Mens Sp graver seg dypere ned i den sykehuspolitiske grøfta, kjøper Aker Sykehus 474 boliger for 1,5 milliarder for å rive dem og gi plass til nybygg på en altfor trang tomt.

­Siri Hatlen satt i flere år som styreleder i Helse Øst fremst i helseforetakstoget som la ut fra plattformen i 2002. I 2009 hoppet hun på som administrerende direktør ved Oslo Universitetssykehus. Oppgaven var å lede effektiviseringen av driften ved Aker, Ullevål, Rikshospitalet og Radiumhospitalet.

Hun  trakk seg fra stillingen etter to år fordi hun ikke fant det forsvarlig å legge fram en økonomisk langtidsplan som Helse Sør- Øst kunne godta. Hatlen, som har bakgrunn fra flere topplederstillinger i næringslivet, sa rett ut at det manglet bevilgninger til drift og investeringer. Det politikerne la opp til, og som Helse Sør-Øst styrte etter, hang ikke sammen.

Klar tale og realistiske vurderinger innen sykehussektoren har vært mangelvare siden den tid. Det har ledet til dagens planer som alle er imot, med unntak av Høyre og Ap på Stortinget.

Fortsatt aksjoneres det for å stanse planene om å skrote Ullevål sykehus og bygge nytt på alt for trange tomter på Aker og Gaustad. Men planene er vedtatt. Milliardene har begynt å rulle.

Området på Aker er for lite. Nå har Aker sykehus kjøpt 474 boliger som grenser inn til sykehusområdet. De akter å rive de 10 blokkene for å gi plass til nybygg. Ikke akkurat et sjakktrekk i en by som sårt trenger flere boliger. Det er ikke sykehusets problem.

Prisen for tomten, det er dét de har kjøpt, er 1,5 milliarder kroner. Disse 10 boligblokkene solgte Oslo kommune i 2001 for i underkant av 200 millioner kroner, skriver Dagens Næringsliv.

Kjøperen var Ivar Tollefsen. Han har tjent pent på utleie i 22 år. Nå kan han glede seg over en gevinst på 1,3 milliarder kroner.

Saken fortsetter under annonsen

https://5d9765f4bf83166c6aac813ea28dba47.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Milliardene sitter løst når de vedtatte sykehusplanene skal realiseres. Og ingen tenker ressursforvaltning i en by der de rødgrønne med MDG styrer.

Oslo kommune er ikke med

Det hjelper imidlertid ikke hva Oslo kommune mener. Der er alle enige om at statens sykehusplaner er til å grine av. Men det er staten som betaler, og staten som bestemmer.

Hva de planlagte nybyggene på Aker og Gaustad til slutt vil koste, er det ingen som vet. Det kan ende på nærmere 60 milliarder kroner om vi tar hensyn til normale overskridelser i offentlige byggeprosjekter.

De nye sykehusene vil skrive seg inn i historien som det prosjektet flest har vært imot, færrest for og som fagfolk har frarådet på det sterkeste. I verste fall er vi i starten på det som ettertiden vil betegne som en skandale.

Senterpartiet tapte forhandlingene om sykehuspolitikken i Hurdal. Det ser ut til at de legger opp til at landsmøtet skal vedta en omkamp med Ap på dette politikkområdet.

Sp vil ha et skille mellom drift og investeringer i helseforetakene. De vil ha fylkespolitikere inn i foretaksstyrene og ønsker endringer som sikrer demokratisk styring, mindre marked og mer faglig skjønn, skriver Dagbladet.

Saken fortsetter under annonsen

https://5d9765f4bf83166c6aac813ea28dba47.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

De mener at helseforetaksmodellen setter bedriftsøkonomi og målstyring øverst og at den økonomiske modellen ikke, eller i liten grad, bidrar til å sikre desentraliserte funksjoner og tilbud.

Dette er temmelig talentløst. Det vil ikke endre et komma i planene for sykehusene i Nord-Norge og Oslo om vi putter fylkespolitikere inn i de regionale helseforetakene som utøver eierskapet.

Politikerne bør ta inn over seg at det avgjørende ikke er hvem som sitter i styret i et aksjeselskap eller et foretak. Det avgjørende er organisasjonsformen. Et foretak skal minimum drive i balanse.

Ikke tilbake til fylkene

Sykehusene er blitt milliardbedrifter. Sp kan spare seg drømmer om å føre sykehusene tilbake til fylkene slik det var før helseforetaksreformen.

Stortinget fatter en uendelig mengde vedtak om småbeløp. Men sykehusdriften har de overlatt til regionale foretak og utstyrt de med New-Public-Management-tenkning. Det var et fornuftig grep i sin tid. Men ikke i dag når sykehusene står overfor helt andre utfordringer.

Det er grunn til å stille spørsmål ved om styret i Helse Nord vil være i stand til å fatte beslutninger om endringer i sykehusstrukturen som gir en milliard i innsparing. Det blir ikke bedre om Sp får befolket styret med fylkespolitikere.

Saken fortsetter under annonsen

https://5d9765f4bf83166c6aac813ea28dba47.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Det er Stortinget som har ansvaret. Derfor er det Stortinget som bør fatte vedtak som får store konsekvenser for byer og tettsteder. Det har ikke Sp forstått. For dem er Stortinget for sentralt.

Det blir et sant kaos om kommune- og fylkespolitikere får ansvaret for drift og investeringer innen sykehussektoren som verken følger fylkes- eller kommunegrenser.

Kamp for økt likestilling vil vi holde på med inn i evigheten. Nytt av året er at NHO er litt med og at SV mener mannlige milliardærer får ta en større del av regningen for fattige alenemødre.

­Verden er ikke lenger det den var. Også NHO er i bevegelse. Det har i et par årtier vært et varemerke for NHO at de har vært imot kjønnskvotering i næringslivet. Omkvedet er at det er de beste som skal ansettes, forfremmes og gis lederposisjoner – enten de er kvinner eller menn.

Da daværende næringsminister, Ansgar Gabrielsen, en Høyremann som NHO regnet blant sine egne, tok til orde for kjønnskvotering av kvinner i styrene for allmennaksjeselskaper for vel 20 år siden, falt de av stolene i kapitaleiernes kontorlokaler på Majorstuen.

De trodde ikke det de hørte. Men Gabrielsen viste seg å være ved sine fulle fem, og det ble innført kjønnskvotering.

Bedrift-Norge har overlevd det som ble kalt et overgrep. Et par hundre allmennaksjeselskaper lurte seg riktignok unna ved å velge en annen eierform. 

Nå er det større selskaper som står for tur. I NHO har de funnet ut at de ikke kan være imot alt næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) foreslår. NHO er ikke tjent med en «nei-profil» over hele linja, og i alle fall ikke på likestillingens område.

