Stikkordarkiv: 22 juli

Utålelige meninger

For Anders Ulstein ble det så visst ikke mer demokrati og åpenhet etter 22.juli. Han fikk sparken. Rusorganisasjonen Actis tålte ikke hans syn på innvandring og kritikk av Jens Stoltenberg.

Etter at Jens Stoltenberg for første gang hadde kommentert 22.juli-terroren, kritiserte Anders Ulstein, internasjonal sjef i Actis, ham på nettstedet dokument.no for å være for uklar og famlende. Det var før det var kjent at det var en av våre egne og ikke muslimske terroriser som hadde slått til.  Dagen etter sto Stoltenberg med kraft fram med budskap om at terroristen ikke skulle vinne og at  ”vårt svar skulle være mer åpenhet og demokrati”. Det ble rosetog og ”gatene ble fylt av kjærlighet”, slik kronprins Håkon Magnus uttrykte det. En hel verden undret seg og ga honnør til det norske folk for måten vi møtte terroren på. Fortsett å lese Utålelige meninger

Ansvarsforvirring

Jens Stoltenbergs tenkning om å ta ansvar er ikke vanskelig å forstå, men det blir selvsagt forvirrende når kontrollørene Per Kristian Foss (H) og Anders Anundsen (Frp) driver et politisk spill under dekke av å skape konstitusjonell klarhet og drive parlamentarisk opplæring

Som ventet har det kommet fint lite ut av kontroll- og konstitusjonskomiteens høring i forlengelsen av 22. juli – kommisjonens rapport. Det skyldes at ulike sider av saken er blitt belyst i snart et og et halvt år og at kommisjonen regjeringen nedsatte har levert en solid rapport. Det er løftet på de steinene det er mulig å løfte på. Likevel har høringen sin verdi. Når vi først har en slik kontrollinstans i Stortinget, er dette en sak som absolutt hører hjemme der. Fortsett å lese Ansvarsforvirring

Sannheten eller åpenhet

Statsrådene 22.juli-forklaringer kan ikke holdes hemmelige, men alle forklaringene kan ikke offentliggjøres. Da vil hele granskingsinstituttet bryte sammen og mer «ubehaglig sannhet» bli gjemt unna i frykt for konsekvensene.

Det blir aldri fred å få for regjeringen om ikke forklaringene til statsrådene Knut Storberget, Rigmor Aasrud, Grete Faremo, Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen og Anne-Grete Strøm-Erichsen har gitt til 22.juli-kommisjonen blir offentliggjort. Det hjelper ikke at disse forklaringene er avgitt der forutsetningen har vært at de ikke skulle offentliggjøres. Når det går politikk i en betent sak, blir de politiske omkostningene store om man ikke finner en politisk løsning. Regjeringen tåler ikke at det skapes et inntrykk av at statsrådene forsøker å holde noe skjult når statsminister Jens Stoltenberg selv har offentliggjort sin forklaring og sagt at terroren 22. juli skal møtes med mer demokrati og åpenhet. Fortsett å lese Sannheten eller åpenhet

De stoltenbergske styringsgrep

Mye bra, men det virker ikke som om Jens Stoltenberg helt har tatt inn over seg at det ikke blir ny kultur og ledelse om det ikke skjer grunnleggende endringer i organisering og politikernes styringsfilosofi.

22.juli-oppgjøret i Stortinget i går ble som forventet. Jens Stoltenberg opptrådte med det alvor og den selvkritikk som situasjonen krever. Han beklaget at beredskapen sviktet og opptrådte på en måte som gjorde at folket oppfattet at han var lei seg og tok ansvar for det som sviktet. Han forsøkte ikke å skyve ansvar over på andre. Opposisjonen sa seg rimelig fornøyd med statsministerens opptreden på dette punktet.

Stoltenbergs program er at han vil følge 22.juli-kommisjonens anbefalinger. Det mener han regjeringen er godt i gang med. Det blir økte bevilgninger neste år, det skal øves mer, alle systemer skal gjennomgås, forsvaret skal fra januar av kunne bistå politiet ved kriser, det skal bygge et nytt beredskapssenter på Alnabru, det skal være døgnkontinuerlig helikopterberedskap og den generelle beredskapen skal bedres. Sannsynligvis vil regjeringen ta så pass godt i at  opposisjonen ikke vil  fremme forslag om å øke bevilgningene enda mer enn det regjeringen vil foreslå.

Opposisjonen vil fortette å kritisere for det som har skjedd og etterlyser større tempo i det som skal skje. Det er garantert mye å ta fatt i for Kontroll-og konstitusjonskomiteen.  Spesielt skal det bli interessant å få belyst forholdet mellom Knut Storberget og Ingelin Killengreen. Det skal selvsagt rasles med en del sabler framover. Siv Jensen er som vanlig mest høyrøstet og antyder riksrett mot tidligere justisminister Knut Storberget. Det blir medieoppslag av den slags.

