Det var i og for seg grunn til å be bistandsadvokater roe seg ned etter 22. juli, men Knut Storberget han burde holdt seg unna. Han gå advokat Mette Yvonne Larsen en flott sak å markere seg på
Justisminister Knut Storberget ringte i august bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen, som representerer flere av de etterlatte etter massakren på Utøya, og ba henne dempe kritikken etter terrorangrepet. Slik opplevde i alle fall Yvonne Larsen det. Storberget sier han har snakket med Yvonne Larsen flere ganger og at han ikke i detalj kan huske hva han har sagt. Bakgrunnen for at han tok kontakt er han krystallklar på. Han reagerte på at både Yvonne Larsen og andre fremstilte det slik i mediene at Storberget og andre i regjeringen ikke møtte de pårørende. Det gjorde de vitterlig til gangs. Fortsett å lese Storberget den uforsiktige→
Det bør være slik at «bare PST får granske PST» og at «ingen får innsyn eller snakke med utrederne». Slapp av. Det dreier seg om PSTs egen interne utredning. PST skal få flomlyset over seg fra annet hold.
«Bare PST får granske PST» skriver Dagsavisen på torsdagens forside. De kan fortelle at «PST-sjef Janne Kristiansen legger lokk på evalueringen av etatens 22. juli-innsats. Den skal utføres av PSTs egne folk, og ingen får innsyn eller snakke med utrederne», skriver avisen. De kan videre fortelle at Justisdepartementet verken har stilt krav til evalueringsarbeidet eller lagt premisser for gjennomføringen.
PST har nedsatt et utvalg som skal undersøke etterretningsarbeidet før 22. juli og et utvalg som skal vurdere PSTs innsats i dagene etter 22. juli. Dagsavisen har bedt om å få snakke om de to utvalgslederne. Fortsett å lese PST nekter innsyn, selvsagt→
Janne Kristiansen har tatt en så pass stor dose selvkritikk at hun kan baute seg videre i de brottsjøene hun vil møte framover. Per Sandbergs (Frp) forsøk på å blåse opp til storm, er for dårlig forberedt og kommer for tidlig.
Hadde PST-sjef Janne Kristiansen 25.juli ordlagt seg slik hun gjorde i går, ville hun hatt en langt sterkere stilling som PST-sjef enn hun har i dag. Kristiansen har da også tidligere beklaget den skråsikkerhet hun framsto med da hun første gang kommenterte terroraksjonen. Hun frikjente PST fullstendig med å henvise til at ikke en gang STASI i gamle Øst-Tyskland kunne oppdaget slike som Anders Behring Breivik. En må ha en ”chip” inne i hodet på folk for å oppdage denne typen soloterrorister, hevdet hun. Fortsett å lese PST-sjefen seiler videre→
Politiets disposisjoner kan ikke bedømmes fra etterpåklokskapens fyrtårn, men fra bakken der forvirring og mangelfull informasjon råder.
Hundrevis av pårørende har besøkt Utøya denne helgen og
deltatt på diverse arrangementer i forbindelse med den offisielle
minnemarkeringen etter 22.juli-katastrofen. Et spørsmål plager mange: Kunne vår kjære vært reddet? Svaret er ja. Flere liv kunne blitt spart om politiet hadde kommet raskere til øya. Fortsett å lese Det vonde spørsmålet→
Det får bli uavgjort mellom
staten og Oslo kommune med hensyn til ansvaret for hvorfor det tok en evighet å
stenge Grubbegata. Denne diskusjonen smaker for mye av etterpåklokskap,
Fornyingsminister Rigmor Aasrud
(Ap) sier til VG at hun er rystet over at Oslo kommune brukte fem år på å
stenge Grubbegata i Regjeringskvartalet for biltrafikk. Hun mener gata burde
vært stengt for biltrafikk i 2007-2008 dersom kommunen hadde gjort jobben sin. Fortsett å lese Politisk ansvar rundt 22. juli→
Skal vi dømme ut fra reaksjonene etter 22.juli, blir det mer overvåkning og selv om eksperter og ytringsfrihetsforkjempere advarer mot det. VG har servert lettvintheter som vi bør unngå.
Alt kan gjøres bedre. Det gjelder også overvåkning av
miljøer og personer som representerer en terrorfare. I lys av
22.juli-katastrofen er det garantert mye vi kan lære. Men eksperter som
ukebladet Mandag Morgen har snakket med,
advarer mot å tro at et samfunn kan sikre seg helt mot terrorister som opererer
fullstendig på egenhånd, slik alt tyder på at Anders Behring Breivik har gjort.
