Annonse
KOMMENTAR
Avvikling av Verdensteatret – ingen tar ansvaret
Verdensteatret, som har gjort internasjonal suksess, legges ned etter 40 år. Men ingen tar ansvaret. Slik er det når politikerne skal holde armlengdes avstand, og støtten avgjøres i hemmelighet i Kulturrådet.
Fra forestillingen FLAT SUN på Verdensteatret.Signe Fuglesteg Luksengård
MagneLerøAnsvarlig redaktør
Publisert 17.08.2026 – 10:48 Sist oppdatert 17.08.2026 – 14:09
Annonse
Manglende kvalitet er derfor ikke grunnen til at de for andre gang har fått avslag fra Kulturrådet. I fjor ble de reddet ved at politikerne gjorde noe de egentlig ikke skal gjøre. De skal holde armlengdes avstand fra kunsten, men de syntes det var for galt at Verdensteatret måtte legge inn årene. Derfor hostet de opp tre millioner kroner. Verdensteatret kunne spille videre.
Asle Nilsen, som var med på å grunnlegge teatret, sier til Klassekampen at slik kan de ikke holde på. De er avhengige av langsiktig finansiering. Nå arbeider de med forestillinger som skal spilles nasjonalt og internasjonalt om to til tre år. Det blir for stor risiko å håpe på at politikerne også i år lar dem overleve ved å gjøre et unntak fra regelen om at de ikke skal støtte kunstnerisk virksomhet direkte. Derfor stenger de dørene ved årsskiftet.
Ingen begrunnelse
Utvalget i Kulturrådet som har ansvar for å fordele midlene til scenekunst, gir ikke begrunnelser for hvem som får støtte og hvem som ikke får det. Den eneste begrunnelsen som gis, er at det ikke er nok penger til å støtte alle som søker.
I dag er rammen for scenekunstordningen 55 millioner kroner, og i tillegg fordeles 27 millioner kroner til etablerte kompanier.
Hege Knarvik Sande, direktør i Performing Arts Hub Norway (PHAN), skriver i Klassekampen at når Verdensteatret avvikler, og det heller ikke gis støtte til scenekunstkompaniene Actoris og Stella Polaris, er det vanskelig å lese utviklingen som noe annet enn en gradvis nedbygging av de langsiktige rammevilkårene for det frie scenekunstfeltet.
Hun peker på at bevilgningene er altfor lave til at aktivitetsnivået i feltet kan opprettholdes. Redaktør i Shakespearetidsskriftet, Therese Bjørneboe, sier til Klassekampen at det er for lite penger i potten til å sikre levedyktigheten til kompanier som holder et høyt faglig nivå.
«Regjeringen har abdisert», sier den tidligere lederen for PHAN, Tove Bratten. Hun skriver i et innlegg på Facebook at utvalget i Kulturrådet har sviktet.
Hun sier at hun respekterer at systemet er slik at det ikke gis begrunnelser for avslag. Men ikke helt. Hun mener offentlige instanser må kunne stilles til ansvar for sine avslag.
Fram til 1998 lå midler øremerket fri scenekunst utenfor Kulturrådet. Hun tror det kan være lurt å vurdere en slik ordning igjen. I dag har man mistet kontakten med Stortinget og regjeringen.
«Den gangen kunne man si fra til politikerne hvis det var noe man var misfornøyd med. Men Kulturrådet er et lukket system, og man har ikke den muligheten nå», sier hun til Klassekampen.
Annonse
Har økt bevilgningene
Det har hun rett i. Det er heller ikke mulig å få noe særlig fornuftig ut av regjeringen. Statssekretær Erlend Hanstveit i Kulturdepartementet skriver i en e-post til Klassekampen at regjeringen jevnlig øker bevilgningene til Kulturrådet. De har økt med 150 millioner kroner siden 2021 og bevilgningen beløper seg i dag til 1032 millioner kroner.
Det er riktig. Men tar man hensyn til prisveksten, ligger bevilgningene noe under nivået i 2021.
Politikerne foretrekker for tiden å overlate fordelingen av støtte til administrative organer. Da kan de vise til, i dette tilfellet, bransjen selv, som utpeker utvalget som foretar fordelingen. Og utvalget kan vise til at det ikke kan gjøre annet enn å fordele den potten det har fått.
Kulturfeltet kan ikke regne med at den samlede bevilgningen til Kulturrådet, eller Kulturfondet, som er det offisielle navnet, vil øke. Det er grunn til å diskutere prioriteringen av den milliarden som bevilges til Kulturfondet.
Det blir for krevende å ta ut enkelte av områdene Kulturrådet har fått ansvar for, og føre dem tilbake som egne poster på statsbudsjettet.
Framfor å overlate til bransjens representanter på fritt grunnlag å fordele støtten, kunne det vært utviklet kriterier utover kvalitet som skulle legges til grunn for fordelingen.
Det er selvsagt et problem at vi har laget ordninger som gjør at Verdensteatret, som svært mange mener burde fått støtte, må kaste kortene. Spørsmålet er om det ikke finnes andre av de titalls ordningene som Kulturrådet forvalter, hvor det heller burde vært kuttet.
Aktørene i kulturfeltet har betydelig berøringsangst for å diskutere støtteordninger som gjelder andre deler av sektoren. Det er imidlertid politikernes oppgave. Deres ansvar strekker seg lenger enn til å øke bevilgningene til kultur med et beløp som om lag tilsvarer prisstigningen.