Magne Lerø: Plagen med å lede

I næringslivet kan de finne på å ansette en kald fisk for å lede i krise. I offentlig sektor vil vi ha ledere som viser omsorg og tar hensyn i diverse retninger.

­De som er skrudd sammen slik har det ikke enkelt for tiden om de havner i en stilling i offentlig sektor der det ikke er samsvar mellom oppgaver og tildeling av ressurser. Det er skjebnen til stadig flere ledere med bankende hjerter og godt utviklet omsorgsgen.

De beste lederne er de som har fokus på oppgaven, får ting unna, oppnår resultater, som samtidig bryr seg om medarbeidere og legger vekt på å ha gode samarbeidsrelasjoner.

For mange gode lederne sliter for tiden. For mange av dem slutter. De orker ikke.

Det er mye som skal avklares før en ansettelse; oppgaver, mandat, fullmakter, samarbeidsrelasjoner, arbeidsforhold og lønn. Noe av det felles også ned skriftlig.

Når ledere slutter, er det ikke fordi det ikke blir slik det er formulert i ansettelesespapirene.Det er fordi det blir brudd på den på «psykologiske kontrakten». Fenomenet er utførlig beskrevet i organisasjonslitteraturen.

En uriaspost

Når en leder føler at jobben blir en helt annen enn den en hadde sett for seg, er det fare på ferde. Hvis en leder vet på forhånd at en skal innta en uriaspost, en arbeidsplass der det er kaos, konflikter, elendig økonomi, mangel på personell og uklarhet om veien videre, vil en del betakke seg.

Saken fortsetter under annonsen

https://8dc98d9b7621fd233e65aef8087742be.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Noen vil imidlertid påta seg jobben. De er forberedt på å stå i stormen og lede i kaos og konflikt. Når en vet hva en går til, kan en holde ut lenge. Den psykologiske kontrakten brytes ikke.

Det som er i ferd med å skje innen helse, omsorg og utdanning er at ansatte med gode forutsetninger for å lede, ikke vil påta seg lederoppgaver eller trekker seg fra lederstillinger.

Antall søkere til rektorstillinger har falt dramatisk. Fastleger kaster inn kortene, sykepleiere slutter i jobben, avdelingsledere innen helsesektoren finner seg noe annet å gjøre eller førtidspensjonerer seg så snart de har muligheten til det, helsefagarbeidere orker ikke jobbe mer enn deltid.

Lærerne ser jo hvordan rektorene strever. De vil ikke seg selv så ondt for kanskje hundre tusen mer i lønn. Det er ikke verd strevet.

Sykepleierne representerer det grelleste eksempel på det som skjer. De har tatt en utdannelse fordi de vil arbeide med helse og omsorg. 20 prosent slutter i yrket før de har jobbet 10 år med det de mente var deres oppgave her i livet.

Den psykologiske kontrakten brytes når de som er motivert for og har utdannet seg til å kunne gi pleie og omsorg, må fronte mangel på hjelp og omsorg i møte med pasienter, beboere eller pårørende fordi bemanningen er kritisk lav. De orker ikke å leve med en slikt press og en opplevelse av at det er de selv som svikter. De må finne seg noe annet å gjøre eller bli sykemeldt, i alle fall en periode, for å hente seg inn igjen.

Underbemanning er problemet, Kjerkol

Saken fortsetter under annonsen

https://8dc98d9b7621fd233e65aef8087742be.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Når helseminister Ingvild Kjerkol snakker om at det trengs bedre ledelse og at det må prioriteres skarpere, er det et skudd ut i luften. De som har skoene på vet at det ikke er sant. Underbemanning er problemet. Basta.

Det som gjør det ekstra ille, og det er det vi i særlig grad har rette fokus mot i denne utgaven, er at ledere også ender opp som lovbrytere.

De bryr seg fint lite med om de bryter arbeidstidbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven. Det er godtatt. Det skjer over 100.000 brudd innen helse- og omsorg hvert år.

Verre er det å bryte pasienters lovbestemte rett til behandling og pleie. Rektorer må leve med at de ikke har ressurser til å gi elever den tilpassede undervisning til har lovmessig krav på.

En kald fisk konstaterer at slik er det bare. Andre, la oss kalle dem de mer fintfølende lederne, plages av dårlig samvittighet og tilkortkommenhet. De sliter seg ut ved å leve måneder og år med stress og emosjonelle belastninger.

Snakk ikke til lærere, rektorer, sykepleiere og helsefagarbeidere om at de må prioritere. De gjør ikke noe annet. De er eksperter på å gjøre det beste ut av det, for å unngå de groveste brudd på lover.

Veksten i rettigheter og lover gitt i den beste hensikt til enkeltindivider og grupper, har eksplodert de siste tiårene. Folk krever og politikerne tror at det blir bedre om en ikke baserer seg på skjønn, menneskers ansvarlighet, ønske om å hjelpe og gjøre det beste ut av situasjonene.

Saken fortsetter under annonsen

https://8dc98d9b7621fd233e65aef8087742be.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Det er nok riktig et stykke på vei. Lover virker forebyggende, de forteller hva politikere mener er viktig og hva som bør prioriteres.

Ledere som lovbrytere

Men om lover ikke følges opp med bevilgninger, blir det fort vondt verre. Da ender ledere opp som ansvarlig for å bryte loven.

Det kan bli verre enn som så. Det er knapt noen som har hatt en sterkere vekst i offentlig sektor de siste tiårene enn tilsyn. Politikerne tror at der hvor lover brytes fordi det ikke er midler til følge opp loven, blir det bedre om vi sender inn tilsyn. Situasjonen blir enda verre for ledere når tilsynsrapporter offentliggjøres. Da kan det ende med kritikk i aviser og sosiale medier for at ledelsen svikter og at de ikke prioriterer rett.

En ting er å jobbe skorta av seg for å gjøre det beste ut av situasjonen. Om en samtidig skal få høre at det ikke er godt nok, passeres en grense. For noen blir da oppsigelse neste.

Ingvild Kjerkol får få det inn med teskje: Lovbrudd og kritikkverdige forhold innen eldreomsorgen skyldes primært ikke dårlig ledelse, slendrian og feil prioritering. Det skyldes i hovedsak mangel på personell og bevilgninger.

Denne lederen ble først publisert i nr 1 av magasinet Dagens Perspektiv.

Magne Lerø: Kommunedirektører må noen ganger bæres ut

Kommunestyret i Alver må skjerpe seg. Mener flertallet at de ikke har tillit til kommunedirektøren, må de si ham opp – selv om det kan komme til å koste flesk.

­Flertallet i kommunestyret i Alver, nord for Bergen, har vedtatt at de ikke har tillit til kommunedirektør Ørjan Raknes Forthun. «Men han vil ikke slutte frivillig, og nå har ordføreren gitt ham lønnsøkning», skriver NRK.

Hvorfor skulle han slutte frivillig hvis han mener det ikke er grunnlag for å fjerne ham fra stillingen? Og selvsagt skal han, som andre fast ansatte, få regulert lønnen sin.