Likestilling er alle for. Det er ikke mulig å oppdrive en eneste politiker i landet som vil stå fram og si at likestilling ikke er så viktig og at det er andre saker som bør prioriteres høyere framover. Da blir en hudflettet både i redigerte og sosiale medier. Ingen vil seg så vondt.

Det er innenfor å være mot kjønnskvotering. Frp vender tommelen ned for NHO som vil bli med regjeringen et stykke på kvoteringsferden.

Saken fortsetter under annonsen

https://07f652fa4f1824c79a4da7ea28347b8f.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

NHO kan akseptere at det innføres kvotering for selskaper med en omsetning på over 70 millioner kroner i året og som har mer enn 50 ansatte. Det må ikke føre til merarbeid eller økte kostander for styrene. Reglene må være enkle, og ordningen må evalueres.

Direktøren for arbeidsliv og tariff i NHO, Nina Melsom, skriver i Dagens Næringsliv i dag at forutsetningen for at NHO er med, er at dette skal «prøves ut».

Det siste er bare prat. Lover prøves ikke ut. Det er også prat at reglene må være enkle, ikke føre til økte kostnader og merarbeid for bedriftene. Kvinner koster ikke mer i styredrift enn menn. De vil neppe slå i bordet og forlange økt styregodtgjørelse.

Mange i NHO vil være imot og hevde at regjeringen vil innføre et nytt pågående brudd på menneskerettighetene – retten som eiere har til selv å utpeke hvem som forvalter egne verdier.

Det går framover med kvinnenes posisjon i næringslivet, men dog i snegletempo. I folkekirken går det framover med lynets hastighet til sammenlikning. Rundt halvparten av biskopene er kvinner. Kirkerådet har både kvinnelig direktør og leder. Nesten alle domorganistene er kvinner.

36 prosent av prestene er kvinner. I Sverige er det like mange kvinnelige som mannlige prester. Om 10 år vil det være tilfellet i Norge. Den gamle mannsbastionen statskirken vil bli trukket fram som likestillingsvinner.

Det er omtrent like mange kvinnelige som mannlige leger. Over to tredjedeler som studerer medisin, er kvinner.

Saken fortsetter under annonsen

https://07f652fa4f1824c79a4da7ea28347b8f.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Kvinnedominansen blant psykologer er enda høyere.

Det er en bakside ved denne utviklingen, sett med likestillingsbriller. Kvinner søker seg til offentlig sektor. Det er overvekt av kvinner innen helse, omsorg og utdanning.

Lønningene i offentlige sektor er lavere enn i privat sektor. Det betyr at det praktisk talt ikke er noen likestillingsframgang å spore i tallene som viser hvor mye menn og kvinner tjener.  

Denne uken fikk vi også en statistikk som viser at menn og kvinner tjener like mye i den bransjen de jobber i, fram til de får barn. Fra da av drar mennene i fra. Grunnen er at kvinner bruker mer tid på omsorgen for barn. De er kvinner som først velger deltid om det blir for strevsomt å kombinere heltidsjobb og omsorgsoppgaver.

Dette får ikke politikerne gjort noe mer. De kan ikke annet enn å godta at menn og kvinner velger ulikt når det gjelder omsorg for barn.

Trakassering i Forsvaret

Også i Forsvaret arbeides det målbevisst for likestilling. Nylig er det avslørt at mange kvinner opplever at de blir utsatt for seksuell trakassering. Det er dokumentert at ledelsen ikke følger godt nok opp varsler om voldtekt og alvorlige overgrep.

Saken fortsetter under annonsen

https://07f652fa4f1824c79a4da7ea28347b8f.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

NRK skriver i dag at det nå er kun 41 prosent av befolkningen som tilrår at jenter tar et år i Forsvaret. For to år siden var det 70 prosent.

Fortsatt er målet å få kvinner fram i alle posisjoner i Forsvaret. Tanken er at kvinner kan det menn kan. Riktignok er menn fysisk sterkere, men den rådende ideologien er at kvinner kan bli like gode krigere som menn – på slagmarken, for det er i bunn og grunn det en trenes til.

Når det gjelder farlige yrker, er det ingen likestilling. Arbeidstilsynets statistikk viser at det var 28 arbeidstakere som døde av arbeidsskader i fjor. Alle menn, ingen kvinner. 143 arbeidstakere har dødd som følge av skader på arbeidsplassen siden 2018, 142 menn og én kvinne.

Det er innen bygg og anlegg, transport og lagring og jordbruk de fleste dødsfallene skjer. Også her er målet like mange kvinner som menn, men forhåpentligvis er kvinnene, som søker seg til disse yrkene, mer forsiktige enn mennene.

Tilbakeslag for likestilling

SVs påtroppende leder, Kirsti Bergstø, sier til Klassekampen i dag at kampen for omfordeling er en kvinnekamp. Hun frykter at de økende forskjellene forsterker seg og at fattigdom brer om det. Det, mener hun, vil betyr et stort tilbakeslag for likestillingen og kvinnefrigjøringen. Derfor vil hun at mannlige milliardærer tar en større del av regningen for fattige alenemødre.

Vi er fortsatt søkkrike i Norge, men det vil bli en økt kamp om prioritering. I forrige uke fikk vi en rapport som tok til orde for at det bør brukes en milliard mer på kvinnehelse.

Saken fortsetter under annonsen

https://07f652fa4f1824c79a4da7ea28347b8f.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Aftenposten dekker i dag bredt problemene som oppstår når kvinner blir sendt hjem fra kvinneklinikken to dager etter de har født et barn.

Politikerne elsker å dele ut rettigheter. De kan spandere på kvinnene en rettighet til å bli på kvinneklinikken tre dager om de ønsker det. Det vil selvsagt bety økte bevilgninger til sykehusene.

Den største trusselen mot likestillingen er nedprioritering av helse og omsorg for eldre. Sannsynligvis vil flere kvinner enn menn velge redusert stilling eller gå av med pensjon tidligere fordi de vil ta del i omsorgen for sine foreldre.

Det er det heller ikke så enkelt for politikerne å gjøre noe med, utover å sørge for tilstrekkelig tilsyn og omsorg for de eldre.

Nedleggelsen av Ullevål- og Gaustad-utbyggingen til over 50 milliarder kroner kan føre til det stikk motsatte av det regjeringen vil – flere private helsetjenester og en svekkelse av de offentlige sykehusene.

