Forslaget om å refundere landets aviser deler av det de betaler for anmeldelser, fører neppe fram. Hvis Kulturrådet våkner opp og beveger seg ut fra sitt hemmelighetskremmeri, kan forslaget bidra til en fornyelse og økte bevilgninger til kritikk og tidsskifter.

Avisene bør få refundert sine utgifter til anmelderi, mener Kritikerlaget. Her er Per Bogstad Gulliksen, Elisabeth Egseth Hansen, Emil Olafsson og Mina Stokke fra Trøndelag teater i forbindelse med at Norsk kritikerlag delte ut kritikerprisene for teater, musikk og dans 2023/2024 på Litteraturhuset i Oslo.Thomas Fure

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 11.11.2024 – 10:35 Sist oppdatert 11.11.2024 – 11:23

Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post

Annonse

Tiden er definitivt ikke inne for å lansere nye støtteordninger på kultur- og mediefeltet. Norsk kritikerlag, Norsk Tidsskiftforening og Tekstallmenningen har likevel ikke klart å dy seg. De ønsker seg en ordning der aviser og tidsskrifter får refundert utgifter til anmeldelse av bøker, film, teater og kunst, skriver Klassekampen.

Bakgrunnen er at antallet anmeldelser synker år for år. Fra 2007 til 2022 har det vært en nedgang på 55,8 prosent.

Det er uheldig at stadig flere kulturelle aktiviteter og ytringer går offentligheten hus forbi. Å få en offentlig vurdering i form av en anmeldelse har stor verdi, selv om den inneholder kritiske merknader. Taushet er det verste.

Det må også nevnes at bortfallet av anmeldelser også rammer landets kritikerstand. De får for få oppdrag.

Dårlig økonomi

Dessuten har mange medier så dårlig økonomi at de ikke ser seg i stand til å betale 7000 kroner for en anmeldelse som en standard sats.

Hadde det blitt innført en refusjonsordning, kunne medier for eksempel fått refundert 50 prosent av honorarene på betingelse av at de betaler normalsatsen. Dette ville vært gull for landets kritikere.

Hilde Halvorsrød, styreleder i Kritikerlaget, sier til Klassekampen at det må skje en avkortning for aviser som mottar pressestøtte. Hva med de som mottar tidsskriftstøtte, skal de også få en avkortning?

Forslaget har fått blandet mottagelse, blant annet fordi det fører til mer byråkrati og at vi har nok av støtteordninger. Det må opprettes enda en komité i Kulturrådet med sekretærressurser som sørger for telling, kontroll og refusjonsanvisninger.

Det blir ikke enkelt å få politikerne med på at «rike» Aftenposten, som ikke mottar pressestøtte, skal få refundert kostander til anmeldelser. Like håpløst er det å få politikerne med på at Morgenbladet som svømmer i pressestøtte med 26 millioner kroner, skal få refundert noe av det de betaler for kritikker og anmeldelser. Morgenbladet har mer enn nok på konto og kan betale kritikerne skikkelig.

Annonse

Kulturrådets ordning

Scenekunst.no får rundt 2,5 millioner kroner fra Kulturrådets støtteordning. Det er langt mer enn flere aviser. Scenekunst.no pøser på med anmeldelser. Er det meningen at de skal få både i pose og sekk?

Om ideen fra Norsk kritikerlag, Norsk Tidsskiftforening og Tekstallmenningen kjøres fram som bevilgninger til en ny støtteordning, vil det sannsynligvis falle dødt til jorden før vi vet ordet av det. Skal en komme noen vei, må det handle om prioritering og nyorientering.

Det positive med forslaget om refusjon, er at det knyttes til en faktisk aktivitet. Dette kan være starten på å få på beina et sett kriterier som støtte til kritikk og tidsskrifter skal fordeles ut ifra.

Kulturrådet har i årevis mast om økte bevilgninger til tidsskrifter og kritikk. Det fører ikke fram. Kulturrådet ser ikke at de selv er en medvirkende årsak til det. De når ikke fram med å få øke bevilgningene til en ordning som de skal forvalte i hemmelighet. De må i det minste definere kriteriene for støtte.

Kulturrådet bør gå i dialog med politikerne med sikte å få økt bevilgningene til en ny ordning for tidsskifter og kritikk.

Runar Hodne ved Oslo Nye Teater og Kristian Seltun ved Nationaltheatret må sette seg på bakbeina for ikke å miste de ansattes tillit. Begge tvinges til å ta politisk styring med teskje.

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i samtale med teatersjef Kristian Seltun på presentasjonen av utredningen om rehabilitering av Nationaltheatret.Amanda Pedersen Giske /NTB

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 22.11.2024 – 09:11 Sist oppdatert 22.11.2024 – 09:32

Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post

Annonse

Oslo Nye Teaters sjef Runar Hodne hevdet i høst at det praktisk talt var umulig å drive Oslo Nye Teater om de skulle kutte like mye som byråd Anita Leirvik North la opp til. Det var ikke noe poeng å prøve på det en gang.

Styret tok heller ikke fram øksa slik Anita Leirvik North forventet. Det endte med at de fikk sparken. Det nye styret under ledelse av Jafar Altememy har nå lagt fram et forslag som de kan regne med byråden vil godta.

De vil kutte 30 millioner kroner ved å legge ned scenen på Torshov og redusere antallet forestillinger fra 600 i 2023 til 320 i 2025. Hvor mange årsverk som skal kuttes, er ikke klart.

Ødelegge teateret

I høst fikk vi inntrykk at teatersjef Runar Hodne og administrerende direktør Jan Beckmann heller vil gå til bunns med flagget til topps enn å ta regien på det som for dem framsto som å ødelegge teateret.

Nå har de i alle fall måttet medvirke til at styret har fått fram en plan. Om de vil seile med skuta videre, får tiden vise.

Det er uenighet i bystyret. Både ledelsen og de ansatte drømmer om et under, at det blir flertall for at teater skal kunne fortsette som i dag.

