Demo – risiko med smak av suksess
Nystartede Demo tar så stor risiko at en skulle tro det var John Fredriksen eller Kjell Inge Røkke som står bak. De har allerede lykkes med noe som skulle være umulig.
Sjefredaktør Ingrid Tinmannsvik i nystartede Demo.Skjermdump fra demodemo.no
Publisert 21.08.2026 – 10:35 Sist oppdatert 21.08.2026 – 11:28
Annonse
John Fredriksen og Kjell Inge Røkke er søkkrike. De er blitt blant landets rikeste fordi de har lykkes med å ta stor risiko. Det er gjerne slik i næringslivet. Den som tar risiko større enn det andre våger, kan tjene penger som gress- eller tape alt.
De som står bak nystartede Demo er ikke drevet av sult etter å tjene mye penger. De likner mer idealister som har tent på en visjon, som drives av tro på at et håp kan bli virkelighet.
Demo har alt lykkes med noe som de fleste som mener de har greie på medievirksomhet, mente var umulig
Medlem, ikke abonnent
Demo gikk på lufta denne uka etter et års forberedelse og temmelig massiv markedsføring i sosiale medier.
De har alt lykkes med noe som de fleste som mener de har greie på medievirksomhet, mente var umulig. De har fått 7500 til å betale 1990 kroner for å få tilgang til alt Demo har å by på i et år. Det er artikler på nett, nyheter i lydformat, podkast, videoer, og det blir noen møtesteder også etter hvert.
Du blir ikke abonnent på Demo, du blir medlem. Demo inviterer altså inn til et fellesskap av mennesker som er opptatt av samfunnet, er reflektert, vil gå i dybden og som er lei klikkbasert nyhetsjournalistikk og strømmen av tull og uvesentligheter i sosiale medier.
Demo serverer hjemmelaget, næringsrikt grovbrød uten tilsetningsstoffer. Demo skal gi medlemmene kunnskap og opplevelser av kvalitet som bidrar til forståelse av hva som skjer i verden og hva som rører seg i tiden.
Annonse
Betalte uten å kjenne innholdet
Når andre medietiltak er blitt lansert, har en gjerne i starten vist fram innholdet til alle som er interessert. Deretter har en skrudd på betalingsmuren. Noen artikler er åpne, andre må en være abonnent for å kunne lese.
Abonnement har en gjerne fått tegnet for 1 krone eller til stor rabatt første måned.
Slik er det ikke i Demo. De har imponert ved å få 7500 medlemmer til å betale 1990 kroner uten å ha vist fram noe innhold. Noen av de første tusen fikk riktignok noen hundrelapper i rabatt.
Den som går inn på Demos nettside i dag, blir møtte med 1990 kroner. Ikke en lavere pris for et halvt år, eller 3 måneder slik det er vanlig på andre nettsider. Her er det enten eller, enten er du med oss eller så får du klare deg uten.
Sugne dansker og svensker
Det er Zetland i Danmark som nå er kommet til Norge i Demos skikkelse. I Danmark har Zetland nærmere 50.000 medlemmer. De har klart å få 15.000 medlemmer i Finland. De har planer om å starte opp både i Sverige og Tyskland.
Svenske Bonnier Medier har kjøpt opp Zetland. Demo i Norge har fått 7,5 millioner i lån. En håndfull gründere som er overbevist om at de vil lykkes med konseptet også i Norge, har gått inn med sparepengene sine og eier 7,5 prosent av selskapet.
Dansker og svensker er tydeligvis sugne på få en andel av det norske mediemarkedet. JP Politiken har startet opp Altinget som etter to års drift fortsatt går med rundt en million i minus hver måned. Det går veldig sakte framover, og de er ikke i nærheten av å ha skaffet så mange abonnenter som Demo har medlemmer.
JP Politiken har så langt tapt flere titalls millioner på Watch medier som håper i å klore seg fast i businessmarkedet.
Annonse
Langt igjen til økonomisk balanse
Det er ingen norske medieeiere som ville tatt sjansen på å satse på Demo slik Bonnier Medier gjør.
Sjefredaktør Ingrid Tinmannsvik har fått ansette nærmere 25 medarbeidere. Det betyr at de det har pådratt seg kostnader på godt over 25 millioner fram til neste sommer. 7 500 medlemmer, flere med rabatt gir ikke mer enn 10-12 millioner kroner i inntekter. De har fått inn noe på folkefinasiering. Det betyr at de må få flere tusen medlemmer i løpet av neste år for å gå i balanse.
Ingrid Tinmannsvik sier de må ha 20.000 medlemmer for å gå i balanse. Det er langt fram dit. Men Bonnier Medier har en velfylt kasse. De kan dekke underskudd i flere år dersom de tror det blir balanse til slutt.
Ingrid Tinnmannsvik har ikke mye erfaring som grunder og medialeder. Men journalistikk kan hun, og visjoner har hun. Hun har klart å rekruttere både unge talenter og erfarne journalister til Demo.
Selv har hun forlatt en trygg jobb i NRK for å gjøre visjonen om Demo til virkelighet.
Hun er blitt med kritikk fra forståsegpåere, men også mye heiarop. Det er rundt 300 journalister som har vist interesse for å jobbe i Demo. Det forteller at det i journalistmiljøet er et sug etter å jobbe med den typen journalistikk som Demo vil satse på.
Andre har prøvd før
Det er satset på noe liknende tidligere. I april 2011 kom første utgave av magasinet Plot ut med Jo Moen Bredeveien og Knut Gjerstad Olsen som redaktører, De satset på «langsom journalistikk» og dybde. De ville være et alternativ til avisene som den gangen satset sterkt på kjappe nyheter på nett.
Plot hadde base i Stavanger og det var to av byens investorer som gikk inn med kapital. På under tre år var kassen tom. Medier og Ledelse overtok Plot, som ble til KulturPlot. Men det ble ikke pluss i regnskapene. I 2023 gikk det som var igjen av KulturPlot inn i Samtiden.
Teoriene som Joseph Schumpeter (1883 – 1950) utviklet om grunderskap og innovasjon har fortsatt gyldighet. Hans poeng er at nyskaping oppstår når eksisterende virksomhet drives inn en krise. Det er noen som klarer å utnytte de drivkreftene som herjer til egen fordel og nyskaping, mens det fører til at deler av eksisterende virksomheter går til grunne.
Det er krise i mange medier. Vi skrev om alle underskuddene i forrige uke. Demo vil komme høyt opp på lista over underskudd, men de kan representere den form for nytekning det er et marked for. Å ha fått 7500 medlemmer før de er i gang, lover godt.
Med en kompetent og kapitalsterk eier i ryggen, kan de klare å klore seg fast i det norske mediemarkedet. Men de fleste observatører ser ut til å tvile.
Norge er ikke Danmark. Det fortsatt ganske tett med aviser, magasiner og tidsskrifter her i landet. Det spørs om Demo klarer å utvikle en egenart som gjør at mange nok finner ut at «dette må jeg ha».