LEDER: Når Stein Erik Hagen sender telefaks fra Davos til Stortingets næringskomité for å be om møte for å gjøre det klart at han ikke er en kranglefant eller en «bortskjemt drittunge», har han gått fullstendig surr i sitt egen selvbilde og mediebilde, skriver redaktør Magne Lerø.

Stein Erik Hagen hadde trengt en kommunikasjonsrådgiver som kunne fotfulgt ham, og fått ham til å forstå at det beste i mange tilfeller er å holde kjeft når journalister ringer. I alle fall bør han tenke seg godt om før han snakker.

På Dagsrevyen lørdag forsøkte Stein Erik Hagen som lørdagsgjest å framstå som usedvanlig sympatisk og forståelsesfull. Han tilbakeviste at han var spesielt rik (10 milliarder, pyttsann). Og Finn Jebsen hadde han på ingen måte vært opptatt av å bli kvitt. Jebsen var en kjernekar, og det var ikke måte på hvor opptatt han var av å føre gode, gamle Orkla videre. En smørblid Hagen hånd i hånd med sin Mille i vakre Davos sammen med verdens fremste ledere, skulle passe som hånd i hanske til det samfunnsstøtteimaget Stein Erik Hagen er opptatt av å framstå med.

Men bildet av den blide, omgjengelige og forståelsesfulle Hagen er ikke troverdig. Til Aftenposten lørdag forteller Hagen at han har sendt faks til Stortingets næringslivskomité etter at politikere har uttalt at de er lei av kranglingen i Orkla. Hagen vil møte komiteen for å fortelle hvordan forholdene egentlig er og gjøre det klart at han ikke er noen kranglefant.

Igjen ser vi et eksempel på at Stein Erik Hagen opptrer som noe han ikke er: talsmann for Orkla. Det er Johan Fr. Odfjell som er styreformann. Han har ennå ikke gitt en begrunnelse for at Finn Jebsen ble sparket som konsernsjef. Men styremedlem Stein Erik Hagen har for lengst levert sin liste over alle Jebsens tabber som førte til at han ble sparket.

Hva er det Stein Erik Hagen vil skal skje når han sender faks fra Davos? At Stortingets næringslivskomité skal slippe alt de har i hendene, hente ham på Gardermoen og innkalle til hastemøte for å få høre at Hagen ikke er en krangefant? I Dagens Næringsliv i dag sier mangeårig Orkla-aksjonær, Bjørn Ørpen, at Stein Erik Hagen er begynt å oppføre seg som en bortskjemt drittunge. Vil går ut ifra at Hagen vil tilbakevise dette også overfor Stortinget. Han går tydeligvis fullstendig surr i sitt eget selvbilde og mediebilde som skyldes at han ikke har grepet om det faktiske virkelighetsbildet.

Hagen bør forstå at kritikken mot styret i Orkla i aller høyeste grad rammer ham som på eget initiativ har stått fram og begrunnet styrets vedtak om å avsette Jebsen. Vi har da også friskt i minne at Hagen kalte sin tidligere svenske kollega i ICA for en quisling. Vi husker alle hans utfall mot Jens P. Heyerdahl og at han for noen år siden truet med å emigrere til Danmark på grunn av at skattene var for høye. Stein Erik Hagen slår om seg med meninger som både provoserer og forundrer.

Norges rikeste mann, John Fredriksen, meddeler seg praktisk talt ikke til offentligheten. Kjell Inge Røkke betrakter som regel journalister som hår i suppa og sier minst mulig. Stein Erik Hagen snakker som en foss. Han forsøker å framstå så lekker og sympatisk som mulig, men i mediebildet framtrer Hagen som et mangehodet troll. Sjarmerende, ja. Hyggelig, ja. Dyktig, ja. Men først og fremst er han en hard negl, en dominerende person, en som ikke skyr noen lovlige midler for å få det som han vil, som har bedre nese for å tjene penger enn de fleste andre og med et temperament og maktbehov som gjør ham til en krevende samarbeidspartner. Fram til i dag har Stein Erik hagen opptrådt som en temmelig renskåret kapitalist der målet er å øke egen profitt og ivareta egne interesser. Det er slik han har bygget seg opp. Det er slik kapitalister gjerne opptrer. Ingen ting galt i det. Men da må han ikke forsøke å gi inntrykk av at han er ute i et annet ærend enn nettopp å sikre størst mulig avkastning til seg selv.

Hvis Stein Erik Hagen nå akter å framtre som industribygger etter modell av Jens P. Heyerdahl, som langsiktig investor i norsk industri, som samfunnstøtte og en mesèn for en rekke gode formål, er det utmerket. Da ønsker vi ham lykke til med å «finne seg sjæl» i sin nye rolle.

LEDER: Da storaksjonæren Capital Research i går solgte seg ut av Orkla tyder det på at de mener selskapet har hatt sin glanstid. De tror ikke det blir bra med den typen eierstyring som Stein Erik Hagen snakker varmt om. Også professor Øyvind Bøhren er i tvil, skriver redaktør Magne Lerø.

