Erna Solberg må utvikle sine diplomatiske evner om hun havner i statsministerstolen. Med sin kontante stil virker hun ikke samlende nok. Bondeviks problem er at han er for mye diplomat, skriver redaktør Magne Lerø.
Folk flest regner nå Erna Solberg som dårligere kvalifisert som statsminister enn Kjell Magne Bondevik. I mars, rett etter at Solberg hadde tatt over som leder av Høyre, var det 17 prosent som mente hun var den som egnet seg best som statsminister. Da var det 11 prosent som mente Bondevik var den beste. Nå er det motsatt. Bondevik holder seg på 11 prosent, men det er bare 9 prosent som mener Erna Solberg er best egnet som statsminister, skriver Dagbladet i dag på bakgrunn av en meningsmåling som MMI har utført for avisen. Valgforsker Frank Aarebrot mener Solbergs kontante stil er årsaken til at hun får lavere oppslutning.
Statsministerrollen er vanskelig å fylle. En statsminister skal virke både sterk og samlende. Statsministeren representerer folket som helhet, og må heve seg over den daglige politiske småkranglingen og heller være opptatt av de lange linjer.
Einar Gerhardsen ble landsfader. Gro Harlem Brundtland fikk aldri den samme posisjonen, men enkelte betegnet henne som landsmoder. I de siste årene av sin regjeringstid fylte hun rollen som statsminister meget godt. Ingen var i tvil om at det var hun som var sjefen. Ingen var i tvil om at hun var dyktig. Hun fikk også en internasjonal posisjon. I enkelte kretser ble hun beundret, i alle kretser respektert.
Men i begynnelsen av sin politiske karrière ble hun kalt kjeftesmella fra Bygdøy. Det finnes likhetstrekk mellom Erna Solberg og Gro Harlem Brundtland. Solberg framstår som sterk og dyktig, men hun veier ikke sine ord på gullvekt. Men med sin kontante, direkte stil provoserer hun. Henne styrke er tydelighet. Hennes svakhet er at hun uttaler seg på en måte som skaper avstand og ikke virker samlende.
Erna Solberg må utvikle sine diplomatiske evner dersom hun havner i statsministerstolen. Det bør hun klare. Men hun vil aldri kunne framstå som diplomat på nivå med Bondevik. Kjell Magne Bondeviks problem er at han blir for mye diplomat og framstår ikke som ubestridt leder i den nåværende regjeringen, slik som da han ledet sentrumsregjeringen. Da ble Bondevik et bevis på at det nytter å få gjennomslag for en politikk man brenner for. Nå er han leder for en regjering som fører en politikk som er mer omstridt både i folket og i KrF. Kjell Magne Bondevik er blitt mer grå og utydelig med årene.
Dagfinn Høybråten og Aslaug Haga er det ingen som ønsker som statsminister. Kristin Halvorsen har støtte fra 7 prosent. De fleste, 21 prosent, tror Jens Stoltenberg er mest velegnet som statsminister. Det gjenstår å se. Da Jens Stoltenberg var stasminister, var det mye som manglet på at han framsto som en samlende person med stor autoritet. Etter at striden rundt Thorbjørn Jagland nå er tilbakelagt, har nok Stoltenberg et sterkere grep om partiet. Han skulle da ha større forutsetninger for å framstå som en sterk leder og samlende representant for folket som helhet.