De ansatte reagerer sterkt på planene styret har lagt fram. Forbundsleder Per Emil Grimstad i Norsk Skuespillerforbund betegner i Dagsavisen prosessen ved Oslo Nye som «ekstremt uryddig og rotete».

De tillitsvalgte Sindre Postholm og Karoline Schau sier de føler seg overkjørte, slitne og frustrerte over den dystre situasjonen. I sommer var det så vidt teateret unngikk konkurs. De mener det får fatale konsekvenser når en institusjon som har vært i Oslo i snart 100 år, skal kutte kjapt og drastisk.

Annonse

Anita Leirvik North får kritikk

Anita Leirvik North kunne utvilsomt lagt opp til en bedre prosess. Samtidig må det sies at det er temmelig vanlig at prosesser kritiseres når det må skje en nedbemanning som følge av reduserte inntekter.

Det ligger an til at ansatte ved teateret, teatermiljøet i Oslo og hovedstadens teatervenner vil lide et smertelig tap.

Det er muligens et lyspunkt i elendigheten. Nationaltheatret kan få overta Trikkestallen.

Kristian Seltun mener at det ikke finnes et egnet sted i Oslo der Nationaltheatret kan holde til når bygningen rehabiliteres. Hans og de ansattes løsning, med støtte fra Kulturdepartementet, er å bygge en underjordisk scene under Tullinløkka som knyttes sammen med Nasjonalgalleriet. Når dette er bygget, flytter ledelse, administrasjon og skuespiller over til Tullinløkka. Så kan rehabiliteringen av nåværende bygning gjennomføres.

Prislappen er nærmere 10 milliarder – og det tar i alle fall 15 år før alt er på plass.

«Glem det», sier Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Det skjer ikke med Sp i regjering at det skal føres opp enda et bygg til mange milliarder i Oslo. Høyres Tage Pettersen er like tydelig.

I Klassekampen i dag har Kristian Seltun på ingen måte gitt opp ideen om et nybygg på Tullinløkka. Han argumenterer for at det er den beste løsningen. Han sier riktignok ikke at det er den eneste løsning.

Seltun velger å forholde seg til et alternativ som er stein dødt. Det kan han gjøre så lenge Lubna Jaffery ikke skjærer igjennom. Planene om å bygge på Tullinløkka blir for tiden kvalitetssikres. Millionene fortsette å rulle i et prosjekt som ikke blir realisert.

Midlertidige spillesteder

Seltun bør innstille seg på at de må finne lokaler de kan spille teater imens rehabiliteringen av nåværende bygning pågår. De trenger i alle fall fire scener. Trikkestallen er en mulighet. Seltun kan ikke utelukke et lokale på Økern selv om skuespillerne er imot. Det kan være muligheter i det gamle Munch-lokalet. Om det bygges om en del på Nasjonalgalleriet som står tomt, kan det også spilles teater der.

Det er forståelig at ansatte kjemper som løver mot kutt i bevilgninger eller andre vedtak som medfører at bemanningen må reduseres.

Runar Hodne og Kristian Seltun kjemper sammen med sine ansatte for å ivareta teaterets interesser. Ansatte forventer at de går tøft ut i mediene og ikke viser vilje til å tilpasse seg.

Setter de seg på bakbeina, får de støtte fra de ansatte. Til slutt må de gi opp sin motstand mot budsjettkutt eller de endringer politikerne via styret legge opp til.

Om Runar Hodne og Kristian Seltun vil fortsette som sjefer, må de akseptere løsninger de er imot. Ansatte vil ha forståelse for at deres leder til slutt må akseptere å ha tapt en kamp de har stått sammen om. Da gjelder det både for ansatte og ledere å gjøre det beste ut av situasjonen.

kristian seltun kommentar 

Verbum forlag trekker restopplaget av Kristuslegender, skrevet av den svenske nobelprisvinneren Selma Lagerlöf (1858-1940), fordi de mener boken er rasistisk. Den beslutningen bør de omgjøre.

Verbum forlag avslutter salget av en utgave av Selma Lagerlöfs bok Kristuslegender.Verbum forlag

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 25.11.2024 – 10:27 Sist oppdatert 25.11.2024 – 14:36

Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post

Annonse

Kristuslegender er en bok med noveller over Jesu liv med utgangspunkt i skrifter utenom Bibelen og katolske helgenlegender. Her møter vi de tre vise menn, en av dem en «tykkleppet neger». Hver av dem får et ønske oppfylt i møte med Jesusbarnet i krybben. «Negeren» får bli en «vakker hvit mann».

Fungerende forlagssjef, Fredrik Berentsen, blir forferdet når Vårt Land forteller ham hva som står i boka de første gang ga ut i 1955, seinere i 2002 og 2011. «Det må ha skjedd en glipp», sier han og gir beskjed om at boken skal tas ut av salg.

Det er ingen tvil om at en slik tekst ikke ville blitt gitt ut i dag. Lagerlöf bruker ordnet «neger», men poenget hennes er ikke å proklamere at det er bedre å være hvit enn svart. Hennes utgangspunkt er teksten i Jeremia 13 kapittel og at ingen lytter til svarte mennesker. Maria og Jesus-barnet gjør det, og det forandrer mannens liv. Han var ikke den eneste på den tiden som så med misunnelse på de hvites privilegier.

Om det ikke er så galt som det høres ut, kommer en ikke utenom at den som leser dette i dag, uten å ha spesielt peiling på Bibelen eller det Selma Lagerlöf står for, oppfatter dette som rasistisk. 

Verbum vil være på den sikre siden. De vil ikke risikere sitt omdømme. Derfor kansellerer de vinneren av Nobels litteraturpris i 1909.

Halvor Moxnes forsvarer 

Pensjonert teologiprofessor Halvor Moxnes sier til Vårt Land at det er riktig å trekke boken fra markedet. Han mener det kanskje kunne gått med en utgave der novellen ble kommentert og forklart ut fra de rådende forestillinger for over hundre år siden.

