En forening for tvilsomme redaktører som Hans Rustad
Landets redaktører har grunn til å være provosert over Hans Rustad, men det betyr null og niks om han sparkes ut av Norsk Redaktørforening. Ikke engang om Document mister pressestøtten, vil det føre til noen endringer.
Redaktørforeingene blir bedt om ekskudere Document.no-redaktør Hans Rustad. Her er han under pressekonferansen i Justisdepartementets lokaler da Sylvi Listhaug kunngjorde at hun ville trekke seg som justisminister.Håkon Mosvold Larsen/ NTB
MagneLerøAnsvarlig redaktør
Publisert 18.09.2026 – 10:06 Sist oppdatert 18.09.2026 – 11:13
Annonse
Da Documents redaktør, Hans Rustad, i 2018 fikk bli medlem i Norsk Redaktørforening, kom han inn i det gode selskap. Seinere har også Document fått pressestøtte, over 10 millioner siden 2023. Slik sett skulle en tro at Document var som andre medier og Rustad som andre redaktører. Det stemmer ikke.
Hans Rustad mener Document er noe helt for seg selv. Det er i Document en kan lese om det som er sant. De redigerte mediene er i lomma på myndighetene og «den dype staten», hevder han.
Det har flere ganger stormet rundt Document. De er felt 15 ganger i PFU for brudd på presseetikken. Det de skriver om innvandring, innvandrere og islam, fører med jevne mellomrom til temperatur på sosiale medier.
Gaute Skjervø
Etter at AUF-leder Gaute Skjervø hadde blitt utsatt for massiv hets over lang tid, flesket han til mot Document. Han hevdet at det er slike nettsteder og redaktører som Hans Rustad som nører opp under hets og ville konspirasjonsteorier.
MDG har seinere fulgt opp og sagt at Document bør fratas pressestøtten. Det skal mye til om politikerne gir seg i kast med å lage nye regler for pressestøtte for å frata Document støtten.
I høst har flere tatt til orde for at Norsk Redaktørforening på nytt bør vurdere om Hans Rustad kan være medlem.
For en uke siden grep Filter Nyheter fatt i Rustad. De hørte gjennom flere episoder av podkasten hans.
Her fikk lytterne høre dette:
«Hvis det er sant, så betyr det at Støre er en forræder mot sitt eget folk. Og han er jo det. Han er en forræder, og han kommer til å gå inn i historien som en forræder. Og derfor reagerer han som all overklasse når de skal styrtes – med raseri. Men han kan skrike så mye han vil, fordi historiens dom er i ferd med å senke seg ned over ham. Retribution. Gjengjeldelse. Det er det Støre har i vente.»
Annonse
Støre – en Quisling
I Rustads verden er Jonas Gahr Støre (Ap) «en ny Quisling» som har «solgt seg til Satan». Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er «i allianse med islam» og frimurerlosjen, Høyre-leder Ine Eriksen Søreide er del av «ondskap». NRK «minner litt om Goebbels», journalistene der er «propagandasoldater», VG er «spydspissen for den dype staten» og Aftenposten «tjener ondskapens hær i himmelrommet». Kulturminister Lubna Jaffery (Ap) «serverer Norge på et fat til de hun selv kommer fra». Gaute Skjervø (Ap) er «ekstremist», Masud Gharahkhani (Ap) «har ikke noen rett til å gå i bunad», og Arbeiderpartiet prøver å «innføre sharia» i Norge. Dessuten kan vi ikke utelukke at det norske utviklingsdirektoratet Norad er del av et intrikat komplott som involverer CIA og George Soros.
Rustad mener Ap-regjeringen arbeider i det skjulte for «et islamisert Norge med muslimer som herskerklasse», mens en mystisk «dypstat» styrer i kulissene.
Han tror ikke «sånne som Støre og Macron» uten videre vil gi seg, og ser for seg at valget kan stå mellom «galgen» og «hodene til innbyggerne på en påle». Han mener utviklingen nå går så raskt i feil retning at folk tenker: «Hvorfor kan ingen stille dem mot en mur?»
Hadde slike utsagn vært rettet mot enkeltpersoner, ville han blitt dømt for hatretorikk. Det er annerledes når de rettes mot dem som har makt i samfunnet. Og det meninger. Rustad har ingen planer om å tromme sammen en eksekusjonspelotong.
Norske medier får høre at de står på feil side i sivilisasjonskrigen. De «voldtar publikum» ved å «lyve om absolutt alt» for «de mørkeste krefter». Det må de redigerte mediene tåle å høre.