De advarer mot mer overvåkning. Vi må gi avkall på den frihet og åpenhet som
preger det norsk samfunnet dersom vi skal gi Politiets sikkerhetstjeneste en
rekke utvide fullmakter og stenge områdene rundt sentrale bygninger. Fortsett å lese Mer overvåkning→
De kritiske spørsmålene om politiets innsats på Utøya kan fort bli en belastning for Ap som fram til nå er blitt løftet fram av Jens Stoltenbergs storartede lederskap i en krise vi ikke trodde var mulig.
For to dager siden satte Dagsrevyen for alvor søkelyset på
hva politiet foretok seg etter bomben smalt 22 juli. I går forsøkte politiet å
gi svar på hvorfor det tok så lang tid før de gikk i land på Utøya. De maktet
på ingen måte å gi svar som folk vil slå seg til ro med. De oppnådde det
motsatt. I mediene i dag stilles spørsmålene med fornyet styrke. Og nå vil ikke
politikerne forholde seg i ro lenger. Fortsett å lese De vonde spørsmålene –og politikken→
To og en halv uke etter 22 juli er det fremdeles maktesløsheten som rår. Det finnes knapt nok svar på alle spørsmålene som stilles og det er tvilen om hva vi skal gjøre for å hindre terror som dominerer.
Når ulykker og katastrofer skjer, forlanger folk, anført av
medier og politikere, å få vite hva som har skjedd, hvem som har skylden og hva
som kan gjøres for at det ikke skal skje igjen. Anders Behring Breiviks udåd er
så grusom, uvirkelig og sjokkerende at «ansvar og tiltak for å forebygge»-debatten
har fungert på en annen måte. Fortsett å lese Maktesløshet→
Arne Johan Vetlesen, Bushra Ishaq, Sindre Bangstad og Thoma
Hylland Eriksens minner i sin kronikk i Aftenposten mandag 22.august om at ytringsfriheten
ikke en ubegrenset. Det er noe vi alle vet. Ytringsfrihetskommisjon er blitt rost
så pass opp i skyene siden 2000 at det er forfriskende at de fire mener kommisjonen er
vel naive og at den individualiserer ansvaret for innhold og formen på ytringer.
Mer påfallende blir det når de fire hevder at Ytringsfrihetskommisjonen nærmest
har forledet redaktører til å fraskrive seg ansvaret for å håndheve straffelovens
paragraf 135 (a) som faktisk forbyr rasistiske og diskriminerende ytringer.
Slik taler i beste fall etterpåklokskapen. Hvis straffbare ytringer er
publisert de siste årene, burde noen og enhver tatt ansvar for å anmelde
forholdet. Fortsett å lese Beskåret rett til ytring→
Politikerne har muligheten til å stramme inn på adgangen til operere i det skjulte på nettet slik at i det minste ”Fjordman” må stige ut av anonymitetens mørke.
Av Rune Fløisbonn og Magne Lerø
Anders Behring Breivik har vist til bloggeren ”Fjordman” som inspirasjonskilde og ideologisk hærfører. Det spesielle med Fjordman er at ingen vet hvem han er. Han er fremst i rekken av en hærskare anonyme bloggere som spyr ut meninger på nettet uten å måtte stå til rette for det de skriver. Politiet sier de nå vil avhøre ”Fjordman”. Han kan bli trukket fram som et vitne i retten. Fjordman bør tvinges fram i offentlighetens lys, ikke for å dømmes, men for å forklare seg.
Retten til å ytre seg anonymt er begrunnet i ytringsfriheten. Denne retten må imidlertid avveies i forhold til personvernet og straffelovens forbud mot å spre hatefull propaganda. De siste årene har det vært nettet som trussel mot personvernet som har vært mest fremme i debatten. Personvernkommisjonen pekte på at ”det er viktig for personvern i mediene at den omtalte til enhver tid har et ansvarssubjekt som kan kontaktes for å få løst personvernkrenkelser i minnelighet eller som kan gjøres strafferettslig eller sivilrettslig ansvarlig”. Nå kommer debatten om begrensninger i retten til anonymitet for å begrense ”destruktive smittkilder” Fortsett å lese Redusert rett til anonymitet→