Litteraturkritiker Kari Løvaas sier det er latterlig å trekke en klassiker på grunn av dette.

– Skulle man liksom makulere Bibelen fordi Paulus fordømmer homofili? Man må anlegge den samme historiske bevisstheten i møte med Lagerlöfs verk som i lesningen av Bibelen, sier hun til Vårt Land.

Ekspressens kultursjef, Victor Malm, sier til avisen at han blir matt og irritert over at et forlag ikke forstår at man for over hundre år siden kunne møte på forestillinger som vi i dag vil betegne som rasistiske. Ideen om å utstyre boken med en forklarende kommentar, for eksempel i et forord, betegner han som tåpelig. Lagerlöf er en stor og betydningsfull forfatter. Folk er ikke dumme, sier han.

Verbum har gått i kanselleringsfella. Framfor å bøye seg for «woke-vinden» som blåser over kulturlivet fortsatt, skulle de vist mot og forsvart Kristuslegender. Forlag må sørge for at vi ikke sensurerer tidligere tiders litteratur basert på dagens forestillinger.

Verden har gått framover på en del områder. Det betyr ikke at det skal sensureres og ryddes opp i fortiden med nåtiden som ståsted.

Litteratur må forstås ut fra den tiden det blir skrevet i. Litteratur av høy kvalitet trenger beskyttelse mot dagens politisk korrekte kanselleringsiver.

Annonse

«Negergutten» Hoa

Torbjørn Egner skrev i sin tid barnesangen om vesle «negergutten» Hoa, som reddet stammen sin fra et angrep fra røverne i Babustammen, «for han var en ekte hottentott». På 90-tallet ble denne sangen betegnet som grovt rasistisk. Det endte med at Cappelen forlag i 2007 ga ut viseboken Kaptein Sorte Bill og andre kjente Egner-viser uten at sangen om vesle Hoa var med.

Det er riktig å være mer på vakt når en gir ut bøker beregnet på barn. Kristuslegender henvender seg til voksne. Voksne får selv bedømme det de leser. Hvis litteratur skaper debatt, er det positivt og opplysende.

Verbum er en del av Det norske bibelselskap som utgir Bibelen. Er det en bok der en kan finne mye å ta avstand fra, er det Bibelen. Verbum må vokte seg for å fremme et syn på litteratur som også kan ramme Bibelen.

Forlagssjef Fredrik Berentsen har skutt fra hofta  – og bommet. Han bør gå en ny runde og oppheva kanselleringen av Selma Lagerlöf.

magne lerø kommentar kansellering

Akademias kanskje mest produktive forfatter, som også satte spor etter seg som redaktør i Samtiden, måtte i går gi tapt for kampen mot kreften, 62 år gammel.

Thomas Hylland Eriksen ble ikke mer enn 62 år, men rakk å gi ut 70 bøker.Ole Berg-Rusten

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 28.11.2024 – 09:55 Sist oppdatert 29.11.2024 – 10:07

Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post

Annonse

– Thomas Hylland Eriksen var alltid mer opptatt av andre enn seg selv, konstant nysgjerrig på omverdenen og menneskene i den. Han hadde et utrettelig driv etter innsikt og å dele kunnskap. Thomas skrev så vi andre ble klokere og var opptatt av å skape forståelse for betydningen av forskjeller i en kompleks verden. Vår verden blir fattigere uten Thomas. Vi vil for alltid bære med oss hans insistering på verdien av å innta andres perspektiver og utvide vår forstand, lete etter muligheten og aldri gi opp, skriver hans kone, Kari Spjeldnæs, i en uttalelse på vegne av familien.

Hylland Eriksen og Spjeldnæs var gift i nærmere 30 år og hadde to barn sammen.

For åtte år siden fikk han påvist kreft i bukspyttkjertelen. Det fortalte han åpent om. Kreftdiagnosen satte ikke en stopper for hans publisistiske iver. Siden 2016 har han gitt ut eller redigert 17 bøker.

Boken Syv meninger med livet som han ga ut i 2022 fikk stor oppmerksomhet. Her viser Hylland Eriksen seg som en formidler av et flerfoldig perspektiv på livet. Han bringer inn momenter fra en rekke fag- sosiologi, sosialantropologi, teologi, religionsvitenskap og samfunnskunnskap. I denne boken og i mye annet av det han har skrevet, viser Hylland Eriksen seg som en formidlingens – og dialogens mester.

Thomas Hylland Eriksen var kjent for sitt driv og engasjement. Han kunne snakke som en foss, men også lytte til andre. Han var en debattant, men også en brobygger.

LES OGSÅ:

Thomas Hylland Eriksen i samtale med Alf van der Hagen: – Det rare er at du oppdager at det du bekymrer deg over, ikke egentlig er deg selv, men de andre rundt deg

Skarpe synspunkter

Han kunne forfekte skarpe synspunkter og var en talefør forsvarer av ytringsfriheten. I 2012 ga han ut boka Det som står på spill med terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya som bakgrunn. Her poengterte han hvor viktig det er å diskutere og å kunne være uenig. Det verste er likegyldighet, mente han.

Hylland Eriksen ble født 6. februar 1962 på Nøtterøy i Vestfold. Han begynte som skribent i den antiautoritære Gateavisa i slutten av tenårene og var redaksjonsmedlem fra ca. 1982 til 1988.

Han var redaktør for Samtiden, Norsk Antropologisk Tidsskrift (1993–1997), Journal of Peace Research (1994–1998) og Ethnos (fra 1997) og skrev eller redigerte 70 bøker på norsk eller engelsk. Det gikk i sakprosa, men to romaner rakk han også å få gitt ut.

Thomas Hylland Eriksen kunne mye om alt mulig. Han elsket å reflektere, bringe inn nye og overraskede perspektiver. Han nektet å plassere livet inn fasttømrede skjema og yndet å hente fram supplerende forestillinger.