Den manglende tilliten fra politikerne har sammenheng med hvordan kommunen reagerte da to lærere ble beskyldt for å ha krenket elever. De to mener de ble urimelig behandlet av kommunen. Den ene har byttet skole, den andre har sluttet.

Ei uavhengig gransking konkluderte før jul med kritikk av kommuneledelsens håndtering av saken, men det ble slått fast at sluttavtalen var lovlig.

Gruppelederne for flere partier skal i lengre tid ha forsøkt å få kommunedirektøren til å trekke seg. Men direktøren har ikke vist interesse for å inngå en avtale.

Framfor å klage over at kommunedirektøren har fått en lønnsøkning på 2,95 prosent og mase om at de ikke har tillit, må kommunestyret skjerpe seg og utøver sitt ansvar som arbeidsgiver.

Årslønn ved mistillit

Saken fortsetter under annonsen

https://20224cc757268a8f1c437ea048c8cda5.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Noen kommuner inngår ved ansettelse av kommunedirektør en avtale om fratredelse dersom det oppstår en situasjon der direktøren ikke lenger har tillit. Da er det vanlig at kommunen må ut med minst en årslønn.

Hadde Alver hatt en slik avtale med sin direktør, ville striden vært løst for lenge siden.

Kommunedirektør Ørjan Raknes Forthun trenger ikke trekke seg fordi flertallet i kommunestyret mener han må det.

Hvis kommunestyret vil bli kvitt sin direktør, må de si ham opp. En oppsigelse må det være saklig grunn for.

Derfor bør kommunestyret taue inn en jurist som kan vurdere om kommunen har et grunnlag for oppsigelse eller ikke.

Full lønn inntil dom foreligger

Kommunedirektøren kan ta en oppsigelse til retten. Så lenge det ikke foreligger en dom, kan han stå i stillingen. Kommunestyret kan suspendere ham, men han skal ha full lønn inntil dom foreligger.

Saken fortsetter under annonsen

https://20224cc757268a8f1c437ea048c8cda5.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Hvis kommunen har en dårlig sak, det vil si at det er tvilsomt om de har et saklig grunnlag for en saklig oppsigelse, men like fullt vil bli kvitt direktøren, må de be om forhandlinger om en sluttavtale. Da må de være forberedt på å legge både to og tre årslønner på bordet.

Om Ørjan Raknes Forthun vil ta en oppsigelse til retten, kan i prinsippet retten dømme kommunen for usaklig oppsigelse og la ham beholde jobben.

Det vil neppe skje. Retten vil ikke dømme en kommune til å ha en daglig leder som kommunestyret ikke vil ha.

En mulighet er å frata Ørjan Raknes Forthun jobben som kommunedirektør og la ham fortsette i en annen stilling i kommunen.

Hvis kommunen har en dårlig sak, er det et alternativ å legge ned stridsøksene og la Ørjan Raknes Forthun fortsette som kommunedirektør.

Hvis han fortsetter med å utføre sine oppgaver på en kritikkverdig måte, vil kommunene stå sterkere med hensyn til et saklig grunnlag for oppsigelse.

Vi har flere eksempler på at kommunestyremedlemmer strør rundt seg med mistillit til administrasjonen uten å vite hva de setter i gang. Det kan se ut som om dette er tilfelle i Alver.

Saken fortsetter under annonsen

https://20224cc757268a8f1c437ea048c8cda5.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Ordfører Sara Sekkingstad (Sp) holder imidlertid hodet kaldt. Når hun gir kommunedirektøren lønnsøkning, legger hun en prinsipiell tenkning til grunn. Prinsipiell tenkning kan bidra til at arbeidskonflikter ikke låser seg fullstendig.

Det koster fort flere millioner å vikle seg inn i slike situasjoner som Alver har havnet i. Om mulig er kamelsluking og kompromissvilje en bedre løsning enn å sette hardt mot hardt.

Magne Lerø: Opprøret mot ledelsen i Helse Nord

Omstillingen i Helse Nord ligger an til å bli en studie i hvor dårlig modellen med regionale helseforetak fungerer. Når sykehuskrisen vokser, foretrekker politikerne tribunen.

­Ordførerne i Nordland og Nord-Troms har sendt et brev til styret i Helse Nord der de ber om at planene om endringer i sykehus-strukturen i Nord-Norge settes på vent. Kommunene vil bli trukket med i prosessen.

Ordfører Rune Edvardsen (Ap) i Narvik sier til NRK at de forstår at det må skje en omstilling, men at kommunene må trekkes inn om endringene skal bli vellykket.

Helseministeren har pekt på at foretaket må få økonomien under kontroll og opprettholde et godt tjenestetilbud til befolkningen. Helse Nord har for tiden 1.000 ledige stillinger.

«Helse Nord er ute av kurs, og vår evne til å sørge for god og likeverdig kvalitet på tjenestene til den nordnorske befolkning er truet», skrev konstituert administrerende direktør Marit Lind i en kronikk før helgen. Hun peker på at de har lange ventelister og mange fristbrudd.

Hun ligger i startgropen for å spurte i gang med endringer. Styret slutter seg ventelig til planene på et møte i kveld.

Spørsmålet som ordførerne stiller, er egentlig hvem som skal legge premissene for hva som skal endres, hvilke alternativer en står overfor, hvem som skal uttale seg og hvem som skal fatte beslutningene.

Det kan få store konsekvenser for flere byer og områder, om sykehusstrukturen legges radikalt om. En skulle tro at dette ville blitt regnet som et politisk spørsmål. Slik er det ikke. Dette er det fagfolkene som skal avgjøre, eller «de ansiktsløse byråkratene», som tidligere helseminister Bent Høie kalte dem.

Saken fortsetter under annonsen

https://ffe285c3eb2bc2b66476484702904119.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Helseforetaksmodellen legger opp til at det er de regionale helseforetakene som utøver eieransvaret for sykehusene som sorterer under dem. De har ansvaret for at befolkningen får de medisinske tjenestene de har krav på.

Bevilgningene strekker ikke til. De får heller ikke tak i det antall ansatte de trenger i Nord-Norge. De har heller ikke råd til å ha 1.000 flere på lønningslista. Endringer må til. For økte bevilgninger er det ikke snakk om, ikke ut over kompensasjon for prisstigningen.

Gunnar Bovim, lege, styreleder ved Oslo Universitetssykehus og leder for Helsepersonellkommisjonen, sier til NRK at Helse Nord kan ses på som en pilot for de utfordringer vi vil møte på sykehusfeltet. Antallet eldre vil øke sterkt, samtidig som vi ikke blir flere i arbeidsdyktig alder.

Vil mangle arbeidskraft framover

– Vi kan ikke øke arbeidsstyrken uten å ta hensyn til at vi trenger arbeidskraft for å iverksette det grønne skiftet, dekke Forsvarets behov og sørge for nødvendig energitilførsel, sier Bovim til NRK.

Dette er da vitterlig politikk. Det handler om politiske prioriteringer. Om Narvik skal miste akuttsykehuset, og de som trenger akutt hjelp må reise 23 mil til Tromsø, er det mer politikk enn medisin.