Ingen ledere i norsk næringsliv har over en tjueårsperiode levert så gode resultater til sine eiere som Jens P. Heyerdahl og Finn Jebsen i Orkla. Avkastningen på investert kapital i perioden 1991–2003 har vært 14 prosent, mens gjennomsnittet for norske selskaper er en tredjedel av dette, opplyste professor Øyvind Bøhren på et seminar om Orkla som BI arrangerte i går.

Slik skulle det ikke vært, ifølge teorien. Orkla har jo vært et administrasjonsstyrt selskap. Det burde ha vært eierstyrt. Det er den oppskriften på god bedriftsledelse som er i vinden for tiden.

– Det er så man mister nattesøvnen. Er det bare tull det jeg underviser i? Jeg får mine tvil om det jeg preker om i auditoriene, sukket professor Øyvind Bøhren på seminaret i går.

God eierstyring brukes som synonym for corporate governance av enkelte. Denne trenden er delvis kommet som svar på at det i de siste ti årene er avdekket mange skrekkens eksempler på at den daglig ledelse i mange bedrifter har sviktet både i forhold til det eiere, markedet og myndigheter forventer. Eierne må ta ansvar og sørge for god virksomhetsstyring.

Orkla kan være et case for å prøve ut om teorien stemmer med virkeligheten. Orkla er et konglomerat med et betydelig engasjement i flere ulike bransjer. En slik mangslungen virksomhet krever en sterk ledelse. Det må den daglige ledelse representere. Jens P. Heyerdahl og Finn Jebsen har flagget høyt god virksomhetsledelse og en sterk kultur som ga retning for alle medarbeidere og ledere. De vil si at de står plantet i corporate governance-tenkningen med begge bena.

Dersom man flytter mer makt og ansvar til styret i den betydningen at styret i realiteten får større ansvar for den daglige drift, forutsetter dette at styret opptrer samlet og enig. Klarhet og beslutninger til rett tid er en forutsetning for god ledelse. Et samlet styre må altså representere den samme klarhet og beslutningskraft som daglig leder.

Styrets oppgave er å ivareta selskapets interesse. Men når et selskap har mange eiere, er det ikke alltid at et selskaps interesser er sammenfallende med de mange eiernes interesser. Styret kan derfor bli et organ der interessemotsetninger gjør seg gjeldende. I en slik situasjon kan styret virke mer hemmende enn fremmende. Administrasjonen i et selskap har som regel ingen annen interesse enn å ivareta interessene til de selskapet de er leder i. Dette har kjennetegnet Jens P. Heyerdahl og Finn Jebsen. Heyerdahl ble så opptatt av ivareta Orklas interesser at han kom på kant med eierne. Toneangivende eiere opplevde at han ble for mektig og egenrådig. Det førte til at han måtte gå av.

Alt tyder på at eierne i Orkla har ulikt syn på strategien i selskapet. Både styre og eieren må i den fasen de nå er inne i, forsøke å dempe denne uenigheten. Selskapet er nå uten fast ledelse. De som i 20 år har levert rekordstore resultater er ute. Andre nøkkelledere kan også komme til å slutte. Dag J. Opedal fungerer som konsernsjef. Men hans oppgave blir først og fremst å holde hjulene i gang inntil ny konsernsjef er på plass. Det kan fort ta et halvt år.

Det er eierne som har skapt den situasjonen selskapet har havnet i. I går solgte storaksjonæren Capital Research seg ut av selskapet. Det tyder på at de mener Orkla har hatt sin glandtid. De tror ikke eierne vil klare å samle seg om en strategi som vil gi de resultatene som Jens P. Heyerdahl og Finn Jebsen har levert. De tror altså det ikke blir så bra med den typen eierstyring som Stein Erik Hagen snakker varmt om. Behandlingen av Finn Jebsen er i alle fall et eksempel på tvilsom eierstyring.

LEDER: Knut Grøholt har neppe brutt Vinmonopolets regler, men det ligger an til straffeskatt for å ha deltatt på smøreturer med kona. Med svekket autoritet sitter han nok mindre trygt som polsjef, skriver redaktør Magne Lerø.

Vinmonopolets administrerende direktør, Knut Grøholt, gjorde alt riktig da det ble framsatt påstander om at ti–tolv lokale polsjefer hadde latt seg smøre av vinimportøren Ekjord. Han tok fatt i saken med det største alvor, suspenderte de aktuelle regelbryterne, opprettet en «anonym smøretelefon» og satte i gang en omfattende granskning. I går havnet han selv i klisteret.

Knut Grøholt har selv deltatt sammen med kona på smøretur til OL i Sidney og VM i friidrett i Aten. Telenor og Bravida har betalt. Han innhentet ikke godkjennelse fra styreleder, og turene er ikke innberettet til ligningsmyndighetene. I en pressmelding fra Vinmonopolet heter det at Telenor og Bravida betalte regningen for Grøholt. Pressetalsmann Dag Melgaard i Telenor sier det er vanlig at man sender en faktura til de som deltar på slike turer og at Telenor bare betaler «en middag eller to» Han kan imidlertid ikke si om det ble gjort et unntak for Grøholt.