I Syv meninger om livet skriver han om døden. Å filosofere er å forberede seg på døden, skrev han. Den som filosoferer ledes også inn i religionenes verden.

Thomas Hylland Eriksen hevdet religion dypest sett handler om noe annet enn overtro og vold, slik enkelte ateister vil ha det til. Religionen tilbyr takknemlighet, tilgivelse og ydmykhet, og den gjør det umulig for den enkelte å innse at vi er små, vi er ubetydelige, men vi inngår i en større helhet.

Annonse

Det blir kutt i kulturbevilgningene om de borgerlige vinner valget neste år – og verst vil det gå ut over Kulturrådet.

Sigmund Løvåsen, leder for Kulturrådet, må forberede seg på kutt i bevilgningene.Gorm KallestadMagne Lerøansvarlig redaktør

Publisert 02.12.2024 – 10:51 Sist oppdatert 02.12.2024 – 11:50

Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post

Annonse

I sitt alternative budsjett for neste år kutter Frp 5,7 milliarder i bevilgningene til medier og kultur. Reduksjonen i bevilgningene til NRK utgjør 3 milliarder.

Det er ingen grunn til å gå i sjokk, ikke engang om Sylvi Listhaug skulle bli statsminister. Hun er ingen Donald Trump som gir en Elon Musk-type nøklene til Kulturdepartementet. Vi driver ikke med hodeløse kutt i Norge. Det blir ikke flertall på Stortinget for den slags Frp bringer til torgs.

Vi må leve med at Frp tøffer seg på kulturens område. Om de borgerlige vinner valget, skal de dele makten med Høyre. Erna Solberg vil holde Sylvi Listhaug i tømmene uansett om hun blir statsminister eller finansminister.

Høyre vil også kutte i kulturbevilgningene. Det er realistisk med kutt på det nivået Høyre legger opp til. De vil gi 174 millioner mindre til Norsk kulturfond og 11,43 millioner mindre til Kunstnerstipend. De vil kutte bevilgningene til Filmfondet og Musikk og scenekunst­institusjoner med 15 millioner hver. Nasjonalt museumsnettverk skal få 78 millioner mindre, og det skal brukes 14 millioner mindre på kunst i offentlige rom. De vil også redusere bevilgningene til Kulturdirektoratet med 10,8 millioner. Dette blir samlet 362, 5 millioner.

Moms på bøker

I tillegg kommer kutt i pressestøtten, og de vil innføre moms på bøker.

I Klassekampen i dag tar representanter fra kulturlivets organisasjoner skarpt avstand fra de kuttene Høyre og Frp varsler. Protestene er som forventet.

Hva som er mest dramatisk av det Høyre foreslår, er det delte meninger om. Moms på bøker vil først og fremst ramme den del av befolkningen som kjøper bøker, men det vil også få konsekvenser for en hardt presset bokbransje. Pillen kan sukres med økning i noen støtteordninger.

Kultursektoren bør ikke overlate prioriteringen til politikerne.

Det Høyre legger opp til, vil få store konsekvenser for Kulturrådet som forvalter Norsk Kulturfond. Kuttet utgjør om lag 17 prosent reduksjon i støtte som formidles gjennom et 40-talls ordninger.

Det gis ingen begrunnelser for hvem som får støtte og hvem som får avslag fra Kulturfondet. Kvalitet skal være det avgjørende kriteriet. Men at alt skal skje i hemmelighet og at det er representanter fra støttemottakerne som avgjør hvem som får støtte, svekker ordningens legitimitet.

Høyre vil også redusere bevilgningene til Kulturdirektoratet med 10,8 millioner. Det blir neppe færre byråkrater som følge av det. De blir mindre å dele ut til kulturaktiviteter landet over.

Annonse

Det største kuttet

Frp vil kutte hele 500 millioner til Kulturfondet. Det betyr at Frp og Høyre er enige om at det er her det største kuttet skal tas.

Det er gode grunner for å kjempe for å opprettholde bevilgningene til kultursektoren. Samtidig bør kultursektoren se budsjettforslagene fra Frp og Høyre som en invitt til å starte debatt om prioritering.

Kultursektoren bør ikke overlate prioriteringen til politikerne. Det er lettere sagt enn gjort, for det vil ikke bli en enighet om hvor det kan kuttes uten av det får for store negative konsekvenser.

Kulturrådet bør ta inn over seg at de ligger an til å bli taperne om de ikke gjør endringer i måten de jobber på og i sine prioriteringer.

Stein Erik Hagen selger seg ned som kunstinvestor og gjør Kunstsiloen enda større, mens Ole Robert Reitan åpner kunstmuseum i Trondheim. 

Rema1000-sjef, Ole Robert Reitan, nå også kunstinvestor med eget museum i Trondheim.Ole Berg-RustenMagne Lerøansvarlig redaktør

Publisert 09.12.2024 – 10:32 Sist oppdatert 07.01.2025 – 11:57

Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post

Annonse

Stein Erik Hagen selger seg ned som kunstinvestor, mens Ole Robert Reitan åpner kunstmuseum i Trondheim.

Noe må milliardærene bruke pengene sine på. Kunst er et yndet investeringsprosjekt. Det er mye som forgår, men verdien på kunst består. Det er hovedregelen.

De rike investerer ikke i kunst for å tjene penger på det. De frykter heller ikke å tape stort på å samle på kunst. Ved å kjøpe kunst skaffer de seg kulturell kapital og framstår med et samfunnsmessig breddeengasjement langt ut over det å drive business.

Den som har drevet det lengst som kunstsamler, er Nicolai Tangen, for tiden sjef for Oljefondet. Hans gedigne samling, verdens største av nordisk modernisme, er plassert i Kunstsiloen i Kristiansand.

