Spania – best i fotball, modigst i etikk og politikk

Spania satte Messi ut av spill, gir katten i Trumps påbud om opprustning, en million papirløse får en mulighet, og mens den nasjonale egoismen brer om seg i Vesten, vil Spania øke bevilgningene til bistand.

Statsminister Pedro Sanchez nekter å danse etter Donald Trumps pipe – sier nei til å ruste opp.[JOHN THYS, SAUL LOEB] AFP

MagneLerøAnsvarlig redaktør

Publisert 21.07.2026 – 22:43 Sist oppdatert 22.07.2026 – 11:07

Annonse

Spania slo Argentina ned i støvlene i VM-finalen søndag. Selv om det bare ble 1–0 etter ekstraomganger, var seieren solid og velfortjent – ingen bombe. Spania har lenge ligget høyt oppe på listen over verdens beste fotballag. Det mest bemerkelsesverdige i vår tid er at den spanske regjeringen har plassert Spania på toppen av listen over etisk bevisste og sosialt ansvarlige land i Europa, om en slik liste hadde eksistert.

Det siste er at Antón Leis García, sjefen for det spanske bistandsdirektoratet AECID, i sommer sa at Spania vil øke bistanden. Det skjer samtidig som bistandsbevilgningene kuttes verden over. Spania vil imidlertid ikke være med på at nasjonal egoisme skal bre om seg, selv om tidene er økonomisk mer krevende.

– Fjoråret var det første året på mange tiår som viste en økning i barnedødeligheten i verden. Det betyr at global solidaritet er i krise. Vi må tørre å tenke nytt om bistand nå – være mer solidariske. Vi spanjoler husker hvordan det var å være fattige, og vi husker overgangen fra fattig til rik. Det lærte oss empati og ikke minst ydmykhet, sier Leis.

Endringer i bistanden

Leis sier at han vil ha endringer i bistanden og erstatte giver–mottaker-logikken med partnerskap, investeringer og tydeligere egeninteresser.

Økningen i bistanden skjer riktignok fra et lavt nivå. Spania gir like mye som Norge, men de brukte i fjor bara 0,27 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI). Norges bistand er til sammenligning på 1,03 prosent av BNI.

Spania var et diktatur fram til 1975 og mottok bistand fra andre land til ut på 1980-tallet. I 1986 ble landet medlem av det som den gangen var EF.

Sakte, men sikkert har økonomien blitt bedre, og Spania har styrket sin posisjon i Europa. I dag har landet den fjerde største økonomien i EU, etter Tyskland, Frankrike og Italia, men foran Nederland og Polen.

De siste åtte årene har sosialdemokratene (PSOE), med statsminister Pedro Sánchez i spissen, styrt Spania. Sánchez har gitt landet en tydelig, og til tider kontroversiell, profil.

Spania var tidlig ute med å anerkjenne Palestina som en selvstendig stat. Det falt i god jord hos store deler av befolkningen, som har vært opptatt av å støtte palestinerne.

EU har strammet kraftig inn i flyktning- og asylpolitikken. Unionen vil sende asylsøkere med avslag til mottakssentre i tredjeland dersom de ikke kan returneres til hjemlandet. Særlig Danmark, Østerrike, Tyskland, Hellas og Nederland har presset på for en strengere asylpolitikk.

Spania går motsatt vei. Landet vil gi én million papirløse innvandrere mulighet til å søke om en tidsbestemt oppholdstillatelse som gir dem rett til å jobbe i hele landet.

Annonse

Verdighet og anerkjennelse

Innvandringsminister Elma Saiz har tidligere sagt at ordningen skal gi verdighet og anerkjennelse til mange mennesker som allerede befinner seg i Spania. Hun mener også at den vil bidra til å demme opp for eldrebølgen, skaffe landet viktig arbeidskraft og sikre pensjonssystemet og velferdsstaten.

Det mest oppsiktsvekkende er at Spania har valgt en annen holdning til USA og Nato enn de andre medlemslandene i alliansen. Sánchez har gang på gang avvist Donald Trumps krav og Natos vedtak om å øke bevilgningene til forsvar til 5 prosent av BNI.

Sánchez mener trusselen mot Spania – og mot Europa som helhet – ikke er så stor at den tilsier en slik økning i forsvarsutgiftene. Det vil ramme befolkningen dersom velferdstjenester må bygges ned for å finansiere et kraftig økt forsvarsbudsjett.

Det er nok andre statsledere i Nato som mener det samme, men ingen står fram og sier at de ikke vil etterkomme Trumps krav. Trump har sagt at Spania ikke bør få være med i Nato dersom landet ikke vil bruke mer penger på forsvaret. Det er imidlertid ikke startet noen prosess for å få Spania ut av alliansen.

På en pressekonferanse før Nato-toppmøtet i juni viste Trump også til at Spania hadde sagt nei til at USA kunne benytte spanske flyplasser i forbindelse med krigen mot Iran. Straffen for ikke å gjøre som USA ønsker, skulle være at USA avvikler handelen med Spania.

Om Trump mener det samme den ene uken som den andre, er ikke godt å si.

Sánchez sier det han mener

Mens andre statsledere i Europa logrer, innretter seg etter eller føyer seg for Donald Trump, sier Sánchez det han mener. Når et så stort medlemsland i Nato har avvist å bli med på planene om opprustning, skulle en tro at det ville ført til en åpen debatt om hvorvidt det er riktig og nødvendig å ruste opp slik det nå legges opp til. Men i Nato gjelder det å sitte stille i båten, betale og holde kjeft.

Neste år er det valg i Spania. Så langt ligger høyresiden best an på meningsmålingene. Dersom den vinner valget, vil det selvsagt føre til endringer i den innenlandske politikken. Spørsmålet er hvilke konsekvenser det vil få for utenrikspolitikken.

Donald Trump vil ikke handle med Spania, men han delte ut VM-trofeet til Spania – ikke fordi han syntes det var noen grunn til å hylle landet, men fordi det ga ham oppmerksomhet verden over. Det er verdt langt mer enn at noen titusener pep og buet mot ham.