Essay:
Peter Drucker – målstyringens far
Peter Drucker regnes som målstyringens og det moderne lederskapets far – og en guru for ledelsesekspertene som har dukket opp som paddehatter i etterkrigstiden.
Magne LerøAnsvarlig redaktør
Publisert 18.11.2024 – 11:24
Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post
Annonse
Mennesker har drevet med ledelse siden tidenes morgen, men som akademisk fag kan lederskap ikke sies å ikke være mer enn rundt 100 år gammelt. Riktignok har filosofer og samfunnsvitere i århundrer før det levert vesentlige bidrag til det som i dag inngår i ledelsesfaget. Men referanserammen har vært hvordan vi utvikler samfunnet og hvordan mennesket finner fungerer i ulike roller.
Aristoteles har for eksempel mye relevant å si om ledelse. Jesus kan ses på en særdeles vellykket grunder i livssynsmarkedet, og han knesatte prinsippene for hvordan det skulle ledes i den bevegelsen han startet.
Det var også gedigne organisasjoner som bygde pyramidene i Egypt, og flere av verdenshistoriens store hærførere drev ledelse på høyt nivå. Men alle disse baserte seg på teft og erfaring. De lå ikke noen vitenskapelige betraktinger til grunn for det de foretok seg.
Niccolò Machiavelli (1469- 1527) ga ut «Fyrsten» der han gir råd om hvordan en fyrste bør styre om han skal beholde makten og lykkes med sine prosjekter.
Med Frederick Taylor (1856 – 1915) ble perspektivet ikke lenger hvordan samfunnet skulle styres, men hvordan organisasjoner og bedrifter av ulik type skulle drives. Taylor drev forsking på hvordan arbeidsoppgaver bør organiseres. Slik la han grunnla for «taylorismen», som kjennetegnes av en systematisk oppdeling av arbeidsoppgaver for å sikre størst mulig effektivitet.
Denne forskingen fikk sin motvekt i de såkalte «Hawthrone-undersøkelsene», der man konkluderte med at det avgjørende ikke var organiseringen av arbeidet, men at medarbeidere ble gitt oppmerksomhet og dermed ble motivert for å gjøre en best mulig jobb.
Med Taylor og Hawthrone-undersøkelsene ble det lagt et grunnlag for å gjøre arbeidsliv og ledelse til et tema i akademia.
En praktiker
Den som for alvor publiserte bøker og artikler om samfunn, arbeidsliv og ledelse, var Peter Drucker (1909 – 2005). Han rakk å gi ut 40 bøker og en stor mengde fagartikler. Drucker siklet ikke etter en karriere i akademia. Han var en praktiker, en konsulent som var opptatt av hva som fungerte i praksis. Han ville bidra til å bygge det gode samfunn ved å tilby kunnskap fra en rekke fagdisipliner. Han ble aldri en stjerne i akademia, men professor ble han til slutt.
Åge Johnsen, siviløkonom med doktorgrad som arbeider som professor ved handelshøgskolen Oslo Met og Forsvarets høgskole, arbeider med endringsledelse, strategisk planlegging og målstyring i offentlig sektor. På sett og vis beveger han seg på de stier Peter Drucker begynte å tråkke opp for snart hundre år siden.
I år har han gitt ut boken «Peter Drucker – styrings og ledelsestenkeren» i Klassikerserien til Cappelen Damm. Drucker døde i 2005, 96 år gammel. På Norli finnes et titalls bøker av Drucker på engelsk og to bøker om ham på norsk.
Drucker siklet ikke etter en karriere i akademia. Han var en praktiker, en konsulent som var opptatt av hva som fungerte i praksis
Hegnar forlag ga i 2008 ut boken «Peter Drucker», basert på samtaler Elisabeth Haas Edersheim hadde med ham de siste månedene før han døde. Her bidrar Drucker med historiske så vel som fremtidsrettede perspektiver på styring og ledelse.