Stein Erik Hagen har også skaffet seg en solid kunstsamling. Den skal telle bortimot 2000 verk. Da han besøkte Tangen og Kunstsiloen i sommer, ble han imponert over det han så. Det endte med at Tangen fikk ønsket sitt oppfylt – å overta Hagens store samling av nordisk modernistisk kunst fra det forrige århundret. Denne delen av Hagens samling består av 333 verk. Tangen, eller rettere sagt Ako kunststiftelse, kjøpte kunstverkene for 240 millioner kroner.

Om Hagen har tjent eller tapt på transaksjonen, er umulig å si. Det er ikke sikkert han har brydd seg med å finne det ut. Det har vært særdeles lette forhandlinger, sies det. Tangen er ikke gjerrig når det er noe han har lyst på. Millioner, for ikke å si milliarder, har de nok av begge to.

7500 verk 

Kunstsiloen har nå 7500 kunstverk de skal ta vare på. Hagen har bidratt til at Kunstsiloen i enda større grad blir et «must» for de kunstinteresserte verden over.

Hagen har altså solgt seg ned som kunstinvestor. Han har milliarder nok til å bygge seg opp igjen, om han vil. Hvilke planer Hagen har for resten av sin kunstsamling, er ikke kjent. I 2016 var det snakk om at Hagens omfattende samling skulle plasseres i Nasjonalgalleriet. Men politikerne maktet ikke å samle seg om hva det gamle Nasjonalgalleriet skal brukes til. Hagen trakk seg tilbake.

På nyåret åpner Rema1000-sjef, Ole Robert Reitan, og hans tidligere kone, Monica Reitan, et kunstmuseum for internasjonal kunst og et eget Munch-rom i Trondheim.

Monica Reitan er kunsthistoriker. De begynte å samle kunst da de var kjærester i 20-årene. De skilte lag for 7 år siden, men er gode venner og samarbeider blant annet om det nye kunstmuseet.

De har pusset opp en staslig bygård i byen som nå skal huse et stort antall kunstverk. Reitan sier til Aftenposten at det kun er pur kjærlighet og lidenskap til kunsten og Trondheim som driver dem. Han vil ikke ut med hvor mange millioner de har brukt på å samle kunsten og få etablert museet.

Annonse

Nidarosdomen og kunsten

Nidarosdomen står øverste på lista over hva besøkende bør se om de kommer til byen. Reitan vil nok investere så pass at det nye museet deres kommer høyt opp på lista.

Er en tjukk i penger, kan en overnatte på eksklusive Britannia Hotel som Odd Reitan kjøpte i 2015. Han har pusset opp det staselige hotellet for en liten formue.

Det er privat kapital som har bygget Norge som kunstnasjon. Astrup Fearnley-museet i Oslo og Kistefos-museet som Christen Sveaas står bak, samler tusenvis av besøkende hvert år.

Christian Ringnes har etablert skulpturparken på Ekeberg. Eimund Sand er sammen med broren Vebjørn kunstnerisk ansvarlig for Roseslottet, et utendørs kunstprosjekt på Frognerseteren som tar for seg andre verdenskrig i Norge og verdiene landet mistet under okkupasjonen.

Landets rikeste, John Fredriksen, har brukt hundrevis av millioner på å kjøpe dyr kunst. Det er hans døtre, Kathrine og Cecilie, som fronter kunstsatsingen. De har inngått avtale med Nasjonalmuseet om å stille ut utenlandsk kunst for flere hundre millioner kroner. De har fått et eget rom til disposisjon.

I fjor ble det åpnet et museum som huser Odd Nerdrums kunst i Stavern.

Rikingene klarer å styre sin lyst etter å investere i kunst og kultur, med ett unntak. Petter Olsen har i år gått konkurs fordi han har brukt alle sine midler på å bygge ut Ramme gård i nærheten av Drøbak. Først satset han på økologisk landbruk. Deretter ble det ført opp flere nye, staslige bygninger, et utendørs amfiteater, et underjordisk museum med plass til en gedigen kunstsamling og et hotell med 42 rom.

Han har brukt 1,7 milliarder på å bygge opp Ramme gård. Det som felte ham, var et skattekrav på et par hundre millioner og at han fikk avslag på søknaden om momsrefusjon.

Skrik i original

Olsen har hatt i eie en omfattende samling av Munch-malerier, blant annet en original av Skrik. Den solgte han for en tid tilbake for å kunne finansiere driften.

Tidligere i år lå det an til at hele Munch-samlingen ville bli lagt ut for salg.

Så kom en annen riking, Kristian Siem, en venn av Petter Olsen, på banen. Han kjøpte like godt Olsens konkursbo med Ramme hotell, kunstsamlingen og Olsens barndomshjem.

Det var nok Olsen strålende fornøyd med. Livsverket hans består. Det er det viktigste, ikke at han står som eier.

Vedum går stadig i beina på Lubna Jaffery

Trygve Slagsvold Vedum går lenger enn Lubna Jaffery i striden om hvor Nationaltheatret skal holde til mens det pusses opp, og jammen skroter han ikke også Jafferys planer om kjønn og mangfold.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum tråkker med begge beina inn i beddet til Kultur- og likestillingsminister Lubna JafferyOle Berg-RustenMagne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 11.12.2024 – 10:27 Sist oppdatert 11.12.2024 – 10:43

Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post

Annonse

En finansminister skal ikke blande seg inn i hvor Nationaltheatret skal holde til når den ærverdige bygningen pusses opp. Endatil kulturminister Lubna Jaffery er tilbakeholden med å forskrive løsninger som ikke er drøftet med styre og ledelse.

Trygve Slagsvold Vedum har også en partilederhatt som kan tas av og på. Det var som leder for Senterpartiet han i høst ga beskjed om at Lubna Jaffery og Nationaltheatrets styre og ledelse bare kunne glemme planene om et nybygg under jorden på Tullinløkka.

