Annonse
ESSAY
En skrivende og frittalende løs kanon
Ole Asbjørn Ness, en prisbelønnet forfatter, en høyrevridd provokatør, en sannhetssøkende lytter, en sylskarp kommentator, en altetende podkastvert – alt etter hvordan du ser det.
Ole Asbjørn Ness har stor suksess med podkasten Ness, som Minerva kåret til «Årets podkast» i fjor. Han har også gitt ut flere bøker. I 2004 fikk han Tarjei Vesaas’ debutantpris for romanen Det er natt.Leikny HavikMagne Lerø
Publisert 03.07.2025 – 06:45
Annonse
Ole Asbjørn Ness setter spor etter seg, ikke på den måten at andre nødvendigvis vil følge etter i dem. Til det er han for kontroversiell, kranglete, brautende og politisk ukorrekt i de fleste leire.
Ness har ennå ikke bestemt seg for hva han skal bli når han blir stor. Han har prøvd seg i så mange fag og hatt så mange forskjellige jobber at han er fullstendig fri for en yrkesmessig identitet. Eller kanskje han begynner å få det nå, i en alder av 51 år.
I fjor utpekte Minerva ham til årets podkaster. Tidligere har han vært råvaremegler innen kraftbransjen og startet sin yrkesmessige karriere etter avsluttet siviløkonomstudium med å gründe et internettselskap. Da IT-bobla han befant seg i sprakk, prøvde han seg som stuer hos Braathens.
For 12 år siden var han journalist i Finansavisen. Sammen med en kollega skrev han artikler om innvandring som vakte betydelig oppsikt. Mange ble kraftig provosert over deres journalistiske innvandringsregnskap. De visste det ville bli bråk. Og bråk ble det. Men de ble ikke tatt for å ha surret med regnearkene.
En forfatter i magen
I 2017 begynte han som kommunikasjonsrådgiver i Geelmuyden Kise. Greit nok, men han fant ikke lykken med å sende faktura for å dele den kunnskapen han har tilegnet seg.
Ness har også studert filosofi og i årevis gått rundt med en forfatter i magen. Derfor endte han opp på forfatterstudiet i Bø. Det er ikke mange siviløkonomer som kjenner på slike behov.
Ness har også studert filosofi og i årevis gått rundt med en forfatter i magen. Derfor endte han opp på forfatterstudiet i Bø.
Heller forfatter, med litt lite på kontoen, enn finansakrobat med særdeles velfylte konti. Det er Ness. Han forstår seg på penger, og har ikke noe imot å bli rik, men da skal det være for å ha gjort noe viktig og nyttig.
I 2004 fikk han Tarjei Vesaas’ debutantpris for romanen Det er natt. I 2011 ble han nominert til Ibsenprisen for teaterstykket FlavaLaden som ble sendt på Radioteatret.
I 2021 og 2025 ga han ut kriminalromaner der etterforsker Johnny Abrahamsen, som er like utradisjonell og ustyrlig som Ness selv, er hovedpersonen.
Ness skyr politisk korrekthet som pesten, og han raljerer gjerne med de utgavene av omdømmekåte samfunnsaktører han får øye på. Han mener å se dem overalt.
Ness jakter på folk som tenker sjæl. De trenger ikke å være enige med ham. Kravet til dem han vil ha i studio, er at de ikke går rundt grøten, men sier det de mener.
Annonse
Podkast i iNyheter
Det var i fjor han ble ansatt som featureredaktør i nettavisen iNyheter, der Helge Lurås er ansvarlig redaktør. iNyheter vil være en motvekt til de redigerte mediene som de mener i for stor grad går i flokk, sklir unna for mange vanskelige spørsmål og serverer for mye drøvtygget svada.
«Vi lover å ikke gjøre deg dummere – og det er det ikke alle mediene som kan». Slik lyder Ness’ oppfordring i podkasten om å «gi litt penger eller helst tegne et abonnement på INyheter».
Det er gjennom podkasten Ness for alvor har skaffet seg en plass i det norske mediebildet. Han lager ikke en lett og ledig podkast om dette og hint. Her er det politikk, kultur og samfunn det handler om.
