Stikkordarkiv: Anders Behring Breivik

Stanghellianismen

Etter at Harald Stanghelle må ha ytret seg nærmere hundre ganger om 22. juli, virker det som om han har ”ment seg inn” i diagnosen «temporær medial politisk hang up».

Harald Stanghelle er en drivende dyktig redaktør og en skarpskodd analytiker. Han begynte å skrive få år etter han kunne stå på egne bein, drev lokalavis som barn og hadde ikke tid til noe annet enn folkeskolen. Som leder for Norsk Redaktørforening er han endt opp som førerhund for landets redaktørkorps og som NRKs mest benyttede kommentator. Fortsett å lese Stanghellianismen

Sannsynlig utilregnelig

Det er ført godt argumenter i retten for at Anders Behring Breivik er utilregnelig. Derfor skal det mye til for påtalemakten til å ombestemme seg og slå fast at tvilen likevel ikke skal komme tiltalte til gode, skriver redaktør Magne Lerø.

Hadde retten skulle tatt stilling til hvem de mener argumenterer best for sin diagnose, Synne Sørheim og Torgeir Huseby, som går for utilregnelighet, eller Terje Tørrisen og Ragnar Aspaas som mener han er tilregnelig, ville det vært et åpent spørsmål hva retten ville landet på. Det er ikke dette retten skal ta stilling til. Når to rettspsykiatere har konkludert med at han er utilregnelig, den rettsmedisinske kommisjon  har stilt seg bak deres konklusjon, de to har forsvart sin rapport i retten, det etter hvert har dukket opp flere psykiatere som har gitt dem støtte og flere eksperter står fram og sier de er usikre på om Breivik er tilregnelig, skal retten kunne anse det som bevist at han er tilregnelig. Hvis ikke skal han dømmes til behandling fordi han må anses som utilregnelig.  Det holder ikke med sannsynlighetsovervekt. Retten skal være sikre, tvilen skal være praktisk talt ryddet av veien, for at vi skal kunne dømme noen til straff. Slik er rettsreglene.

Det spiller ingen rolle hva Anders Behring selv mener.

Rosenqvists tvil

Det gikk ikke mange dagene etter 22.juli før det var etablert som en sannhet i opinionen at Anders Behring Breivik var tilregnelig. Flere psykiatere medvirket til dette, blant dem var rettspsykiater Randi Rosenqvist  som i mange år har vært leder for den rettsmedisinske kommisjonen.

Allerede fem dager etter terrorhandlingene uttalte hun at ut fra opplysningene som da var kommet frem i media, så hun det ikke som sannsynlig at Breivik ville bli erklært strafferettslig utilregnelig.

– Ut fra hans atferd fredagen 22. juli så fremsto han verken kaotisk, ulogisk eller fragmentert, uttalte hun til Dagsavisen. Hun er ansatt ved Ila og er rådgiver for direktøren. I den forbindelse har hun hatt et par korte samtaler med Breivik og konkludert med at han ikke er psykotisk.

Hun uttaler seg altså først offentlig og får deretter sitt syn bekreftet ved å snakke med ham.  Hun er en av dem som i løpet av rettsaken må ha kommet i tvil. Lørdag uttalte hun til Aftenposten at hun ikke tror Breivik har en paranoid schizofren diagnose, men at hun ikke har tatt stilling til om han har en psykose eller om han er utilregnelig. 

Synne Sørheim og Torgeir Huseby startet med å undersøke en forbryter som opinionen og en rekke psykiatere for lengst hadde erklært tilregnelig. De har ikke har noen som helst interesse i saken eller prestisje å forsvare. De brukte sitt beste faglige skjønn. Det kan selvsagt ikke utelukkes at to av våre fremste rettspsykiatere tar feil.. Det er de som mener de ble «satt ut» av grusomheten 22. juli slik at de fikk svekket sin dømmekraft. Det avviser de selv fullstendig og henviser til at de har mye erfaring fra å snakke med farlige forbrytere. Den mest tungtveiende kritikken de utsettes for er at de ikke har fått med seg hvor vanlig det er i enkelte miljøer å være som Breivik. De hører terrorforskere  og spesialister på høyreekstreme miljøer beskriver de holdninger disse miljøene preges av. For dem er det ikke politikk det dreier seg om. De er overbevist om at den de har foran seg en mann det har klikket for. Han er beruset av vold og den rollen han har tildelt seg selv i kampen for å redde Europa. Psykosene kjenner man igjen når man møter den, argumenterer de med og viser til sin  årelange praksis.

En folkefiende

Da Sørheim og Huseby la fram sin rapport, ble de i offentligheten gjort nærmest «utilregnelige». Det var som om Ibsens «En folkefiende» utspilte seg like foran øynene på oss. Deres «fakta» ble opplevd som utålelig. De fratok jo det politiske og folkelige Norge den forklaringsrammen som var etablert for dens største tragedien som hadde rammet oss siden krigen. Vi hadde gått i blomstertog og tatt avstand for alt som smakte av Breivikske holdninger.  At dette skulle være en syk manns verk, passet ikke inn. Det var en politiske ekstremist vil hadde å gjøre med. Det handlet, det skulle handle om politikk, ikke psykiatri. Slik skulle det ikke gå.