Det gikk raskt politikk i saken. Frp mener Grøholt bør suspenderes på lik linje med de andre som anklages for regelbrudd. Ivar Kristiansen, sentral næringspolitiker fra Høyre, ba i går arbeids- og administrasjonsminister Dagfinn Høybråten om å sørge for at Grøholt fratrer midlertidig. Høybråten sier til VG at han ikke vil gripe inn og har tillit til at styret i Vinmonopolet håndterer saken tilfredsstillende.

I dag ble styret i Vinmonopolet innkalt til telefonmøte om saken. Styreleder Harald Arnkværn mener man først må finne fakta før man tar stilling til hva som skal gjøres. De ansatte mener samme regler bør gjelde for alle, og at Grøholt bør fratre så lenge det hersker tvil om han har foretatt seg noe i strid med reglene.

Knut Grøholt sier at Vinmonopolet regler kun forbyr smøring fra leverandører av varer som Vinmonopolet har monopol på å selge og at hans turer med Bravida og Telenor ikke faller inn under reglene. Det synes som om styreleder Harald Arnkværn mener det samme.

Knut Grøholt sier det ikke vil være bra for Vinmonopolet om han trekker seg tilbake nå. Han angrer ikke på turene, men innser at han burde ha bedt om godkjennelse fra styreleder og sjekket om turen burde vært lønnsinnberettet. Han deltok på turene fordi det ga muligheten for å treffe andre næringsslivstopper, få en orientering om Bravida og besøke de olympiske leker

– Den tanken slo meg at noen kunne beskrive dette som smøreturer, men jeg mente det ikke var det og står for det, sir Grøholt.

Selvsagt er dette en smøretur. Telenor og Bravida spanderer ikke 100 000 kroner på ham om det ikke er for å oppnå noe. Grøholt forsøker også å gjøre et poeng at han representerte arbeidsgiverforeningen Navo i første rekke. Det holder ikke. Der sitter han også som representant for Vinmonopolet.

Det virker ikke som om Grøholts turer rammes av Vinmonopolets regler, men alt tyder på at dette skulle vært innraportert til ligningsmyndighetene. Han må regne med straffeskatt og en stygg ripe i lakken. Men det er ingen grunn til å gi Grøholt sparken på grunn av denne saken, isolert sett.

Ifølge VG skal 40 ansatte være i søkelyset for regelbrudd. Dette kan bli et større problem for Grøholt. Han framstår som sjef med svakket autoritet etter sine egen smøreturer, og det kan bli mye uro internt og eksternt som også vil ramme Grøholt. Det kan fort reises krav om at det trengs nye koster for å vaske rent i Vinmonopolet. Knut Grøholt sitter ikke trygt i sjefsstolen.

Styreleder Johan Fr. Odfjell glemte et øyeblikk at det er rå makt som gjelder i Orkla. Det er temmelig klønete styrearbeid vi er vitne til når Odfjell sier «ingen begrunnelse» for hvorfor Finn Jebsen ble sparket og styremedlem Stein Erik Hagen på eget initiativ tømmer seg i Aftenposten dagen etter, skriver redaktør Magne Lerø.

At flertallet i styret i Orkla til slutt fikk en anledning til å bli kvitt konsernsjef Finn Jebsen, er egentlig ikke overraskende, og i alle fall ikke for Jebsen selv. Men det er sjelden vi ser et styre i en stor bedrift avsette en daglig leder på en så klønete måte. Finn Jebsen gjør en tabbe og legger seg flat. Styreleder Johan Fr. Odfjell sier, etter å ha konsultert noen styrmedlemmer, at tabben er meget alvorlig, men at den er tilgivelig og at Jebsen kan fortsette som konsernsjef. To dager etter melder mediene at et flertall i styret vil kaste Jebsen. Fire dager etter samles styret og gjør det klart at de ikke har tillit til Jebsen. Det innkalles til en pressekonferanse hvor Jebsen får de obligatoriske takkens ord for god innsats og styreleder Odfjell nøyer seg med å si at etter en helhetsvurdering er styret kommet til at Orkla ikke lenger er tjent med Jebsen som konsernsjef. Han gir ingen begrunnelse for styrets mistillit, bare at det er et samlet styre som står bak. Selv stemte han det stikk motsatte for får dager siden.

Styremedlem Stein Erik Hagen, som er nest største eier i selskapet, forteller til Aftenposten i dag hvorfor Odfjell ble sparket. «Synkende tillit», dårlig harmoni mellom styret og administrasjonen, manglende respekt for styret, at ikke bedriftsforsamlingen ble utsatt da Jebsen fikk informasjon om budplikt på Sapa, for sen med å informere styret om saken og Carlsbergsaken – som betegnes som en giftpille mot Christen Sveaas – oppgir Hagen som grunn.

Har styret bestemt seg for at det er Hagen som skal være styrets talsmann og tømme seg for offentlig for frustrasjon over Jebsen? Er det Hagens 9,9 prosents eierskap som tilsier at han trer inn i styreformannens rolle?