Medisinske og politiske premisser burde vært holdt sammen i omstillingen av sykehussektoren i Nord-Norge. Helse Nord er ikke et politisk organ. De vil styre prosessen på faglige premisser.

Saken fortsetter under annonsen

https://ffe285c3eb2bc2b66476484702904119.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Helseforetaksmodellen hindrer Stortinget å blande seg inn. Helseministeren skal heller ikke gi beskjed om hva Helse Nord skal foreta seg. Hun skal vente på de forslag Helse Nord legger fram. Da er tiden inne for å godkjenne dem eller forkaste dem.

Hadde sykehusene vært organisert som politiet, ville Stortinget til slutt fattet et vedtak om sykehusstrukturen i Nord Norge. Et vedtak i Stortinget ville hatt en annen legitimitet enn et vedtak fattet i Helse Nord selv om det blir strødd sand på av Ingvild Kjerkol.

Framfor en saksbehandling der alle sider blir vurdert og lagt fram for Stortinget, vil vi nå få en prosess preget av strid og uro. Det er ikke sikkert Helse Nord har autoritet til å drive endringene igjennom.

Start med befolkningens vanlige behov

Medisinske motforestillinger har alt kommet. Anette Fosse, leder for Nasjonalt senter for distriktsmedisin, mener Helse Nord, med sitt søkelys på de spesialiserte tjenestene, starter i feil ende. Hun sier til NRK at utgangspunktet må være befolkningens behov for vanlige sykehustjenester.

Nye krisemeldinger fra sykehusene kommer daglig. I dag slår apoteksjefen i Bergen alarm om situasjonen. Et vannanlegg har vært ute av drift det meste av 2022. Nå er ikke apoteket i stand til å sikre leveranser av sterile legemidler særlig lenger.

På Ahus melder leger at de frykter at pasienter skal dø fordi de ikke rekker å hjelpe dem.

Saken fortsetter under annonsen

https://ffe285c3eb2bc2b66476484702904119.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Ved St. Olavs hospital i Helse Midt-Norge varsles det om at akuttmottaket fylles opp av eldre som blir lagt direkte inn fordi det er så mange med alvorlig helsesvikt som bor hjemme. Kommunene har ikke nok sykehjemsplasser.

Ved Oslo universitetssykehus holder en hjerteavdeling på å bryte sammen etter at rundt to tredjedeler av anestesi-sykepleierne har sagt opp i protest.

Leger varsler om at pasienter vil komme i fare når avdelinger ved Ullevål sykehus skal stenges ned i sommer.

Oslo Universitetssykehus skal redusere med 500 stillinger i år. De må gå med overskudd for å kunne finansiere nedleggelse av Ullevål og nybygg på Rikshospitalet og Aker.

Venstre fremmer et forslag i Stortinget om å stoppe planene om å legge ned Ullevål og bygge et gigantsykehus på Gaustad.

– Dette har gått for langt. Det er dramatiske kutt som går direkte utover tjenesten for byens befolkning som psykiatri, fødeavdelinger og rustilbud, sier Venstres stortingsrepresentant Alfred Bjørlo til VG.

I forrige uke ba Olaug Bollestad (KrF), sekundert av Rødt og Frp, Ingvild Kjerkol om å gripe inn for å få kontroll over situasjonen ved Oslo Universitetssykehus.

Saken fortsetter under annonsen

https://ffe285c3eb2bc2b66476484702904119.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Det svarte hun nei til, slik en tro tjener innenfor helseforetaksmodellen skal svare. Det er styret og ledelsens ansvar å sikre innbyggerne de helsetjenester som de har krav på.

Ingvild Kjerkol har gående åtte utvalg som skal vurdere ulike sider ved helse- og omsorgssektoren. Hun bør be de raske på. For tiden løper krisen i sykehussektoren rasker enn utvalgene arbeider.

Magne Lerø: Også samiske reindrifts-interesser kan måtte vike for grønn energi

Det skal tas hensyn til reindriftens interesser, men i enkelte områder må behovet for grønn energi og mineralutvinning veie tyngst.

­Kampen for å få demontert vindmøllene på Fosen tilspisser seg. Høyesterett har konkludert med at det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til samenes rett til å drive reindrift i området. Før konsesjon ble gitt, skulle utbyggingen vært tilfredsstillende vurdert i forhold til samenes menneskerettigheter.

Høyesterett har ikke vedtatt at vindmøllene skal demonteres. Det ser ikke ut til at regjeringen har planer om det. Det er heller ikke et krav fra et flertall i Stortinget, og det er nå halvannet år siden dommen falt.

Regjeringens løsning er å komme opp med såkalte «avbøtende tiltak». Derfor vil de sette i gang en utredning for å få et bedre kunnskapsgrunnlag for hva som kan gjøres.

Kun snakk om demontering

Det samiske miljøet står sammen om å kreve at vindmøllene tas ned. Presidenten i Sametinget, Silje Karine Muotka, vender i Vårt Land tommelen ned for regjeringens planer om mer utredning. De vil kun høre snakk om demontering.

I det stille rasler utbyggerne med sablene. De vil kreve en erstatning som kan beløpe seg til adskillige milliarder om utbyggingen skal skrotes. Det har ikke finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) plass til på statsbudsjettet for neste år.

En ting er at det vil koste milliarder i erstatning, til demontering og reparasjon av skader i naturen. Det som i alle høyeste grad teller med, er at vi sårt trenger den kraften vindmøllene gir. Vindmøllene, som Fosen-dommen omfatter, produserer 1,9 TWh i året.

Saken fortsetter under annonsen

https://9c8be8e95f483d3b67af0f33edc8def5.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Fosen-saken kan ikke drive av gårde som en ubemannet båt på fjorden. Det må komme seg til land i løpet av året.

Det er nødvendig at Olje- og energidepartementet intensiverer arbeidet med å finn ut hva som kan gjøres for å bedre forholdene for reindrift i området. Det kan se ut som om de som representerer de samiske folkerettslige interessene, ikke er interessert i dialog eller forhandlinger. Om så er, får regjeringene ensidig avgjøre hva som skal skje.

Det ligger an til å ende med at regjeringen vil holde fast ved at vindmøllene trengs for å fylle energibehovet i området.

Forsuret samarbeidet

Vindmøllene på Fosen har forsuret samarbeidet mellom staten og samenes interesseorganisasjoner. Saken har likevel ikke potensiale til å bli en ny Alta-sak. Møllene står der. Det er ingen utbygging som kan hindres. Det er andre utbyggingsplaner som kan bli en ny stor kampsak for samene og deres støttespillere.

Hvis Melkøya skal elektrifiseres, som regjeringen har planer om, må det føres en gigantisk kabel gjennom reindriftsområder. I Tana er det planer om å bygge ut vindkraft i nærhetene av fjellet Rasttigaisa som samene regner som hellig. Slaget om gruvedrift og sjødeponi i Repparfjorden er ikke avgjort.