I Senterpartiet er de så frustrert over utviklingen innen helsesektoren at flere fylkeslag tar til orde for å skrote planene om å legge ned Ullevål og bygge ut Rikshospitalet på Gaustad for 50 milliarder kroner. Om de skulle vinne fram med kravet, og legge til at de vil ha avviklet helseforetaksmodellen i sammen slengen, vil det neppe ha noen betydning. Denne kampen tapte Sp i Hurdal.

Det er imidlertid god grunn for Ap å få kalde føtter for utviklingen innen sykehussektoren. Helse Nord mangler 1.000 ansatte og er blitt storforbrukere av svindyr innleid arbeidskraft. State er ute av stand til å feie for egen dør på dette området

Helse Nord må kutte kostnadene med én milliard kroner. Det er gode grunner til å stille spørsmål ved om de er i stand til det. Noen vil trekke seg – og hoder kan komme til å rulle – før kostnadene er skrudd ned med én milliard.

Det er likevel i Oslo eller Helse Sør-Øst de største problemene ligger. Oslo Universitetssykehus skal kutte 460 årsverk. De har selv uttalt at de ikke er sikre på at det er mulig. Men de må forsøke, for de må styrke egenkapitalen for å få finansiert utbyggingen av Gaustad.

Sparer til nybygg

For noen uker siden varslet regjeringen at sykehusene ville få økt årets bevilgning fordi prisveksten er blitt større enn regjeringen forutsatte da budsjettet ble vedtatt. Disse ekstramidlene vil ikke styret i OUS ta inn i driften. De skal brukes på nybygget.  

Å bygge nytt på Gaustad og Aker, avvikle Ullevål og flere psykiatriske sykehus, er en gedigen omstilling. Alle er imot planene, med unntak av de toneangivende helsebyråkratene – og Høyre og Ap på Stortinget.

Saken fortsetter under annonsen

https://e053b7bf173344b1cc7ed8eb1a36132d.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Å gjennomføre en så gigantisk omstilling, uten sterkere forankring og med heftige protester fra alle grupper ansatte, er oppskriften på å feile. De 16 sykepleierne ved hjerteavdelingen, som har sagt opp i protest, er ikke et unntak. Dette vil vi se mer av.

Fra regjeringens budsjettkonferanse kommer det melding om at forsvar og helse vil bli prioritert i neste års statsbudsjett.  Det spørs om ikke de økte bevilgningene kommer for seint.

Skaden har skjedd. Privatiseringen innen helse skyter fart. Det går i stikk motsatt retning enn det regjeringen ønsker.

Stadig flere tegner helseforsikring på grunn av misnøye med det offentlige helsetilbudet. Økningen var vært på noen prosent hvert år. Fra 2021 til 2022 var økningen på over 30 prosent. Noe skjer i markedet.

I Oslo reduseres kapasiteten på fødselsklinikken. Misnøyen sprer seg. Nå etableres det en privat fødselsklinikk. Det blir et nytt tilbud for dem som kan betale det det koster.

De private legesentrene er i vekst. De lokker til seg et økende antall fagfolk med høyere lønn og bedre betingelser enn i de offentlige. 

Kvinneklinikk for rike

Saken fortsetter under annonsen

https://e053b7bf173344b1cc7ed8eb1a36132d.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

At det oppstår en privat kvinneklinikk i Oslo for byens rike familier, er ikke dramatisk. Men det er et tegn på hva som er i ferd med å skje.

Regjeringen har som mål å styrke den offentlige helsetjenesten og bygge ned samarbeidet med private aktører. Skal en lykkes med det, må befolkningen ha trygghet for at de kan stole på det offentlige sykehus- og helsevesenet.

De er nå så mye uro rundt det som skjer ved Oslo Universitetssykehus at befolkningene er i ferd med å miste tilliten til at sykehuset klarer å levere de tjenester de skal. Dette var bakgrunnen for «Helsebrølet» – en demonstrasjon foran Stortinget i forrige uke.

En oppfatning om at regjeringen godtar at helsevesenet bygges ned, er i ferd med å bre seg. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) makter ikke å formidle at regjeringen har kontroll på utviklingen.

Dagens helseforetaksmodell legger opp til at Helse Sør-Øst skal finansiere nye sykehusbygg. Drift og investeringer skal holdes sammen. Staten gir imidlertid lån, med dette skal foretaket betjene.

Byggeprisene har eksplodert. Det er slett ikke sikkert at Oslo Universitetssykehus vil klare å få ført opp nybyggene for 50 milliarder kroner. Koster det mer, er det nødvendig å kutte enda mer på driften. Slik fungerer modellen sykehusene styres etter.

Sp vil vrake helseforetaksmodellen, men de har ikke er realistisk alternativ å sette inn i stedet.

Saken fortsetter under annonsen

https://e053b7bf173344b1cc7ed8eb1a36132d.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Regjeringen har satt i gang 30 utvalg som skal gi råd om hvilke grep som skal tas på ulike områder. Ingen venter på flere utvalgsrapporter enn Ingvild Kjerkol.

Det er bare to og et halvt år til neste valg. Hun må raske på for å få gjort endringer som kan gi resultater – og ikke minst – sørge for at folk fortsatt har troen på at de offentlige sykehusene vil levere det folk forventer.

Hadia Tajik kunne ikke sitte stille og se på at Tonje Brenna tar nestlederplassen hennes. Om veien tilbake til partitoppen forblir stengt, kan hun velge noe annet enn politikk etter neste valg.

­Når et parti sliter så pass kraftig på meningsmålingene som Ap gjør, er det forståelig at det leter etter tiltak eller disposisjoner som kan gi et løft. Noen er opptatt av fornyelsen av politikken, andre av ledelsen.

I det lange løp er det politikken som er avgjørende, men det er den samlede partiledelsen det handler om i Ap nå. Det de er enige om, er at de trenger en ny nestleder og at Jonas Gahr Støre fortsatt skal lede partiet.

Kjersti Stenseng har sagt at hun gjerne fortsetter som partisekretær. Bjørnar Skjæran vil fortsette som nestleder.

Når de har vært så klare på at de vil fortsette, og de har sine støttespillere, betyr det at det vil spre seg misnøye i partiet om valgkomiteen går inn for at de skal skiftes ut.

Det er de som mener Ap trenger et flunkende nytt lederteam rundt Jonas Gahr Støre. Støre har sagt at partiet trenger fornyelse. Det er ikke godt å vite hva det betyr. Det kan bety at han mener Tonje Brenna bør bli ny nestleder. Der betyr neppe at han har i tankene at Hadia Tajik skal velges som nestleder igjen ett år etter at hun gikk av.

Det er normalt at det er delte meninger om hvem som bør velges til ny nestleder. Den som velges, vil stå sterkt når Ap om noen år skal velge ny leder. De to aktuelle kandidatene er Tonje Brenna og Hadia Tajik.