Gårsdagens kritikk fra Knut Arild Hareide (KrF) om at Storberget i november i fjor feilinformert Stortinget, kommer til å falle dødt til jorden. Her tok Storberget kraftig forbehold og henviste til 22.juli-kommisjonen. Han baserte seg på den foreløpige rapporten fra Olav Sønderland . Den var ille. Litt bedre ble den endelige rapporten. Øystein Mælands bane ble at han gikk god for politiets rapport. I går slaktet justisminister Grete Faremo politiets vurdering av egen innsats. Mæland er historie.

Hvor mye opposisjonen kommer til å få ut av 22.juli i forhold til velgerne, er ikke godt å si. Jens Stoltenberg elsker å snakke om hvor god Ap er til å styre i kriser. Den slags tale lyder ganske hult for tiden. Skal Stoltenberg ha noen som helst sjanse for å beholde regjeringsmakten etter neste valg, må han imponere når det gjelder å rydde opp og «bevise» at sikkerhet og beredskap er mye bedre nå enn før 22.juli.

 

Det er ikke først og fremst bevilgninger det handler om, mener 22.juli-kommisjonen. Det handler om bevissthet om risiko, kultur og ledelse. Stoltenberg sier seg enig. Men den slags lar seg ikke endre i en håndvending. Kulturen sitter i de systemene vi har bygget opp. Man rekrutterer de ledere en mener passer i systemet. Det er så å si umulig for en statsråd å endre kulturen i en etat. Det er heller ikke enkelt å stå utenfor som en politisk leder å endre lederes måte å opptre på. Det er et langt lerret som her skal blekesMen det er mulig å komme et stykke på vei.

Staten har laget en plattform for ledelse. Det er selvsagt mulig å gjøre endringer her. Det er ved å vise «før og etter 22.juli» en kan bidra til å utfordre ledere på hva slags endringer en bestiller.

I dag har politiet om lag 120 mål de skal styre etter og rapportere i forhold til. Det vil være et viktig signal om at Grete Faremo har tatt til seg kritikken fra 22.juli-kommisjonen om for mye detaljstyring om hun reduserer målene til 100 for eksempel.

Det vil også være et viktig signal om regjeringen innfører en ordning med at et brev fra  etatssjefene om konsekvenser av budsjettet  gjøres offentlig før budsjettet vedtas. Dette vil skjerpe politikernes ansvar for hva som antas å bli konsekvensene av budsjettet..

I årsmeldingen kan en bli bedt om å oppgi hvor mange årsverk etaten bruker på rapportering. Politikerne kan dermed se hva stadig mer rapportering faktisk koster.

22.juli-kommisjonen peker også på at koordinering og styring er vanskelig og at ansvar pulveriseres. Dette er konsekvensen av at vi har tre forvaltningsnivåer med en drøss småkommuner, departementer og et utall direktorater. Det er for mange kokker og for mye søl i norsk forvaltning. Grunnen til at det er blitt slik, er ønsket om å styre mest mulig med mål, skjerpede krav, flere lover, mer rapportering og mer tilsyn.

. Formuleringer som om «tellehysteriet i politiet har gått på beredskapen løs» og «vi trenger ikke flere mål, sannsynligvis færre» kan gir grunn til å tro at Stoltenberg er rede til mer grunnleggende systemkritikk.

Venstres leder, Trine Skei Grande, er den som går lengst i å kritisere den detaljerte målstyringen som preger offentlig sektor. Hun etterlyser flere «kloke ansatte» som viser handlekraft og gjør det fordi de vet de har støtte fra gode ledere.

På dette området skal det bli spennende å se hva Høyre kommer opp med. De er i fremste rekke når det gjelder å tro på målingens fortreffelighet. De har i alle fall vært det. Kanskje de også har fått noe å tenke på etter 22.juli-kommisjonens rapport.  

Ansvar, makt og ledelse

Det er høysesong for skråsikre meninger og lettvinte skrivebordsløsninger frikoblet fra maktens realiteter. Kravet om at Jens Stoltenberg må trekke seg, er kun en av dem.