Stein Erik Hagen signaliserer på denne måten at han vil sitte i førersetet i Orkla. Johan Fr. Odfjell opptrer som værhane og må fronte beslutninger han selv er uenig i. En styrleder som vingler slik i sin offentlige fremtreden, er ikke Orkla tjent med. Det er forståelig at de ansatte mener styrlederen bør skiftes ut. Det er naturlig av flere grunner.

Vi har merket oss at administrerende direktør, Runde Selmer i Folketrygdfondet, som er største eier i Orkla, gir utrykk for at de er kritiske til styrets håndtering av Jebsens avgang. Det vil ikke overraske oss om Svein Aaser i DnB Nor, som også har en betydelig eierpost, mener det samme. Vi tviler på om de andre store eierne vil la Stein Erik Hagen posisjonere seg som Orklas sterke mann og dominere styret.

Stein Erik Hagen sier han ikke vil endre strategi for Orkla og selge deler av virksomheten. Å si noe annet i en slik situasjon, ville vært uansvarlig. Det kan godt være over tid at Hagen ser seg tjent med at Orkla selger deler av sin virksomhet, og at han vil kjøpe seg opp i den delen som blir igjen. Men vi tviler på om de andre store eierne ønsker en slik utvikling. Kursen på Orkla-aksjer har steget. Det skyldes ikke at markedet regner med at en ny konsernsjef vil levere bedre resultater enn Finn Jebsen, men at markedet mener det nå er større sjanser for at deler av virksomheten selges og at underliggende verdier blir realisert.

Kursutviklingen for Orkla har vært positiv under Finn Jebsens ledelse. De økonomiske resultatene har vært gode. Styrelederen har sagt at tabben i forbindelse med budet på Elkem ikke var nok til å felle ham som konsernsjef. Men da glemte han at det er rå makt som rår i Orkla. Når et styre vil bruke rå makt, må enhver konsernsjef gi tapt.

Det er styrets privilegium og ansvar å sørge for at et selskap til enhver tid har en daglige leder som innfrir krav og forventninger. Her gjelder ikke arbeidsmiljølovens krav om en saklig begrunnelse for en oppsigelse. Der makta rår gjelder heller ikke rett og rimelighet. Det vet Finn Jebsen. Det er surt, men han aksepterer det uten å protestere. Han er profesjonell til fingerspissene også når det gjelder sin egen avgang.

LEDER: – Det blir ikke snakk om å spare en milliard uten at det rammer pasientene, sier Åge Danielsen, sjefen for Rikshospitalet Radiumhospitalet. Det vil han tvinge Ansgar Gabrielsen til å ta ansvaret for. Danielsen utøver god og profesjonell sykehusledelse, skriver redaktør Magne Lerø.

Før sykehusreformen benyttet sykehusledere titt og ofte muligheten for å varsle krise i mediene hvis man ikke fikk økte bevilgninger. Det endte ofte opp i diskusjoner om det var det enkelte sykehus, fylket, Helsedepartementet eller Stortinget som hadde ansvaret. Ledelsen i helseforetakene har gjort det klart at sykehusledere kan spare seg forsøk på å få økte bevilgninger med å rope ”krise” i mediene. De vil at diskusjoner om hvilke oppgaver sykehusene skal løse ut fra de bevilgninger de får skal følge tjenestevei og ikke skje i mediene.

Men i går fant sjefen for det nye Rikshospitalet Radiumhospitalet, Åge Danielsen, ut at han ikke kunne tie lenger. Dersom sykehuset skal spare en halv milliard i 2005 og ytterligere en halv milliard i 2006, slik styret i Helse Sør har bedt om, betyr det kutt i pasientbehandlingen. Det sykehuset han leder utfører mye spesialbehandling som ikke kan overlates til andre av landets sykehus.

Stortinget har pålagt sykehusene heleforetakane å komme i balanse i innværende år. Helse Sør har fått et år ekstra på å innfri balansekravet. Helse Sør har nå latt Rikshospitalet- Radiumhospitalet får sin del av innsparingspakken.

Bjørn Erikstein er administrerende direktør i Helse Sør og styreleder i Radiumhospitalet Rikshospitalet. Ut fra det Daneiselen og Erikstein sier til Dagens Næringsliv, ser de ikke ut til å være på linje.

Åge Danielsen sier det ikke er mulig å effektivisere ut over det som er planlagt. Erikstein holder muklighetene åpen for ytterligere effektivisering uten at det rammer pasientene.

Det er påfallende at administrerende direktør og styreleder ikke er på linje i et så pass avgjørende spørsmål. Den dobbeltrollen Erikstein er i, vil helseminister Ansgar Gabrielsen ha lederne i de regionale helseforetakene ut av. De skal ikke sitte i styrene for de sykehusene de har ansvar for. Vi trodde dette nettopp var poenget med ledelsen i helseforetakene, at de skulle utøve sitt koordineringsansvar gjennom arbeid i styret. Om det blir bedre styring av det å trekke helseforetakets ledere ut av styret, tviler vi på. Man får renere linjer, men det er ikke problemet.

