Aschehoug forblir norsk, men hva nå?

Faren for Amediastiftelsen, som nå har fått klenodiet Aschehoug i fanget, er at de blir hengende etter i forlagsracet. Der halser Kagge, Bonnier, Gyldendal og Cappelen Damm, alle med kapitalsterke eiere i ryggen, av gårde for å ta markedsandeler.

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 09.09.2026 – 09:45 Sist oppdatert 09.09.2026 – 09:50

Lesetid: 3 min

Annonse

Å påstå at det brøt ut jubel da det ble kjent at Amediastiftelsen tar over eierskapet i Aschehoug, er å ta for hardt i. Men de fleste som har uttalt seg, mener dette er en god løsning.

André Støylen, som leder stiftelsen, sier rett ut at stiftelsen ikke har særlig greie på bokbransjen. Stiftelsen hadde heller ikke god greie på avisbransjen da den ble etablert for å eie Amedia i 2016.

Det har gått bra. Støylen er optimist på vegne av Aschehoug, som nå blir en søsterorganisasjon til Amedia.

Han legger ikke skjul på at det er meget krevende å drive forlag for tiden. Han tar til etterretning at noen mener det er mer dumdristighet enn realisme som har drevet fram oppkjøpet.

Forfattere og kultureliten kan allerede glede seg over at det blir hagefest i den tradisjonsrike villaen også neste år.

Ingen visjoner

André Støylen vifter ikke høyt med visjoner for hva Aschehoug skal bli under Amediastiftelsens vinger. Hans utgangspunkt er at Aschehoug er bra som det er, at forlaget har betydd enormt mye for utviklingen av forlagsvirksomheten i Norge, og at en kulturinstitusjon som Aschehoug bør forbli på norske hender.

Motivet for å overta lokalavisene i Amedia var også å bevare et norsk eierskap.

Tre siste ledere fra Magne Lerø

• Stortingsflertallet i flytåka
• Tvilsomt om Merz mestrer katastrofen i Tyskland
• Neppe Myanmar-straff for Telenor

André Støylen siterer Pippi Langstrømpe, som skal ha sagt: «Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert», og går i gang.

«Hjelp, vi har kjøpt oss ei forlagsrønne», er tittelen på kulturredaktør Bendik Wolds kommentar i Klassekampen. Det var da voldsomt. Aschehoug har riktignok levert underskudd på underskudd de siste årene.

Wold tror det hadde vært tryggere for Aschehoug om svenske Bonnier hadde fått overta. Det er et privateid forlagshus med røtter tilbake til 1837 som har lykkes med å styrke kulturforleggeriet i en tid der inntektsgrunnlaget trues av digitalisering og fallende leseevne.

Bonnier er allerede etablert i Norge. Det går framover med forlagsdriften år for år. Lønnsomheten skal etter planen komme etter.

Historisk sett er det Gyldendal og Aschehoug som har vært de ledende forlagene i Norge. I dag står Cappelen Damm sterkere enn Aschehoug. Vigmostad & Bjørke er blitt en betydelig aktør siden tusenårsskiftet. Danske JP/Politiken har også overtatt Kagge Forlag, som vokser og leverer gode resultater.

Det spørs om det ikke er behov for en konsolidering i bransjen. Det ville skjedd om Bonnier hadde fått kjøpe Aschehoug.

Det ligger muligheter i at Aschehoug, bokhandelkjeden Norli, som de eier 51 prosent av, og Amedia-avisene kan samarbeide på markedssiden. Støylen har ikke sagt noe om de har slike planer. Det bør de utvikle. Bøker og aviser kan dra nytte av hverandre i markedet. Det kan bli et konkurransefortrinn for både for aviser og forlag.

Annonse

Ikke kompetanse på forlag

Amediastiftelsen representerer ikke et eiermiljø med kompetanse på forlagsdrift. Det er heller ikke avgjørende for å lykkes som eier.

André Støylen må så raskt som mulig få satt sammen et styre som har kompetanse på forretningsutvikling, kulturvirksomhet og forlagsdrift. Styret må deretter ansette en ny konsernsjef etter Mads Nygaard, som går av ved slutten av året. Han kan sikkert overtales til å bli på post til en ny sjef er på plass.

I ukene framover blir det business as usual for de ansatte i Aschehoug. Det er neste år, når styret og den nye sjefen begynner å bli varme i trøya, at endringene kommer.

Amediastiftelsen vil neppe la forlaget drive videre som i dag. De kan ikke leve i mange år med å ha betalt hundrevis av millioner, la oss anta 700, for en virksomhet som går med et par titalls millioner kroner i minus. Resultatet kan bli enda svakere når de ikke har kjøpt jusforlaget Juridika, som har levert pene overskudd.

Aschehoug er definitivt ikke til salgs, men når Amediastiftelsen først har gått tungt inn i forlagsbransjen, kan André Støylen tenke seg å kjøpe mer?

Vigmostad & Bjørke meldte sammen med Fritt Ord interesse for å kjøpe Aschehoug. Da ville vi fått en konsolidering av bransjen. Kan det tenkes at Amediastiftelsen vil overta Vigmostad & Bjørke? Det er eiere av Arne Vigmostads og Arnstein Bjørkes støpning Aschehoug hadde trengt. De var på kjøpersiden. Om de også vil være på selgersiden, er det lov å spekulere i.

Faren for Amediastiftelsen, som nå har fått klenodiet Aschehoug i fanget, er at de blir hengende etter i forlagsracet, der Kagge, Bonnier, Gyldendal og Cappelen Damm, alle med kapitalsterke eiere i ryggen, halser av gårde for å ta markedsandeler og sikre lønnsomhet.

Forfattere og kultureliten kan allerede glede seg over at det blir hagefest i den tradisjonsrike villaen også neste år. Her har André Støylen allerede innfridd.