Hva tjener egentlig Ole Gunnar Solskjær? 4,4 millioner skrev Dagens Næringsliv. 2,4 skriver en del andre medier. De som tror Solskjær tjener 2,4 mill på jobben som trener, har gått på limpinnen. Hvis lønnen hadde vært 2,4, hadde Molde opplyst om det. Hvorfor da blande inn at han også skal få betalt for å holde foredrag og drive PR for Aker. Molde fotballklubb trenger ikke bry seg med om han holder noen foredrag, figurerer på noen annonser eller i en reklamefilm. Fortsett å lese Solskjærs lønn
Kategoriarkiv: Notater
Siv Jensen som streikestrateg
Når Siv Jensen blir streikestrateg med krav om økt lønn og skattelette som tiltak for å motvirke den økonomiske krisen, tar hun farvel med den virkeligheten andre befinner seg i.
Likelønn er en fin sak. Frp kastet seg på det toget i valgkampen. Langt på vei la Jens Stoltenberg likelønnsmodellen som Frp og SV snakket høyest om, død i Soria Moria II. Onsdag kveld stor Siv Jensen fram på NRK og kritiserte Jens Stoltenberg for at han ikke allerede hadde lagt fram en egen likelønnspakke ved siden av og i tillegg til den generelle rammen. Når en politiker griper inn i forhandlingene på denne måten, forteller det at man er i ferd med å miste grepet på den virkeligheten lønnsforhandlingene befinner seg i.
For det første har del aldri skjedd før at en regjering har lagt penger på bordet ut over en ramme i et lønnsoppgjør. Særdeles ille er det at Siv Jensen nærmest fremstiller det som om regjeringen har sagt de vil gjøre det, enda de har sagt ørten ganger at de ikke vil gjøre det. For den som vil lese og forstå, står det også i Soria Moria II. For det andre har det aldri skjedd at regjeringen har sagt noe som helst om å bidra til en løsning før man er kommet til det punkt i forhandlingene at et bidrag fra regjeringen var helt avgjørende for å komme videre. Det skjedde i forbindelse med ny pensjonsordning i 2008 og 2009. Grunnen var at nyordningen og AFP nødvendigvis måtte samordnes med de offentlige ordninger.
Det kom ikke en egen likestillingspott på bordet. De kom i mål i stat uten. Kommunenes Sentralforbund og Spekter har sagt de ikke vil ha en egen likelønnspott. De tror ikke det fungerer. Det er å lure seg selv å sette av egne midler til likelønn. Men Siv Jensen vil stappe en likelønnspott ned i halsen på dem. De kan være sjeleglad at det ikke er Frp som har arbeidsministeren. Men da ville Siv Jensen aldri sagt det hun sier nå. Hun driver et spill for galleriet.
Det mest besynderlige er at hun går inn for økte lønninger i offentlig sektor fordi vi har råd til det. For vil kan nemlig gjøre en ting til samtidig som vi gir økt lønn. Vi kan senke skattene. Det vil de med lav lønn tjene på. Vips, så er det ikke så viktig med økt lønn. Vips så skapes det vekst i økonomien. Og vips så kommer Norge enda bedre ut av den økonomiske krisen.
Det er greit at Frp mener vi bør senke skattenivået i Norge. Men å sause sammen skattereduksjoner. økonomisk krise og likelønnspott ut over rammen – og det samme dag som en storstreik bryter ut, det er ikke til å bli klok av, for å si det veldig, veldig mildt.
Bellonabom om Mongstad
”Ingen fagfolk støtter regjeringen og Gassnovas posisjon”, skriver Marius Holm til meg i en twittermelding. Det handler om utsettelsen av CO2-rensing på Mongstad.
Holm bløffer. Det var da nok av fagfolk som støttet regjeringen i debatten på NRK torsdag.
Jeg sitter tilfeldigvis med Ny Tid her, nr 17,side 13. Her er forskningsdirektør Knut H.Alfsen i Cicero intervjuet
-Det var ingen stor overraskelese at det ble utsatt. De teknologene jeg har snaket med, har vært klare på at det ville ta tid. Nyheten her er jo at politikerne endelig har tatt det inn over seg. Rensanlegget i seg selv vil ikke gjøre noen stor forskjell med hensyn til å redusere norske utslipp. Det viktigste her er teknologien, Utsettelsen vil først og fremst ha betydning for når denne teknologien kan tas i bruk globalt, og det er jo synd, sier Alfsen. Han mener utsettelsen er en overfokusert sak, fordi det har lenge ligger kortene at det måtte bli sånn.