Åge Johnsen er opptatt av å forstå Drucker ut fra sin samtid og reflektere over hvorfor han ikke fikk en sterkere posisjon enn han fikk innen akademia. Drucker befinner seg ikke på samme hylle som Max Weber, Joseph Schumpeter, John Manynard Keynes og Kenneth Galbright. Heller ikke som Henry Mintzberg, Michael Porter, Francis Fukyma eller Fredrick Hayek.
Skal en tråkke opp egne stier og skaffe seg et navn innen akademia, må en holde seg til faget, grave dypt og forholde seg til den forskningen som alt foreligger. Drucker var ikke slik.
Han var opptatt av hva som fungerte, hva som ga resultater i samfunn og arbeidsliv. Han beveget seg i bredden – innen økonomi, jus, samfunnsvitenskap, statsvitenskap, filosofi, sosiologi og psykologi. Drucker var faglig sett altetende. Han var en bredt orientert, belest, reflektert og skrivekyndig praktiker som plukket med seg det han mente var relevant og nyttig for ledere og politikere.
Annonse
Nødvendig utenfra-blikk
Åge Johnsen mener Drucker var en av de første organisasjonsrådgiverne som understreket betydningen av at ledere måtte se egen virksomhet med et utenfra-blikk. De måtte identifisere trender i tiden og få med seg det konkurrenter foretar seg.
De første årene og i mellomkrigstiden var Drucker opptatt av hvordan samfunnet burde organiseres og styres. Han rettet et kritisk blikk mot så vel imperialisme, kapitalisme, liberalisme, kommunisme og fascisme. Han fordømte all totalitær tekning, for det gjorde mennesker ufrie. Drucker kjempet for demokratiet, men ivret ikke for en sterk stat. Staten måtte være sterk nok til å forsvare demokratiet mot eksterne og interne krefter som truet, og holde kapitalismen i ørene.
Framfor at staten skulle på å ta seg flest mulig oppgaver, var han tilhenger av at både frivillige organisasjoner og bedrifter skulle bidra til å løse felles oppgaver og bygge det gode samfunn.
Han var også positivt innstilt til fagforeninger. På sett og vis var Drucker en fanebærer for den nordiske modellen, der fagorganisasjoner, ledere som representerer eierne og myndighetene jobber sammen for å skape lønnsomhet og gode organisasjoner.
I bøkene han skrev rett etter krigen, forklarer han hvorfor han legger et kristent menneskesyn til grunn for sin teori om det gode, frie samfunn. Også her er det balanse han er opptatt av. Mennesket er skapt av Gud og er ansvarlig for sine handlinger. Samtidig er vi mennesker svake, ufullstendige og handler slik vi ikke bør. Drucker er både realist og idealist.
Drucker var opptatt av mennesker, ikke produkter og produksjon isolert sett. Nøkkelen for vekst og fremgang var å la mennesker utfolde seg.
Han la ikke en fasttømret politisk oppfatning til grunn for sine råd til ledere og politikere. Drucker trodde på balanse, å avveie ulike hensyn mot hverandre, teste ut hva som fungerer i praksis. Han var ledelseskonsulent for en rekke små og store bedrifter, frivillige organisasjoner og offentlig forvaltning. Som konsulent fikk han omsette teori i praksis, og han brukte de erfaringer han gjorde for å utvikle sin tekning om styring og ledelse.
Ledelse handler om det den enkelte leder foretar seg sammen med medarbeiderne som befinner seg i den organisasjonen en er satt til å lede. Ledere må ha beina på jorda. De må virke. Det nytter ikke med prat som ikke følges opp i handling.
Utgangspunktet for styring ligger i det eierne, politikerne eller medlemmene vil ha gjennomført. For å få gjennomført beslutninger og gjort endringer må en opptre med klokskap og ha klart for seg hvor det kan komme til å skjære seg. Det gjelder å ha lederne som skal iverksette beslutningene med på laget.