Det er høysesong for skråsikre meninger om ledelse etter 22.juli-kommisjonens rapport. Før helgen sto opposisjonslederne i kø for å belære Grete Faremo om ledelse, at det handler om tillit og tydelighet og at man ikke skulle gjøre det slik hun hadde gjort det i forhold til Øystein Mæland. Ledere som er synlig offentlig opplever ofte at folk som står utenfor mener å vite best hva en skal gjøre. Når politikere siterer læreboka i ledelse som kritikk av en politisk motstander, kan man som regel ta det meste med en klype salt. De hadde sannsynligvis gjort akkurat det samme om de var i Faremos situasjon. Fortsett å lese Ansvar, makt og ledelse

Killengreen fortsetter selvsagt

Vi driver ikke med å sparke folk med tilbakevirkende kraft. Det er arbeidsrettslig og ut fra god forvaltningsskikk helt på vidda. Når Rigmor Aasrud sier hun har full tillit til Ingelin Killengreen og at hun gjør en god jobb, bør i alle fall denne syndbukkjakten kunne avbrytes.

Fornyings, administrasjons og kirkeminister, Rigmor Aasrud, synes det  var like greit å skjære igjennom i helgen. Hun gjorde det klart at hun har full tillit til sin departementsråd Ingelin Killengreen og den jobben hun gjør. Slik er det med den saken. Hun legger til at hun var vel kjent med at Killengreens lederstil var omstridt da hun ansatte henne. Killengreen er den typen ledere statsråder vil ha. Daværende justisminister Knut Storberget endret endatil loven for ta hun kunne få fortsette som politidirektør etter endt åremål selv om hun ble kritisert både offentlig og internt. Etter elleve år som politidirektør, ønsket Aaserud henne velkommen som departementsråd. Herfra sier ryktene at hun så absolutt gjør den jobben som forventes av henne. Fortsett å lese Killengreen fortsetter selvsagt

Styring ved å holde fingre fra fatet

Hvis ikke Grete Faremo akter å holde fingrene fra fatet i det daglige, kan hun like godt legge ned Politidirektoratet og heller opprette en forsterket politiavdeling i departementet. Uansett må antallet politidistrikt reduseres kraftig,

 Justisminister Grete Faremo varsler full gjennomgang av hvordan politiet er organisert. Hun vil gi politidirektøren en ny instruks, skjerpe kravene og klargjøre departementet og Politidirektoratets ansvar. Det er vel og bra. Foreløpig er det bare ord. En kan jo undre seg over hvorfor dette initiativet kommer først nå. Vi har snart i et år visst at politiets innsats sto til stryk. Forklaringen er selvsagt at regjeringen er nødt til å foreta seg noe etter den knusende rapporten fra 22.juli-kommisjonen. Fortsett å lese Styring ved å holde fingre fra fatet

Mælands feilsteg

Øystein Mæland sviktet ikke 22.juli, men i ettertid. Norge trenger en ny politidirektør.

Det er ikke slik at en oppnår så veldig mye med å sparke sjefer dersom det går galt. Jens Stoltenberg har lagt seg på denne linjen etter 22.juli. Han har og tar ansvaret, sier han, og blir sittende. Statsministre har det ikke med å gi fra seg makt frivillig. Hadde han vært leder for en mindretallsregjering, hadde han vært ferdig etter den knusende kritikken fra 22.juli-kommisjonen. Det kan til og mer være han unngår et mistillitsforslag i Stortinget. Erna Solberg er ikke i klar for å stable et alternativ på beina nå.  Fortsett å lese Mælands feilsteg

Styring på avveie

Martin Kolberg skivebommer når han tror at det er mer politisk styring som skal til for å rydde opp etter 22.juli. Problemet er for mye dvask politisk styring som ikke er faglig forankret.

Arbeiderpartiets parlamentariske nestleder, Martin Kolberg, mener systemsvikten som 22. juli-kommisjonen beskriver i sin rapport, skyldes manglende politisk styring av forvaltningen.

-Det mest alvorlige med rapporten er at den viser at systemene ikke virker etter forutsetningene. Den alminnelige informasjonen til regjering og det politiske miljøet er at det foreligger beredskapsplaner som skal følges på den og den måten hvis noe skjer. Så viser det seg at det ikke fungerer. Det er en enorm betenkelighet, sier Kolberg til Dagens Næringsliv (DN). Fortsett å lese Styring på avveie

Stoltenbergs svikt

Jens Stoltenberg feiler når han møter 22.juli-kommisjonens flengende kritikk med kontinuitet framfor brudd og «revolusjon» når det gjelder styring og ansvar,

På denne tiden i fjor var Jens Stoltenberg en helt. Han ble hyllet nasjonalt og internasjonalt for måten han taklet 22.juli-terroren på. Han gjorde alt riktig når det gjaldt å representere og kommunisere inn i det emosjonelle traume offentligheten befant seg i. Ut fra et maktperspektiv gjorde han også alt riktig da han nedsatte 22.juli-kommisjonen og fikk opposisjonen med på at en skulle vente et helt år til en tok den avgjørende debatten om ansvar. Fortsett å lese Stoltenbergs svikt