Reindriftsnæringen legger beslag på enorme landområder. Noen områder er særdeles velegnet for utbygging av vindkraft. Andre inneholder mineraler det vil bli økende etterspørsel etter når det grønne skiftet rulles ut.

Saken fortsetter under annonsen

https://9c8be8e95f483d3b67af0f33edc8def5.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Det kan derfor ikke være slik at det er reindriftseiere, Sametinget  eller samenes interesseorganisasjoner som trekker grensen for hva reindriftsnæringen må akseptere av utbygging.  Det er fellesskapet, representert ved Stortinget, som må veie reindriftsnæringens interesser opp mot utbyggingen av grønn energi og utvinning av mineraler.

Samenes folkerettslige interesser skal ikke settes til side slik det skjedde i forbindelse med Fosen-utbyggingen. De skal avveies i forhold til å skaffe til veie grønn energi som vi er avhengig av for å opprettholde industri og bosetting i Nord-Norge.

Magne Lerø: Den tafatte styringen av sykehusene

Situasjonen for landets sykehus er en varslet krise. Ingen på Stortinget kan toe sine hender. Verken Stortinget eller regjeringen ser ut til å være i stand til å ta de grep som kreves.

­14 av 24 intensivsykepleiere på samme avdeling har sagt opp jobben i protest mot kuttene som planlegges ved Oslo Universitetssykehus. Sykehuset skal kutte 500 stillinger i år. Det er nødvendig for å kunne gå med overskudd slik at de får finansiert det gigantiske bygget på Gaustad, nybygget på Aker og lagt ned Ullevål.

Situasjonen er ute av kontroll. Flere kan komme til å si opp i protest. Ledelsen ved sykehuset gjennomfører en omstilling som alle er imot, med unntak av Arbeiderpartiet og Høyre på Stortinget. Men de har solid støtte hos helsebyråkratene i departementet og foretak.

Olaug Bollestad (KrF) mener helseminister Ingvild Kjerkol må gripe inn.

– Sykepleierne har lenge prøvd å si fra om store behov for flere ansatte og mer tid. De løper nesten beina av seg, rekker ikke å tisse, blør igjennom når de har mensen. De er ikke blitt lyttet til. Jeg forstår at deres grense nå er nådd, sier Bollestad som frykter en masseflukt blant sykepleiere.

Frp og Rødt er på samme linje. De snakker alle mot bedre vitende. De vet at dette ikke er noe en helseminister skal gripe inn i. Sykehusene styres som et foretak og det er Helse Sør-Øst som utøver eieransvaret.

– Det er åpenbart en krevende situasjon som har oppstått, sier Kjerkol til NTB. Hun understreker at dette må håndteres av Oslo universitetssykehus, som både har arbeidsgiveransvar og ansvar for forsvarlige tjenester til befolkningen.

– Sykehuset må, eventuelt i samarbeid med Helse sør-øst, finne løsninger som gir et forsvarlig tjenestetilbud til befolkningen også fremover, sier helseministeren.

Saken fortsetter under annonsen

https://79ce097c634a9430d8b20f8b1c566b3b.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Hun svarer helt etter boka. Det er slik flertallet på Stortinget vil at sykehusene skal styres. De regionale helseforetakene er krumtappen i styringssystemet. Politikerne skal holde fingrene fra fatet når det gjelder daglig drift. Det er de regionale helseforetakene som skal prioritere innenfor gitte budsjettrammer.

For noen uker siden holdt Ingvild Kjerkol sin årlige sykehustale. Her var det nok av bekymring og signaler, men knapt spor av beslutninger. Det er de regionale helseforetakene som har ansvaret. Kjerkol ber de vurdere, være oppmerksom på og tilstrebe.

Hun passet på å si at det må ansette flere i heltidsstillinger og brukes mindre innleide vikarer. LO likte det de hørte, selv om det  var ønsker, ingen pålegg.

I forrige uke kom beskjeden fra Helse Nord om at de har 1000 ledige stillinger.

«Helse Nord er ute av kurs, og vår evne til å sørge for god og likeverdig kvalitet på tjenestene til den nordnorske befolkning er truet», skrev konstituert administrerende direktør Marit Lind i en kronikk før helgen. Hun peker på at de har lange ventelister og mange fristbrudd.

Nord- Norge har 25 prosent flere ansatte innen helse per innbygger enn landet for øvrig. Noe av forklaringen er at 8 av de 13 minste akuttsykehus i landet ligger i Nord- Norge.

De sliter med å få ansatte ved de mindre sykehusene. Fagfolk vil jobbe i større enheter der de har et fagmiljø og ikke risikere å bli alene om ansvaret. Det ender med at ledelsen må leie inn dyre vikarer der de ikke får tak i ansatte.

Saken fortsetter under annonsen

https://79ce097c634a9430d8b20f8b1c566b3b.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Lind mener at det ikke kan fortsette slik. Hun varsler indirekte at flere lokalsykehus må fratas akuttfunksjoner.

Det betyr bråk. Helse Nord skal komme til å slite for å få gjennomslag. De mangler legitimitet og demokratisk forandring. De vil nok til slutt få en godkjenning fra Ingvild Kjerkol. Det hjelper ikke så mye at hun strør sand på helseforetakets beslutninger.

Når Helse Nord mangler 1000 ansatte og anestesisykepleiere sier opp i protest i Oslo, forteller det om en situasjon ute av kontroll.

Det kan bli langt verre. Det er så pass kritisk ved mange avdelinger at flere kan komme til å slutte. Helsesektoren er i ferd med å få et så dårlig rykte på seg at vi må regne med at færre vil utdanne seg til sykepleiere og andre yrker innen omsorgssektoren.

Det må tas grep som kan snu utviklingen hvis ikke vil krisen forsterke seg. De tiltakene som så langt er lansert, monner ikke. 

Regjeringen ivrer for å styrke det offentlige helsetilbudet. Det motsatte er i ferd med å skje. De private aktørene tiltrekker seg flere fagfolk. Antall ansatte innen privat helse økt med 14 prosent siden 2015.

Mens det offentlige helsevesen er i krise, er det private markedet i sterk vekst. Vi er på full fart inn i et todelt helsevesen. Det skjer på Arbeiderpartiets vakt fordi politikerne ikke makter å ta de grep som skal til for å få situasjonen innen det offentlige helsevesenet under kontroll.

Saken fortsetter under annonsen

https://79ce097c634a9430d8b20f8b1c566b3b.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

To måneder etter at budsjettet var vedtatt, kunne Ingvild Kjerkol fortelle at sykehusene får økt bevilgningene med 2,5 milliarder kroner i år. Det er ikke mer enn et plaster på såret. Det forhindre ikke at krisen ruller videre.

Magne Lerø: Med Sophie Elise gikk NRK på trynet og blir liggende

NRK, båret opp av skattebetalerne, regner seg som usårbare, men de er blinde for at de kan undergrave sin posisjon som statsfinansiert kanal i sin iver etter å nå flest mulig.