– Feilen var at politikerne skulle sette inn et skippertak og få ting fort i gang. Da ender det ofte med mageplask, i følge Alfsen
Bellona får dure i vei. Men det slår tilbake på dem selv når en ikke er stand til å forholde seg til den virkeligheten de som jobber med prosjektet befinner seg i.
Bellona stiller seg selv på sidelinjen hvis man ikke viser vilje og evne til dialog med de fagfolkene som faktisk har ansvaret for prosjektet.
Løgn om overgrep
Seksuelt misbruk av en altergutt for 20 år siden, var den egentlige årsaken til at den katolske biskopen i Trondheim, Georg Müller, gikk av for ett år siden. Menigheten og offentligheten fikk opplyst om at det var samarbeidsproblemer som lå bak. Dette var altså en løgn, servert fra ledelsen i Den Katolske kirken. Biskop Bernt Eidsvik bør be både menigheten og det norske folk om unnskyldning for å ha løyet om årsaken til at Müller gikk av. Han bør gi en god forklaring på hvorfor de valgte å lyve.
Han har gitt en forklaring på hvorfor de ikke anmeldte forholdet. Det er 20 år siden dette skjedde. Overgrepet er altså juridisk sett foreldet. Det er ingen avgjørende hindring for å gå til anmeldelse. Kirken har imidlertid tatt fatt i saken og konkludert med at Müller måtte fratre.
Eidsvik har imidlertid et bedre forklaring for hvorfor saken er blitt kjent først nå.
– Saken har ikke vært offentliggjort fordi offeret i saken ikke har ønsket det, sier Eidsvik.
Det er et godt argument. Når noen står fram og forteller om overgrep, kan det ikke være slik at de skal presses eller overtales til å anmelde forholdet eller bidra til at det blir offentlig kjent. Vi får tro Eidsvik på at det i dette tilfelle var tilstrekkelig for den det gjelder at kirken trodde ham at og at det fikk konsekvenser for den som hadde begått overgrepet.
I januar 2009 ble Den katolske kirke kjent med overgrepene. Seks måneder seinere erkjente Müller forholdet, fratrådte som biskop og forlot landet. Det beste ville vært om Den katolske kirke da hadde sagt rett ut hva som var årsaken. Hvis det stemmer at det var for å beskytte offeret de ikke opplyste om den egentlige grunnen, burde de da sagt at det var personlige forhold som var årsaken. Så fikk folk tenke sitt.
Strømpriser til himmels
Det er ikke mye Terje Riis-Johansen kan gjøre med strømprisene, annet enn å forsøke å skape inntrykk av at han gjør noe.
De høye strømprisene kan komme til å plage de rødgrønne i lang tid framover. Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen må belage seg på mye kjeft. Einar Stensnæs, olje- og energiminister i Kjell Magne Bondeviks regjering, kan han ringe hvis han trenger trøst. Han fikk virkelig kjørt seg da strømprisene steg over alle grenser.
Strømprisene steg også over det normale da Helen Bjørnøy var miljøvernminister. Hun våget å gjøre seg upopulær ved å si at høye strømpriser ikke er det verste som kan skje. Det kan motivere for å spare energi. I tillegg er høyere priser på energi en fordel med tanke på å skape et markedsmessig grunnlag for å satse sterkere på vind, sol og bølgekraft.
I Midt-Norge er strømprisen oppe i det firedobbelte av det som er normalt. Folk reagerer dobbelt, på at prisen er så høy og at den varierer fra landsdel til landsdel. Den ene etter den andre har denne uken krevd at regjeringen griper inn og sørger for lavere strømpriser. En måte å oppnå det på er å sette de mobile gasskraftverkene på Tjelbergodden og Aukra i produksjon. Tiden er inne for det, mener LO og NHO. Når SVere hører slikt får de pustebesvær. Mobile gasskaftverk hører så definitivt med til det miljøbevisst sosialister skal sky som pesten.
Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen måtte avbryte ferien torsdag for å få oversikt over situasjonen. De som hadde forventet at han ville lansere tiltak som raskt ville få strømprisen ned, ble skuffet. Saken er at Riis-Johansen vil foreta seg fint lite, Han vil la markedet styre. Han har ikke noe valg. Det er ikke mulig på kort til å snu opp med på det kraftregime det er bred politisk enighet om. Når togene ikke går og strømprisen stiger er det en konsekvens av den politikk flertallet i Stortinget har gått inn for.
Uttalelsen fra Riis-Johansen om at han vil be kraftselskapene være behjelpelige med å dele opp strømregningen slik at det blir lettere å få betale regningene, er en provokasjon. Som statsråd har han ingen instruksjonsmyndighet over kraftselskapene. Det er ikke noen grunn til at en statsråd skal gå i forbønn for kundene hvis han ikke har noe mer å be om at de må få delt opp regningen sin.
