Iliaden-verden som den er eller som den burde være
Etter Odysseen-suksessen kommer vel Iliaden også på film og vil gi liv til debatten om kultur skal bidra til en bedre verden eller fortelle hvordan verden faktisk er.
Christopher Nolan har gjort stor suksess med The Odyssey. Her er han i Seoul i Sør Korea. Det spekuleres i om det også kan bli film om Homers andre storverk, Iliaden.Ahn Young-joon/AP-photo
MagneLerøAnsvarlig redaktør
Publisert 08.09.2026 – 10:16 Sist oppdatert 08.09.2026 – 10:48
Annonse
Odysseen fyller kinosaler verden over. Kombinasjonen av god, gammel gresk kultur og moderne action er sikker suksess. Når Christopher Nolan har lykkes så godt med det ene av Homers storverk, Odysseen, går han vel snart løs på det andre, Iliaden.
Elin Ørjasæter og Ole Asbjørn Næss har gått sammen om å lage podkasten KulturNorge. De skal konkurrere ut NRK, som de mener har sviktet kulturen, i løpet av et par år, sier de. De skal sende én episode på vel en time hver uke.
I en av de første episodene ender de opp i en heftig krangel om Homers heltedikt Iliaden.
Sterkt uenige om storverket
Elin Ørjasæter har forsøkt å lese diktet. Hun synes det er altfor vanskelig, orker ikke bruke tid på det, kaller det voldsporno for menn og peker på at om lag en tredjedel av verket ikke er annet enn temmelig detaljerte skildringer av menn i krig. Ikke engang de mest utspekulerte voldsskildringene hos Jo Nesbø kan måle seg med Iliaden. Dette er et dikt om grusomhet.
Hun har bedre ting å bruke tiden på. Hun vet selvsagt at Iliaden er et av verdens mest berømte dikt. Men verden går videre. Hun ville heller brukt tiden på å lese Det nye testamentet.
Ole Asbjørn Næss er helt bestyrtet over at en oppegående og kulturelt bevisst person som Ørjasæter ikke bare vender tommelen ned for Iliaden, men bokstavelig talt vraker storverket. Hadde hun trillet terning, hadde det blitt en ener. Det virker som om han ville gitt den en sekser. Men terningkast driver de ikke med.
Næss er overbevist om at han vil klare å få Ørjasæter til å forandre mening dersom hun bare tar seg tid og lar ham forklare hva som er nøkkelen inn til Homers storverk.
Næss hamrer inn at det ikke er uten grunn at Homers dikt står seg den dag i dag. Dette er og blir stor litteratur. Det er bare for Ørjasæter å bøye seg for Homers storhet.
Men Ørjasæter bøyer seg ikke om menn som hevder de forstår fryktelig mye.
Den heftige diskusjonen mellom de to handler ikke bare om hva det er verdt å bruke tid på, om hva de synes om et litterært verk og om hvilken betydning Homer har hatt for utviklingen av Vestens sivilisasjon. Den handler i bunn og grunn om hva som er kulturens og litteraturens hensikt. Skal kulturen beskrive verden slik den er, eller skal den bidra til å gjøre verden til et bedre sted for menneskene?
Annonse
Det som har gjort det til et berømt verk i verdenshistorien
Det later ikke til at Homer var nevneverdig opptatt av denne problemstillingen. Han skrev trolig Iliaden på 700-tallet f.Kr. Handlingen utspiller seg i løpet av noen få uker i det tiende og siste året av trojanerkrigen, og det er den greske helten Akilles den handler om.
Grekerne beleirer byen Troja. Etter at Akilles, den største av de greske krigerne, kommer i konflikt med øverstkommanderende Agamemnon, som tar fra ham slavinnen Briseis, trekker Akilles seg ut av krigen.
Det fører til tilbakegang for grekerne. Trojanerne, ledet av prins Hektor, presser dem tilbake mot skipene.
Akilles, som fortsatt avstår fra å kjempe, går med på å låne bort stridsutstyret sitt til vennen Patroklos. Trojanerne tror det er Akilles som er tilbake, og Hektor lykkes i å drepe Patroklos.
Sorgen og raseriet over vennens død får Akilles til å vende tilbake til slagmarken. Han utfordrer Hektor til tvekamp og dreper ham. Deretter sleper han Hektors lik bak stridsvognen sin rundt Troja for å vise hvor oppslukt han er av hevn.
Hun har bedre ting å bruke tiden på. Hun vet selvsagt at Iliaden er et av verdens mest berømte dikt. Men verden går videre. Hun ville heller brukt tiden på å lese Det nye testamentet.
Mot slutten av diktet kommer Trojas gamle konge Priamos i hemmelighet til Akilles’ telt og ber om å få sønnens lik tilbake. Akilles blir rørt av kongens sorg og går med på det. Det ender med at Hektor får en verdig gravferd.
Det handler altså om ære og berømmelse, vrede og hevn, døden og krigens lidelser, men også om forsoning. Akilles blir satt ut av spill da kvinnen i hans liv blir tatt fra ham, og han ender opp i blindt raseri når vennen Patroklos blir drept. Men han klarer altså å la barmhjertigheten seire til slutt.
Det er dette som har gjort Iliaden til et berømt verk i verdenshistorien. Næss peker på at diktet tar verden slik den er, på alvor. Krigen er grusom. Menn er mer opptatt av kvinner enn kvinner ofte forstår. Noe av det mest provoserende og ødeleggende menn kan oppleve, er at kvinnen de vil ha, blir tatt fra dem. Da lurer hevnen bak neste sving.
Fungerer den i dag?
Elin Ørjasæters kritikk går ut på at verden har gått videre. Menneskene er ikke slik som de var for 2700 år siden. Det er Næss enig i, men han hevder at Iliaden formidler noe som er sant både om verden, menn og krigen, selv om dette i dag spiller en mer tilbaketrukket og skjult rolle.
Verden blir aldri slik vi ønsker at den skal være.
Det er blitt pekt på at Nolan har gjort Odyssevs mer spiselig for vår tid. Han herjer på og dreper for fote, er utro og opptrer som en rendyrket, nytelsessyk egoist. Men han glemmer aldri Penelope. Det er hun som er kvinnen i hans liv. Kjærligheten vinner til slutt over hatet og volden.
Det er en Odyssevs i selvransakelse vi møter mot slutten. Det har gått så langt at noen hevder at Odyssevs nærmest blir en kristen, flere hundre år før Jesus sto fram og ba mennesker elske sine fiender og vise barmhjertighet.
Om Nolan vil lage en film om Iliaden, må han lage den slik at Elin Ørjasæter orker å se den. Ole Asbjørn Næss vil se den og like den uansett.
magne lerø ole asbjørn næss elin ørjasæter kulturdebatt homer iliaden kommentar