NRK har fått over 2000 klager etter at Sophie Elise Isachsen la ut et bilde av seg selv og en annen velkjent influenser på Instagram der de to står sammen foran et speil, og den andre kjendisen holder en liten pose med hvitt innhold. Stalltipset går ut på at det er narkotika av et eller annet slag i posen, ikke hvetemel, for å si det slik.

Hennes kommentar til bildet var at «livet blir cirka en milliard ganger morsommere når man bare gir faen». Det ble slettet etter kort tid. Det forhindrer ikke at det tok av på sosiale medier.

Om Sophie Elise plutselig kom til sans og samling eller om dette var del av en lur plan, er ikke godt å si.

Denne posteringen på Instagram hadde ikke noen tilknytning til NRK. Men for en del uker siden tauet NRK inn Sofie Elise Isachsen og Fetisha Williams for å lage podkasten «Sophie og Fetisha».

Begrunnelsen er at NRK sliter med å nå ut til de unge. Ingen har en større følgerskare på sosiale medier enn Sophie Elise. Ingen er bedre enn henne til å skaffe seg oppmerksomhet. Hun drar inn over 7 millioner kroner hvert år knyttet til egen person som etter hvert er blitt en merkevare flere vil utnytte.

Rema 1000 skulle neste uke ha lansert Sophie-godteri. Hun har lansert sin egen kosmetikkserie med navnet Glöd som selges blant annet av Lyko og Cubus.

Rema 1000 vil utsette lanseringen og de to andre selskapene nedtoner samarbeidet.

Saken fortsetter under annonsen

https://bb873362130f39fb107cc2e0ebc4a0ab.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Disse selskapene vil ikke assosieres med bruk av narkotika, forståelig nok. Når en sak piskes opp på sosiale medier, vil selskaper som lever av kundetilfredshet ligge lavt for ikke å bli rammet av kritikk og i verste fall boikott.

Disse selskapene bryr seg ikke om offentlige synsere, som Subjekt-redaktør Danby Choi, mener det er en hyklersk rusmoralisme som utspiller seg. Han synes Rema 1000 opptrer feigt og pinglete.

«Hvis NRK kvitter seg med alle som har brukt narkotika, ville det blitt tidenes nedbemanning i offentlig sektor», skriver han. I Rema 1000 lurer de nok på hvilken verden han befinner seg i.

Det er ikke dette saken handler om. Etikkredaktør Per Arne Kalbakk har forklart at de har hatt en samtale med Sofie Elise Isachsen. De vil ikke referere fra samtalen, men nøyer seg med å meddele offentligheten at de mener det ikke foreligger et kontraktbrudd. Podkasten går som planlagt.

Det er bra at NRK vil opptre ryddig i forhold til inngått avtaler og ikke lar seg styre av en bølge av kritikk, som ruller av gårde på tildels uklare premisser.

Sophie Elise Isachsen har opptrådt med parkert dømmekraft. Det får så være. Det er ikke første gang.

Denne episoden har NRK lagt bak seg. De må riktignok være forberedt på kritikk fra Kringkastingsrådet som møtes om noen uker.

Saken fortsetter under annonsen

https://bb873362130f39fb107cc2e0ebc4a0ab.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Kringkastingsrådet bør ta til etterretning av NRK har vurdert denne episoden og konkludert med at det ikke er grunn til å bryte samarbeidet om podkasten.

Det Kringkastingsrådet bør diskutere, er om NRK er på ville veier i sitt samarbeid med de to influensene.

De som ikke har kommet på den tanken av de skal bruke tid på å høre denne podkasten, kan få en smakebit i form av en kommentar fra Astrid Mæland i VG. Hun skriver:     

Jeg kan jeg nevne noen høydepunkter fra de to siste episodene som altså sendes på NRK. Her snakker Sophie Elise Isachsen og Fetisha Williams om at hun har «amfetamintights». Sophie Elise er ikke så opptatt av å få gaver, men elsker «å please menn» og «go down and dirty». Det er mye puling, og rundpuling. Det verste som finnes er slappe kjønnsorgan. Men Viagra er bra. Og dick picks er ikke ekkelt. Williams forteller om en one night stand som stjal fleinsoppen hennes. Og det aller siste? Kondomer er «fette nørd», men nå har Sophie Elise begynt å bruke dem. Dessverre ble det «ingen pinner» på henne sist uke.  «Sophie og Fetisha» virker å ha mye mer sex. Og de to fremstår som proffe, morsomme, over kanten, tilsynelatende ærlige og fulle av selvtillit. Det er lettheten som er uutholdelig. For er dette egentlig ærlig? Det å bli dumpet, få kritikk for kropp og ikke ha sjans, er noe de ler av. Ikke noe er et problem! Neste fest, altså i kveld, med nye pikker, nye sjanser.

Dette røret vil altså NRK at skattebetalerne skal betale for via lisens.

NRK har opp igjennom fått mye kritikk for programmer de har sendt. Slik vil det alltid være i en kanal som skal nå ut til alle.

NRK kan ikke la seg styre av at programmer ikke skal møte kritikk. Det blir et tannløst og kjedelig NRK. Medier må kunne provosere og skape reaksjoner.

Saken fortsetter under annonsen

https://bb873362130f39fb107cc2e0ebc4a0ab.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Podkasten «Sophie og Elise» er noe mer enn et program. Det er et sentralt element i en redaksjonell strategi. NRK er rede til å ofre redaksjonell kvalitet for å nå flere lytter og seergrupper.

NRK klarer ikke å forsvare «Sophie og Fetishas» podkast som god og relevant journalistikk. Dette er verdiformidling under pari. NRK bør ikke sette sitt redaksjonelle godkjenningsstempel på det røret de to serverer.

NRK er til for å formidle innhold som holder høyere kvalitet enn dette.

Det øret vil ikke NRK høre på. De opptrer som det finansielle monopol de er i medieverdenen. De kan vise til sin redaksjonelle uavhengighet og stå i denne stormen slik de har stått i andre stormer. De vet det går over.

Det NRK styrer etter er markedsandeler. NRK mener de må nå alle grupper. Derfor har de diverse radiokanaler, tre TV-kanaler og de lanserer stadig flere podkaster.

Kringkastingsrådet og politikerne trenger ikke være opptatt av hva det var i posen til kjendisvenninen til Sophie Elise. De får ta en runde på hva slags NRK vi vil ha. Det bør ende med en beskjed til NRK om å skjerpe seg og heve den redaksjonelle kvaliteten på alt som sendes i deres havn.

Magne Lerø: Satser på at halvløsning roer strømgemyttene

Folk flest bør ikke få mer strømstøtte enn det regjeringen nå legger opp til, men med fortsatt markedsbasert prissystem, vil flere bedrifter ikke klare seg.

­Nær sagt alle landets taleføre har i flere måneder mast om at vi må få en bedre strømstøtteordning,  selv om den ordningen vi har hatt er blant Europas beste. I går la regjeringen fram sin forbedringspakke.

Vi kan slappe av. Det blir strømstøtte ut hele 2024, og har ikke prisene sunket til et akseptabelt nivå, vil regjeringen selvsagt ikke sende befolkningen ut i vinterkulda uten støtte.