De mobile gasskraftverkene vil ikke avhjelpe den vanskelige situasjonen i kraftmarkedet i dag. Til det er produksjonskapasiteten deres for lav. Men de vil kunne vise seg uvurderlige hvis en linje eller en transformator går ned i Midt-Norge eller i Bergen, forklarte konsernsjef Auke Lont i Statnett til pressen i går
De vil nå søke regjeringen om å få sette reservekraftverkene i beredskap. En slik tillatelse vil de nok få. Da vil de sterkt forurensende gasskraftverkene kunne starte produksjonen i løpet av få dager. De strømprisene vi har nå, er ikke ille nok til at gasskraftverkene blir startes opp.
Grunnen til den krisen vi nå opplever, er at linjenettet vårt er for dårlig utbygd, kraftproduksjonen for lav og at det er unormalt lite vann i magasinene. Samtidig går svenske atomkraftverk på bare 60 prosent av kapasiteten. Og det skjer mens vi har hatt en av de kaldeste vintrene i manns minne.
Det beste vil være om vi klarer å spare så mye energi at de fører til at etterspørselen minker og prisene går ned. Det er imidlertid ikke nok for å dekke behovet.
Silikonpuppenes bakside
Innfør forsikring ved skjønnhetsoperasjoner. Problemer med silikonpuppene bør ikke være det offentliges ansvar.
Over 100 000 norske kvinner har skaffet seg silikonpupper, og det blir stadig flere som får problemer med silikoninnleggene sine. Når det går galt, må skattebetalerne ta deler av regningen. Det foreligger ingen statistikk som viser hva silikonproblemene koster det offentlige. Det er på tide at myndighetene skaffer seg en slik oversikt.
Hvis det oppstår uforutsette komplikasjoner knyttet til en brystimplantasjon, blir det definert som sykdom og man kan har rett til sykepenger. Hvor stort sykefraværet knyttet til skjønnhetsoperasjoner er, har vi heller ikke har oversikt over.
Høyre, Senterpartiet og Frp har tatt til orde for at silikon-komplikasjoner ikke bør belastes skattebetalerne. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) skal forsøke å lage regler for hva slags silikonplager det offentlige skal dekke og hva de brystopererte må finne seg i å betale selv.
– Det kan godt tenkes at operasjoner ved private klinikker bør ledsages av en forsikring som dekker kostnadene hvis slike ting skjer. Da vil du se hele kostnadsbildet før du tar operasjonen, sier Høyre-leder Erna Solberg til Aftenposten.no.
Solbergs spor er verd å følge. De institutter som utfører denne typen inngrep bør pålegges å innarbeide en obligatorisk forsikring som skal dekke alle komplikasjoner som kan oppstå ved ulike typer skjønnhetsoperasjoner.
Helsekostnadene skyter i været. Det er nødvendig med klarere regler for hva helsevesenet ikke skal dekke. Komplikasjoner knyttet til skjønnhetsoperasjoner bør stå på denne listen.
Dagbladet snekrer likestilling
Dagbladet gjør et forsøk på konstruere manglende likestilling også blant fagforenings- og arbeidsgivertoppene
Dagbladet har i dag sin egen vri på likelønnsdebatten. De har tatt for seg hva 15 representanter for arbeidsgivere og arbeidstakere tjener. Blant disse er det fire kvinner. De har imidlertid valgt Halvdan Skad som representant for Kommunenes Sentralforbund. Det riktige hadde vært og tatt med administrerende direktør Sigrun Vågeng. Hun har samme jobb som Lars Haukaas i Spekter og John G. Bernander i NHO. Fortsett å lese Dagbladet snekrer likestilling
Rune Bjerke snakker ikke
DNB Nor-sjef Rune Bjerke jubler for gull i Vancouver og vil ikke snakke om boten fra Økokrim.