Skjæran og Stenseng

Saken fortsetter under annonsen

https://b5324fcff6b705c1d1682d547610cbf8.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

I praksis betyr nestledere lite for partiers oppslutning. Nestlederposisjonen er mest til innvortes bruk.

Partiet lurer seg selv om det tror det vil ha betydning for partiets oppslutning om de skifter ut Bjørnar Skjæran og Kjersti Stenseng.

Partiet trenger en representant for Nord-Norge i ledelsen, i alle fall nå når Fosen-saken etter hvert vil handle om hele Nord-Norges framtid.

Kjersti Stenseng har vært partisekretær siden 2015. Erfarne politikere vokser ikke på trær i Ap. Stenseng bør være kandidat til stortingsvalget om tre år. Da kan hun løpe siste etappe som partisekretær i to år til.

Det var en periode opplest og vedtatt at Tonje Brenna ville bli valgt som ny nestleder. Hun er ung, har mye politiske erfaring og virker samlende. Så meldte Hadia Tajik seg på.

Tajik har politiske ambisjoner og er neppe fornøyd med kun å være stortingsrepresentant for Rogaland. Hun vil ikke la Tonje Brenna ta hennes plass som nestleder uten kamp.

Blir Brenna valgt som nestleder, blir veien til topps i partiet stengt for Tajik. Da kan det være hun gir seg i politikken etter denne stortingsperioden.

Saken fortsetter under annonsen

https://b5324fcff6b705c1d1682d547610cbf8.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Tonje Brenna framstår som en mer samlende leder for Arbeiderpartiet enn Hadia Tajik. Det vil valgkomiteen legge vekt på. Det skal mye til om de velger Tajik framfor Brenna.

Det er de som tar til orde for at både Brenna og Tajik bør velges som nestleder. Da er tanken at Stenseng skal skiftes ut som partisekretær, til fordel for en mann fra Nord-Norge.

Glem det. En slik løsning virker ikke samlende.

Hadia Tajik er blant Aps dyktigste politikere. Derfor bør Jonas Gahr Støre rydde plass for henne i regjeringen. Det er en bedre løsning enn et to-spann med Tajik og Brenna som nestledere.

Hvis Vibeke Fürst Haugen ikke kan komme opp med en mer troverdig begrunnelse for hvorfor Sophie Elise droppes, har NRK en kringkastingssjef som skader virksomheten.

­Når torsdagens episode av podkasten «Sophie og Fetisha» ble den siste i NRK, skyldes ikke det at NRK har konkludert med at podkasten er et redaksjonelt makkverk de ikke kan stå inne for. Da hadde NRK vist at de har forstått den massive kritikken de har fått for å ha satt sitt stempel på et innhold som ligger milelangt fra den kvalitet og seriøsitet NRK skal levere.

Denne uken ble det kjent at nesten en fjerdedel av landets kvinner har opplevd å bli voldtatt og at det skjer urovekkende mye seksuelle trakassering i dagens ungdomsmiljø. Det skjer i miljøer preget av rus og dop og der sex er løsrevet fra forpliktelse og ansvar.

Podkasten «Sophie og Fetisha» oser av uansvarlighet og holdninger til sex som fører til trakassering. Dette er statskanalen NRK med på å fremme.

Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen er ikke på det sporet. Hun vil avvise at NRK er med på å spre forkvaklede holdninger til sex. Hun er bare opptatt av å nå flere unge. Med hva, er ikke avgjørende.

Vibeke Fürst Haugen holder fast på sin redaksjonelle godkjenning av podkasten. Den uansvarlighet som «Sophie og Fetisha» formidler, er innenfor i NRK, med Vibeke Fürst Haugen som sjef.

Nummeret før komiske Ali

I går kveld sendte NRK ut en pressemelding der kringkastingssjefen sier de har «konkludert med at samarbeid med aktører med så omfattende kommersielle bindinger og aktivitet er uforenelig med å drive løpende, helårs podkastproduksjon for NRK. Det er en feil vi nå retter opp».

Saken fortsetter under annonsen

https://26ea5d67bc8531dcf043002214858fef.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Dette er nummeret før komiske Ali. Det er ikke troverdig at NRK hevder at det ikke kjente til Sophie Elises kommersielle bindinger før de inngikk avtalen. De jobber da ikke med hodet under armen i underholdningsavdelingen. Dette har de visst.

NRK fikk muligheten til å erkjenne utad at deres redaksjonelle strategi med å lansere en podkast med tvilsomt redaksjonelt innhold for å nå de unge, var feilslått. Istedenfor prøver de å få det til å handle om at problemet er at Sophie Elise tjener millioner på samarbeid med andre.

«Sophie og Fetisha»

NRK har strøket til eksamen. Dette vil få konsekvenser for NRK. Det er ingen grunn til at skattebetalerne skal bruke 6 milliarder i året på NRK når de har en ledelse som ikke er mer opptatt av kvalitet og redaksjonelt innhold enn det Vibeke Fürst Haugen er.

«Sophie og Fetisha» vil fortsette sin podkast utenfor NRK. Det mangler ikke på tilbydere som gjerne vil ha de to influenserne inn i stallen.

NRK har fungert som en nyttig idiot. De har skaffet de to lyttertall som de ikke kunne drømt om. Sophie Elise suset videre som vinner. Vibeke Fürst Haugen står igjen som taper.

I sin iver etter å oppnå høye leser-, lytter- og seertall kaster NRK sin egenart, sin tradisjon og redaksjonelle profil på båten. Ledelsen har problemer med å se det selv. De garvede journalistene med lang fartstid i NRK bør slå i bordet og forlange at ledelsen legger om kursen.

Saken fortsetter under annonsen

https://26ea5d67bc8531dcf043002214858fef.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Det er etter hvert mange som ser at NRK i økende grad likner de kommersielle mediene. Det betyr at NRK svekker sin egen eksistensberettigelse. Det er ikke noe poeng at NRK skal gjøre presist det samme som andre medier.

Ny kurs for NRK

Det er ikke tilstrekkelig å redusere bevilgningene til NRK og la dem selv prioritere strammere. Det er nødvendig at vi tar en ny runde på hva NRK skal være.

Det NRK vi har i dag, hadde ikke politikerne funnet på å sjøsette. NRK har drevet for langt fra det som var begrunnelsen da NRK ble etablert.

Vi trenger et sterkt, men spissere NRK som stiller større krav til redaksjonell kvalitet og der de går i dybden på viktige saker. I tillegg skal selvsagt NRK underholde.

Politikeren må ikke vegre seg for å ta denne debatten om endringer i NRK, i frykt for å bli beskyldt for å svekke NRKs redaksjonelle uavhengighet. De har ansvar for hva de bruker 6 milliarder i året på.