I 2025 er det valg igjen. Regjeringen kunne like godt sagt at strømstøtte blir en permanent ordning så lenge noen mener vi må ha det. Er det noe politikere kvier seg for, er det å svekke etablerte goder.

Støtten skal beregnes ut fra faktisk bruk per time og ikke gjennomsnittsberegnes per måned. Hvor mye den enkelt vil tjene på det, avhenger av hvor mye strømprisen vil svinge. Men en slik ordning oppleves mer rettferdig og vil være mer oversiktlig.

Regjeringen vil ikke ha en fastpris på strøm. Det inviterer ikke til sparing. Men folk flest skal få 90 prosent av kostnaden over 70 øre gjennom hele året dekket.

70 øre kan historisk sett sies å være en høy pris. Men vi vil aldri komme dit hen at strømmen koster under 50 øre timen. Grunnen er at det vil bli knapphet på energi framover når stadig mer skal elektrifiseres.

Det går tregt med å bygge ut mer energi. Det betyr økte strømpriser framover.

Saken fortsetter under annonsen

https://caf2a7e47f15fc2d50e33086b9c7f4ed.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

LO har bedt om en forbedret strømstøtteordning som et bidrag for å hindre for høye lønnskrav. Nå har regjeringen levert. LO er neppe fornøyd, men de kan ikke annet enn å ta til takke med det de har fått.

Når vinteren etter hvert slipper taket og strømprisene forhåpentligvis faller, satser regjeringen på at den forbedringspakken de i går la fram, vil roe situasjonen.

Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal vurdere hvilke muligheter vi har for å sikre nok og rimelig kraft. Her skal blant annet et eget prisområde for utenlandskablene vurderes. EØS-avtalen skal legges til grunn.

Utvalget skal levere sin rapport midt i oktober. Det betyr at regjeringen legger opp til at de ikke skal ta stilling til noen endringer når det gjelder dagens regime for prisfastsettelser og kraftutveksling før utvalget har levert sin innstillig. Deretter skal rapporten på høring. Det vil gå vinter og vår før det kommer noe ut av det.

Posisjonen til ledelsen i Ap er at landsmøtet i mai ikke skal konkludere eller pålegge regjeringen å foreta seg noe før utvalget har levert sin rapport. Om de får flertall for det, er et åpent spørsmål.

Trond Giske med diverse støttespillere vil ha åpen kamp på landsmøtet mot den strategien regjeringen har lagt opp.

Utfallet av denne maktkampen vil være avhengig av hvilken linje LO legger seg på. Ordningen med strømstøtte til folk flest, må LO leve med. Det er ikke sikker de vil leve med ordningene for næringslivet.

Saken fortsetter under annonsen

https://caf2a7e47f15fc2d50e33086b9c7f4ed.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Det er nå 257 bedrifter som har tegnet fastprisavtaler. Det er omtrent det dobbelte antall enn det var for en måned siden. Det går riktig vei, men i snegletempo.

Regjeringen gjør det klart at de ikke vil komme opp med nye støtteordninger for bedrifter. De viser til mulighetene for å inngå fastprisavtaler framfor å leve med den til enhver tid gjeldende strømpris.

I årtier har bedrifter i Norge hatt tilgang på rimelig energi. Slik er det ikke lenger. Spørsmålet er hvor mange bedrifter som ikke vil klare seg med dagens energipriser eller de fastprisavtalene som tilbys. Dette bekymrer LO.

Regjeringen tar ikke bort usikkerheten for bedriftene med å vise til dagens fastprisavtaler. Kravet fra industrien om at vi her til lands fortatt skal ha lavere priser på energi enn de ellers har i Europa, kan ikke regjeringen imøtekomme. Bedrifter kan ikke regne med lavere energipriser når prisen skal fastsettes i et internasjonalt marked.

Det er delte meninger om hvilket handlingsrom EØS-avtalen gir. Det skjer samtidig mye på energipolitikkens område i EU.  

Kjell Roland, samfunnsøkonom og medlem av Energikommisjonen, skriver i Dagens Næringsliv i dag at EU ikke lenger har ambisjoner om et felles kraftmarked der kraftprodusenter konkurrerer på like vilkår over landegrensene. Dette kan Norge utnytte ved å vise til at vi har mye kraftkrevende industri og lever i et land hvor lav temperatur tilsier et høyt energiforbruk.

Regjeringen håper at de har bidratt til å få ned temperaturen i strømdebatten. Det vil de neppe lykkes med når det gjelder dagens markedsbaserte system for prisfastsettelse.

Saken fortsetter under annonsen

https://caf2a7e47f15fc2d50e33086b9c7f4ed.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Det er ingen ting å si på regjeringens styringsevne når det gjelder strømstøtte til folk flest, men politiske styring som kan gi lavere strømpriser i hele landet, ser det ikke ut til at de vil gi seg i kast med. Her er det markedet som rår. Regjeringen nøyer seg med å håpe på at EU gjør endringer som vil møte våre behov.

Spesielt meningsberettigede når det gjelder EUs energipolitikk som vi er helt avhengig av, er vi ikke ettersom vi ikke er medlem og er henvist til å tilpasse oss via EØS-avtalen.

Magne Lerø: Regjeringen brøt egne regler i jakten på laksemilliardene

Regjeringen visste at skulle de få banket igjennom lakseskatten, måtte de bryte egne regler. Sterk kritikk fra Regelrådet trenger de ikke bry seg mye om.

Da sentralbanksjef Øystein Olsen kapret Nicolai Tangen som ny sjef for Oljefondet, tok han en spansk en. Han visste at søkerlister til lederstillinger i offentlig sektor skal offentliggjøres. Tangen ville ikke stå på en offentlig søkerliste. Dermed ble det slik. Olsen tok den kritikken han visste ville komme. Han overlevde – med en ripe i lakken. Det var det verdt. Å få Tangen på plass i fondet, var det viktigste.

Erik Solheim sa en gang etter at han hadde gått av som statsråd, at om en skulle følge alle lover til punkt og prikke, ville en ikke få gjort stort.

Slik må Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold ha tenkt da de bestemte seg for å banke igjennom en grunnrenteskatt på havbruk, den såkalte lakseskatten. Om ikke de visste det, så hadde de helt sikkert embetsmann som kunne fortelle dem at staten holder seg med noe som heter et regelråd.

Det er et uavhengig kontrollorgan, underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, som skal påse at regjeringen følger god saksbehandlingsskikk. Det betyr blant annet at en sak skal utredes tilstrekkelig og at involverte parter skal høres før det konkluderes.

Aftenposten skriver at Regelrådet i høringen har gitt regjeringen sterk kritikk for prosessen og mangler ved utredningen av en grunnrenteskatt for havbruk.

– Når man foreslår nye regler som er belastende, så skal man involvere de berørte. Finansdepartementet kunne kanskje hatt et innspillmøte før de lanserte forslaget, sier Sandra Riise, leder for Regelrådet, til Aftenposten.

Ingen dum idé, men ikke original. Det var selvsagt slik en burde gjort det, for ikke å si «det er slik det skal gjøres».