Når podkasten på kort tid er blitt blant de største i landet, skyldes det at Ness framstår som ekte, med temperatur, driv og aktualitet.
Ness kan snakke en time om en sak, og det er lite utenomsnakk. Han inntar ikke rollen som en journalist som nøyer seg med å stille spørsmål og lede samtalen. Ness kan bryte inn og si han er helt uenig med den han samtaler med – og argumentere i flere minutter for sitt syn.
Så går de videre, lenger inn i materien og belyser nye sider ved det emnet som tas opp.
Når podkasten på kort tid er blitt blant de største i landet, skyldes det at Ness framstår som ekte, med temperatur, driv og aktualitet. Han kan være frekk i kjeften og strø om seg med karakteristikker som ligger litt på kanten. Men de han inviterer inn i podkasten, får snakke ut – og til tross for uenighet, er stemningen god.
Innimellom skjer det at Ness inviterer sjefen, Helge Lurås, som har god greie på utenrikspolitikk, inn i podkaststudio. De er rykende uenige om Ukraina, for eksempel. Når de to redaktørene står fram med hvert sitt syn på hvordan krigen kan avsluttes, skaper de et uenighetsfellesskap som tiltaler mange lyttere.
Samfunnskritikk
Ness er en samfunnskritisk podkast, men den er ikke ensporet. Noe av poenget er å slippe til stemmer som andre medier lett overser. Det er nok en overvekt av misfornøyde som gjerne snakker i store bokstaver, Ness inviterer inn.
Minerva gir denne begrunnelsen for å kåre ham til årets podkaster:
«Temaene han tar opp er gjerne motstrøms og anti-establishment, slik som kritikk av det grønne skiftet eller norsk midtøstenpolitikk. Ness kan være både brysk og sveipende i sine påstander og sin kritikk, men han har en særegen evne til å fremstå med både glimt i øyet og evne til å få gjestene til å slippe seg løs. Ikke minst klarer han også å skape genuine samtaler med meningsmotstandere, som Usman Rana eller Olav Elgvin om islam i Norge, Ingrid Liland i MDG om kjønn, vegetarmat og ruspolitikk, Dag Olav Hessen om Peter Wessel Zapffe – eller til og med Minervas redaktør Nils August Andresen om krigene i Midtøsten. I sum er dette en opplysende podkast, også for dem som ikke nødvendigvis er enige.
For dem som først og fremst kjenner Ness fra tweeter i sosiale medier, kan han stundom fremstå som en i overkant ubehøvlet rabulist. Sosiale medier fremmer ikke alltid den gode samtale. Men i podkasten Ness gjør han både seg selv og sine gjester til bedre samtalepartnere. På denne måten er det også et bidrag til å bryte ned ekkokamrene som for mange både tradisjonelle og sosiale medier ellers for ofte bidrar til.»
Essay av Martin Svedman
I vår skapte Ness baluba da han møtte Audun Lysbakken i Debatten på NRK. Ness fyrte løs, og de to endte i et munnhuggeri det ikke var lett å bli klok av. Han forklarte i ettertid at han ikke ville finne seg i at Lysbakken fikk legge premissene for debatten. Derfor flesket han til. Noen klappet begeistret, andre syntes han framsto som en kranglefant av første klasse.
– Det spørs om NRK tar sjansen på å invitere meg igjen, sa han i sin egen podkast.
Det er med Ness som med Jesus som sa at enten er du med meg, eller så er du imot meg, enten samler du, eller så sprer du. Det er spesielt mange på venstresiden Ness er imot, og som han hevder sprer meninger som forvirrer mer enn å skape klarhet i forhold til dagens utfordringer.
Annonse
Tarjei Vesaas’ debutantpris
Den som har fått Tarjei Vesaas’ debutantpris, har bevis på at han kan skrive. Det betyr ikke at det er en fryd å lese romanene til Ness. Her er det mer mørke enn lys. Til tider er det deprimerende, trist og opprørende å stifte bekjentskap med personene i Ness’ romaner. Slik må det bli, fordi det er slik livet og menneskene ofte er, mener Ness.
