Marius Borg Høiby – som offer på alteret til omdømmemoralistene 

For vårt kongepar er det utenkelig å gjemme Marius unna. De vil markere for all verden at Marius hører med i familien. For Marius kan det bli skjellsettende å få stå fram rundt ei båre – og ikke i en gapestokk slik regelen har vært det siste året.

Kong Harald Vs båre ble flyttet fra den Røde salong til Slottskapellet mandag. Båren ledsages av kong Haralds familie og ansatte ved hoffet gjennom de historiske salene på Slottet. Foran går kabinettsekretær sekretariatsleder Gry Høeg Ulverud etterfulgt av barna, kong Haakon, prinsesse Märtha Louise, barnebarna kronprinsesse Ingrid Alexandra, prins Sverre Magnus, Marius Borg Høiby, Maud Angelica Behn, Leah Isadora Behn og Emma Tallulah Behn i Speilsalen. Dronning Mette-Marit og dronning Sonja er også med i prosesjonen. rikssverdet og kongens ordener. Barna, kong Haakon, prinsesse Märtha Louise, barnebarna kronprinsesse Ingrid Alexandra, prins Sverre Magnus, Marius Borg Høiby, Maud Angelica Behn, Leah Isadora Behn og Emma Tallulah Behn i Speilsalen. Dronning Mette-Marit og dronning Sonja er også med i prosesjonen.Lise Åserud / NTB

MagneLerøAnsvarlig redaktør

Publisert 04.09.2026 – 09:50 Sist oppdatert 04.09.2026 – 12:22

Annonse

Et sivilisert samfunn kjennetegnes av at befolkningen er i stand til å ha to tanker i hodet samtidig og forholde seg til tilsynelatende motsetninger uten å la moralisme, hevnlyst og fordømmelse ta styringen over ens tanker og reaksjonsmønstre.

Marius Borg Høiby har begått straffbare handlinger. Det er han dømt for i tingretten. Det han har gjort, er såpass alvorlig at han må sone i fengsel. Han unngår ikke det selv om han i en eventuell ankebehandling i lagmannsretten skulle bli frikjent for voldtekter og vold i nære relasjoner, som han nekter for.

Selv om Marius Borg Høiby er sønn av vår nåværende dronning, skal han behandles på linje med andre. Det har han da også blitt.

Han er fullstendig fratatt sitt privatliv. Alt i hans liv er blitt endevendt og kommentert i mediene. Han er for tiden landets mest fordømte mann.

Tilleggsstraffen

Han har endatil i praksis fått en tilleggsstraff som er mer byrdefull enn et fengselsopphold. Han er fullstendig fratatt sitt privatliv. Alt i hans liv er blitt endevendt og kommentert i mediene. Han er for tiden landets mest fordømte mann.

Å bli hengt ut i mediene dag eller dag månedsvis, kan ta knekken på et menneske. Retten har sagt at det ikke skal ta hensyn til «den hardeste straffen» ved straffeutmålingen. Forstå det den som kan.

Alt mediene har skrevet om ham, har satt varige spor i sjel og sinn. Han holdt på å knekke sammen.

Nå tas det til orde for at han skal ilegges enda en tilleggsstraff, av det mer eksistensielle slaget. Han burde ikke ha fått være med de andre barna som tilhører kongehuset og bære kisten til avdøde kong Harald. Hadde det vært en privat seremoni med flytting av kisten på Slottet, hadde det vært noe annet. Men siden den sendes på tv, må det regnes som en offentlig handling.

Men han bør i alle fall ikke få være med å bære kisten ved begravelsen onsdag. Hvor mange som mener det, er ikke godt å si. Norske redigerte medier har stort sett latt saken ligge. Utenlandske medier undrer seg over at «en fange får bære kongens kiste».

Det er kong Haakon som avgjør hvem som skal bære kisten, og det gjør han nok i samråd med dronning Mette-Marit. Hun vil at hennes sønn, Marius Borg Høiby, som har hørt til kongefamilien siden han var to år gammel, skal behandles på linje med hennes to andre barn.

Annonse

Nært forhold til kong Harald

Marius Borg Høiby hadde dessuten et nært forhold til kong Harald.