Når det har oppstått en koloni av 47 søkkrike nordmenn i Sveits, og flere følger på, er det en klar beskjed til regjeringen om å bygge ned formueskatten og innføre arveavgift og en tøff beskatning av dyre eiendommer.

­Økningen i formueskatten ble solgt inn som et eksempel på at regjeringen mente alvor med å bygge ned forskjeller og beskatte de rikeste hardere. Det har fungert som en vinnersak i snart to år. Slik er det ikke lenger, med unntak for dem som er fullstendig hektet på symbolpolitikk.

Skattekommisjonen mener det er langt bedre å innføre arveavgift enn å øke formueskatt fordi det ikke vil ha en dempende virkning på investeringer i næringsaktivitet slik formueskatten kan ha.

Det regjeringen også må ta hensyn til, er at det for tiden flyttes altfor mye kapital ut av landet. I dag kan Dagens Næringsliv fortelle at i løpet av kort tid har 47 rike nordmenn flyttet til Sveits. De har tatt med seg verdier som fører til at staten går glipp av én milliard i skatt årlig.

Andre rikinger har slått seg ned i andre land. Flere er på vei, kan advokater fortelle som bistår skatteflyktningene.

Regjeringen har så langt ikke villet forholde seg til dette som et problem. De har pekt på at det også er en del som flytter hjem til Norge.

LO og et knippe politikere på venstresiden har benyttet sjansen til å fordømme søkkrike som ikke vil ta samfunnsansvar. Det er mulig skittkasting på rike fungerer til innvortes bruk i LO, Rødt, SV og deler av Ap. Det har null betydning for de som vurdere å flytte ut.

Folk med stadig mindre formuer er på flyttefot. Ni av de som har flyttet til Sveits har under 100 millioner i formue.  Da er det ikke all verdens å spare i skatt når formueskatten er på 1 prosent. Men likevel velger de å forlate Norge. De mener den millionen de kan spare hvert år, er avgjørende.

Saken fortsetter under annonsen

https://92666b08f6dfee2d517036b0f19f7454.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Hull i skattesystemet

Formueskatten må betales, selv om ikke bedriften går med overskudd. Det kan også spille inn for en del.

I Klassekampen betegner de muligheten til å flytte ut av landet med sin formue som et hull i skattesystemet. Dette hullet vil de ha tettet så fort som svint.

Gjennom EØS-avtalen er vi i praksis medlem av EU, og her er det fri flyt av kapital og mennesker som gjelder.  Det vil i praksis være umulig for staten å gjerde inn sine borgere.  

Når det tas til orde for å forby utflytting, er det en erkjennelse av at det som skjer, er et problem. Når en strøm av rikinger flytter ut av landet, vil det ha betydning for investeringsviljen i norsk næringsliv.

De siste månedene er det blitt kjent at flere sønner eller døtre til rike nordmenn har tatt med seg arven til Sveits. Datteren til eiendomsinvestoren Ivar Tollefsen, Ninja Tollefsen, slår seg ned i alpelandet med 45 milliarder kroner. 

DN lister opp 13 andre barn av mer eller mindre kjente næringslivsledere som har tatt med seg arv på millioner eller milliarder til Sveits.

Saken fortsetter under annonsen

https://92666b08f6dfee2d517036b0f19f7454.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

I Sveits har vi snart en koloni av rike nordmenn som har flyttet fra den norske skattebøren.

Norge er i ferd med å få en tallrik overklasse. Vi er blitt et mini-USA der en liten flokk blir stadig rikere. Det Norge hadde trengt, var at «de rike barna» ble værende i Norge og investerte i nye arbeidsplasser.

Det vi risikerer, når de samler seg i Sveits og andre steder, er at de ikke blir aktive verdiskapere i Norge. De blir passive aksjonærer i fond og bedrifter som deres foreldre har etablert.

Påviselig negative konsekvenser

Verden burde selvsagt vært slik at rike aksepterer å betale mer i formueskatt.

Slik er ikke verden. Det er for mange som ikke godtar det. Det må politikerne forholde seg til. Det betyr at de må velge den form for innkreving av skatt som ikke får påviselig negative konsekvenser.

Glem ideen om at vi skal forby folk å flytte. Det nytter heller ikke for staten å konfiskere verdiene til dem som flytter ut av landet for å spare skatt.

Saken fortsetter under annonsen

https://92666b08f6dfee2d517036b0f19f7454.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Det eneste som nytter, er å innføre arveavgift. Den kan ingen arvinger lure seg unna fra. Formueskatten bør settes betydelig ned når arveavgiften innføres.

Når formueskatten settes ned, bør det innføres en betydelig skatt på eiendom som har en verdi over 10 millioner kroner.

Skatteutvalgets forslag er ute på høring.  De 47 rikinger i Sveits så langt må regjeringen se på som en av de viktigste høringssvarene.

Det kan se ut som det er høyesterett og samenes rettigheter som skal styre, for ikke å si hindre, utviklingen i deler av Nord-Norge.

­En regjering kan ikke annet enn å ta en dom i høyesterett på ramme alvor. Den tok derfor raskt kontakt med samenes organisasjoner for å vurdere avbøtende tiltak. Utgangspunktet for regjeringen er at vindmøllene på Fosen ikke skal rives.

Når høyesterett har slått fast at konsesjonen for vindmøllene på Fosen ikke er lovlig, ser samene ingen grunn til å inngå kompromisser. De oppfattet dommen i høyesterett som en knusende seier. Det har i over 500 dager ikke vært grunnlag for en dialog mellom regjeringen og samene. Nå har frontene låst seg fullstendig.

Når samene har avvist dialog, gikk regjeringen i dvalemodus. Saken ble i realiteten satt på vent i håp om bedre tider for problemløsning. Det har bare blitt verre.

I morgen skal olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) møte sametingspresident Silje Karine Muotka for å drøfte veien videre. Det møtet vil det komme lite ut av. Muotka tar ikke sjansen på noe annet enn full støtte til demonstrantene som viser null kompromissvilje.

Demonstrantene vil ikke ha noe mer med Aasland å gjøre. De vil kun snakke med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Vi vil neppe se Støre dukke opp utenfor en av de stengte inngangene til regjeringskontorene. Han skal imidlertid til Finnmark neste uke, blant annet for å møte sametinget.

Samene, med delvis støtte fra politisk hold, krever at Terje Aasland må fratas ansvaret for finne en løsning. Det er et skudd i luften. Det er regjeringen som må løse saken, ikke et departement.

