KI – både ny frelser og en trussel mot det menneskelige
Atomteknologien er et gode. Atombomben er en djevelsk oppfinnelse. Slik blir det med KI også. Vi kan riktignok håpe at vi klarer å styre bruken av KI slik at den ikke rammer mennesker for hardt.
Det kinesiske selskapet DeepSeeks kunstig intelligens-chatbot har steget til topps på listen over nedlastede apper til Apple-produkter – og gått forbi ChatGPT.Skjermbilde/NTB
MagneLerøAnsvarlig redaktør
Publisert 27.05.2026 – 06:23 Sist oppdatert 27.05.2026 – 09:41
Annonse
Folk kjempet imot da den industrielle revolusjonen rullet inn over oss. Det var også hørbare protester da IT gjorde sitt inntog. I begge tilfeller handlet det om frykt for tap av arbeidsplasser.
Det gikk bra. Arbeidsplassene forsvant ikke. Men når KI nå er over oss, må vi regne med at tusenvis av arbeidsplasser blir borte.
Politikerne vil at KI skal tas i bruk i stor skala, men ikke hodeløst. De tar det som en selvfølge at KI skal reguleres av etikk og verdier som beskytter mennesker. Det ser ut til å bli lettere sagt enn gjort.
Fanesak for Holte
En fanesak for Hans Christian Holte, ny sjef for KI Norge, er at utviklingen må skje på grunnlag av en trygg offentlig forvaltning.
– Vi trenger tydelige ambisjoner for at teknologien skal tas i bruk, og vi trenger trygge, tydelige rammer for å kunne rulle ut KI i større skala. En del av KI Norges jobb blir å tydeliggjøre rammene for KI-bruk og bidra til en opplyst diskusjon om hvordan ulike hensyn og verdier skal balanseres, sier Holte til Klassekampen.
Det er det bred enighet om. Debatten om hvor grensene for bruk av KI går, har likevel ikke kommet skikkelig i gang.
Den største KI-entusiasten i offentlig sektor er sjefen for Oljefondet, Nicolai Tangen. Han ønsker seg ledere som er «gærne etter KI» for å utnytte potensialet. Han mener Oljefondet har spart flere millioner i kostnader ved bruk av KI.
Det er mulig han overdriver, men det er ingen tvil om at KI er en enorm ressurs når det gjelder å gjennomføre analyser som må gå forut for investeringsbeslutninger, for eksempel.
Det er stor skepsis til bruk av KI i kulturbransjen. KI vil i økende grad tas i bruk til oversettelse av fagbøker. Det er forståelig at oversetterne reagerer.
Det er derimot liten grunn for dem som oversetter romaner til å frykte at anerkjente forlag vil overlate til KI å gjenskape egenarten i en roman på et annet språk. Grunnen er at KI er god på standardisering og analyse, men ikke å forstå seg på følelser.
Annonse
KI-redaktøren i Tiden
Det vakte oppmerksomhet da forlagsredaktør Mattis Øybø i Tiden forlag fortalte til Klassekampen at han benyttet KI i arbeidet med romaner. I Morgenbladet advarer kulturredaktør Bernhard Ellefsen mot å leke med ilden.
Øybø er klar over farene. Det er han som redaktør som tar stilling til det KI foreslår for å gjøre boken bedre.
Forlag kan komme til å stille krav om at KI ikke skal benyttes til å lage bokomslag, for eksempel. Konsertarrangører kan gi beskjed om at de ikke vil ha KI-generert musikk.
I alle bransjer vil vi få en debatt om hvor grensene for KI-bruk skal trekkes. Det er ikke gitt at det blir enighet. Noen aktører kan velge å profilere seg på nulltoleranse for KI-bruk og gjøre dette til et konkurransefortrinn.
KI-utviklingen er nært knyttet til de amerikanske IT-gigantene. Dagens regime i USA regulerer i liten grad utviklingen. Det hevdes at det kan være like rundt hjørnet at KI klarer å bryte gjennom alle sikkerhetsforanstaltninger for å beskytte data.
Vi kjenner til skrekkvisjoner om KI overgår alle menneskelig aktivitet og tar over styringen av samfunnet. Så langt er vi ikke kommet lenger enn at KI kan brukes til effektiv overvåkning av hele befolkningen i et land. KI er et funn for diktatoriske regimer
Det skjer en rivende utvikling i bruk av KI i krig. Israel skal ligge langt fremme. De skal ha testet ny, revolusjonerende teknologi i Gaza-krigen og i krigen mot Iran.
Unge drapsmaskiner
For ti år siden rekrutterte USA unge mennesker som var svært dyktige i dataspill. De ble engasjert for å styre droner i krig fra USA. Men å ha som jobb å drepe mennesker via en PC, viste seg å bli for krevende. For mange av dem brøt sammen av dårlig samvittighet, for å si det enkelt. De var ikke skolert til å ha som jobb å være effektive drapsmaskiner.
Det er ikke lenge til KI kan overta krigføringen. Da mister mennesker et godt stykke på vei kontrollen over hva som skal skje i en krig.
Amerikanske og noen få kinesiske teknologiselskaper har skaffet seg en enorm global maktposisjon. De satser alle på KI. Her gjelder det å spise eller selv bli spist.
KI kan drive oss inn i en situasjon der en håndfull teknologiselskaper får verdensherredømme.
Atomenergien er det nasjonalstater som kontrollerer. KI er det globale selskaper som kontrollerer – blant annet fordi mennesker, grupper og nasjoner over hele kloden tar det i bruk og lar seg integrere i teknologiselskapenes systemer.
KI-revolusjonen skjer på det dårligst tenkelige tidspunkt, i en tid hvor internasjonale rettsregler får mindre betydning, felles internasjonale organer bygges ned, samarbeidet mellom land stagnerer, demokratiet i mange lang har pustevanskeligheter og den sterkeste rett vinner fram.
Fest sikkerhetsbeltet ellers går det garantert galt.