En gravferd for en konge er en nasjonal, for ikke å si internasjonal, begivenhet. Den er også en nær og personlig handling. Det er de nærmeste i familien som samles tettest rundt båren.

Det er Haralds åtte barn og barnebarn som bærer båren. Marius er en av dem. Det er naturlig at mediene registrerer at han, til tross for varetektsfengsling med fotlenke, får lov til å delta i sorgen på linje med de andre i familien.

Dette er ikke spesielt for Norge. Advokat John Christian Elden minner om at selv kjente gjengledere i andre land får lov til å være med sine nærmeste ved dødsfall i den nærmeste familien.

For vårt kongepar er det utenkelig å forsøke å gjemme Marius unna. De tenker stikk motsatt: De vil markere for all verden at Marius hører med i familien.

I utenlandsk presse og i sosiale medier er det blitt kritisert at Marius får delta i begravelsen på linje med de andre i familien. Det argumenteres med at det ikke tar seg ut, og at de svekker kongedømmets anseelse at en straffedømt person, under soning, får en så sentral plass i det offisielle Norges avskjed med sin konge.

De tar i realiteten til orde for at Marius bør ofres på omdømmemoralismens alter.

Det er mange for tiden som setter likhetstegn mellom moral og omdømme. Det gjelder å opptre slik at ens omdømme ikke svekkes. Og dette gjelder ikke minst for de kongelige. Noen har for lengst ofret Mette-Marit på omdømmemoralismens alter på grunn av kontakten med Jeffrey Epstein.

Epstein står som symbol på en kriminell av verste sort. Den som har vært i et nært forhold til ham, skal ikke tilgis. Slik er loven i #metoo-riket.

Ikke omdømmefokus

Kong Haakon og dronning Mette-Marit er et helt annet sted. De tenker ikke omdømme. De er opptatt av å vise verden at de ikke har gitt opp Marius. For dem, og egentlig for alle, er han langt mer enn det han har gjort.

De håper at han gjennom soning, oppgjør og erkjennelse, og vissheten om at han er omsluttet av familiens omsorg, kan komme på riktig spor i livet. Derfor er gravferden viktig både for kongeparet og Marius.

Midt i all pomp og prakt, midt i den offisielle markeringen av sorg og avskjed med en avholdt monark, går Mette-Marit og Marius. De går med en felles erfaring av å ha vært ved sammenbruddets rand; Mette-Marit på grunn av kritikken for sin kontakt med Epstein og fordi lungesykdommen brakte henne nær dødens forgård, Marius på grunn av opplevelsen av at hans liv er lagt i grus. De klamrer seg til håpet om at livet blir bedre enn det har vært det siste året.

Lovbrudd skal straffes. Straff skal sones. Men ødeleggende adferd som rammer andre, kan også tilgis. Hvor Marius er i denne prosessen, er ikke kjent.

Uansett gjør det inntrykk på ham at kongen og dronningen markerer for all verden at han først og fremst er en sønn de er glade i, og som de er rede til å hjelpe. At Marius får stå fram, ikke i en gapestokk slik han har gjort det siste året, men ved en båre, kan bli en skjellsettende opplevelse for ham og gi grunnlag for en ny kurs i livet. Det er i alle fall det familien, og langt flere enn dem, håper på.

Annonse

Fangen Jean Valjean

Pater Kjell Arild Pollestad minner i et innlegg på Facebook om at Victor Hugo i romanen De elendige lar biskopen i den lille byen Digne møte Jean Valjean, en fange på rømmen. Han banker på en kveld, og mens de andre er skeptiske, insisterer biskopen på at han skal få mat og husrom for natten.

Neste morgen var sølvtøyet stjålet og «gjesten» forduftet. Det banker igjen på døren. Politiet står utenfor og har grepet tyven.

«Godt du kom tilbake», sa biskopen. «Jeg hadde jo gitt deg sølvlysestakene også. Hvorfor tok du dem ikke med deg?»

Biskopens fullstendige mangel på fordømmelse av ham ble starten på en ny vei i livet. Romanen handler om hvordan Jean Valjean gjennom mye motgang og mange lidelser finner veien tilbake til verdighet og et liv som er verdt å leve.

Det er håp for Marius også. Det er det vårt kongepar vil si oss ved å gi Marius den ære det er å få bære kisten.