Utgangspunktet for Drucker i alle situasjoner er å se på medarbeidere som en ressurs. Medvirkning er avgjørende for å få beveget en virksomhet i riktig retning. Det betyr ikke at ansatte klappet for alt Drucker sa. Han fikk kritikk for at han i for stor grad la lederes virkelighetsforståelse til grunn og tok deres parti.
Selvledelse
Drucker var opptatt av selvledelse. Det handler om å utnytte de erfaringer og de kunnskaper den enkelte har. Å lede er ikke å detaljstyre. Lederskap er å gi retning og legge til rette. Lær folk å fiske, så fisker de selv.
Referanserammen for Druckers tekning er den store, veldrevne bedriften. Den form for ledelse som bedrives her, har også relevans for politisk ledelse og ledelse av frivillige organisasjoner, mener han.
For ledelse handler ikke om profittmaksimering. Ledelse handler om å velge strategi, sette mål og få alle med for å nå målet.
Da nytter det ikke med enøyd opptatthet av økonomi. Perspektiver fra psykologi, sosiologi og antropologi er like viktig. For det bidrar til at ledere forstår seg både på omgivelsene, samfunnet de lever i og menneskene som skal nå organisasjonens mål.
Ledelse handler om å velge strategi, sette mål og få alle med for å nå målet. Da nytter det ikke med enøyd opptatthet av økonomi
Motivasjon er avgjørende for å lykkes som leder.
Når Drucker er opptatt av frivillige organisasjoner, er det fordi disse baserer seg på motivasjon og frivillighet. Hvis mennesker mister motivasjonen, trekker de seg. Hvis de er motivert, kan de yte langt mer enn forventet. Det frivillige medarbeidere har igjen for innsatsen er mening, tilhørighet og opplevelsen av å bety noe for andre.
I boken «The Effective Executive», som Drucker ga ut i 1966, beskriver han toppledelsens oppgaver. Det er å styre tiden, velge hva som skal være formålet for og bidraget fra den aktuelle organisasjonen – mobilisere, prioritere og beslutte.
Johnsen peker på at Drucker seinere opererte med åtte lederoppgaver: å skaffe seg oversikt, definere muligheter, finne ut hva de skal satse på i egen organisasjon, lage tiltaksplaner, fatte beslutninger, kommunisere, forberede møter og sørge for at vedtak blir fulgt opp.
Drucker var tidlig ute med å framholde mål- og resultatstyring som lederes fremste oppgave. Det er et alternativ til gammeldags detaljstyring, der det ikke blir rom for den selvledelsen han er opptatt av.
Mål- og resultatstyring er standard i dag. Her i landet ble det for alvor innført i offentlig sektor fra 90-tallet av. I flere virksomheter ble det også knyttet til teorien New Public Management.
Drucker var tidlig ute med å framholde mål- og resultatstyring som lederes fremste oppgave
I dag er New Public Management kommet i miskreditt. Målstyring holder vi imidlertid fast på. Det er for tiden knyttet til tillitbasert ledelse – som regjeringen snakker varmt om, men som den sliter med å konkretisere. Å gi ledere nedover i systemet tillit, er ikke enkelt for politikere som uansett beholder ansvaret.
Drucker var aktiv som rådgiver og skribent så lenge det var pust i ham. Han fulgte godt med på de store endringene som preger samfunn- og arbeidsliv. Det ledet i 1999 til boken «Management Challenges for the 21sr Century» hvor han aktualiserer det syn på ledelse og styring som han utviklet for 60-70 år siden.
Det han her framholder, er på samme måte som mål- og resultatstyring, blitt normalteori innen ledelse i dag. Drucker var tidlig ute. Det er mange som har gått i de stier han tråkket opp.
ledelse peter drucker mål- og resultatstyring new public management
Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post
Annonse