Problemet er at det ikke er penger nok til at pasienttilbudet kan opprettholdes. I dag møter Danielsen og Erikstein helseministeren. Da vil Danielsen gjøre situasjonen til helseministerens problem.

Åge Danielsen er ikke lett å skubbe seg på. Vi tror han har bestemt seg. Han lar seg ikke overtale av Gabrielsen til å forsøke på noe han ikke tror er mulig. Danielsen vil insistere på at han har ansvar for driften og at det sykehuset han leder ikke kan utføre mer enn de får bevilgninger til. Han vil plassere ansvaret for at færre pasienter blir behandlet der det hører hjemme, hos politikerne, ikke i sykehuset.

Politikerne kan ikke løse problemet med å krav om ytterligere effektivisering. Rikshospitalet og Radiumhospitalet har effektivisert ved å fusjoner. Det kan tenkes at det kan hentes ut flere effektiviseringsgevinster etter hvert. Det kan også være at man ikke klarer å hente ut den effektivisering man har regnet med i første omgang.

Når Åge Danielsen sier i fra slik han gjør, utøver han god ledelse. Ansgar Gabrielsen kan ikke opptre som en som vil handle for mer enn han har penger til. Det er ved å respektere dette ansvarsprisnippet at politikerne kan bidra til å profesjonalisere offentlige virksomheter. Å påtvinge ledere innsparinger som det ikke er grunnlag for, skal ikke gode ledere finne seg i.

Åge Danielsen er fast i klypa, kjenner det politiske spillet og nyter stor tillit internt. Han vet hva han snakker om. Ansvar Gabrielsen får høre hva han sier og akseptere at Åge Danielsen vil tvinge han til å ta ansvaret for pasienttilbudet.

LEDER: Hvis Stein Erik Hagen får med seg Orkla-styret på å kvitte seg med Finn Jebsen, bør styreformann Johan Fr. Odfjell trekke seg. Han har offentlig tilgitt Jebsen, gitt ham tillit og satt strek for saken. Han kan ikke som styreformann opptre som værhane, skriver redaktør Magne Lerø.

Orkla kan ikke ha en styreformann som sier én ting den ene dagen og det stikk motsatte noen dager senere, og det om noe av det meste vesentlige en styreformann kan uttale seg om, nemlig om styret har tillit til sin administrerende direktør. Tirsdag sa Johan Fr. Odfjell at Finn Jebsen hadde gjort en grov tabbe, men at den var tilgivelig. Han sa videre at han hadde forståelse for at Jebsen ikke hadde orientert bedriftsforsamlingen om at han få timer før møtet hadde fått informasjon om at budet på Elkem også ville utløse budplikt på datterselskapet Sapa.

Johan Fr. Odfjell hadde selvsagt ikke på egen hånd bestemt at styret fortsatt hadde tillit til Jebsen. Han hadde snakket med flere styremedlemmer, men sa ikke med hvem. En han ikke hadde snakket med, var Stein Hagen som eier ca 10 prosent av selskapet. Torsdag hadde Orkla et ekstraordinært styremøte der flere medlemmer deltok på telefonen, blant annet Stein Erik Hagen. I dag skriver Dagens Næringsliv at flertallet i styret ønsker å gi Finn Jebsen sparken. Det blir nytt styremøte denne uken.

DN har de siste årene skrevet mange saker der motstanderne av Jens P. Heyerdahl og Finn Jebsen har vært kilder. Det er ikke alltid DN treffer med sin enkildejournalistikk. Så det er ikke sikkert det er flertall for å kaste Jebsen.

Hvis styret har ombestemt seg og gått bort fra det styreformannen har sagt, handler det ikke om Jebsens handling i den konkrete saken, men at våpenhvilen i Orkla er brutt. Stein Erik Hagen har løsnet skudd med det mål å felle Jebsen. Med ny ledelse i Orkla, kan også selskapet komme til å endre kurs.

Vi kan ikke se at Jebsen har foretatt seg noe som tilsier at han skal få sparken. En leder må kunne gjøre en tabbe. Tabben her er at Jebsens rådgivere og underordnede ikke har gjort jobben sin. Da kan man selvsagt kreve at øverste leder må ta ansvaret. Det har da også Jebsen gjort. Han har lagt seg flat og beklaget. Det burde holde. At Orkla også legger inn bud på Sapa, har ikke påført eierne noe tapt og det har ikke skadet selskapet. På denne bakgrunn konkluderte Johan Fr. Odfjell med at dette var en tabbe, men tilgivelig.

Dersom Stein Erik Hagen-fløyen i Orkla vil benytte denne saken for å bli kvitt Finn Jebsen, har de muligheter for å vinne fram. Et styre som er delt på midten med hensyn til om de har tillit til administrerende direktør eller ikke, er ingen god situasjon.

Må Jebsen gå, bør Johan Fr. Odfjell gå med ham. En styreleder skal ha en selvstendig mening om han har tillit til daglig leder. Odfjell har tillit til Jebsen. Det har han sagt etter å ha blitt kjent med alle sider ved saken. Det bør han stå for og ikke opptre som værhane i det som er kjernen i det ansvaret han har.

