Paven – åndelig leder og politisk fighter

I en tid hvor politikerne er blitt enda mer opptatt av å tekkes opinionen, kan de som har makt, komme til å oppleve den frittalende pave Leo som et hår i suppa – for ikke å si en politisk motstander.

Pave Leo i samtale med utenriksminister Marco RubioAP / NTB

MagneLerøAnsvarlig redaktør

Publisert 19.05.2026 – 10:59

Annonse

Helt siden Martin Luther slo opp sine teser mot avlatshandelen og paven på kirkedøren i Wittenberg i 1517, har paven mistet makt. På den tiden var paven verdens mektigste åndelige og politiske leder.

Paven bygde denne posisjonen gjennom 1200 år, fra 300-tallet da keiserne Konstantin og Theodosius gjorde kristendommen til offisiell religion i Romerriket. Romerriket gikk i grus, men ikke kirken. Den vokste seg sterk og mektig.

Sverre mot paven

Kong Sverre (1177–1202) fikk merke pavens makt. Sverre ville ha kontroll over kirken i Norge. Det endte med at paven lyste Sverre i bann.

Vel hundre år tidligere hadde den tysk-romerske keiseren Henrik IV blitt lyst i bann av pave Gregor VII. Han ble dermed kastet ut av kirken og fratatt all moralsk autoritet. Hans undersåtter kunne dermed sette seg opp mot ham om de fant det for godt.

Den såkalte investiturstriden handlet om hvem som skulle ha rett til å utnevne biskoper. Det ville Henrik IV gjøre, fordi en biskop også hadde betydelig politisk makt. Paven insisterte på at dette var kirkens ansvar.

Henrik IV kom ingen vei. Han skjønte at han kunne miste makten. Derfor dro han til Italia for å bli forsont med paven. Han reiste over Alpene midt på vinteren og tok inn på borgen Canossa i Nord-Italia.

Annonse

Canossagangen

Paven var en hard negl å komme i konflikt med. Det endte med at Henrik måtte stå barføtt i snøen, kledd i botdrakt i tre dager før paven tok ham imot – og opphevet bannlysningen.

Etter hvert som reformasjonen bredte om seg i Europa, mistet paven mye av den politiske makten han en gang hadde hatt. Men kristendommen spredte seg samtidig over hele verden.

I dag er det rundt 1,3 milliarder som tilhører den katolske kirke. I USA tilhører rundt 70 millioner, nærmere 25 prosent av befolkningen, Den katolske kirke. I Europa regner vi med at det er rundt 270 millioner katolikker, noe som utgjør nærmere 40 prosent av befolkningen.

Paven har i dag ingen direkte politisk makt i enkeltland, men i flere land der den katolske kirke står sterkt, utøver den betydelig politisk innflytelse.

Paven er verdens mektigste åndelige leder. Derfor refererer mediene det han sier når han uttaler seg om aktuelle spørsmål.

Selv om det er legitimt for katolikker å være uenige med paven i både politiske og etiske spørsmål, betyr det mye for de fleste katolikker hva paven mener.

Den katolske kirke har en såkalt sosiallære, som handler om samfunn, politikk, økonomi, arbeid og rettferdighet.

Alle pavene i etterkrigstiden har fordømt krig og ivret for fred, rettferdighet og omsorg for de svakeste. Den forrige paven, Frans, profilerte seg særlig på å tale de fattiges sak og manet til økt rettferdighet.

Topper nyhetsbildet

Det er sjelden paven topper nyhetsbildet slik pave Leo har gjort de siste månedene. Grunnen er at han har rettet skarp kritikk mot Donald Trump i forbindelse med krigen mot Iran.

Han har sagt at «verden herjes av en håndfull tyranner», at «Gud ikke velsigner krig», at «Gud ikke hører bønnene til dem som fører krig», at «trusselen om å utslette en sivilisasjon er uakseptabel», og advart mot dem som «manipulerer religion … for militær og politisk vinning».

Donald Trump har slått hardt tilbake. Det spørs om paven ville tatt imot Trump dersom han skulle finne på å dukke opp på Petersplassen. Muligens ville pave Leo – inspirert av sin forgjenger Gregor – latt ham vente der i alle fall et døgn.

Utenriksminister Marco Rubio, som selv er katolikk, slapp å vente da han fikk audiens hos pave Leo for snart to uker siden. Rubio forsøker å nedtone konflikten mellom paven og Trump. Det samme gjør visepresident J.D. Vance, som også er katolikk.

Trump hører ikke på pave Leo. Han har på nytt truet med å bombe Iran sønder og sammen.

Det er uklart om Trump har mistet velgere på grunn av konflikten med pave Leo.

Annonse

Dialog framfor opprustning

Det er ikke bare USAs ledelse pave Leo retter kritikk mot. Denne uken fordømte han europeiske lederes planer om militær opprustning. Han kaller opprustningen et svik mot diplomatiet.

– La oss ikke kalle det «forsvar», men opprustning som øker spenninger og usikkerhet, går på bekostning av investeringer i utdanning og helse, svekker tilliten til diplomati og beriker eliter som ikke bryr seg om fellesskapet, sa pave Leo i en tale til studenter ved Sapienza-universitetet i Roma.

Europa brukte i fjor rundt 8000 milliarder kroner på våpen og forsvar, en økning på 14 prosent fra året før, ifølge tall fra Stockholm International Peace Research Institute (Sipri).

Han betegnet også bruken av kunstig intelligens i krigføring som «en spiral av utslettelse». Han varslet at han like over pinse vil offentliggjøre sitt første pavelige rundskriv, som blant annet skal handle om krig og KI, men også om arbeidernes rettigheter.

Pave Leo utfordrer politisk makt med moralsk autoritet. Det passer europeiske ledere dårlig at paven vender tommelen ned for planene om å ruste opp av frykt for Russland.

Det neste kan bli at pave Leo ber Europa om å innlede dialog med Russland, i stedet for å forsterke bildet av landet som en livsfarlig fiende som bare kan stoppes med massiv opprustning.

Pave Leo vil bruke den makten han har til å påvirke opinionen. Han representerer noe nytt, i den forstand at han bruker sterke ord, er konkret og tydelig aktuell.

Europas statsledere liker neppe at paven blander seg inn i den kampen om opinionen de selv forsøker å vinne.