En regjering der Sp er med, blir aldri med på å bevilge 10 milliarder til enda et storslått bygg i Oslo sentrum. Dermed er den saken avgjort. Høyre er om mulig enda mer skeptisk.

Men Lubna Jaffery tråkker ikke på bremsen. Denne saken har regjeringen ikke tatt stilling til, sier hun. Saken ruller videre. Statsbygg skal avslutte kvalitetssikringen av ulike alternativer innen påske.

Lavkostalternativet

Trygve Slagsvold Vedum har fått presset igjennom at de også skal kvalitetssikre et lavkostalternativ. Det betyr kun oppussing av dagens bygning.

Hva Lubna Jaffery til slutt lander på, er ikke godt å si. Går hun inn for Tullinløkka-alternativet som er utredet i to år, kjører hun hodet i veggen. I denne saken vil Vedum stå støtt til Dovre faller.

At Vedum setter foten ned for å bruke 10 milliarder på et byggeprosjekt, ligger innenfor det en partileder kan gjøre, selv om det oppfattes som innblanding i det en annen statsråd har ansvaret for. For Vedum er dette en god sak for et presset parti. Han vil at velgerne skal få med seg hvem som setter foten ned for en gigantisk pengebruk i hovedstaden.

Vedum gir seg ikke med det. I forrige uke sa han til Klassekampen at han liker tanken på at Nationaltheatret kan bruke en elle flere av Oslo Nye Teaters scener under oppussingen.

Sjefen ved teateret, Kristian Seltun, sier det er fullstendig uaktuelt å låne scener fra Oslo Nye Teater. Det må han gjerne mene. Han står uten alternativer, ifølge ham selv. 

Annonse

Vedum provoserer

Seltun og Lubna Jaffery har all mulig grunn til å bli provosert over at Trygve Slagsvold Vedum blander seg inn. Vedum bør gi seg selv munnkurv når det gjelder hva som skal skje med Nationaltheatret. Han må gjerne provosere internt og krangle som busta fyker med Lubna Jaffery. Det er hun som må være regjeringens stemme utad. Hun har fått med seg at Tullinløkka-alternativet er dødt.

Flere Oslo-politikere ivrer for at teatret skal flytte til Økern. Her kan det bygges en scene for rundt en milliard, sies det. Den milliarder er ikke kvalitetssikret.

Det har ikke vært mer snakk om å bygge ut nåværende bygning. Det betyr ikke at dette alternativet er like stein dødt som Tullinløkka.

Det er de som mener det bør bygges på Tullinløkka, men ikke under jorden. Det blir langt rimeligere, og Nasjonalgalleriet kan bygges sammen med nybygget.

Å bygge nytt på Tøyen er også et alternativ. Tidligere teatersjef, Tom Remlov, skrev i forrige uke en kronikk i Aftenposten, der han tok til orde for å skille bygningen fra brukeren. Nåværende bygning er bevaringsverdig og må rehabiliteres. Men den vil ikke kunne tilfredsstille dagens krav til et moderne teaterkompani. Her kan det i framtiden spilles teater, men Nationaltheatret må få en ny moderne scene og et permanent tilholdssted. Remlov mener Tøyen peker seg ut som det beste alternativet.

Det blir neppe en løsning for Nationaltheatret i løpet av våren, med mindre det viser seg å være et klart flertall på Stortinget for et av alternativene.

Må finne løsning

Lubna Jaffery må forsøke å finne en løsning som både Høyre og Sp kan godta. Da må hun få Trygve Slagsvold Vedum til å holde seg på matta. Det er ikke lett. Vedum går i beina på Lubna Jaffery også i en annen sak.

For et par uker siden fremmet KrF tre forslag i Stortinget. De vil at samtaleterapi, ikke hormonell behandling, skal være tilbudet til de som plages av kjønnsdysfori. Videre vil de at skolen skal slutte å undervise om kjønnsidentitet, at «kjønnsskifte» skal ses på som «uvitenskapelig» og at Rosa kompetansekursene i skolen skal bort.

De lå an til at KrF alene ville ta eierskap til spørsmål kjønnsidentitet. Så oppdaget Trygve Slagsvold Vedum at det ligger en mulighet her. Han sier til Dagbladet at det «selvfølgelig bare finnes to kjønn» og utdyper til Aftenposten med å si at han tror vi «legger en stor bør på barn hvis man skal stille spørsmål med hva slags kjønn man er».

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery sier til Aftenposten at hun er uenig med Vedum og KrF og at hun «forholder seg til regjeringens politikk som er at vi skal ha en god og romslig politikk overfor skeive og ikke-binære» og reagerer «når folk ikke anerkjenner transpersoner, ikke-binære eller personer med kjønnsinkongruens».

Hun sier hun blir hun er provosert over at KrF vil endre lærerplaner og pensum og at skolen skal oppfordre barn til å slå seg til ro med sitt medfødte kjønn.

Hvis Vedum mener Nationaltheatret og kjønnsidentitet er gode saker for Sp å profilere seg på i et valgår, må Jaffery leve med Jaffery at han tråkker inn i hennes bedd med begge beina.

Når en sjef ansetter tre nye medarbeidere i januar og må redusere staben med 3,5 årsverk i november, er det forståelig at det er sjefen som trekker seg.

Forlagssjef Arne Christian Konradsen trekker seg.Verbum forlag / BibelselskapetMagne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 16.12.2024 – 10:46 Sist oppdatert 18.12.2024 – 08:30

Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post

Annonse

I januar i år kunne Verbum forlag fortelle at de hadde ansatt tre nye redaktører, Marie Aubert, Preben Jordal og Ulla Svalheim. De tre har solid erfaring både som forfattere, skribenter, kritikere og redaktører.

Her skulle det satses – og det i en tid der andre forlag varslet nedbemanning. Forlagssjef Arne Christian Konradsen sa at forlaget var i en vekstfase og trengte nye folk som kunne styrke forlagets posisjon i det allmenne bokmarkedet.

