Et steg nærmere krig mellom Nato og Russland
Ukraina har skapt bensinkrise i Russland og tror de kan presse fram forhandlinger. Det er mer sannsynlig at Russland intensiverer krigen og retter et begrenset angrep mot Nato.
USAs president Donald Trump, Natos generalsekretær Mark Rutte og Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan under Nato-toppmøtet i Ankara onsdag.Geir Olsen/NTB
MagneLerøAnsvarlig redaktør
Publisert 12.07.2026 – 19:35
Annonse
Det har gått snart en uke siden toppmøtet i Nato. Donald Trump skapte som ventet et visst oppstyr på pressekonferansen før møtet. Han gjorde det klart at han fortsatt vil ta over Grønland, og ga beskjed om at USA ikke lenger vil handle med Spania siden landet ikke vil øke bevilgningene til forsvaret.
På selve møtet opptrådte løven Trump som et lam.
– Det var et fantastisk møte. Det var en enorm kjærlighet i rommet, konstaterte den amerikanske presidenten på en pressekonferanse i etterkant av toppmøtet.
De var enige om alt, i alle fall er det det de vil at verden skal tro.
På forhånd var det knyttet en del spenning til hva Donald Trump ville si om Ukraina. På G7-møtet, som ble holdt i slutten av juni, snakket Trump igjen om fredsforhandlinger mellom Russland og Ukraina. Men han utfordret ikke Storbritannia, Tyskland og Frankrike, som var samkjørte med Volodymyr Zelenskyj om videre støtte til Ukraina i krigen mot Russland.
Nato på samme linje
Toppmøtet i Nato la seg på samme linje. De garanterer at Ukraina også neste år skal få like mye i støtte som i år.
I slutten av juni annonserte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj en 40-dagers offensiv for å presse Russland til å avslutte krigen.
Søndag kom det meldinger om at flere oljeinstallasjoner i Russland er truffet. Ukraina har også truffet 14 russiske skip i Svartehavet.
Ny optimisme preger både Ukraina og landets støttespillere. Millioner av russere har sett røykskyer fra ødelagte oljelagre og raffinerier.
Natos ledere ønsker Zelenskyj lykke til. Også Trump. Om de faktisk tror på Zelenskyjs plan om at Ukraina vil være i stand til å ramme Russland så hardt at landet blir tvunget til forhandlingsbordet, er ikke godt å si. Ingen advarer mot at eskaleringen av krigen, både fra russisk og ukrainsk side, skal komme ut av kontroll.
Den faren var Nato opptatt av tidligere. Joe Biden ville ikke gi raketter som Ukraina kunne sende inn over Russland. Nå har de fått en del raketter, men det er først og fremst egenproduserte droner de angriper Russland med.
Nato mener Ukraina må kunne gjøre det de mener er best for å få avsluttet krigen. Det er imidlertid ikke noe som tyder på at Russland er blitt mer interessert i fredsforhandlinger som følge av Ukrainas militære framgang.
Tre anonyme kilder med gode kontakter inn til ledelsen i Kreml, som Reuters har snakket med, sier at Ukrainas droneangrep mot russiske oljeraffinerier har styrket den russiske presidentens vilje til å fortsette krigen mot nabolandet. De peker på at det er sannsynlig at Putin vil trappe opp krigen i Ukraina de kommende månedene.
I Russland snakker de nå åpent om at de er i krig, ikke mot Ukraina, men mot Nato. Nato sier at de aldeles ikke er i krig med Russland og at de kun gir støtte til Ukraina. Russland svarer at når Nato finansierer Ukrainas krig og gir landet våpen, satellittsystemer og våpeneksperter, så er det krig. Det avgjørende er ikke om Nato sender soldater eller fly over grensen.
Russland har alltid vært klar over at de aldri kan vinne en konvensjonell krig mot Nato. De er militært totalt underlegne. Men ingen har flere atomvåpen enn Russland.
Annonse
Russland reagerer
Et problem, slik Russland ser det, er at de har mistet sin avskrekkingsposisjon. For dem virker det som om Nato tror de kan gjøre hva som helst uten at Russland reagerer på annen måte enn å angripe Ukraina hardere. Det finnes analytikere som mener vi nå kan vente oss at Russland vil markere at krigen har passert en grense de ikke vil akseptere.