”Styreleder Anne Carine Tanum burde innkalt til ekstraordinært styremøte, hjemkalt ledelsen fra Vancouver, behandlet begrunnelsen for boten og vurdert om den skulle få ledelsesmessige konsekvenser. DnB NOR må vise at de tar denne saken på alvor. Det er det minste man kan forvente fra en statseid bank, sier BI-professor Petter Gottschalk til Aftenposten. Han mener noen bør holdes ansvarlig for at DnB NOR-konsernet onsdag ble ilagt et forelegg på 12 millioner kroner og fikk inndratt ytterligere 14 millioner kroner. Siktelsen mot to ansatte for innsidehandel, ble frafalt. Fortsett å lese Rune Bjerke snakker ikke
Statlig salg – til rett tid
Finansavisen og Dagens Næringsliv er prinsipielle motstandere av at staten skal eie noe særlig i næringslivet. I forbindelse med at Yara akter å kjøpe opp sin amerikanske konkurrent Terra, har de fått anledning til igjen å minne om sitt syn. De har ikke sans for at staten legger 5,4 milliarder på bordet for å finansiere kjøpet. Høyres næringspolitiske talsmann, Svein Flåtten, mener staten burde brukt denne anledningen til å selge seg ned til 33,3 prosent og ikke vært med på emisjonen. Han tror det ville vært et positivt signal til markedet.
Man markedet er da fint lite oppatt av om staten eier 33,5 eller noen få prosenter over det. Markedet sendte aksjekursen ned da nyhetens ble kjent, fordi Yara betaler rundt 3 milliarder ekstra i forhold til markedsverdien. Hvis staten ikke skulle ha deltatt i emisjonene, ville det ha kunnet blitt tolket som usikkerhet på om det er riktig å legge så mange milliarder på bordet for å sikre seg Terra.
Staten opptrer som en profesjonell eier når man går sammen med de andre eierne om å tilføre Yara den kapital som trengs. Samtidig sier næringsminister Trond Giske til Dagen Næringsliv i dag at han er åpen for statlige salg. Når Giske ikke har betenkeligheter med å gå inn med ca 5 milliarder i Yara, er det fordi han mener dette er en fornuftig finansiell investering. Yara har gitt god avkastning de senere årene. Når man første er inne på eiersiden, kan ikke staten la være å gjøre investeringer som vil gi god avkastning.
Trond Giske gikk under tvil også inn med nye 500 millioner i Sas. Det er nok en mer tvilsom investering. Her handler det om å få inn med midler for ikke å tape det selskapet er verd. Giske bør ha planen klar for hvordan staten kan komme seg ut av Sas, med æren og millioner i behold.
Og når tiden er inne, må han gjerne selge seg ned et par prosent til 33,5 i Yara. Det er ikke noe poeng å eie noe mer.
Mot nedleggelse av Aker
I går rykket aksjonen ”Redd Aker” inn en helsides annonse med navn på noen hundre personer som ber helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen om å redde Aker sykehus. Oslo bystyre er av samme oppfatning.
I dag møtes styret i Oslo universitetssykehus for å fatte et endelig vedtak. Direktør Siri Hatlen er krystallklar. Aker sykehus bør avvikles og lokalene selges.
”Realisering av eiendomsverdier må være en prioritert del av den videre prosess med mindre det på annen måte stiller betydelig kapital til rådighet for Oslo universitetssykehus”, skriver hun. Helsebyråd Oslo, Sylvi Listhaug, sier til Dagsavisen at innstillingen om salg tyder på desperasjon. Are Saastad i Fagforbundet mener Hatlen forsøker å presse styret til salg for å redde seg ut av en fortvilet økonomisk situasjon.
I en sak som har vært diskutert så pass lenge og utredet i lang tid, er det på høy tid at det treffes en avgjørelse. Det skal mye til om styret går i mot innstillingen fra Siri Hatlen. I så fall kan dette være starten på en prosess som ender med at Hatlen trekke seg. Alternativet til å samle sykehusdriften på nye Ahus og Oslo universitetssykehus, er at Oslo Universitetssykehus får tilført flere hundre millioner ekstra for å kunne opprettholde driften på Aker. Det vil neppe skje.
I denne saken bør helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen holde fingrene fra fatet. Forutsetningen for å organisere sykehusene i foretak, er at det er foretakene som skal fatte slike avgjørelser. Hvis Strøm-Erichsen har noen hundre millioner ekstra til Oslo Universitetssykehus øremerket Aker sykehus, er det nok greit for Siri Hatlen. Men det er ikke greit om helseministeren gir seg til med å hale ut beslutninger som er avgjørende for om budsjetter skal kunne holde.
Det er ikke ne nytt av befolkningen gjerne vil beholde det sykehuset de er knyttet til. Det skjer hver gang det er snakk om å legge ned et sykehus eller deler av behandlingstilbudet. De som hører til Aker sykehus vil få et bedre tilbud. Litt lenger reisevei for noen pasienter og ansatte, og en omstilling for ansatte som de gjerne skulle unngått. Men dette kommet til å gå bra. Og Oslo universitetssykehus får mulighet til å holde budsjettene sine. De må de, for det er ikke mer ”pæng” å få. Det sier Sigbjørn Johnsen til alle for tiden.