SV tvang igjennom 37 millioner i støtte til frivillige
Når det blir trampeklapp i over 30 frivillige organisasjoner fordi de får støtte som regjeringen ville frata dem, kan SV notere seg for en seier som kan gi ringvirkninger.
SVs Marthe Hammer (SV) lager krøll i systemet, men er godt fornøyd med å ha sikret 37 millioner i støtte til et tredvetalls frivillige organisasjoner.Jonas Been Henriksen/NTB
MagneLerøAnsvarlig redaktør
Publisert 09.06.2026 – 10:43
Annonse
I forhandlingene om revidert budsjett fikk SV gjennomslag for kravet om 37,4 millioner kroner i støtte til ulike organisasjoner som i vinter fikk avslag på sin søknad om støtte.
Det gjelder de såkalte antirasistiske organisasjonene Minotenk, Omod, LIM, Utrop, Samora, Stiftelsen Fargespill og Antirasistisk Senter.
Følgende solidaritetsorganisasjoner får likevel støtte: Attac, Spire, Miljøagentene, Changemaker, Afghanistankomiteen, Naturvernforbundet, Fellesrådet for Afrika, Støttekomiteen for Vest-Sahara, Norges Kristne Råd, Norway Cup, FOKUS og Utviklingsfondet.
Det blir også støtte til miljøorganisasjonene Naturvernforbundet, DNT, Forbundet Kysten, Fremtiden i våre hender, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Fortidsminneforeningen, Natur og Ungdom, Miljøagentene, WWF, Motvind, Besteforeldrenes klimaaksjon, Bellona, Norges Kulturvernforbund, Fyrforeningen, Regnskogfondet, Sabima, ZERO, Stiftelsen Norsk Kulturarv og Norsk Klimastiftelse.
Tidligere var flere av disse organisasjonene direkte inne på statsbudsjettet. Men regjeringen tok dem ut av statsbudsjettet og henviste dem til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Utenriksdepartementet.
Det ble avslag på grått papir for de fleste av dem. Flere av organisasjonene har sagt at de kan bli nødt til å legge ned når de ikke får støtte. Felles for dem er at avslaget betyr at de i det minste må trappe ned aktiviteten.
Nei fra byråkrater
For byråkrater er det enkelt å si nei til en søknad om støtte. De kan vise til retningslinjer for hva og hvem som skal få støtte, og at midlene er begrensede.
For politikere er det lett å si ja, men vanskeligere å si nei. Derfor synes de i utgangspunktet det er greit å vedta en rammebevilgning og overlate fordelingen til byråkratiet – helt til det går opp for dem hvem som får avslag.
Politikerne ønsker dessuten åpne ordninger slik at nye organisasjoner kan søke og få støtte. Det er ikke meningen at alle organisasjoner hvert år skal få like mye støtte.
Når det settes av midler i en rammebevilgning, er det en måte å spare penger på. Politikerne lager retningslinjer som er greie nok på papiret. Byråkratene fordeler midlene – og da kommer reaksjonene.
I forhandlingene om revidert budsjett er det ikke tid til å drive saksbehandling. Dette er småpenger i den store budsjettsammenheng. SV vant fram med prinsippet «alle får» – om ikke alt de ønsker seg, så i alle fall det de pleier å få. Slik blir det i alle fall i år.
Dermed har SV bidratt til å lage krøll i systemet. Det får så være. Det er Stortinget som bestemmer.
– Demokratiene blir angrepet verden over. Da er det viktig for ytringsfriheten at vi har et sivilsamfunn som kan rope ut når urett skjer, sier Marthe Hammer, SVs forhandlingsleder, til Klassekampen.
Etter hennes syn er disse «aktivistorganisasjonene» viktige medspillere i kampen for demokrati og solidaritet.
Annonse
Voldsom omlegging
Hun mener enigheten i revidert budsjett er en innrømmelse fra regjeringen om at omleggingen av søknadsordningen var litt for voldsom. Den fikk mange uheldige konsekvenser på bare ett år. Nå er jobben å sikre en mer stabil finansiering, sier Hammer.
Det betyr at den nye støtteordningen på integreringsfeltet må evalueres. Hun mener den bør skrotes, for det er ikke noe poeng å evaluere en ordning som ikke er blitt iverksatt.
Både Hammer og de andre partiene på Stortinget forstår at de ikke kan ha en ordning der organisasjoner søker, får avslag, og at Stortinget overprøver vedtakene som er fattet fire, fem måneder seinere.
Om regjeringen vil skrote nyordningen, er ikke godt å si. De kan muligens løse problemet ved å øke rammen slik at de som er inne i ordningen, får støtte. Eller de kan droppe hele ordningen og føre beløpet som hver enkelt organisasjon skal få, på egen linje i statsbudsjettet.
Det er avslagene fra Utenriksdepartementet som svir mest. De representerer hele 20 millioner kroner.
Utviklingsminister Åsmund Aukrust arbeider med en melding til Stortinget om bistandspolitikken. Han varsler at norske bistandsorganisasjoner vil få kutt i den offentlige støtten. Mer av pengene skal brukes i landene som mottar bistand.
Når Utenriksdepartementet gir 20 millioner mindre i informasjonsstøtte til frivillige organisasjoner, er det følgelig i samsvar med den omleggingen av politikken som regjeringen varsler.
SV sørger for at regjeringens politikk ikke rammer frivillige organisasjoner i nevneverdig grad i år. Neste runde blir statsbudsjettet til høsten.
Da må de rødgrønne avklare om frivillige organisasjoner skal skjermes for kutt innen rasismebekjempelse, integrering, miljø, solidaritet og informasjon i bistandssammenheng. De kan ikke få nei til støtte i januar og ja på den samme søknaden i juni.