Saken fortsetter under annonsen

https://cc790e6985c8e9a6490fafb57cafcb86.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Livet har imidlertid lært både politikere og andre at i krig og kjærlighet er det litt andre regler som gjelder, om nødvendig.

Regjeringen visste at å foreslå en lakseskatt var ensbetydende med å erklære krig mot bransjen. Når en planlegger et angrep, informerer en ikke på forhånd. Da vil man utnytte overraskelsesmomentet. Derfor jobbet regjeringen i mulm og mørke, det var hysj, hysj i alle korridorer, og det måtte jobbes raskt.

Det var kort tid til statsbudsjettet skulle legges fram. De som jobber med statsbudsjettet, er blant landets flinkeste til å jobbe i hemmelighet. Denne gangen var det ekstra viktig at ingen ting lekket ut. Det var et krisebudsjett regjeringen måtte legge fram. De visste det ville bli bråk. Derfor måtte de ha en plan for å håndtere bråket.

Allerede i 2019 foreslo et flertall i havbruksskatteutvalget å innføre en grunnrenteskatt på oppdrett. Næringens lobbyister klarte å få et politisk flertall mot grunnrente i god tid før utvalget la fram sin innstillig. Utredningen kunne bare legges i skuffen.

Men nød lærer naken kvinne å spinne og hardt pressede finansministere til å lete i skuffer og skap etter tidligere forslag til å kutte kostnader og øke statens inntekter.

Regjeringen visste at skulle de ha mulighet for å få innført en lakseskatt, måtte de bestemme seg først og deretter sende saken på høring. De tok ikke sjansen på Regelrådets modell om å lytte først, og så bestemme seg. De gjorde det motsatte.

Slik måtte det bli. Trygve Slagvold Vedum og Jonas Gahr Støre har stått fjellstøtt i stormen. Lakseskatt ville det bli. Basta.

Saken fortsetter under annonsen

https://cc790e6985c8e9a6490fafb57cafcb86.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Litt lytting i ettertid blir det også. Det kan jo være at høringen bringer fram momenter det er lurt å ta hensyn til.

Når lakseskatten til slutt blir vedtatt i Stortinget, stiller nok Trygve Slagsvold Vedum med bløtkake til sine utvalgte i departementet og en liten tale om «Takk for innsatsen. Den klarte vi fint.»

Magne Lerø: NHO til frontalangrep på regjeringen for fomling om strømstøtte

Per Olaf Lundteigen og Stein Lier-Hansen dundrer løs fra hver sin kant mot regjeringen for handlingslammelse for å få ned strømprisen. Lier-Hansen nøyer seg med mer støtte. 

­NHO har i høst klaget sin bitre nød på vegne av bedrift-Norge for at skattene øker for mye. Nå er det manglende strømstøtte det skal synges klagesanger og protestviser om.

Det er nok større grunn til å klage på strømmen enn på skatten. Det handler ikke om mindre enn framtiden for norske industri.

I helgen fyrte Per Olaf Lundteigen løs mot regjeringen for at det er for mye prat om å få ned prisen på strøm. Han vil han handling nå. Frustrasjonen på grunnplanet i partiet over at regjeringen ikke foretar seg noe mer, er i ferd med stige over alle breddegrader.

Det er ikke første gang Lundteigen har kritisert regjeringen. Han er kjent for å servere tydelig tale og er god på å ta temperaturen i partiet. Det er ikke mer dramatisk enn at Sp klarer å håndtere det på et vis. De vil fortsatt være i regjering.

Men at Lundteigen dundrer løs og flere tillitsvalgte sier seg enig med ham, er ikke noe sjakktrekk bare måneder før valgkampen sparkes i gang. Noe må skje.

Det som ikke bør skje, er at det settes ned et nytt utvalgs som skal lure på hva vi kan finne på for å få ned de høye strømprisene. Det er sløsing med tid, mener Lundteigen. Det har han selvsagt rett i.

Høye strømpriser er ikke et nytt problem som har dukket opp. Det er ingen ting det er snakket mer om de siste månedene. Det knapt nok en eneste ekspert som ikke har vært på banen.

Saken fortsetter under annonsen

https://e1b7f2a79e591cf6c01641a287d644c6.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Jonas Gahr Støre sier han er rede til å snu alle steiner. Samtidig sier han at det ikke har dukket opp noen løsninger som kan gi lavere pris på strøm på kort sikt. Han vil ikke være med på  kortsiktige løsninger som kan sette tilgangen på energi på sikt i fare.

Støre mener at Norge skal være en del av Acer og følgelig en del av det europeiske prismarkedet for strøm. Derfor sa han i går at han ikke kunne love at vi skal ha lavere priser på energi enn i Tyskland. Prisen på strøm fastsettes i et marked. Det finnes ikke ett marked for Norge og ett for Europa. Vi er del av det samme markedet.

SV og Sp mener at det bør være ett marked for Norge og ett for Europa. Slik kan vi få rimeligere strøm i Norge. Ap-ledelsen setter seg ikke på bakbeina for å utrede det, men er tydelig på at dette verken er realistisk eller ønskelig.

Regjeringen kan ikke annet enn håpe på at strømprisen går ned. De vil ikke gjøre noe for det, for det er og skal være markedet som bestemmer prisen.

Vi kan satse på å produsere mer energi. Det vil ta tid. Om det fører til et prisen blir lavere, er et åpent spørsmål så lenge vi er en del av det europeiske strømmarkedet.

Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri, tidligere Ap-politiker, vokter seg vel for å ramle inn i debatten om prisen på norsk elektrisk kraft skal fast settes på den europeiske kraftbørsen. NHO vet ikke helt hva de skal mene om dette. Det er jo tilhengere av EU, konkurranse og markedsbaserte priser på det meste.

Stein Lier Hansen vil ha penger fra staten til norske bedrifter. Han har tidligere sagt at den strømstøtten som gjelder for folk flest også bør gjelder for bedriftene. I dag sier han til Dagbladet at regjeringen roter det til for seg selv og bedriver selvskading. Han er trist og skuffet over å se det han kaller regjerings handlingslammelse i møte med de høye strømprisene.

Saken fortsetter under annonsen

https://e1b7f2a79e591cf6c01641a287d644c6.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

For Lier Hansen er det å handle ensbetydende med å dele ut støtte. Han frykter kua dør mens gresset gror, altså at bedrifter går konkurs mens de venter på at prisene på energi går ned.

Regjeringen peker på at de har sørget for at markedet for langtidskontrakter begynner å fungere. Prisen skal lenger ned, sier næringsminister Jan Christian Vestre. Han ber bedriftene inngå langtidskontrakter framfor å mase om støtte.

Bedriftene svarer at prisen på avtaler for tre eller fem år er for høy. De kan ikke leve med så høye priser.

Se til Tyskland, sier Stein Lier-Hansen. Der garanterer staten en pris tilsvarende rundt 75 øre per kWh for 70 prosent av forbruket. Noe slikt ville gitt norsk industri den forutsigbarheten de trenger, mener han.