Verbum er forlagsavdelingen i Bibelselskapet. Den andre avdelingen er bibelmisjonen. I forrige uke meldte selskapet om et underskudd på 11.6 millioner kroner. Underskuddet skyldes generell kostnadsvekst, oppussing av lokaler og at de har investert mye i den nye bibelutgaven. Bibel 24 er trykket i hele 34 ulike utgaver.

Aubert har sagt opp

Bibelselskapet må nedbemanne. 3,5 stillinger må kuttes i Verbum. Marie Aubert har alt sagt opp.

Om det er styret for stiftelsen, forlagssjef Konradsen eller generalsekretær Øyvind Haraldseid som bærer hovedansvaret for det store underskuddet, er ikke godt å si. Ingen er blitt bedt om å slutte.

Forlagssjef Arne Christian Konradsen meldte før helgen at han sier opp. Han sier til Vårt Land at Verbum ville hatt en mindre slagkraftig redaksjon dersom han hadde fortsatt som sjef. Da måtte de ha redusert med 3,5 årsverk.

Det er forståelig at en sjef som ansetter tre nye medarbeider i januar og som må redusere staben med 3,5 årsverk i november, velger å fratre.

Det er prisverdig at han vurderer sin egen stilling. Altfor ofte er det slik at sjefers stillinger ligger fast, mens det er andre ansatte som må pakke sammen. Likevel blir det for enkelt å si at Konradsen ofrer seg for at andre skal få beholde jobben.

Annonse

Preben Jordal fortsetter

Preben Jordal, som er redaksjonssjef, sier til Vårt Land at han mener Verbum har «utmerkede vekstvilkår» og at han som leder for redaksjonen vil fortsette arbeidet med å styrke posisjonen i allmennmarkedet slik Arne Christian Konradsen la opp til.

Verbum meldte i fjor at omsetningen på ikke-bibelrelaterte omgivelser økte med 40 prosent i fjor og at de ligger an til å øke med 37 prosent i år.

Konradsen mener at uten dette benet å stå på, hadde forlaget vært i en enda vanskeligere situasjon.

Det kan være han har rett i det, men det avgjørende er ikke omsetning, men at omsetningen er høy nok til å dekke de økte kostnadene som følger med å utvide staben med tre årsverk.

Det Konradsen kan ha rett i, er at det er mer penger å tjene på ei bok som retter seg inn mot det allmenne bokmarkedet framfor å satse på bøker i det smale kristenmarkedet.

Forfatterforbundet på krigsstien i år igjen

Det er gode grunner til at Forfatterforbundet får et mindre stykke av kaka fra bibliotekene. De vinner neppe fram i retten med sin klage om urettferdighet.

Eystein Hanssen er leder av Forfatterforbundet, taler på LOs representantskapsmøte. for første gang som eget LO forbund.Vidar RuudMagne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 06.01.2025 – 10:13 Sist oppdatert 06.01.2025 – 11:05

Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post

Annonse

I fjor vinter var det åpen strid mellom Forfatterforbundet (FF) og Den norske Forfatterforeningen (DnF) om hvem som skal oppnevne medlemmene til Statens stipendkomité. FF krever at de også skal få inn sine folk i den viktige komitéen som deler ut stipend til skjønnlitterære forfattere.

Denne runden vant Forfatterforbundet, ikke bare fordi den rødgrønne regjeringen bestemte seg for å la FF, som er medlem i LO, få det som de vil. I opinionen ble Den norske Forfatterforening stemplet som et elitistisk laug som sørger for å gi fordeler til sine medlemmer.

Vi tenker likhet og rettferdighet i vår tid. Det er ikke bare de som regnes for å være de beste, definert av en elitistisk komite, som skal få støtte. Det gjenstår å se hvordan Statens stipendkomité vil balanserer hensynet til kvalitet og rettferdighet.

DnF ble dannet for 130 år siden. Forfatterforbundet så dagens lys i 2018. Foreningen ble dannet fordi DnF krever at en må gitt ut to skjønnlitterære bøker før en kan søke om medlemskap. FF insisterer på at de er like opptatt av kvalitet som DnF, men de godtar ikke kriterier som gjør at en rekke forfattere blir holdt utenfor.

På krigsstien igjen

En skulle tro at Forfatterforbundet ville nøyd seg med seieren i fjor. Men nå er de på krigsstien igjen. Før jul ble det kjent at FF går til søksmål mot DnF for at de skal få like stor andel av biblioteksvederlaget som DNF.

I 2024 var vederlaget på 162 millioner. I dag får DnF 25 prosentpoeng av dette, mens FF får 15 prosent. Disse midlene deler foreningene ut som stipender til sine medlemmer.

DnF har langt flere medlemmer enn FF. Det kan diskutere hvem som er landets fremste skjønnlitterære forfattere. Men det er en utbredt oppfatning at de fleste av dem befinner seg i DnF. Når DnF har flest medlemmer og de flest anerkjente forfatterne, er det ikke noe å si på at de får mer å fordele enn Forfatterforbundet.

Det skal mye til om FF vinner fram med et søksmål. En domstol vil neppe tolke en lovparagraf slik at staten må gripe inn og bestemme at forfatterforeningene skal få like stort biblioteksvederlag. Det kan ikke utelukkes at det blir resultatet, men da skjer det på politiske, ikke juridiske premisser.

Det kan være det Forfatterforbundets leder, Eystein Hanssen, håper å oppnå. Han har LO i ryggen på to måter. Forbundet er en del av LO, og det er LOs jurister som kjører saken for forbundet.

Det kan være Forfatterforbundet er mest opptatt av å bruke denne saken for å sette seg i respekt. De vil vise at de står på kravene. Slik er fagforeningslogikken. En fagforening kan både gå til streik og gå til sak for å vise medlemmene og motparten at de mener alvor. De kalkulerer med at de ved neste korsvei har bedre kort på hånda om motparten vet at de ikke gir seg.

