Opprustning for alle penga
Ingen bør bli overrasket over at Russland vil plassere ut flere soldater og våpen langs Natos grense som svar på Natos massive opprustning. Vi styrer mot katastrofe dersom vi ikke får til kompromiss og fred.
Danmarks statsminister Mette Frederiksen, Finlands statsminister Petteri Orpo, Islands statsminister Kristrún Mjöll Frostadóttir, Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, Estlands statsminister Kristen Michal, Norges statsminister Jonas Gahr Støre, Latvias statsminister Andris Kulbergs, Litauens statsminister Inga Ruginiene og Sveriges statsminister Ulf Kristersson på toppmøte i Tallinn. De vil ha Ukraina med i NatoSergei Grits/AP Photo
MagneLerøAnsvarlig redaktør
Publisert 10.06.2026 – 10:41
Annonse
I går meldte Bulgarias forsvarsminister, Dimitar Stoyanov, at de ikke lenger vil forsyne Ukraina med våpen.
– Det vi ser, er en utmattelseskrig. Uansett hvor mye våpen som blir sendt, er tap av liv det eneste resultatet. Ukraina trenger flere folk, ikke flere våpen, sa forsvarsministeren. Han la til at tiden er inne for at partene setter seg ved forhandlingsbordet og får til en fred som oppleves som rettferdig for begge parter.
Statsminister Bart De Wever i Belgia mener også tiden er inne for å forhandle fram en fredsavtale for Ukraina. Han sier han snakker med flere som er enige med ham, men ikke vil si det offentlig.
Alle vil ha fred, både i Russland og i Nato. Vladimir Putin har sagt at han er klar for forhandlinger, men han har ikke gitt signaler om kompromiss. Han gjentar det han har sagt i flere år: Det blir fred når Russland har nådd sine mål med krigen. I korthet er det at Ukraina skal avstå fra Nato-medlemskap og at de fire fylkene i Donbas overføres til Russland.
Brev til Putin
Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, sendte i forrige uke et åpent brev til Putin der han foreslo et møte for å få slutt på krigen. EU uttalte at brevet var på sin plass, og at Putin måtte svare. På en pressekonferanse i helgen, i forbindelse med konferansen i St. Petersburg, sa Putin at han ikke ser noe grunn til å møte Zelenskyj før Ukraina har tatt inn over seg Russlands krav.
I EU har man så smått startet en debatt om hvem som skal representere unionen i eventuelle forhandlinger med Putin. Mandag sa imidlertid EUs utenrikssjef, Kaja Kallas, at det er for tidlig å starte forhandlinger med Russland, ettersom Putin ikke signaliserer vilje til fred.
Samtidig fortsetter Ukraina og Russland å sende raketter og droner mot hverandre. Ukraina har truffet flere oljeinstallasjoner, og enkelte steder er det mangel på bensin.
Zelenskyj, med støtte fra europeiske statsledere, synes å mene at Ukrainas vellykkede angrep vil få Russland til å innse behovet for en fredsavtale. Meldinger fra Russland tyder på det motsatte. Angrepene intensiveres, og Putin er under press for å slå hardere til – ikke for å gi opp krigens mål.
Når Nato forsyner Ukraina med langtrekkende våpen, har det bidratt til at flere i Kreml sier at Russland i realiteten er i krig med Nato, ikke bare med Ukraina.
I går møttes statslederne i Norden og de baltiske landene i Tallinn for å drøfte sikkerhetspolitikk og situasjonen i Ukraina. I en uttalelse fra møtet heter det at Ukraina er en strategisk sikkerhetspartner for Nato og bidrar direkte til euroatlantisk sikkerhet gjennom sin kamperfaring, teknologiske innovasjon og industrielle kapasitet.
– Vi støtter Ukraina på landets irreversible vei mot full euroatlantisk integrering, inkludert Nato-medlemskap, sier statslederne.
Dette er i praksis å si til Putin at europeiske Nato-land ikke er klar for fred. Putin har gjort det tindrende klart at Ukraina ikke skal bli Nato-medlem – og han har gått til krig for å forhindre det.
Det burde han selvsagt ikke ha gjort. Men det er realiteten – og krigen vil fortsette.
Annonse
Fortsatt krig
Lite tyder på at en fred er i sikte. Zelenskyj må enten fortsette krigen eller gi etter for Russlands krav.
Vi kan håpe at Russlands økonomi svekkes slik at Putin tvinges til å trappe ned krigføringen. Det er lite sannsynlig. Det er mer sannsynlig at Ukraina går tom for penger. EU framhever hvor viktig Ukraina er for Nato og Europa, men det er tvilsomt om de vil klare å samle seg om nye enorme støttebeløp.
Nato-landene holder fast ved målet om å bruke 5 prosent av BNP på forsvar. I Norge har vi økonomi til å klare det. Problemet er å rekruttere nok personell.
Det eneste landet som har sagt at de ikke vil delta i denne opprustningen, er Spania. De opplever ikke samme trussel og ønsker å prioritere velferd.
President Emmanuel Macron snakker i store ord om Frankrike som Europas atommakt og antyder at landet kan fylle rollen etter USA. Det er lite realistisk. Frankrike er økonomisk presset og vil få problemer med å finansiere en kraftig økning i forsvarsbudsjettet.
Storbritannia har tilsvarende utfordringer. Uten et oljefond og med store behov i andre sektorer, fremstår 5-prosentmålet som lite realistisk.
Polen og Tyskland har bedre forutsetninger for å ruste opp i tråd med Natos ambisjoner.
Nato og EU bør snart innse at befolkningen ikke vil akseptere store kutt i velferd for å finansiere en omfattende opprustning. Samtidig er det riktig at det har blitt brukt for lite på forsvar de siste tiårene, og at det er behov for en viss økning.
USA har gode grunner til å kreve at Europa tar større ansvar for egen sikkerhet. Spørsmålet er hvor langt det skal gå.
Det henger sammen med hvilken relasjon vi ønsker til Russland. Det kan vi bare finne ut gjennom dialog med ledelsen i Kreml.
Dialog med Russland
Vi kan ikke uten videre gå ut fra – uten dialog – at Russland har som mål å legge deler av Europa under seg.
Vi kom oss gjennom den kalde krigen. Til tross for over fire år med brutal krig i Ukraina, må se om vi via dialog ka.n redusere spenningen og bli enige om tillitsskapende tiltak
Uttalelsen Jonas Gahr Støre sluttet seg til i Tallinn, bidrar snarere til å forverre situasjonen. Den inviterer ikke til dialog. Når EU så vidt har begynt å diskutere kontakt med Russland, er det et tilbakeslag å fremme Nato-medlemskap for Ukraina på nytt.
vladimir putin kommentar magne lerø nato opprustning russland ukraina