Human-Etisk Forbunds sugerør i statskassen
Mens frivillige organisasjoner og kultur får kutt i støtte, er det støttebonanza på livssynsfeltet. Human-Etisk Forbund soper inn millioner ved å utnytte systemet – frekt, men lovlig.
Human-Etisk Forbund sin leder, lektor og doktorgradsstipendiat Christian Lomsdalen, forsvarer rabatter til medlemmerTerje Bendiksby/NTB
MagneLerøAnsvarlig redaktør
Publisert 17.06.2026 – 10:26
Annonse
Den offentlige støtten til Human-Etisk Forbund har økt med nærmere 100 millioner kroner siden 2021. Da fikk de 119 millioner kroner i livssynsstøtte. I 2025 ble støtten på 217 millioner.
Det har to forklaringer. Støtte utbetales per medlem, og Human-Etisk Forbund har fått 48 000 nye medlemmer de siste fem årene.
Den andre forklaringen er at det er lovbestemt at alle tros- og livssynssamfunn skal få samme støtte per medlem som Den norske kirke. Medlemstallet i folkekirken synker med flere tusen hvert år, men størrelsen på bevilgningene opprettholdes. Det betyr at støtten per medlem i Den norske kirke øker hvert år.
Mer til alle
Når støtten per medlem i Den norske kirke øker, skal medlemsstøtten til katolikker, muslimske trossamfunn, pinsevenner og Human-Etisk Forbund øke tilsvarende. Det er særlig katolikker, muslimer og humanetikere som kan glede seg over raskt voksende, feite konti.
Den katolske kirke nyter godt av at mange innvandrere er katolikker.
I 2026 passerte antallet medlemmer i muslimske trossamfunn for første gang 200 000 personer. Støtten har økt jevnt de siste årene. Det utbetales nå over 600 millioner kroner årlig i offentlig støtte til islamske trossamfunn.
Human-Etisk Forbund har stor suksess med å verve nye medlemmer. Nå blir de kritisert for metodene de bruker for å skaffe seg nye medlemmer. Politisk redaktør i Bergens Tidende, Eirin Eikefjord, kritiserer HEF for å drive «kundeklubb-lotteri».
Annonse
Medlemsrabatt
En humanistisk konfirmasjon koster 4 100 kroner. Men de gir 1 000 kroner i rabatt til hver av foreldrene som er medlem i Human-Etisk Forbund. Dette er god butikk, for de får 1 600 kroner i støtte fra staten per medlem.
Det er gratis å være medlem, og medlemskapet innebærer ikke noen forpliktelser.
Harald Hegstad, leder i Kirkerådet, sier til Vårt Land at han er kritisk til å lokke til seg medlemmer ved å gi økonomiske fordeler.
Lederen i forbundet, Christian Lomsdalen, sier til avisen at det er naturlig å gi fordeler til dem som er medlemmer, og at det ikke er noe som tyder på at de får medlemmer som ikke støtter livssynet de står for og de politiske sakene de jobber for.
Human-Etisk Forbund gjør ikke noe ulovlig. De utnytter det systemet politikerne har vedtatt. Det politiske flertallet liker ikke utviklingen. De sier rett ut at dagens ordning for tros- og livssynsstøtte ikke er bærekraftig.
I fjor leverte et utvalg en rapport der de skisserer tre mulige endringer i ordningen. De argumenterer for at Den norske kirke kan få høyere støtte per medlem enn andre trossamfunn, fordi de har en rekke kostnadskrevende oppgaver som folkekirke.
Stortinget har ennå ikke landet på hvilke endringer i støtten til trossamfunn de vil gå for.
Det vil være enkelt, men kontroversielt, å skrote prinsippet om at alle skal behandles likt støttemessig med Den norske kirke.
Like kontroversielt vil det være å la hvert enkelt kirkesamfunn kreve inn den støtten de ønsker fra medlemmene. Staten kan tilby seg å administrere dette via skatteseddelen.
Et annet alternativ er å droppe medlemstenkningen og la hvert kirkesamfunn søke om støtte ut fra hvilke aktiviteter de utfører. Det vil bli mer byråkrati, men være effektivt for å få kontroll over bevilgningene.
Organisasjoner får gjerne støtte til aktivitet, ikke til medlemmer. Det kan kombineres med en lavere basisbevilgning per medlem. Dette er den beste veien videre. Det kombinerer prinsippet om likebehandling med politikernes behov for økonomisk kontroll og muligheten til å prioritere hvilke aktiviteter som skal støttes.