LEDER: Reglene i Vinmonopolet er tindrende klare, men det kan se ut som om 10 sjefer har gitt blaffen. Nå må Knut Grøholt vise at han mener alvor med egne regler, skriver redaktør Magne Lerø.

Vinselskapet Ekjord har drevet med omfattende smøring av butikksjefer i Vinmonopolet, skriver Dagbladet og VG i dag. Vinmonopolet har innskjerpet regelverket etter korrupsjonsskandalen i systembolaget i Sverige i 2003. Administrerende direktør for Vinmonopolet, Knut Grøholt, innkaller nå 10 ansatte på teppet for å få oversikt over hva som har skjedd.

Ekjord har invitert til selskapelige sammenkomster på Hankø Yacht club, hvor det ikke er spart på noe. De har også invitert til gratis golf, tilbudt diverse typer gratis billetter og sponset julebord med drikkevarer. For at vinen Grand Sangre de Toro skulle beholde sin plass blant polets basisvarer, har Ekjord selv foretatt et støttekjøp på 1200 flasker.

Det er en selger som i desember fikk sparken fra Ekjord som har avdekket forholdene.

Erik Magnus Ekjord, medeier og assisterende daglig leder i Ekjord AS, innrømmer støttekjøp, men hevder at det ikke er ulovlig. Han nekter også å kalle utflukter og gaver for smøring.

Vinmonopolet har meget strenge regler for hva hvilken kontakt de ansatte kan ha med leverandørene

– Ansatte skal ikke delta i andre arrangementer der leverandører er med eller medvirker enn vinprøving på faglig kriterier. Med arrangementer menes for eksempel konserter, idrettsarrangementer, båtturer og lignende. Listen er ikke uttømmende, heter det i Vinmonopolets regleverk. Unntak fra reglene skal godkjennes på forhånd.

På papiret er alt som det skal være i Vinmonopolet. Hvis reglene er brutt, må ledelsen la det få konsekvenser. Om ansatte må sies opp, avhenger av hvor alvorlig bruddene er. Vi kan ikke se bort fra at den oppsagt medarbeiderne har gjort det verre enn det er. Sponsing av julebordet innskrenker seg til to flasker vin og en flaske brennevin, ifølge Ekjord.

Det kan se ut som om dette først og fremst er en sak om brudd på Vinmonopolets regler. Grensen mellom smøring og korrupsjon kan være flytende. Dersom smøringen er så omfattende at leverandøren oppnår noe fra en butikkjede som det ikke er åpenhet om og som det neppe er grunnlag for, snakker vi om korrupsjon. Grensen mellom gaver og smøring kan også være flytende. Om en leverandør gir en gave til fem hundre kroner til jul eller inviterer til en fotballkamp med etterfølgende middag, snakker vi om gaver og kundepleie. Det er når gavene og arrangementene begynner å koste, og det blir mange av dem i løpet av et år, at det gir mening å snakke om smøring. Korrupsjon er forbudt. Å definere når man involverer seg i smøring som ikke kan aksepteres, er den enkeltes bedrifts ansvar.

Det ser ut til at det er startet en opprydning i dagligvarebransjen på smøringsområdet. Coop har sagt at de strammer inn på hva slags opplegg fra leverandørens side de vil være med på. Ringnes avlyste sin årlige skiparadis-smøretur. Apotekbransjen er også i gang med å lage regler for hva legemiddelfirmaene kan invitere leger til å delta på. Fra legeforeningens side presses det også på for at nødvendig kursing ikke skal overlates til legemiddelfirmaene.

Dagbladet konfronterer i dag Knut Grøholt med at han selv har deltatt på en middag hos Ekjord i forbindelse med at de fikk besøk av en representant fra Torresfamilen. Grøholt sier han deltok her ut fra høflighetsgrunner. Dette er selvsagt helt uproblematisk. Dette er ikke smøring. Det er normal kontakt med forretningsforbindelser.

LEDER: Finn Jebsen har gjort en tabbe og fått en ripe i lakken. En og annen leder har noe å lære av Finn Jebsen om hvordan man legger seg flat, ikke forsvare seg og får lagt saken bak seg, skriver redaktør Magne Lerø.

– Vi har gjort en tabbe i denne saken. Vi var på hælene i dette. Det er å beklage. Det er mitt ansvar, og det var dumt.

Det er ikke ofte vi hører noen av våre mest profilerte toppsjefer komme med denne typen selvkritikk. Men slik valgte Orkla-sjefen Finn Jebsen å ordlegge seg da Dagens Næringsliv endelig fikk en kommentar fra ham. Bakgrunnen er at Orkla har kjøpt over 50 prosent av aksjene i Elkem og har lagt inn bud på å kjøpe resten av selskapet. Orklas bedriftsforsamling godkjente budet torsdag. Dagen etter sendte styret i Elkems datterselskap ut en pressemelding om at Orklas bud på Elkem også utløste tilbudsplikt på Sapa. Dette kom som julekvelden på kjerringa for Finn Jebsen. Han ble gjort kjent med problemstillingen torsdag morgen, umiddelbart før bedriftsforsamlingen. Jebsen ble orientert om problemstillingen, ikke om at Orkla faktisk hadde en tilbudsplikt. Han valgte derfor å kjøre bedriftsforsamlingen som planlagt.