Aasland må komme opp med et opplegg der vindmøllene kan bli stående, samtidig som det tas hensyn til de rundt 1.900 reinsdyrene. I departementet har de imidlertid ingen eksperter på reindrift. Derfor vil Aasland taue inn uavhengige eksperter som kan vurdere mulige avbøtende tiltak.

Saken fortsetter under annonsen

https://705ca350940e42537e8f82da6b104eae.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Han bør ikke ha forhåpninger om at samene kommer til å akseptere det objektive kunnskapsgrunnlag han er på jakt etter. Likevel må han forsøke.

For regjeringen handler det om jus, selvsagt også om politikk. Poenget er at regjeringen må komme opp med en juridisk holdbar argumentasjon som viser at det tar samenes rettigheter som urfolk på alvor, selv om vindmøllene blir stående.

Når regjeringen deler ut rettigheter som lovfestes, eller skriver under traktater som tas inn i lovverket, må politikken abdisere når det gjelder hva rettighetene betyr i praksis. Den avgjørelsen må de i siste instans overlate til domstolene.

Fra politikk til domstoler

Domstolene vurderer ikke kostnader eller rimelighet. De tolker lovfestede rettigheter. Konsekvensen overlater de til politikerne som har vedtatt loven.

FNs konvensjon om urfolks rettigheter kan bety at det ikke er mulig å bygges ut vindkraft i de områder reinsdyr beiter. I så fall blir konsekvensene at store deler av Finnmark blir avfolket på grunn av mangel på energi. Ordføreren i Porsanger kommune, Aina Borch (A), sier det rett ut.

Hun vet hva hun snakker om. Hun har i årevis prøvd å få samene med på kompromisser. Det nytter ikke. De nekter å være med på at områder, hvor rein ferdes, skal kunne brukes til noe annet.

Saken fortsetter under annonsen

https://705ca350940e42537e8f82da6b104eae.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Nå går det hardt for seg utenfor regjeringskontorene. Konfliktene om arealer i Finnmark og i Nord Norge vil også tilspisse seg. For ikke å snakke om reaksjonene i Trøndelag om vindkraftanlegget på Fosen skal skrotes.

Samene har opinionen i ryggen nå. Det kan snu. I så fall må regjeringen våge et forsøk på å komme på offensiven.

Denne saken har også en økonomisk side. På Debatten i NRK i går kveld fikk vi opplyst at det er investert seks milliarder kroner i vindparken på Fosen og at anlegget leverer fornybar kraft til en verdi av én milliard hvert år.

Verdien av kjøttproduksjon utgjør årlig noen hundre tusen. Hvor mye reindriftseiere i området mottar i statsstøtte, er ikke kjent.

4 til 5 millioner per reinsdyr

Skal anlegget skrotes, vil erstatninger til investorene, og kostnader med å reparere natur som er ødelagt, fort koste 4 til 5 millioner kroner per reinsdyr.

Slik kan regjeringen tenke, men for all del ikke si noe om. Settingen som gjelder nå, er rettigheter. Det er det ikke en prislapp på.

Saken fortsetter under annonsen

https://705ca350940e42537e8f82da6b104eae.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Mye kan løses med millioner. Det kan nok denne saken også etter hvert. Hadde regjeringen vært rede til å utbetale noen titalls millioner i erstatning til reineierne, kunne det sannsynligvis løst saken.

Men søkkrike Norge kan ikke betale seg ut av et overgrep mot sin urbefolkning. Derfor må regjeringen først komme opp med avbøtende tiltak slik at de kan hevde at samenes interesser som urbefolkning er ivaretatt. Deretter kan de tilby en pen erstatning til den som er direkte berørt.

Det spørs om de rekker det før neste konflikt mellom reindrift og utbygging av grønn energi havner på regjeringens bord.

Uklarhet er blitt et varemerke for regjeringen for det meste som har med energi å gjøre. Det begrunner ikke samers rett til å blokkere inngangen til syv departementer i protest mot vindmøller som påvirker reinsdyr.

­Verdens mest kjent yrkesdemonstrant, Greta Thunberg, har kommet til landet. Denne gangen er det ikke for å demonstrere mot olje, men mot grønn energi.

Høyesterett har konkludert med at det ikke er tatt hensyn til samenes rett til reindrift med utbyggingen av vindkraft på Fosen. Før helgen inntok et titalls representanter for landets samer, med Ella Marie Hætta Isaksen i spissen, regjeringsbygningen for å demonstrere mot at regjeringen ikke rydder opp i det pågående menneskerettighetsbruddet, som det heter. De ga klar beskjed om at de ville bli værende inntil regjeringen hadde besluttet at vindmøllene skulle demonteres.

I går kveld ble Greta Thunberg nektet å komme inn til demonstrantene. Begrunnelsen var ikke mer avansert enn at hun ikke hadde noe der å gjøre. Vaktene mente å vise seg fra sin mest velvillige side ved å la henne få snakke med demonstrantene gjennom en sidedør i resepsjonen.

I natt ble demonstrantene bedt om å fjerne seg. De nektet. Departementets sikkerhet- og serviceorganisasjon (DSS) ba da politiet om å fjerne dem. De ble innbragt til politiet hvor de ble registrert, avhørt og deretter løslatt.

Det var ikke en statsråd eller en direktør høyt på strå som sto fram og begrunnet aksjonen. Det var seniorrådgiver Espen Evensen i DSS som kunne fortelle til NTB at ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet, men at den må vurderes opp mot sikkerhetsmessige hensyn. 13 samer i resepsjonen truet sikkerheten.

Noen hundre demonstranter samlet seg utenfor inngangen til regjeringsbygningene i dag tidlig. Ansatte i syv departementer har fått beskjed om hjemmekontor i dag.

Samenes advokat

Saken fortsetter under annonsen

https://2b552d4ed6dbd1ae6cadd046b3fcad57.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

– Det som skjedde i natt vil jeg si var veldig uvanlig. At politiet og DSS midt på natten tok et såkalt preventivt grep med å innbringe noen, er spesielt. Den handlingen begrenser ytringsfriheten og beveger seg i grenseland av hva som er ok. Staten skal egentlig legge til rette for meningsytring, sier advokat Maria Hessen Jacobsen som representerer demonstrantene.

Dette er juridisk tullball. Å stenge inngangen til regjeringens kontorer har ikke noe med ytringsfrihet å gjøre.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sa til NRK i går kveld at en fredfull markering er bra for demokratiet, men at det er opp til DSS å vurdere sikkerheten rundt departementslokalene. Han sier departementet vil innhente ny kunnskap om konsekvensene for reindriften før de tar stilling til hva som skal skje med vindmøllene.

Det er kritikkverdig at det har gått snart et og et halvt år siden dommen i høyesterett uten at regjeringen er i stand til å si noe mer enn at de skal skaffe seg ny kunnskap. Det er forståelig at både samer og andre reagerer på sommel fra regjeringens side.

