EU – en koloss på leirføtter

Ursula von der Leyen skryter av at EU er sterkere enn noen gang. Det er like treffende å si at EU er en koloss på leirføtter. Det er slett ikke gitt at EU blir det unionistene drømmer om og sier må skje.

EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen og Canadas statsminister Mark Carney vil ha tetter samarbeid.Yves Herman/ Reuters/File photo

MagneLerøAnsvarlig redaktør

Publisert 19.09.2026 – 19:50 Sist oppdatert 20.09.2026 – 06:45

Annonse

Da EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, holdt sin «State of the Union»-tale 16. september, smørte hun tjukt på. Hun mener EU er sterkere enn noen gang og viser til at samarbeidet mellom landene må styrkes i den rådende geopolitiske situasjonen.

Europa kan ikke lenger basere seg på at USA garanterer for sikkerheten. Hun mener å se at en mer selvstendig europeisk makt er i ferd med å vokse fram. Hun vil opprette et nytt europeisk sikkerhetsråd og ha et tettere sikkerhetspolitisk samarbeid med blant andre Norge.

Strålende fornøyd

Hun virket strålende fornøyd med at Canadas statsminister Mark Carney sier han vil ha et tettere samarbeid med Europa. EU har ikke noen ordning for assosiert medlemskap. Det vil von der Leyen fikse. Hun forstår at Canada ikke vil eller kan bli medlem. Da må EU ordne det slik at Canada kan bli et assosiert medlem.

Selv om Canada har en mindre befolkning enn Tyskland, Frankrike, Spania og Italia, vil EU ha landet med på laget. For Canada står økonomisk sterkere enn de fleste EU-land.

Mark Carney talte til EU-parlamentet torsdag. Det han ikke sa direkte, men som alle forsto at han mente, er at EU og Canada, og gjerne flere land, må stå sammen som en motvekt til  Donald Trump.

Nato lever i beste velgående, i alle fall om vi skal tro på alliansens generalsekretær Mark Rutte. Det synes ikke Ursula von der Leyen å være like overbevist om.

EU-kommisjonens leder tar nå til orde for at Europa trenger en egen sikkerhetsmekanisme à la Natos artikkel 4, der tanken er at ett medlemsland kan kreve at alle medlemmene kommer sammen for å drøfte kriser og sikkerhetstrusler som oppstår.

Von der Leyen mener at Europa trenger en ny strategi for å håndtere hybride trusler som dataangrep, sabotasje og droner som skaper farlige situasjoner, og advarte i talen om at EU nå må forholde seg til «en åpent fiendtlig verden».

– En territoriell angrepskrig raser på kontinentet vårt, andre har brutt ut i nærheten, slo hun fast. Den danske avisen Politiken lister opp ti større hendelser bare i 2026.

Annonse

Norge er med

I en uttalelse til NTB sier Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) at det er bra at EU styrker sikkerhetssamarbeidet i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig.

– Vi ønsker velkommen at EU vil at også Norge, Storbritannia, Canada og Island skal involveres i dette, sier Eide.

Samtidig minner han om at Nato fortsatt er rammen for Norges kollektive forsvar.

Hvilken rolle EU skal spille når det gjelder forsvar og sikkerhet, er uklart. EU er ingen forsvars- og sikkerhetsallianse. EU har heller ikke flere midler enn det medlemslandene vil gi unionen.

Frankrike er blant landene som vil redusere bidraget til EU sentralt. Tyskland har gitt beskjed om at landet ikke er rede til en betydelig økning.

EU holder seg med store ord, men har lite penger. Det er ikke gitt at EU får den koordinerende rollen på det sikkerhetspolitiske området som EU-kommisjonen ser for seg.

EU har tatt på seg en lederrolle når det gjelder støtte til Ukraina og sanksjoner mot Russland. Dette går ikke på skinner for tiden. EU sliter med å spa opp de milliardene Ukraina må ha for å holde krigen gående. Det er også økende uenighet innad i EU om Ukraina-politikken.

EU er under press. Noen vil ta større skritt i retning av en sterkere union. Andre vil skru klokken tilbake og styrke nasjonalstatenes myndighet.

Det er ikke gitt hvem som vinner tautrekkingen.