Surrer i vei
Rustad surrer i vei med sitt – og han har skaffet seg en følgerskare. Slik er det for tiden. De ytterliggående har vind i seilene.
Det er få, om noen, som hevder at det Rustad sier og mener, ikke faller inn under ytringsfriheten.
Da Rustad ble medlem av Redaktørforeningen, forpliktet han seg til Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten, og han sa at Document skulle være et seriøst journalistisk nettsted.
Etter det amerikanske presidentvalget og stormingen av Kongressen i 2021, vurderte Redaktørforeningen Rustads medlemskap, blant annet fordi han kollektivt stemplet norske medier som løgnere og ga inntrykk av at de inngikk i en konspirasjon. Men foreningen fant ikke grunnlag for formell advarsel eller eksklusjon. Han fikk imidlertid kritikk for sin dekning av det amerikanske valget og omtalen av norske medier.
1.september meldte de tre Morgenbladet-redaktørene Bjarne Riiser Gundersen, Ingeborg Misje Bergem og Bernhard Ellefsen seg ut i protest mot at Rustad får være medlem i foreningen. Også Børre Arntzen, debattredaktør i Avisa Nordland, har meldt seg ut.
Redaktøren i Dagen, Vebjørn Selbekk, og Klassekampens redaktør, Mari Skurdal, har ikke gitt støtte til kravet om at Rustad må ekskluderes fra foreningen.
I dag ber Aftenposten om at Redaktørforeningen vurderer å ekskludere Rustad.
De som vil ha Rustad ut av foreningen, hevder at han opptrer åpenbart i strid med foreningens formål. De mener han gjentatte ganger viser at han ikke respekterer de retningslinjene mediene er forpliktet til å følge.
De poengterer at ytringsfriheten gir Rustad rett til å drive Document og uttrykke svært kontroversielle synspunkter, men at dette ikke gir ham rett til å være medlem av en faglig forening som har som formål å beskytte bestemte journalistiske og redaktørfaglige normer.
Når Rustad fikk bli medlem i foreningen og fortsatt er det, er det fordi Redaktørforeningen skal romme medie- og meningsmangfold, og fordi politisk ståsted eller kontroversielle meninger ikke skal avgjøre medlemskap.
Annonse
Vær Varsom-plakaten
Det finnes ikke en bestemmelse om at gjentatte brudd på Vær Varsom-plakaten diskvalifiserer fra medlemskap. Det er andre medier som også har blitt felt i PFU en rekke ganger.
Før noen kan ekskluderes fra foreningen, skal vedkommende gis en advarsel og få anledning til å uttale seg, og et eksklusjonsvedtak kan ankes til landsmøtet. Ingen er hittil blitt ekskludert siden foreningen ble etablert i 1950.
Når fire medlemmer har meldt seg ut av foreningen, må styret gripe fatt i saken på styremøtet neste uke. Vi kan da forvente at styret vedtar at det skal reises en sak mot Hans Rustad. Det neste som da skjer i denne omgang, er at han besvarer de spørsmålene styret stiller. I praksis betyr det at han må begrunne hvorfor han vil være medlem i foreningen og svare på den kritikken han har fått den siste måneden.
Hvis medlemskapet i foreningen først og fremst betyr tilslutning til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og det redaktørstyrte systemet, vil terskelen for eksklusjon være høy. Hvis det kreves at medlemmer aktivt slutter seg til og forsvarer den redaktørstyrte journalistikken, vil Rustad ligge tynt an.
Hvis Rustad ekskluderes, vil foreningen i praksis være en forening for de redigerte mediene. Det vil bety minimalt for Rustad om han mister medlemskapet. Han er på ingen måte et aktivt medlem av foreningen. Han utnytter heller ikke sitt medlemskap til noe som helst.
Blir Rustad ekskludert, vil han kunne stå fram som et offer i egen menighet. Han vil kunne bruke det som et bevis på sin påstand om at de redigerte mediene opptrer i flokk og ikke tåler å bli utfordret.
Det mørket som flere tar til orde for at Rustad bør skyves ut i, er ikke så mørkt for Rustad og hans flokk. De holder seg med andre lyskilder enn dem den redigerte redaktørtradisjonen kan by på.
Det er mulig noen redaktører har glede av å stå som rene og ranke i en forening fri for provokatører. Men om Rustad er med i foreningen eller ikke, er definitivt en liten sak.
Det er tydeligvis blitt en sak noen vil markere seg på.
Slik er det som regel med ekskludering, kansellering og sanksjoner. Det er for det meste indremedisin, et utspill for å markere seg. Om det betyr noe i praksis, er det så som så med.