Han skriver om døden, havet og kjærligheten, i sitt eget univers, i rammen av dagens virkelighet som til tider er temmelig brutal. Det er mennesker på livets skyggeside, ikke de som har rigget seg til på solsiden, vi møter i hans romaner.
Det er mennesker på livets skyggeside, ikke de som har rigget seg til på solsiden, vi møter i hans romaner.
Det blir for enkelt å si at Ness er en pessimist og har en forkjærlighet for det destruktive. Poenget er heller at han vil avkle de som smykker seg med store ord, vise at det er mye humbug der fintfolk ferdes og at han ikke tror de som har skaffet seg makt, bryr seg nevneverdig om idealer.
Det er brutal ærlighet, irriterende realisme og sjokkerende svikt Ness bringer til torgs. De som vil lulle seg inn i drømmer om det gode liv, om å gi idealene rom og se lyst på mulighetene i framtiden, får finne noe annet å lese. Han er opptatt av religion, særlig Den katolske kirke. Skal vi dømme ut fra bøkene han skriver, er han mer opptatt av syndefallet enn himmelen. En katolikk vil si at bøkene til Ness viser hvordan arvesynden ter seg i verden.
Debut om overgrep
I Det er natt møter vi Mikkel Torjussen som har et greit utgangspunkt for å klare seg bra i livet. Likevel senker natten seg over ham. Det er uforståelig hvordan han kan la seg drive over grenser han vet han må holde seg innenfor. Det er som om hele hans eksistens ramler sammen og ondskapen tar bolig i ham. Det er vondt å lese boka der han skildrer inngående flere overgrep. Hvorfor kan han ikke stoppe? Hva er det som skjer med ham? Han drives bare lenger i ulykken av sitt ukontrollerte begjær.
Ness skildrer det uforståelige, men uten at vi forstår. Mennesket er en gåte. Vi orker ikke erkjenne alt som bor i oss. I både Klassekampen og Vårt Land ble Det er natt betegnet som årets beste roman.
Tøff virkelighet i Aftenlandet
I Aftenlandet, den andre boken han ga ut, er det to menn og en kvinne som møtes i London på 1990-tallet etter kommunismens fall. De representerer tre skjebner, men også tre kulturer og tre utviklingstrekk. Boken belyser hvordan Europa svikter Algerie og gir næring både til den islamistiske fundamentalismen og markedsliberalismen som brer om seg.
Ness skriver vakkert om menneskers lengsler, dystert om deres skjebner, opplysende om hvordan penger og utvikling i den globale økonomien får konsekvenser for menneskers liv.
Annonse
Abrahamsen tar saken
Fem dager i mai er første roman i en serie med Johnny Abrahamsen i hovedrollen. En ung, kvinnelig blogger forsvinner. Kun politispaner Johnny Abrahamsen tar den bekymrede moren på alvor. Abrahamsen går sine egne veier og er altfor lite opptatt av å gjøre ting etter boka. Men han har teft for å jakte på kjeltringer, så politimesteren vil ha ham med på laget selv om mellomlederne sukker tungt over og må plages med hans egenrådighet.
Ole Asbjørn Ness fikk strålende kritikker for sin første krimbok. «Det er bare å ønske velkommen inn i toppsjiktet blant norske krimforfattere. Imponerende», mente Tom Egeland.
I både Klassekampen og Vårt Land ble Ness’ Det er natt betegnet som årets beste roman.
I oppfølgeren En sang om hevn, som ble gitt ut i vår, skal Johnny Abrahamsen finne ut hva som er bakgrunnen for at en norsk-pakistansk finansmann med tilknytning til gjengkriminalitet blir drept på bestialsk vis. Dette er en rå thriller, et oppgjør mellom brødre, en slags gjenfortelling av historien om Kain og Abel, men også et blikk på et samfunn som er besatt av nytelse og der hver og en må ta ansvar for seg selv. Han har fått gode kritikker, men noen peker på at når han skriver at den drepte parteres og får kjønnsorganet puttet i munnen, går han for langt i å beskrive det bestialske.
Ness har varslet en tredje krim med Johnny Abrahamsen i hovedrollen. For alt hva vi vet kan den handle om en redaktør i et stort mediehus som er en skurk av verste sort og journalister som opptrer som nyttige idioter for makta.