Hvor mange milliarder dette vil koste staten, har verken han eller andre regnet på. Skal en først gjøre beregninger, må en ta med kostandene med at bedrifter går konkurs.

– Hva er poenget med å være et land med god økonomi hvis vi ikke tør å bruke de ekstraordinære inntektene som går rett inn i statskassa på grunn av skyhøye kraftpriser, spør Lier-Hansen. Det er som å høre Sylvi Listhaug. Frp har alltid noen milliarder på lur.

Regjeringens svar er at de frykter økt inflasjon om staten øker pengebruken. Det har Stein Lier Hansen ikke noe tro på.

Saken fortsetter under annonsen

https://e1b7f2a79e591cf6c01641a287d644c6.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Han mener regjeringen snur alt på hodet. Strømstøtte til bedriftene vi senke inflasjonen ved at varer og tjenester blir billigere å produsere.

– Det hadde vært noe helt annet om vi hadde tatt pengene fra Oljefondet, men dette er penger vi har på grunn av de skyhøye strømprisene som gir staten ekstraordinære inntekter. Gjennom høye kraftpriser, selv med en strømstøtte, så har det allerede blitt inndratt betydelig kjøpekraft, sier Lier-Hansen.

Flokken med regneark i Finansdepartementet rister nok på hodet over denne argumentasjonen. Der er omkvedet fortsatt at staten må holde igjen på pengebruken.

Selv om det meldes i dag at prisene er på vei ned, spørs det om det er nok til at ikke Norge Bank igjen øker renten med 0,25 prosent om vel en uke.

Regjeringen biter tennene sammen. Høyre har ennå ikke kommet skikkelig på banen. Om prisene på langtidskontrakter ikke går ned, må vi regne med at de vil ta til orde for økt støtte til bedriftene.

Det kan være regjeringen også vil presses til det, i alle fall om LO begynner å bekymre seg på nivå med Stein Lier-Hansen.

Magne Lerø: Umulig å avvikle arbeidslinjen

­To tanker i hodet kan kombineres – nemlig at det skal lønne seg å jobbe og at trygde- og sosialhjelpssatsene økes.

«Arbeidslinjen» har vært et honnørord i Ap i flere tiår. Blant de borgerlige også. Alle er for arbeidslinja som i korthet dreier seg om at myndighetene skal gjøre alt de kan for at folk skal kunne være i arbeid. Og at det skal lønne seg å jobbe.

Spesielt vellykket har ikke arbeidslinjen vært, for det er stadig flere som ender opp med å leve på en eller annen trygd.

Med jevne mellomrom får vi en debatt om trygdeytelser. Det kan dreie seg om brillestøtte eller lengden på perioden det skal være mulig å gå på arbeidsavklaringspenger.

De rødgrønne vil ha det til at de borgerlige forsøker å kutte i velferdsordningene. Det vil de borgerlige ikke ha på seg. Men at det skal lønne seg å jobbe, det skriver de under på.

Rune Gerhardsen og Bjarne Håkon Hanssen

Det skjer innimellom at Ap-politikere uttaler seg så varmt og bestemt om arbeidslinjen, at de blir beskyldt for å tenke borgerlig. Det skjedde i sin tid da Rune Gerhardsen tok et oppgjør med «snillismen». Da Bjarne Håkon Hanssen var statsråd i 2014, sa han at også «sosialklienter skal stå opp om morran». De må være aktive for å få seg jobb, om de ikke er for syke til å jobbe. Det falt ikke i god jord i alle leire.

For tiden er det stadig flere som sliter økonomisk og havner i statistikken over fattige. Matkøene utenfor Fattighuset øker. Mediene serverer stadig nye historier om mennesker som sier at de er konstant sultne eller fryser fordi de må spare på strøm.

Saken fortsetter under annonsen

https://5bc4fb30b71426270190933b9de8befb.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Mìmir Kristjànsson (Rødt) lot arbeidslinjen gå av med døden for noen uker siden. Det er en fattigdomslinje, hevder han og avviser påstanden om at trygden må holdes nede for at folk skal bli motivert til å jobbe.

Det er ingen som velger å bli ufør fordi det er for lite lukrativt å jobbe, hevder han. Noen er det nok. Hvor mange det er, vet vi ikke.

I Vårt Land mandag betegnet Rina Marian Hansen, Aps byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo, arbeidslinjen som et «fryktelig begrep». Hun mener begrepet ikke kan brukes slik som tidligere, ettersom det i dag er veldig vanskelig for mange å finne seg en jobb.

I Klassekampen i dag følger Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet, opp med å si at vi må løfte minsteytelsene opp på et nivå hvor folk kan leve trygt og forutsigbart.

Davidsen hevder at begrepet fungerte på 90-tallet da vi trodde vi kom til å mangle arbeidskraft. Det er ikke situasjonen nå, mener han og viser til at vi har mange utenfor arbeidslivet.

Det stemmer ikke. I dag er det mangel på arbeidskraft i en rekke sektorer. Vi har et voksende problem med å finansiere velferdsordningene dersom det blir færre som er i arbeid og flere som lever på trygd. Slik sett er arbeidslinjen mer aktuell enn noen gang.

Trond Giske vil øke satsene

Saken fortsetter under annonsen

https://5bc4fb30b71426270190933b9de8befb.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

Trond Giske, leder av lokallaget Nidaros Sosialdemokratiske Forum i Arbeiderpartiet, synes det høres besnærende ut å si at det skal lønne seg å jobbe.

– Det er en setning som det er lett å være enig i. Men hvis du snur på det, blir motsatsen at det skal straffe seg å få kreft, straffe seg å bli utsatt for en trafikkulykke eller straffe seg å bli utslitt i arbeidslivet, sier Giske.

Men slik har det alltid vært. Blir en syk, får en full lønn i ett år. Ender en som ufør, blir trygden lavere enn lønnen.

Det vil alltid være slik at det er lønnsomt å jobbe. Ikke en gang Rødt vil ende opp med å skrive i programmet at de som lever på trygd skal få utbetalt det samme som gjennomsnittslønnen i Norge.

Det er for mange som opplever at trygden ikke strekker til for å kunne leve et anstendig liv. Det er gode grunner for å øke minimumssatsene for trygd.

Arbeidslinjen bør vi holde fast på, ikke for å ha et sammenligningsgrunnlag for trygdeytelser, men fordi det er avgjørende for å sikre velferdsordningene at så mange som mulig er i jobb.

Regjeringen er ikke spesielt opptatt av arbeidslinjen. Det er rettighetene til dem som er så heldige at de får arbeid som står høyest i kurs. Det er faste heltidsstillinger regjeringen og LO prioriterer. Det betyr at færre får jobb, for bedrifter tenker seg om minst to ganger i økonomisk krevende tider før de tar sjansen på å ansette noen, i alle fall i en fast og hel stilling.

Saken fortsetter under annonsen

https://5bc4fb30b71426270190933b9de8befb.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-40/html/container.html

En halv stilling, midlertidig, kunne de tatt sjansen på. Det er ikke lov. Da blir det en som må tilbringe enda en periode på Nav.

Om ledelse, politikk og medier