Typisk norsk å være god
Vi overveldes av «kama muta» – norsk selvfølelse stiger mot himmelen og troen på at vi kan utrette det umulig brer om seg.
Erling Braut Haaland hylles etterå ha scoret det føste målet mot Brasil.MAURO PIMENTEL/AFP
Publisert 06.07.2026 – 11:20 Sist oppdatert 06.07.2026 – 12:45
Annonse
«Det er typisk norsk å være god.» Det er ikke en uttalelse fra Erling Braut Haaland etter at Norge slo Brasil 2–1. Han oppfordret riktignok norske barn til «dø for drakta» og vise ekte nasjonal stolthet. Men det var Gro Harlem Brundtland som sa dette i nyttårstalen hun holdt som statsminister 1. januar 1992.
Uttalelsen er flere ganger trukket fram som et eksempel på at hun må ha vært i besittelse av visse profetiske evner. Hun var riktignok opptatt av å oppmuntre det norske folk og bygge nasjonal selvtillit i en tid preget av krise i norsk næringsliv og økonomisk usikkerhet. Det var ennå ikke penger på det nyopprettede oljefondet.
Men 1990-tallet var gullalderen i norsk fotball. Vi hadde Drillos. Vi var med i VM i 1998 og slo Brasil 2–1.
Fire år tidligere, under OL på Lillehammer, var vi verdens beste nasjon. Vi tok ti gull. Johann Olav Koss tok tre av dem, mens Bjørn Dæhlie kapret to.
Norske vinnere
På 2000-tallet har Karsten Warholm, Jakob Ingebrigtsen, Ole Einar Bjørndalen, Johannes Thingnes Bø, Marit Bjørgen, Therese Johaug og Johannes Høsflot Klæbo vunnet gull på gull. Viktor Hovland gjør det stort i golf, Casper Ruud i tennis, og Magnus Carlsen dunker alle i sjakk.
Og nå regjerer Erling Braut Haaland, Martin Ødegaard og de andre heltene på landslaget.
Norge er en liten nasjon, men Gro Harlem Brundtland hadde rett: Det er typisk norsk å være god, nær sagt best.
Den gang ble Gro Harlem Brundtland kritisert fordi uttalelsen smakte av nasjonal arroganse. Når det i dag jubles vilt landet over og Norge hylles som verdensstjerner, er det ingen som vil seg selv så vondt at de snakker om at nordmenn virker selvgode.
Ikke engang de som kritiserer vikingretorikken, lar høre fra seg. Regjeringen har riktignok ikke innført påbud om at alle må ro, men det er like før.
Det gjør inderlig godt i folkesjela å ha slått Brasil. De som mener noe annet, trenger en diagnose.
– Vi bader i «kama muta», sier professor ved Psykologisk institutt ved UiO, Beate Seibt, til NRK.
«Kama muta» er sanskrit og betyr «beveget av kjærlighet».
Et tydelig tegn på at en er smittet av «kama muta», er tårer, gåsehud og en varm følelse i brystet. De fleste vil nok gjenkjenne minst ett av disse symptomene.
– Kama muta er den plutselige følelsen av enhet, kjærlighet, tilhørighet eller forening med en individuell person, en familie, et lag, en nasjon, naturen, kosmos, Gud eller en kattunge, sier Seibt.
Slike varme, gode følelser ønsker vi oss alltid mer av. Det er en lykke når de kommer over oss.
Derfor blir det nesten noe religiøst over Erling Braut Haaland når han sender ballen i mål og dusjer en hel nasjon med «kama muta» sent på kvelden.
Etter kampen leverte Haaland ytterligere næring til nasjonalfølelsen ved å peke på hvor viktig fotballen er.
Annonse
Dø for drakta
– De er klare til å dø for drakta. De drømmer om å spille for Brasil når de er unge. Jeg tenkte ikke mye på det da jeg var ung, skal jeg være helt ærlig, innrømmer han. Nå oppfordrer han alle til å drømme fra de er barn av om å spille for Norge.
Seieren mot Brasil ble også en demonstrasjon av kjærlighet. Rusa av «kama muta» kjemper Ståle Solbakken seg fram til kona for å gi henne et kyss. Alle fotballkjærestene la seg intervjue om sine helter.
Og Erling Braut Haaland står med bar overkropp og tar imot klemmer fra prinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus.
Titusener har reist for å oppleve «kama muta». Mange må dra skuffet hjem. Tap i fotball kan utløse landesorg i enkelte land.
Men «kama muta» kan også handle om å være sammen i sorgen.
Da terroren rammet Norge 22. juli 2011, kom tårene. Og samholdet.
– Ekstremistiske terrorangrep kan splitte folk, noe som kan føre til mer ekstremisme. Her førte det til mer fellesskap. Det å oppleve sterke emosjoner sammen, selv om de i utgangspunktet er negative, fører også til økt samhold, sier Seibt.
Nordmenn sto skulder ved skulder og sang «Mitt lille land», samtidig som de løftet tusenvis av røde roser.
Norge er preget av varme og gode følelser i dag. Nasjonalfølelsen styrkes.
Å føle seg som en nasjon er viktig. Det er blitt viktigere ettersom de som har snakket høyest om globalisering, har dempet seg. Pendelen er i ferd med å svinge mot nasjonalisme, som heller ikke er svaret på dagens globale utfordringer.
Vi heier på Norge i disse dager. Det vil toppe seg på nytt når vi møter England lørdag. Alle må holde med Norge. Det går ikke an å si høyt at et hardt prøvet Storbritannia kanskje hadde trengt en kraftig dose «kama muta» mer enn Norge.
Kommer Røkke hjem?
Skulle Norge lykkes med å knuse England lørdag, vil suksessen sannsynligvis gå til hodet på oss. Da kan Kjell Inge Røkke finne på å gi beskjed om at han flytter hjem til gamlelandet igjen, og Sylvi Listhaug kan komme til å gi Jens Stoltenberg en klem og si at hun blir med på et skatteforlik.
Kongehuset er på vei opp og fram. Kronprinsesse Mette-Marit sitter i sofaen med ny lunge og supporterskjerf. Slår vi England, vil hun kanskje også ta noen flere rotak.
NTB melder at seieren over Brasil slo ut på jordskjelvmålerne. Vinner vi mot England må vi regne med at noen bygninger raser sammen. Men det er det verd.