Jebsen kunne valgt å avlyse bedriftsforsamlingen eller å informere bedriftsforsamlingen om det han da visste. Men å gi denne typen informasjon om en sak som styret ikke har behandlet eller som administrerende direktør ikke har fått satt seg inn i, ville blitt galt.

Jebsen gjorde rett i ikke å avlyse bedriftsforsamlingen, men han var for sen med i ettertid å orientere for eksempel bedriftsforsamlingens formann, Harald Arnkværn, om den mer omfattende tilbudsplikten.

Orklas kultur er preget av grundighet og analyser når det gjelder investeringer. Finn Jebsen er ryddigheten selv og tar ikke mye på sparket. Men i denne saken har Orklas store stall av advokater, analytikere og rådgivere ikke gjort jobben sin. Det er den største tabben.

Finn Jebsen har forklart og beklaget overfor styreleder Johan Fr. Odfjell. Forklaringen er godtatt og saken får ikke noe etterspill i forhold til Jebsen. Styret aksepterer at det er gjort en tabbe. Saken skulle nå være ute av verden. Orkla har lagt 1,8 milliarder til på bordet og kan nå bli 100 prosent eier også av Sapa. Det ser ut til å være en grei investering, og Orkla har en stor pengebinge.

Det var tendenser til at noen forsøkte å gjøre dette til en «typisk Orklasak», men henvisning til at tidligere konsernsjef Jens P. Heyerdahl opptrådte egenrådig i forhold til eiere og styre. Men dette er et sidespor. Jebsen har gitt en troverdig forklaring. Det er ingen ting som tyder på at Jebsen ikke gir styret den informasjon de tenger for å gjøre sin jobb.

Denne saken er blitt en ripe i lakken for Finn Jebsen. Men det kan han leve med. Han har lagt seg flat og ikke forsøkt å forsvare seg. En og annen leder har noe å lære av Finn Jebsen om hvordan man skal takle denne typen kriser. Finn Jebsen fortsetter i Orkla med en tabbekvote han har brukt lite av, tross alt.

LEDER: Kristin Krohn Devold burde latt Sigurd Frisvold gå av og fått en ny sjef med autoritet og kompetanse til å rydde opp i Forsvaret. Selv har hun mistet kontrollen, skriver redaktør Magne Lerø.

Det virker som om forsvarsminister Kristin Krohn Devold har like lite kontroll med hvem som bør sparkes på grunn av budsjettsprekken som forsvarsledelsen har over den økonomiske situasjonen. Sjefen for Forsvarets Logistikkorganisasjon, Erik Hernes, og generalinspektøren for Hæren, Lars Sølvberg, har fått spraken fordi de ikke har holdt budsjettet. De sier selv at de ikke ble klar over dette før i desember og henviser til at styringssystemene ikke har fungert. Og systemene har ikke de ansvaret for.

En forutsetning for at en leder skal kunne holde budsjettet, er at styringssystemene fungerer. I løpet av de siste årene har Forsvaret lagt om budsjett- og økonomistyringssystemene og lagt opp til en utstrakt bruk av internfakturering. Man har satt sin lit til at datasystemet Golf skulle gi den oversikt over planer og resultater som er nødvendig. Men Golf er blitt en hodepine for mange. Innføring av et nytt styringssystem skjer samtidig som det nedbemannes over en lav sko. Forsvaret har mistet mange kompetente medarbeidere, og det er blitt færre til å utføre oppgavene. Man er blitt mer sårbare på styringssiden.

Siden det nå er kun Hernes og Sølvberg som får sparken, må forsvarledelsen ha oss til å tro at de to er spesielt sløve og inkompetente i forhold til å styre en virksomhet ut fra budsjett. Vi er ikke sikker på om disse to fortjener å bli gjort til syndebukker under de rådende forhold. Hvis noen skal sparkes, er det forsvarssjef Sigurd Frisvold. Det er han som har det daglige ansvar for forsvaret. Han har godtatt den nedbemanning og omstilling som politikerne har krevd, og har påtatt seg ansvaret om å levere i henhold til bestillingen. Å nedbemanne offentlig virksomhet i stor målestokk er ingen spøk. Det er blitt tatt tøffe tak både i Posten og i Avinor. Men her har de maktet å ha kontroll med økonomien. Forsvaret har ikke maktet det.

En budsjettsprekk på én milliard av et budsjett på 30 milliarder, må ikke nødvendigvis føre til at noen får sparken. Sykehusene har drevet med relativt like store underskudd uten at det har fått konsekvenser, men da er det blitt varslet lenge før. Man har hatt kontroll, men pekt på at man trenger mer penger for å få gjort det man er pålagt.