Det blir ikke bedre av at Terje Aasland tilsynelatende er positiv til demonstrasjonene som ble innledet fredag. Når syv statsråder og seks departementer må holde seg hjemme, handler ikke dette om sikkerhet. De har endt opp i en uakseptabel demonstrasjon i demokratiets navn.

Å stenge inngangen også til syv departementer har ikke noe med sikkerhet å gjøre. Demonstrasjonen er en sak for regjeringen, ikke DSS. Statsråd Terje Aasland må komme ut av hiet sitt og be demonstrantene fjerne seg. Hvis de nekter, blir det en oppgave for politiet.

Verken Aasland eller andre trenger å forholde seg til at Greta Thunberg synes det som skjer er absurd og at Ella Marie Hætta Isaksen mener de var utsatt for et statlig overgrep i natt. Aasland trenger heller ikke late som om han er i dialog med demonstrantene. Det er han ikke.

Saken fortsetter under annonsen

https://2b552d4ed6dbd1ae6cadd046b3fcad57.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Støre om vindkraft

Jonas Gahr Støre er bedt om å komme til Stortinget for å redegjøre for regjeringens syn. Da bør han ikke nevne DSS, sikkerhet, snakke om ytringsfrihet og si at han er positiv til demonstrasjoner. Alt dette kan han la ligge. Han bør konsentrere seg om stridens kjerne. Det er egentlig ikke vindmøllene på Fosen.

En rapport som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har lagt fram, viser at det i den nordligste delen av landet vårt kan vindmøller produsere kraft for 11 TWh per år. Men om vi skal unngå å bygge ut vindkraft der reindriften kan påvirkes, kan vi ikke bygge ut mer enn 1,4 TWh.

Støre bør snakke om det grønne skiftet og om å finne balansen mellom samfunnets behov for mer grønn energi og reindriftsnæringens interesser. Det er ikke skikkelig ivaretatt med utbyggingen på Fosen. Det må ikke skje igjen. Men Støre må gjøre det klart at landets reindrifteiere ikke kan gis vetorett mot all utbygging av vindkraft som kan påvirke reindriften.

Den samiske befolkningens interesser er ikke identisk med reindriftseierens interesser. Med så lenge regjeringen skyver høyesterettsdommen foran seg, forkludres debatten.

En regjering som etter 500 dager ikke har noe fornuftig å si om hvordan de vil forholde seg til en dom i høyesterett, er på defensiven. Det som skjer i disse dager, viser det.

I næringslivet kan de finne på å ansette en kald fisk for å lede i krise. I offentlig sektor vil vi ha ledere som viser omsorg og tar hensyn i diverse retninger.

­De som er skrudd sammen slik har det ikke enkelt for tiden om de havner i en stilling i offentlig sektor der det ikke er samsvar mellom oppgaver og tildeling av ressurser. Det er skjebnen til stadig flere ledere med bankende hjerter og godt utviklet omsorgsgen.

De beste lederne er de som har fokus på oppgaven, får ting unna, oppnår resultater, som samtidig bryr seg om medarbeidere og legger vekt på å ha gode samarbeidsrelasjoner.

For mange gode lederne sliter for tiden. For mange av dem slutter. De orker ikke.

Det er mye som skal avklares før en ansettelse; oppgaver, mandat, fullmakter, samarbeidsrelasjoner, arbeidsforhold og lønn. Noe av det felles også ned skriftlig.

Når ledere slutter, er det ikke fordi det ikke blir slik det er formulert i ansettelesespapirene.Det er fordi det blir brudd på den på «psykologiske kontrakten». Fenomenet er utførlig beskrevet i organisasjonslitteraturen.

En uriaspost

Når en leder føler at jobben blir en helt annen enn den en hadde sett for seg, er det fare på ferde. Hvis en leder vet på forhånd at en skal innta en uriaspost, en arbeidsplass der det er kaos, konflikter, elendig økonomi, mangel på personell og uklarhet om veien videre, vil en del betakke seg.

Saken fortsetter under annonsen

https://8dc98d9b7621fd233e65aef8087742be.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Noen vil imidlertid påta seg jobben. De er forberedt på å stå i stormen og lede i kaos og konflikt. Når en vet hva en går til, kan en holde ut lenge. Den psykologiske kontrakten brytes ikke.

Det som er i ferd med å skje innen helse, omsorg og utdanning er at ansatte med gode forutsetninger for å lede, ikke vil påta seg lederoppgaver eller trekker seg fra lederstillinger.

Antall søkere til rektorstillinger har falt dramatisk. Fastleger kaster inn kortene, sykepleiere slutter i jobben, avdelingsledere innen helsesektoren finner seg noe annet å gjøre eller førtidspensjonerer seg så snart de har muligheten til det, helsefagarbeidere orker ikke jobbe mer enn deltid.

Lærerne ser jo hvordan rektorene strever. De vil ikke seg selv så ondt for kanskje hundre tusen mer i lønn. Det er ikke verd strevet.

Sykepleierne representerer det grelleste eksempel på det som skjer. De har tatt en utdannelse fordi de vil arbeide med helse og omsorg. 20 prosent slutter i yrket før de har jobbet 10 år med det de mente var deres oppgave her i livet.

Den psykologiske kontrakten brytes når de som er motivert for og har utdannet seg til å kunne gi pleie og omsorg, må fronte mangel på hjelp og omsorg i møte med pasienter, beboere eller pårørende fordi bemanningen er kritisk lav. De orker ikke å leve med en slikt press og en opplevelse av at det er de selv som svikter. De må finne seg noe annet å gjøre eller bli sykemeldt, i alle fall en periode, for å hente seg inn igjen.

Underbemanning er problemet, Kjerkol

Saken fortsetter under annonsen

https://8dc98d9b7621fd233e65aef8087742be.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Når helseminister Ingvild Kjerkol snakker om at det trengs bedre ledelse og at det må prioriteres skarpere, er det et skudd ut i luften. De som har skoene på vet at det ikke er sant. Underbemanning er problemet. Basta.

Det som gjør det ekstra ille, og det er det vi i særlig grad har rette fokus mot i denne utgaven, er at ledere også ender opp som lovbrytere.

De bryr seg fint lite med om de bryter arbeidstidbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven. Det er godtatt. Det skjer over 100.000 brudd innen helse- og omsorg hvert år.

Verre er det å bryte pasienters lovbestemte rett til behandling og pleie. Rektorer må leve med at de ikke har ressurser til å gi elever den tilpassede undervisning til har lovmessig krav på.