De kan angripe en Nato-base i et av de baltiske landene hvor det bor mange russisktalende. Eller de kan gå tøffere til verks og angripe Polen for å se hva som skjer. Det er sannsynligvis for dristig å sende en rakett til Berlin. Eller hva med å angripe Norges Bank eller ammunisjonsfabrikken på Raufoss?
Sannsynligheten er liten, i alle fall for et angrep på Norge, selv om vi er sentrale i finansieringen av krigen.
Et angrep vil vise om Nato fungerer som forutsatt. Donald Trump har sagt at Europa må forsvare seg selv. Derfor er det lite sannsynlig at USA vil erklære Russland krig dersom for eksempel Litauen blir angrepet.
Et massivt angrep med soldater på et Nato-land har Russland neppe planer om. De har mer enn nok med Ukraina.
I denne situasjonen er det påkrevd med dialog med Russland.
En plass ved bordet
EU-landene har i over ett år krevd å få en plass ved forhandlingsbordet sammen med Volodymyr Zelenskyj. Donald Trump har vendt det døve øret til det kravet.
For noen uker siden kom Putin med en kryptisk uttalelse om at han var klar til forhandlinger dersom Ukraina tar inn over seg hva som er Russlands mål med krigen. Det mener han tydeligvis at Volodymyr Zelenskyj ikke har gjort. Derfor er han ikke interessert i å møte ham.
Når Putin sier han er åpen for dialog, er det flere ledere i EU som mener de bør ta ham på alvor. Dette har ført til en debatt i EU om hvem som eventuelt skal representere unionen. Det ble imidlertid med debatten. EUs utenrikssjef, Kaja Kallas, konkluderte med at tiden ikke var inne for samtaler med Russland fordi Putin ikke viste noen interesse for å slutte fred.
Men det er ikke Kallas som bestemmer i EU. Hun er først og fremst en representant for dem som vil føre en hard linje overfor Russland. EU-president António Costa er av en annen oppfatning. Hans stabssjef og en russisk tjenestemann nær Russlands president Vladimir Putin skal ha hatt et par korte telefonsamtaler. Poenget var å etablere kontakt i tilfelle EU skulle bli trukket inn i forhandlinger med Russland om å få slutt på krigen.
Stormaktene Tyskland, Frankrike og Storbritannia har satt seg i førersetet. De vil ha kontroll over en eventuell dialog med Russland.
Spanias statsminister Pedro Sánchez sier til Reuters at «vi er selvsagt klare til å støtte ethvert forsøk på å oppnå fred og stoppe krigen i Ukraina».
Belgias statsminister Bart De Wever tok allerede i mars til orde for forhandlinger med Russland for å få slutt på krigen i Ukraina. Han er lei av de høye energiprisene og sa rett ut at han vil kjøpe billig energi fra Russland.
I et intervju med L’Echo sa Bart De Wever at den offisielle linjen ikke lenger er realistisk. Uten full støtte fra USA er det ikke mulig å tvinge Russland til å gi opp. Når de ikke klarer å få Putin i kne verken ved å sende våpen til Ukraina eller ved å kvele landet økonomisk, mener han at det eneste realistiske alternativet er å inngå en avtale med Russland.
Østerrikes statsminister Christian Stocker sa til Financial Times for tre uker siden at EU må dra nytte av det han kalte et «momentum» rundt fredsforhandlingene om Ukraina og bidra til de gryende forsøkene på å gjenåpne forhandlinger med Russland.
Den tsjekkiske statsministeren Andrej Babiš konstaterte nøkternt at det ikke foreligger noen felles oppfatning av hvorvidt det blir forhandlinger, og hvem som skal delta.
Den irske statsministeren Micheál Martin forsvarer at Costa legger opp til en uformell kanal til Russland.
Trump snakker om at han vil ta opp dialogen med Russland. Men ingen knytter nevneverdige forhåpninger tilTrumps evner som fredsmekler.