Kaos om støtte til aktivistene
Det blir kaos i forvaltningen dersom SV får gjennomslag for sitt krav om at nær 20 organisasjoner som har fått avslag på søknad om støtte fra UD og Integrerings- og diskrimineringsdirektoratet (Imdi), skal få støtte.
Marthe Hammer (SV) vil ha 30 millioner kroner for å kunne overprøve vedtak i UD og Imdi om støtte til frivillige organisasjoner.Terje Pedersen/NTB
MagneLerøAnsvarlig redaktør
Publisert 29.05.2026 – 10:39 Sist oppdatert 02.06.2026 – 08:24
Annonse
For byråkrater er det enkelt å si nei til en søknad om støtte. De kan vise til retningslinjer for hva og hvem som skal få støtte, og at midlene er begrensede.
For politikere er det lett å si ja, men vanskeligere å si nei. Derfor synes de i utgangspunktet det er greit å vedta en rammebevilgning og overlate fordelingen til byråkratiet – helt til det går opp for dem hvem som får avslag.
Utenriksdepartementet ga i vinter avslag på informasjonsstøtte til 17 organisasjoner. Blant disse er Natur og Ungdom, Changemaker, Miljøagentene, Spire, Naturvernforbundet, Attac, Fellesrådet for Afrika og Støttekomiteen for Vest-Sahara.
Avslag fra Imdi
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) ga avslag til Minotenk, Organisasjonen mot offentlig diskriminering, Likestilling, integrering og mangfold (LIM), nettavisen Utrop, tidsskriftet Samora og Stiftelsen Fargespill.
Flere av disse organisasjonene har sagt at de kan bli nødt til å legge ned når de ikke får støtte. Felles for dem er at avslaget betyr at de må trappe ned aktiviteten.
De jobber alle for gode formål, så det er lett å argumentere for at de fortjener støtte. Men bevilgningene fra Stortinget er ikke store nok. Politikerne mener dessuten at ordningene må være åpne, slik at nye organisasjoner kan søke og få støtte. Det kan ikke være slik at de som først er inne i ordningen, blir der for alltid.
SV reagerer på at så mange organisasjoner de mener gjør et utmerket arbeid, har fått avslag. De krever en økt bevilgning på 10 millioner kroner til Imdi og 20 millioner til UD slik at disse organisasjonene kan få støtte på omtrent samme nivå som før.
Annonse
Revidert ordning?
Marte Hammer, som leder budsjettforhandlingene for SV, sier til Klassekampen at disse organisasjonene gjør en stor innsats. Når de har fått avslag, mener hun det er grunn til å se nærmere på om støtteordningene er hensiktsmessig utformet.
SV må bestemme seg: Enten er det politikerne som skal avgjøre hvem som skal få støtte, eller så må de overlate avgjørelsene til direktorater, tilsyn og UD. Det blir et forvaltningsmessig kaos uten like dersom politikere, flere måneder etter et avslag, skal overprøve vedtak som er fattet.
Det er gode grunner til at politikerne bør ta dette ansvaret, og at støtte til organisasjoner avgjøres i budsjettbehandlingen. Men flertallet på Stortinget har valgt en annen ordning.
Politikerne griper ikke inn når Medietilsynet sier nei til å gi støtte til en avis. De forsøker heller ikke å overprøve vedtak i Kulturrådet om hvem som skal få støtte.
Ingen tar til orde for det, fordi politikerne er enige om å holde en armlengdes avstand i spørsmål som gjelder kultur og medier. Bevilgninger til kultur er i stor grad basert på skjønn. Medietilsynet baserer seg på et omfattende regelverk og har et selvstendig ankeorgan.
Ikke presise retningslinjer
Støtten som Imdi og UD forvalter, har ikke like presise retningslinjer. I praksis vil mye bero på saksbehandlernes skjønn. Dette skjønnet og regelanvendelsen kan like gjerne ligget i departementet, med en statsråd som den øverste ansvarlige.
Dersom SV får gjennomslag for sitt krav om 30 millioner ekstra, kan vi få samme runde neste år dersom ordningen fortsetter som i dag.
Når UD gir avslag på informasjonsstøtte til 17 organisasjoner, er det i realiteten en politisk avgjørelse. Utenriksminister Espen Barth Eide burde gjort det klart at prioritering er nødvendig, og at støtten til informasjonsarbeid i Norge skal trappes ned.