Lesekrisen politikerne medvirket til

Det er bedre at politikere innrømmer at de har bommet i skolepolitikken enn at de overgår hverandre med nye forslag til hva som bør gjøres. Det som skal til er et oppgjør med det skolesystemet det har vært bred politisk enighet om.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sier at resultatene i PISA-rapporten er alvorlige.Carina Johansen / NTB

MagneLerøAnsvarlig redaktør

Publisert 10.09.2026 – 11:54 Sist oppdatert 10.09.2026 – 12:18

Annonse

PISA-rapporten er en knusende dom over reformene og kunnskapsløftene politikerne har lansert de siste tiårene for å skape en bedre skole. Norge bruker flere kroner per elev enn de fleste andre OECD-land. Det gjenspeiles ikke i resultatene.

Utviklingen går i feil retning på skolens viktigste område: å lære elevene å lese. Matematikk og naturfag, som også måles i PISA-undersøkelsen, er viktige fag. Men klarer ikke unge å lære seg å lese skikkelig, risikerer de å bli tapere i framtidens arbeidsmarked.

Dårligere enn OECD

Da kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun la fram de siste tallene, sa hun at resultatene er alvorlige.

– At 41 prosent av norske gutter leser så dårlig at de vil ha problemer med å klare seg i utdanning, er alarmerende, sa Nordtun. Hun la til at det er uakseptabelt at Norge scorer dårligere enn OECD-snittet i lesing, matematikk og naturfag.

Nesten en tredjedel av elevene presterer under grensen for hva man bør kunne for å være godt forberedt på utdanning og arbeidsliv.

Det går gal vei over hele linjen, selv om politikerne kontinuerlig snakker om å satse på skolen. Situasjonen var den samme da de borgerlige styrte. De siste fem årene har de rødgrønne hatt ansvaret.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har tatt fatt i flere av problemene. Elevene får ikke lenger bruke mobilen i skoletiden. Det er gitt beskjed om at det skal brukes mindre nettbrett, og at elevene skal få bøker i flere fag. De skal lære å skrive for hånd, ikke bare bruke tastatur.

Nordtun har også sagt at lærerens rolle skal styrkes. Læreren skal være sjefen i klasserommet. Bestemmelsen om at en lærer ikke kan ta fysisk grep overfor elever, er endret.

Annonse

Problemelever

Det er mulig partiene ser ulikt på hva lærere og rektorer skal kunne gjøre når en elev ødelegger undervisningen for en hel klasse. Frp tror på en hardere linje. Hva det innebærer i praksis, er mindre klart.

Høyre snakker fortsatt varmt om å heve kvaliteten i lærerutdanningen. Dersom en lærer ikke behersker fagstoffet godt nok, vil det naturligvis påvirke elevenes læring. Men det er vanskelig å dokumentere at svake lærerprestasjoner er en viktig årsak til problemene.

Både gode og mindre gode lærere må kjempe for å få elever til å lære å lese og tilegne seg kunnskap. Det blir for enkelt å plassere ansvaret hos lærerne eller skolen. Problemet ligger også hos elevene, foreldrene og politikerne.

Foreldre legger for mye av ansvaret for både læring og oppførsel på skolen. De må selv ta ansvar for at sønnen eller datteren lærer folkeskikk, kan sitte rolig og konsentrere seg. For noen elever er dette vanskelig. Men oppgaven kan ikke overlates til skolen alene.

Politikerne gjorde en feil da de for ti år siden ivret for lesebrett og digitale hjelpemidler i skolen. Barn lærer bedre av å lese bøker.

Politikerne bommet også da de innførte kompetansemål framfor å være tydelige på hva elevene faktisk skal lære i de ulike fagene. Elever og lærere må forstå at en viss grad av pugging og terping er nødvendig. Vi kan ikke slutte med det fordi elevene synes det er kjedelig.

Individuell læringsarena

Den største feilen politikerne har gjort, er å la skolen utvikle seg til en individuell snarere enn en kollektiv læringsarena. Eleven er gitt en rett til tilpasset opplæring. Lærere og skoler må dokumentere at denne retten oppfylles. Det holder ikke lenger å dokumentere hvilken undervisning klassen har fått. Det er den individuelle oppfølgingen som skal dokumenteres.

Rettighetstenkning og dokumentasjonskrav har skapt et kostbart system. Elevenes rett til å klage til Statsforvalteren dersom de er misfornøyde, fører også til omfattende dokumentasjonsarbeid.

Vi kan ikke regne med en betydelig økning i bevilgningene til skolen. Det er heller ikke mangel på penger som er hovedproblemet. Politikerne bør nedskalere kravene til individuell tilpasning og begrense klageordningene. Ressursene som frigjøres, kan brukes til konkrete støttetiltak som styrker undervisningen.

Læreren bør kunne konsentrere seg om å undervise klassen ut fra et pensum som er kjent for elever og foresatte. En bestemt kunnskapsmengde skal formidles. Grunnleggende ferdigheter må terpes på. Fakta må pugges.

Det finnes mange aktuelle temaer som noen mener skolen bør ta opp. Enkelte lærere klarer kanskje å gi dem plass. Men det viktigste er pensum. Skolen må bruke mer tid på mindre. Og det viktigste av alt er lesing