Det påfallende i denne saken er at underskuddet kommer som julekvelden på kjerringa. Når grunnen er at systemet og styringen ikke fungerer, må den som har ansvaret både for system og alle kostnadsaktivitetene ta ansvaret og overlate plassen til en ny leder som kan gjøre det bedre.

Kristin Krohn Devold sier hun har ansvaret og skal ta ansvaret. Flere ganger i høst har hun bedyret at hun har kontroll med økonomien og omstillingsprosessen i Forsvaret. Det er det nå få som tror hun har. Hun mangler konsistens i sin ledelse og framtrer ikke lenger med troverdighet. Hun blir sikkert sittende som minister, men det er fordi Ap ikke vil overta regjeringsmakten. Og Kjell Magne Bondevik vil ikke kaste en minister for en spesialøvelse for Høyre, omstilling i offentlig sektor, i et valgår. Krohn Devold valgte feil da hun ba Sigurd Frisvold om å bli sittende. For henne handler det antagelig om sympati og rimelighet. Hun syntes vel ikke hun kunne bli sittende og gi «partneren» sparken. Men Forsvaret hadde nå trengt en ny sjef som kunne gått i gang med å rydde opp. Det virker ikke som om Frisvold har taket på situasjonen. Frisvold og Krohn Devold er ikke lenger et slagkraftig tospann. De bærer taperstempelet. De to har makt, men svekket autoritet. Vi må leve med Kristin Krohn Devold fram til høsten. Men det haster med å få på plass en ny og handlekraftig forsvarssjef som kan rydde opp og si ifra dersom politikerne bestiller omstilling som ikke kan leveres uten svekke forsvarsevnen.

LEDER: Når Høyre markerer avstand til KrF, må også KrF svare med å kjøre fram egen standpunkter som skaper avstand til Høyre. Mens Jens Stoltenberg synes å gjøre framgang med å stable et regjeringsalternativ på bena, kan det bli mye staur som spriker i alle retninger som preger det borgerlige alternativ, skriver redaktør Magne Lerø.

Strategi handler om å foreta valg som kan være temmelig smertefulle, fordi det innebærer å prioritere, å si nei til noe og ja til noe annet. Strategi er kommunisert tydelighet, ellers blir det bare ord som fort blir glemt. Når Høyre denne uken har lagt fram det programmet de vil gå til valg på, har de valgt å markere avstand til KrF og adoptere flere standpunkter som Frp har vært ganske alene om å profilere seg på. Mer skattelette, inn i EU, flere gasskraftverk, ja til at homofile kan adoptere, vin i butikkene, lavere alkoholavgifter, nedleggelse av helseforetak og tvangssammenslåinger av kommuner blir viktige saker for Høyre framover. KrF er imot alt dette. Videre regjeringsdeltagelse har hengt i en tynn tråd for KrF de siste to årene. Etter at Høyre har lagt fram sitt program, er den nok blitt enda tynnere. Høyre kan ikke bevege seg inn på KrFs hjertesaksområder med utålelige standpunkter uten at det får konsekvenser. KrF har ikke noe annet valg enn å ta harde oppgjør med Høyre i valgkampen.

Når Høyre på denne måten velger å markere avstand til KrF, kan det føre til at flere KrF- sympatisører mener Frp også bør inviteres inn i eventuelle regjeringsforhandlinger. Det kan stilles spørsmål ved om avstanden til Frp nødvendigvis er så mye større enn til Høyre. Ved budsjettbehandlingen i høst viste Frp overraskende stor kompromissvilje, og KrF fikk betydelig gjennomslag for sine prioriteringer. Frp-frykten i KrF er mindre nå enn tidligere. På partiets landsmøte til våren, vil nok flere ta til orde for at Frp i alle fall må inkluderes i forhandligner om fortsatt regjeringsdeltagelse dersom det blir aktuelt å fortsette i en regjering.

Selv om det er blitt en del hakeslepp i KrF over å lese Høyres nye program, kan vi ikke utelukke at KrF vil oppgi regjeringsdeltakelse. Politikk er det muliges kunst. KrF får nå gjøre som Høyre: Nedtone regjeringsenigheten og satse maksimalt på egne saker. Det er nok en bedre strategi for å tiltrekke seg nye velgere enn å bli for opphengt i kompromisser og forsiktighet som må prege et parti som sitter i regjering. KrF har ikke noe annet valg enn å kjøre fram de sakene de mener tjener partiet på sikt og nedtone bestrebelsene på å stå fram med enighet med sine regjeringspartnere.

Det kan føre til at vi går til et valg der Ap, SV og Sp er opptatt av å samkjøre standpunkter så langt det er mulig og framstå som et troverdig regjeringsalternativ, mens KrF, Venstre og Høyre i større grad er opptatt av å markere egne partiprogrammer og nøye seg med at man nok blir enige om politikken som skal føres dersom man får flertall. Mens Jens Stoltenberg synes å gjøre framgang med å stable et regjeringsalternativ på bena, kan det bli mye staur som spriker i alle retninger som preger det borgerlige alternativ.