Før Ukraina-katastrofen er over oss
Det går fra vondt til verre i Ukraina. Analytikere tror USA vil ta et initiativ for å få slutt på krigen før katastrofen rammer Nato og Europa.
CIA-direktør John Ratcliffe i samtale med president Donald Trump på Camp David.Nathan Howard/ REUTERS/Pool
MagneLerøAnsvarlig redaktør
Publisert 30.08.2026 – 13:27 Sist oppdatert 31.08.2026 – 08:56
Det er den samme elendigheten i Ukraina uke etter uke. Fredag sa Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, at han vil øke angrepene mot Russland. Hver dag skal det sendes 1000 droner mot mål inne i Russland. Når Ukraina trapper opp angrepene, svarer Russland med enda flere rakett- og droneangrep mot Ukraina.
Krigen eskalerer. Flere land i Europa går inn i et tettere samarbeid med Ukraina om produksjon av våpen og ammunisjon. Blant disse er både Storbritannia og Norge.
Statsledere i Europa snakker åpent om at vi må regne med krig mellom Russland og Nato. Det vil riktignok gå noen år før Russland tar sjansen på å angripe, har den tyske forsvarsministeren sagt.
Det er militære analytikere ikke så sikre på. De mener faren er økende for at Russland vil angripe et Nato-land i løpet av kort tid. Russland vil begrunne det med at Nato har et direkte ansvar for de omfattende angrepene Ukraina utfører. De sier rett ut at Nato og Ukraina har passert en grense som Russland ikke vil akseptere. Russland mener de allerede er i krig med Nato.
Det er riktignok ikke godt å vite hva Russland egentlig mener og tenker. For diplomatene er satt på gangen. Dialogen har brutt sammen.
John Mearsheimer
Professor John Mearsheimer og flere analytikere med ham, mener det er en reell fare for atomkrig dersom krigen eskalerer slik at Nato trekkes inn.
Donald Trump har vært på og av når det gjelder krigen i Ukraina. Han har gitt opp forhandlingene med Russland som han innledet i 2025. Han konstaterte at Zelenskyj og de europeiske statslederne vendte tommelen ned for den løsningen han så for seg. Siden har han overlatt krigen til Europa. USA støtter Ukraina kun ved å la dem bruke satellittinformasjon og selge dem våpen, dersom de har noe å selge og Nato betaler.
Da Ukraina i sommer intensiverte angrepene inne i Russland, ønsket Trump dem lykke til. Han ville ikke utelukke muligheten for at harde angrep mot Russland kunne gjøre Putin mer forhandlingsvillig.
Det motsatte skjedde. Putin beordret massive angrep mot Ukraina, dag etter dag, flere steder. Nå har de også i praksis stengt havnen i Odessa. Ukraina får ikke inn de forsyningene de trenger. Og varer kommer heller ikke ut av landet.
I forrige uke kom det meldinger om at en ny utvikling i krigen kan være på gang. Bakgrunnen var at CIA-sjef John Ratcliffe overraskende dro til Moskva. Flere velinformerte medier, blant dem Politico og Wall Street Journal, skrev at hensikten med besøket var å advare Russland mot å angripe Nato-land.
Senere skrev New York Times at hensikten med besøket var å fortelle russerne at løsningen ikke er eskalering av krigen, men at tiden er inne for en forhandlingsløsning.
Annonse
Hvorfor møte?
USA har ikke sagt noe om hva som var formålet med møtet. Trump har riktignok sagt at Russland ikke kommer til å angripe Nato. Hva Trump sier, tar de fleste med en klype salt for tiden.
Det som imidlertid er interessant, er at USA igjen engasjerer seg i konflikten. Nå skjer det ikke ved å sende Steve Witkoff eller Jared Kushner til Moskva eller Kyiv. Deres tid er ute. Nå er det på etterretningsplanet det føres samtaler. På sett og vis er det på nivået under det politiske. Men etterretningen må politikerne forholde seg til.
Når Ratcliffes besøk kom overraskende, hevder tidligere FN-våpeninspektør og etterretningsoffiser Scott Ritter i et intervju på YouTube-kanalen Dialogue Works at USA mener det er fare for at krigen eskalerer ut av kontroll.
Han har ingen tro på at CIA-sjefen dro til Moskva for å advare russerne. Det kunne de gjort ved å gi dem klar beskjed. Han tror at både russisk og amerikansk etterretning har interesse av å få slutt på krigen. De mest dystre spekulasjonene går ut på at John Ratcliffe har gitt Russland informasjon om hvor kritisk situasjonen er for Ukraina, og at det følgelig ikke er noe poeng å eskalere krigen ved å angripe Nato. Ukraina vil ikke klare å stå i mot de massive angrepene fra Russland stort lenger.
Det gir god mening å hevde at USA fra første stund støttet Ukraina fordi de så en mulighet for at en krig ville svekke Russland. Det er ingen tvil om at det har skjedd. Krigen har kostet Russland dyrt, og både Finland og Sverige er blitt medlemmer av Nato.
Det er ikke mer å hente for USA. Donald Trump har vært opptatt av å få i gang handel med Russland. Selv om Russland er en skygge av hva Sovjetunionen en gang var, regner Donald Trump Russland som en potensiell samarbeidspartner. Han vil heller ha en relasjon til Russland enn å kaste landet helt og fullt i hendene på Kina og Iran.
Vil fortsette krigen
Europeiske statsledere gir inntrykk av at de vil fortsette å betale det krigen i Ukraina koster. Zelenskyj gir inntrykk av at han for alle praktiske formål er en del av Nato.
Det er neppe slik John Ratcliffe ser det. Han er nok mer bekymret for at Ukraina skal bryte sammen. Han vet at det er pengemangel i Europa, og at ingen land står klare til å sende soldater eller den mengden våpen som trengs for å nedkjempe Russland.
Kai Eide peker i et innlegg på Facebook på at Ratcliffes besøk viser at Nato ikke har råtnet på rot. USA engasjerer seg.
USA ser nok fortsatt på seg selv som sjefen i Nato. Det kan være at Trump forbereder et nytt initiativ for å få slutt på krigen. Det kan være at Trump denne gangen setter foten ned og sier at USA ikke lenger vil støtte Ukraina. Men før det eventuelt skjer, må de to landenes etterretningstjenester finne ut av hvilken løsning som er mulig.
Trump møter ikke Putin én gang til for så å oppleve at Ukraina og Europa sier at de ikke vil godta en løsning som han og Putin legger fram.
Det mest sannsynlige er at Trump holder fast ved at krigen i Ukraina er Europas ansvar. Så får det gå som det går. En krig mellom Nato og Russland blir det ikke. Det spørs om ikke Trump har rett i det.