Politikernes regel-iver i møte med kong Haralds død
Politikerne lager regler for alt mulig, også for hvordan de skal møte sorgen etter kong Haralds død. Det endte med krangel om reglene ble brutt og krav om mer presise regler.
Stortingets presidentskap og de parlamentariske lederne besøker Slottskapellet der båren med kong Harald V ligger. I forbindelse med kong Haralds gravferd vil Slottskapellet være åpent for defilering for publikum frem til dagen før begravelsen.Fredrik Varfjell/NTB/POOL
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 02.09.2026 – 09:51 Sist oppdatert 02.09.2026 – 11:26
Annonse
Politikerne gir inntrykk av at det ikke finnes grenser for hvilke problemer de kan løse, eller hvilke situasjoner de kan lage kjøreregler for. De elsker å lage lover. Derfor øker antallet lover og reguleringer hvert år.
EU regulerer mye, men de har ikke kommet på å lage et direktiv for hvordan politikere skal opptre når en nasjon er i sorg. En skulle jo tro at den enkelte politiker kunne finne ut av dette selv, slik folk flest gjør. Men nei. Regler må til også her.
Det kjekke med regler er at de som er spesielt opptatt av å gjøre alt riktig, kan følge dem. De slipper å ta stilling til hva de skal gjøre eller ikke gjøre.
Regjeringen kunngjorde landesorg fram til gravferden kort tid etter at det ble kjent at kong Harald var død. I den forbindelse la den ut en veiledning på 1273 ord på regjeringens hjemmeside. Hovedbudskapet her er at samfunnet- bedriftene, offentlig og privat sektor- skulle fortsette som normalt, men at virksomheter kunne velge å avlyse eller flytte arrangementer dersom de ønsket det.
Ingen påbud
Regjeringen ga ingen påbud. Den ba folk vise skjønn. Skjønn betyr at praksisen ikke blir enhetlig. Det lever vi fint med, med unntak av dem som alltid tar til orde for regler og lover for å sikre likhet.
Politikerne begynte også å røre på seg samtidig som regjeringen arbeidet med sin landesorg. Ap og Frp snakket først sammen. De kom til at regjeringens kunngjøring av nasjonal landesorg ikke var nok. Det endte med at partiene, fredag da kongen døde, kunne fortelle at de hadde inngått en «borgfred» som skulle vare til etter gravferden.
Politikerne var enige om at de ikke skulle komme med politiske utspill, sende inn leserinnlegg, delta i debatter eller drive annen politisk kommunikasjon med mindre det ble vurdert som «strengt nødvendig».
Etter at det ble kjent at det var blitt nei til EU-medlemskap i folkeavstemningen på Island, sendte Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum ut en pressemelding der det het:
«Islendingene har nå sagt klart fra om at de vil beholde nasjonal kontroll over blant annet sin egen energi, sine fiskeriressurser og sitt landbruk. Islands beslutning understreker det vi i Norge allerede gjør: å stå opp for egne interesser og samtidig søke samarbeid med resten av Europa og verden.»
Om Vedum i farten glemte at det både var landesorg og borgfred, eller om han mente det var «strengt nødvendig» å kommentere avstemningen på Island, er ikke godt å si. Sp hevdet de ikke hadde brutt noen regler og viste til at de hadde avlyst arrangementer.
Annonse
Høyre mot Vedum
Det skulle altså ikke mer til enn at Trygve Slagsvold Vedum i moderate ordelag sa det alle vet han mener, før Høyres generalsekretær Tom Erlend Skaug reagerte kraftig og mente innlegget brøt med den avtalte borgfreden. Dermed rullet debatten i gang på sosiale medier, og kommentatorer kastet seg på.
Politikerne klarte stort sett å holde seg på matta. Skulle det være borgfred, kunne de ikke samtidig slippe seg løs med kritikk av Vedum.
Det endte med at partiene ble enige om å samles igjen for å få klarhet i hvordan borgfreden skal forstås, hvor lenge den skal vare, og hvor strengt den skal håndheves.
Alt i alt kan vi ende opp med et helt regelverk som skal gjelde for én uke, med mindre politikerne tar til fornuften.
Denne saken illustrerer hvordan det fort baller på seg når noen kommer med et forslag i en emosjonelt fortettet situasjon. Når en politiker foreslår at alle bør vise sin deltakelse i sorgen ved å legge den politisk debatten på hylla, er det vanskelig å være imot. Slik oppstår en regel.
Også lover kan oppstå på denne måten. Det skjer når politikere griper styrende inn før jurister og fagfolk har vurdert om en situasjon eller et problem egner seg for lovgivning.
Takt og tone
Vi bør overlate mer av det som har med takt og tone, etikk og følelser å gjøre, til den enkelte. Politikerne trenger ikke komme på banen med en gang det oppstår et problem eller en situasjon der det er tvil om hva som bør gjøres. La folk bruke skjønn.
Det er påfallende at politikerne har gitt seg selv munnkurv i ti dager. Det bør være mulig å kommentere viktige samfunnsspørsmål også under en nasjonal landesorg.
Ingen skade har skjedd. Ingen plages av at politikerne holder seg like rolig som på en varm sommerdag i juli. Det handler om at vi har fått enda et eksempel på politikernes iver etter å regulere. Hensikten er god, men reglene kan vi klare oss uten.