Vi må forutsette at Eystein Hanssen har full oppslutning i styret. Men han har ikke alle medlemmene bak seg. I Klassekampen forteller forfatterne Hilde Susan Jægtnes, Gabriel Michael Vosgraff Moro og Håvard Syvertsen at de vil melde seg Forfatterforbundet. Vossgraf Moro sier han er imot denne formen for sløsing med tid og penger. Jægtnes sier Forfatterforbundets krav framstår som aggressivt og urimelig.

Annonse

Negativt i LO

Innad i LO har det kommet negative reaksjoner på at to interesseorganisasjoner innen samme bransje ender opp i rettssalen. LO-veteranen Steinar Nørstebø, hovedtillitsvalgt i Handel og Kontor, karakteriserer i Klassekampens Forfatterforbundets framferd som urimelig og destruktivt. Han synes det virker som om forbundet er mer opptatt av spekkhoggeri mot DnF enn å styrke bokbransjen.

Han hevder også at det ligger en klassisk markedsliberalistisk tanke i bunnen for Forfatterfornbundet og at det bryter med LOs verdier når det legges vekt på at markedet skal avgjøre støtte til forfattere.

Eystein Hansen avviser kritikken og sier Forfatterforbundet står for en solidarisk fordelingspolitikk.

Det er ikke gitt at politikere eller lesere bryr seg nevneverdig med at forfattere igjen er i tottene på hverandre. Forlagsbransjen er en bransje med særfordeler som ulike aktører vil dra mest mulig nytte av.

Høyre har varslet at de vil innføre moms på bøker. Det kan bety at det kan bli omfattende endringer i dagens støtteordninger for forlag og forfattere om de borgerlige vinne regjeringsmakten. 

Det spørs om ikke forfatterforeningene vil være mer tjent med å stå sammen om å bevare og styrke forfatterne interesser fram for å kjempe mot hverandre i rettssalen.

Eystein Hanssen varsler helomvending i motvinden

Forfatterforbundet vil kanskje ikke gå til rettssak mot Den norske Forfatterforening likevel. Sannsynligvis har lederen, Eystein Hanssen, fått så øra flagrer av sine medlemmer for at han ypper til ny forfatterstrid.

Eystein Hanssen sier det ikke er sikkert Forfatterforbundet vil gå til rettssak.Thomas Winje ØijordMagne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 08.01.2025 – 10:07 Sist oppdatert 08.01.2025 – 11:13

Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post

Annonse

Denne uken kunne Forfatterforbundets (FF) leder, Eystein Hanssen opplyse at de rede til å trekke voldgiftssaken mot Den norske Forfatterforening (DnF) til samtaler.

– Vi mener det er mulig å finne en løsning på denne fordelingsdiskusjonen uten at vi trenger å gjennomføre en voldgiftsrettssak, sier Hanssen i en pressemelding.

Han ber om et snarlig møte med DnF. Det er selvsagt DnF positive til.

NHO og LO skal også møtes igjen for å drøfte IA-avtalen og sykelønnsordningen selv om de fortsatt står med hvert sitt ultimatum. Det går ikke an å være imot dialog. Om det kommer noe ut av dialogen, er en annen sak.

Skjelver ikke i buksene

DnF skjelver ikke i buksene over at FF vil gå rettens vei for å få gjennomslag for sitt krav om å få en større andel av vederlaget for bibliotekene. I alle fall ikke nå. For når FF først varsler voldgift med en selvbevissthet på Trump-nivå for så å be om godt vær for samtaler et par uker etterpå, har FF svekket sin posisjon og DnF styrket sin.

DnF har gode kort på hånda når de holder fast på at de skal ha en større andel av biblioteksvederlaget siden de har langt flere forfattere som medlem. De kan forholde seg ganske rolig og la Hanssen ture fram med sitt 50-prosent krav.

I pressemeldingen skriver forbundet at organisasjonene bør møtes snarlig om fordelingen av biblioteksvederlaget skal løses uten voldgift. Dette kan selvsagt tolkes som et forsøk på å presse DnF til å inngå kompromiss.

DnF mener de har en god sak. Derfor vil de ikke la seg presse.

Forfatterforbundet er en profesjonell organisasjon som er medlem av LO. LO vet som vanlig hva de risiker og hva de kan oppnå. Men de kan også tråkke feil.

Det virker surrete å først ta ut stevning for deretter å invitere til dialog med beskjed om at det blir et rettslig oppgjør om ikke motparten bøyer seg.

Annonse

Gjør retrett

Mest sannsynlig er FF i ferd med å gjøre retrett fordi de innser at de har for lite å fare med på juridiske premisser. Tre medlemmer har meld seg ut og FF har fått kritikk fra flere hold. Det er ganske sikkert en del medlemmer som har gitt Hanssen beskjed om at de ikke ønsker et rettslig oppgjør mellom FF og DnF.

DnF må gi Eystein Hanssen noe for at han ikke skal bli stående igjen som en taper. Muligens er det nok om DnF sier at de er rede til å forhandle om fordelingen om biblioteksvederlaget når avtalen går ut om tre år.

FF opplyser også at de vil presentere et «forslag for DnF som innebærer en forutsigbar løsning for begge organisasjoner.» Det kan bety at de vil akseptere dagens fordeling inntil videre, men stake opp en kurs for videre forhandlinger.

DnF må la FF få en større andel av midlene fra bibliotekene om FF får flere medlemmer og DnF stagnerer. Det kan være de går med på det i forhandlingene neste uke. I så fall vil FF støvsuge landet for folk som gir ut bøker eller som ha planer om det.

Det skal mye til om FF vinner fram med et søksmål. En domstol vil neppe tolke en lovparagraf slik at staten må gripe inn og bestemme at forfatterforeningene skal få like stort biblioteksvederlag. Det kan ikke utelukkes at det blir resultatet, men da skjer det på politiske, ikke juridiske premisser.