Munch-museet etter nennsom bruk av øks
I første omgang 15 færre ansatte, færre utstillinger, arrangementer og avdelinger. Ansatte skaper krise uten grunn.
Tone Hansen, adm direktør ved Munch museet, har lagt fram en plan for nedbemanning med nesten 10 prosent av staben.Terje Pedersen/NTB
MagneLerøAnsvarlig redaktør
Publisert 14.05.2026 – 09:49 Sist oppdatert 15.05.2026 – 09:21
Annonse
På et allmøte onsdag fikk de ansatte presentert ledelsens plan for hvordan kostnadene skal kuttes til et nivå både museet og eieren, Oslo kommune, kan leve med. Men de ansatte fikk ikke vite det de på sett og vis er mest opptatt av: Hvem mister jobben?
Først kommer planen, så dialog med tillitsvalgte og ansatte, og deretter – ikke oppsigelse, men omplassering. Dersom det ikke finnes en passende jobb i kommunen, kan ikke museumsdirektør Tone Hansen utelukke oppsigelser.
Det er forståelig at de ansatte opplever situasjonen som vanskelig. Men slik er arbeidslivet av og til.
Samtiden har tidligere skrevet at tillitsvalgte surrer når de varsler mulige sykemeldinger og hevder at ledelsen ikke har kommet med gode nok begrunnelser for nedbemanningen.
Kan ha brutt loven?
Tina Storesletten Nordstrøm, advokat i Fagforbundet, fortsatte i samme spor i Klassekampen i går. Hun sier museet kan ha brutt loven siden ledelsen ikke har hatt såkalte drøftelsesmøter med de ansatte som mister jobben.
Hun minner om at arbeidsgiver er lovpålagt å ha samtaler med enkeltansatte som arbeidsgiver vurderer å si opp.
Nordstrøm tar forbehold om at hun ikke har innsikt i prosessen på museet, og at hun snakker på generelt grunnlag.
– Arbeidstaker skal få vite grunnen til at man vurderes oppsagt. Det gjør man så den ansatte har muligheten til å kommentere og rette eventuelle feil om arbeidsoppgaver og kompetanse, og opplyse om forhold som gjør at oppsigelsen vil ramme arbeidstaker særlig hardt, sier Nordstrøm.
Men det er ikke klart hvem som mister jobben eller må omplasseres. Da kan det ikke gjennomføres drøftelsesmøter.
Når Nordstrøm hun ikke kjenner til saken, bør hun ikke uttale seg. Advokater bør bidra til klarhet. Tina Storesletten Nordstrøm sprer forvirring.
Mariann Helen Olsen, advokat og avdelingssjef for juridisk avdeling i Forskerforbundet, som organiserer mange ansatte ved Munchmuseet, bidrar også til forvirringen.
Hun har ikke vært involvert i prosessen på museet, men støtter de tillitsvalgtes uttalelser fullt ut.
– Her bør museet gjennomføre en ordentlig prosess, uansett hva de kaller det. De tillitsvalgte må forstå hva de er med på. Nå er prosessen litt uklar. Det gjør at medbestemmelsen blir mindre, og det kan føre til at rettssikkerheten til de berørte også blir svekket, sier Olsen til Klassekampen.
I en e-post til avisen forklarer direktør Tone Hansen at de følger lov og regler til punkt og prikke.
Annonse
Sprer usikkerhet
Verken museet eller de ansatte er tjent med at advokater og tillitsvalgte skaper usikkerhet i full offentlighet ved å snakke om mulige lovbrudd og en prosess uten plan og retning.
Hvorfor Olsen uttaler seg om noe hun ikke har innsikt i, er en gåte. Det kan være fristende å markere seg, men hun burde heller bidra til at de ansatte faktisk «forstår hva de er med på», dersom de ikke gjør det.
Siden i høst, da byrådet i Oslo la fram budsjettet, har både ledelsen og de ansatte visst at kostnadene må reduseres. De kunne ha startet nedbemanningsprosessen tidligere. I stedet har ledelsen valgt å vurdere strategi og planer grundig før de nå går konkret til verks.
Man kan mene at prosessen går raskt nå. Samtidig er det en fordel at nedbemanningsprosesser ikke drar ut i tid, særlig når ansatte i flere måneder burde ha forstått at det ligger an til færre stillinger.
De ansatte ved Munchmuseet er i en privilegert situasjon ved at de trolig ikke blir sagt opp, men tilbudt annet arbeid i Oslo kommune. Det kan være mindre attraktivt enn dagens jobb, men er langt bedre enn oppsigelse.
Museet går nå i gang med å kutte 15,6 årsverk. I tillegg regner de med at ytterligere fem ansatte av naturlige grunner vil slutte i løpet av ikke altfor lang tid.
Direktør Hansen vil ikke opplyse til Morgenbladet om hvilke konkrete stillinger som er overtallige, og peker på at de fortsatt «er i prosess». Denne informasjonen har heller ikke de ansatte fått ennå.
Hun sier at de vil redusere aktivitet som i minst mulig grad påvirker publikum og inntekter.
Det blir færre utstillinger, og museet vil legge ned enkelte satsinger. De skal bruke mindre ressurser på beredskap, og nedprioritere egne arrangementer til fordel for økt utleie av lokalene. Avdelingen «Organisasjon og utvikling» legges ned, mens «Kommunikasjon og marked» slås sammen.
Mindre forskning?
Det er uklart om det blir mindre satsing på forskning selv om de ikke vil holde seg med en egen forskningssjef.
Dette er forhåpentligvis tilstrekkelig bruk av øksen for å få balanse i driften. Lykkes museet med å øke inntektene, kan aktiviteten igjen utvides.
«Munch ut til verden i digital utgave» blir rammet av kuttene. Dette burde være et utmerket prosjekt for en riking å støtte med noen titalls millioner. Det burde også friste en stor norsk bedrift som opererer internasjonalt. Det lar seg sikkert ordne med en diskre reklameplakat om de virkelig blar opp.