To tusen oljemilliarder til klimatiltak og nødhjelp

Når størrelsen på Oljefondet begynner å bli et problem, bør vi i høst hente ut to tusen milliarder kroner: den ene tusenmilliarden til klimatiltak i fattige land, den andre til nødhjelp.

Det går bra med Oljefondet for tiden, men Nicolai Tangen sier fondet kan falle betydelig i verdi før vi vet ordet av det.Ole Berg-Rusten/NTB

MagneLerøAnsvarlig redaktør

Publisert 24.08.2026 – 10:55 Sist oppdatert 24.08.2026 – 11:11

Annonse

I forbindelse med at den store oljemessen åpner i Stavanger, melder Sokkeldirektoratet at norsk oljeproduksjon vil falle betydelig om fire år dersom vi ikke finner nye områder hvor det kan hentes opp olje eller gass.

De som vil bygge ned olje- og gassnæringen, oppfatter dette som en gladmelding. De som vil fortsette oljeproduksjonen som i dag, mener det er et argument for å satse mer på leting etter olje.

Hvor mange oljemilliarder regjeringen planlegger å hente ut av Oljefondet neste år, får vi først vite når statsbudsjettet legges fram om seks uker. Med Jens Stoltenberg som finansminister vil regjeringen garantert holde seg innenfor handlingsregelen, som betyr at maksimalt 3 prosent av fondets verdi kan hentes ut.

Det er utmerket om dette bidrar til å tegne et annet bilde av Norge enn landet som er blitt søkkrikt på det andre er blitt fattigere av

For høy bruk av oljepenger?

Det pågår en kontinuerlig debatt om vi bruker for mye av fondet til å finansiere alt politikerne vil bruke penger på. Bruker vi for mye oljepenger, fører det til inflasjon og høy rente. Vi kan ikke regne med at Norges Bank setter ned renten framover dersom Stortinget vedtar et for ekspansivt budsjett for neste år.

Før helgen sa tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen at handlingsregelen var blitt for romslig når fondet nå teller over 22.000 milliarder kroner.

Vi blir stadig mer avhengige av Oljefondet for å finansiere vår velferd og alle våre velferdsordninger. Det mangler ikke på advarsler.

Sjefen for Oljefondet, Nicolai Tangen, sa under Arendalsuka at «Oljefondet kan forsvinne, og det er mer sannsynlig enn vi liker å tro». Historisk sett har store nasjonale og private formuer alltid gått tapt over tid. Det kan skyldes børskrakk, dype depresjoner i verdensøkonomien, atomkrig eller at politikere vedtar hel eller delvis konfiskering av verdier eid av utlendinger.

I EU merkes en økende frustrasjon over det søkkrike utenforlandet Norge, som tjener milliarder på høye energipriser, blant annet som følge av krigen i Ukraina. Vi kan komme til å miste noe av den velviljen vi er avhengige av for å styrke samarbeidet med EU.

Annonse

Inflasjonsdrivende

Det spesielle med dagens forvaltning av Oljefondet er at det ikke skilles mellom hva slags bruk som er inflasjonsdrivende og hva som ikke er det. Handlingsregelen ble laget for at man ikke skulle falle for fristelsen til å tappe fondet for reelle verdier når man tar hensyn til prisstigningen. Ingen våget å tro at fondet skulle bli så gedigent som det er blitt.

Jonas Gahr Støre har vært i Kyiv i helgen. Han gjorde det klart at Norge også neste år vil støtte Ukraina. Hele 85 milliarder kroner vil bli satt av på budsjettet.

De fleste av disse milliardene vil ikke være inflasjonsdrivende. Her snakker vi om en faktisk tapping av fondet, men de regnes likevel innenfor handlingsregelen.

Det samme gjelder bistanden, som vi kan forvente vil beløpe seg til nærmere 60 milliarder kroner neste år. Noe av dette er inflasjonsdrivende fordi det skaper aktivitet her hjemme. Men det meste av pengene sendes ut av landet.

Vi bør tenke nytt om Oljefondet, og vi bør ta inn over oss at Norge er blitt det rikeste landet i Vesten dersom vi legger antall innbyggere til grunn.

Vi må også ta inn over oss at vi har tjent milliarder på det som har rammet befolkningen i mange andre land: høye priser på olje og gass.

Noe regjeringen ikke vil innrømme, er at vi ikke klarer å nå klimamålene for 2030. Vi har løst det ved å skjerpe målene, men flytte dem lenger ut i tid.

Rike Norge

Er det ett område regjeringen ikke har kontroll over, er det energi- og klimapolitikken. Rike Norge kan ikke være bekjent av å bli liggende på etterskudd i arbeidet med å kutte utslipp av klimagasser. Det trenger vi da heller ikke.

Parisavtalen og EUs klimaregler åpner for at man kan kjøpe klimakvoter ved å finansiere klimatiltak i andre land. Dette bør regjeringen gå i gang med – med en gang.

Det haster med å bremse klimautslippene. Regjeringen bør hente ut tusen milliarder kroner fra Oljefondet, sette dem på en sperret konto og bruke dem på tiltak som reduserer klimautslippene i fattige land fram til 2030.

Tilsvarende bør vi gjøre når det gjelder nødhjelp. Det er i dag altfor mange millioner mennesker i verden som dør fordi de ikke får mat og nødvendig helsehjelp.

Kall det gjerne symbolpolitikk å ta to tusen milliarder kroner ut av Oljefondet. Det er utmerket om dette bidrar til å tegne et annet bilde av Norge enn landet som er blitt søkkrikt på det andre er blitt fattigere av.

Politikerne bør løfte blikket, se verden som den er, og ta ansvar.