En kald fisk konstaterer at slik er det bare. Andre, la oss kalle dem de mer fintfølende lederne, plages av dårlig samvittighet og tilkortkommenhet. De sliter seg ut ved å leve måneder og år med stress og emosjonelle belastninger.

Snakk ikke til lærere, rektorer, sykepleiere og helsefagarbeidere om at de må prioritere. De gjør ikke noe annet. De er eksperter på å gjøre det beste ut av det, for å unngå de groveste brudd på lover.

Veksten i rettigheter og lover gitt i den beste hensikt til enkeltindivider og grupper, har eksplodert de siste tiårene. Folk krever og politikerne tror at det blir bedre om en ikke baserer seg på skjønn, menneskers ansvarlighet, ønske om å hjelpe og gjøre det beste ut av situasjonene.

Saken fortsetter under annonsen

https://8dc98d9b7621fd233e65aef8087742be.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Det er nok riktig et stykke på vei. Lover virker forebyggende, de forteller hva politikere mener er viktig og hva som bør prioriteres.

Ledere som lovbrytere

Men om lover ikke følges opp med bevilgninger, blir det fort vondt verre. Da ender ledere opp som ansvarlig for å bryte loven.

Det kan bli verre enn som så. Det er knapt noen som har hatt en sterkere vekst i offentlig sektor de siste tiårene enn tilsyn. Politikerne tror at der hvor lover brytes fordi det ikke er midler til følge opp loven, blir det bedre om vi sender inn tilsyn. Situasjonen blir enda verre for ledere når tilsynsrapporter offentliggjøres. Da kan det ende med kritikk i aviser og sosiale medier for at ledelsen svikter og at de ikke prioriterer rett.

En ting er å jobbe skorta av seg for å gjøre det beste ut av situasjonen. Om en samtidig skal få høre at det ikke er godt nok, passeres en grense. For noen blir da oppsigelse neste.

Ingvild Kjerkol får få det inn med teskje: Lovbrudd og kritikkverdige forhold innen eldreomsorgen skyldes primært ikke dårlig ledelse, slendrian og feil prioritering. Det skyldes i hovedsak mangel på personell og bevilgninger.

_{Denne lederen ble først publisert i nr 1 av magasinet Dagens Perspektiv.}

Kommunestyret i Alver må skjerpe seg. Mener flertallet at de ikke har tillit til kommunedirektøren, må de si ham opp – selv om det kan komme til å koste flesk.

­Flertallet i kommunestyret i Alver, nord for Bergen, har vedtatt at de ikke har tillit til kommunedirektør Ørjan Raknes Forthun. «Men han vil ikke slutte frivillig, og nå har ordføreren gitt ham lønnsøkning», skriver NRK.

Hvorfor skulle han slutte frivillig hvis han mener det ikke er grunnlag for å fjerne ham fra stillingen? Og selvsagt skal han, som andre fast ansatte, få regulert lønnen sin.

Den manglende tilliten fra politikerne har sammenheng med hvordan kommunen reagerte da to lærere ble beskyldt for å ha krenket elever. De to mener de ble urimelig behandlet av kommunen. Den ene har byttet skole, den andre har sluttet.

Ei uavhengig gransking konkluderte før jul med kritikk av kommuneledelsens håndtering av saken, men det ble slått fast at sluttavtalen var lovlig.

Gruppelederne for flere partier skal i lengre tid ha forsøkt å få kommunedirektøren til å trekke seg. Men direktøren har ikke vist interesse for å inngå en avtale.

Framfor å klage over at kommunedirektøren har fått en lønnsøkning på 2,95 prosent og mase om at de ikke har tillit, må kommunestyret skjerpe seg og utøver sitt ansvar som arbeidsgiver.

Årslønn ved mistillit

Saken fortsetter under annonsen

https://20224cc757268a8f1c437ea048c8cda5.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Noen kommuner inngår ved ansettelse av kommunedirektør en avtale om fratredelse dersom det oppstår en situasjon der direktøren ikke lenger har tillit. Da er det vanlig at kommunen må ut med minst en årslønn.

Hadde Alver hatt en slik avtale med sin direktør, ville striden vært løst for lenge siden.

Kommunedirektør Ørjan Raknes Forthun trenger ikke trekke seg fordi flertallet i kommunestyret mener han må det.

Hvis kommunestyret vil bli kvitt sin direktør, må de si ham opp. En oppsigelse må det være saklig grunn for.

Derfor bør kommunestyret taue inn en jurist som kan vurdere om kommunen har et grunnlag for oppsigelse eller ikke.

Full lønn inntil dom foreligger

Kommunedirektøren kan ta en oppsigelse til retten. Så lenge det ikke foreligger en dom, kan han stå i stillingen. Kommunestyret kan suspendere ham, men han skal ha full lønn inntil dom foreligger.

Saken fortsetter under annonsen

https://20224cc757268a8f1c437ea048c8cda5.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Hvis kommunen har en dårlig sak, det vil si at det er tvilsomt om de har et saklig grunnlag for en saklig oppsigelse, men like fullt vil bli kvitt direktøren, må de be om forhandlinger om en sluttavtale. Da må de være forberedt på å legge både to og tre årslønner på bordet.

Om Ørjan Raknes Forthun vil ta en oppsigelse til retten, kan i prinsippet retten dømme kommunen for usaklig oppsigelse og la ham beholde jobben.

Det vil neppe skje. Retten vil ikke dømme en kommune til å ha en daglig leder som kommunestyret ikke vil ha.

En mulighet er å frata Ørjan Raknes Forthun jobben som kommunedirektør og la ham fortsette i en annen stilling i kommunen.

Hvis kommunen har en dårlig sak, er det et alternativ å legge ned stridsøksene og la Ørjan Raknes Forthun fortsette som kommunedirektør.

Hvis han fortsetter med å utføre sine oppgaver på en kritikkverdig måte, vil kommunene stå sterkere med hensyn til et saklig grunnlag for oppsigelse.

Vi har flere eksempler på at kommunestyremedlemmer strør rundt seg med mistillit til administrasjonen uten å vite hva de setter i gang. Det kan se ut som om dette er tilfelle i Alver.

Saken fortsetter under annonsen

https://20224cc757268a8f1c437ea048c8cda5.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Ordfører Sara Sekkingstad (Sp) holder imidlertid hodet kaldt. Når hun gir kommunedirektøren lønnsøkning, legger hun en prinsipiell tenkning til grunn. Prinsipiell tenkning kan bidra til at arbeidskonflikter ikke låser seg fullstendig.

Det koster fort flere millioner å vikle seg inn i slike situasjoner som Alver har havnet i. Om mulig er kamelsluking og kompromissvilje en bedre løsning enn å sette hardt mot hardt.