En av de som insisterer sterkest på at det er politikken, ikke psykiatrien som må være forståelsesrammen for Anders Behring Breivik, er Aftenpostens politiske redaktør, Haralds Stanghelle. I dag skriver han at Sørheim og Huseby ikke en gang er i stand til å tolke det moren forteller riktig. For den rettsmediske kommisjon er det avgjørende å reflektere over de adferd endringer moren observerer. For Stanghelle handler det om hverdagskonflikter som lar seg forklare uten hjelp fra psykiatrien.

Det er nettopp i dialogen, tett på personen, tett på i tid og uten at den det gjelder har fått anledning til å ta inn over seg omgivelsenes reaksjoner, en ha best forutsetninger for å stille en korrekt diagnose.  Breivik er en notorisk løgner, en bedrager og en manipulator. Hans store mål har vært å få de to sier psykiaterne til å erklære ham tilregnelig. For ham har alt dreide seg om å lure alle som har observert ham etter at han fikk diagnosen utilregnelig. Hva  Breivik har sagt til Tørrisen og Aspaas er langt mindre verd enn det han sa til Sørheim og Huseby. Det er det den rettsmediske kommisjon sier.  At det er en kvalitetsforskjell på de to observasjonen, burde det ikke være vanskelig å innse. De er såpass betydelige at Aspaas og Tørrisens rapport ikke ble godkjent av den rettsmediske kommisjon.

Det er nødvendig å gjennomgå rettspsykiatriens plass i norsk strafferett. Det er også gode grunner til å vurdere om vi skal trekke grensen mellom tilregnelighet og utilregnelig på en annen måte i dag.  Psykiatrien har bidratt til å humanisere rettsvesenet. Vi straffer ikke de som er syke. I det minste må det tas hensyn til dette ved straffeutmålingen. Breivik er kanskje et slikt grensetilfelle. Breivik skal imidlertid dømmes etter dagens lover og rettspraksis.   

Diagnosene – forvirringen

Rettspsykiatrien ligger med brukket rygg, men det er ikke vanskelig å forstå hva Rettpsykiatrisk kommisjon mener. Problemet er at så mange ikke vil godta det.

Vi liker det ikke, men det er nå slik det en gang er: Når vi først har tatt et standpunkt, leter vi etter de argumenter som støtter vårt syn. De som har aksjer i en sak, kan derfor bli temmelig ubrukelige når det gjelder å lytte til hva andre sier. De vil ikke utsette seg for korrigerende informasjon. Hvis en sak har mobilisert sterke følelser, er frontene som regel enda mer låst. Fortsett å lese Diagnosene – forvirringen

Det silkemyke Norge

Det er mulig vi er humanitetens høyborg, verdens mest hensynsfulle og omsorgsfulle land. Men det er et tankekors at den gale Breivik med sine ville tanker lykkes med å legge premisser for debatten og sang og andre emosjonelle uttrykksformer.

I følge politiet var det i går 40 000 mennesker som møtte opp for å synge «Barn av regnbuen» i protest mot at Andres Behring Breivik brukte denne sangen som eksempel på den flerkulturelle indoktrinering norske barn utsettes for. «Det er vi som vinner», sa Lillebjørn Nilsen i går. Fortsett å lese Det silkemyke Norge

Rettpsykiatrisk forvirring

Norsk rettspsykiatri ligger med brukket rygg. Slik blir den liggende lenge. Politikerne vil sørge for at listene legges høyere for at noen skal dømmes til behandling som alternativ til straff og at det ene ikke utelukker det andre, skriver redaktør Magne Lerø.

Fire av landets mest erfarne rettspsykiatere er uenige om Anders Behring Breivik er strafferettslig tilregnelig. «Alle», og i særdeleshet Anders Behring Breivik, er mest fornøyd med den rapporten Terje Tørrissen  og Agnar Aspaas la fram i går. Det er deres oppfatning som ble etablert i opinionen i fjor høst. De ekspertene som uttalte seg de første månedene etter 22.juli bygget opp under den forestilling at her hadde vi med en fullt tilregnelig massemorder å gjøre. Han hadde planlagt ugjerningen i årevis og var så tilregnelige som det var mulig å bli. Det var dette inntrykket som festet seg. Torgeir Huseby og Synne Sørheims rapport fra november i fjor der de konkluderte med at Breivik var paranoid schizofren og strafferettslig utilregnelig, kom som et sjokk. Nå har Tørrissen og Aspaas bragt oss tilbake der vi var. Fortsett å lese Rettpsykiatrisk forvirring

Strøm-Erichsens lex Breivik

Helseministeren bryter med rettstatens ide når hun vil holde en fange i fengsel på livstid, ikke fordi han er en fare for samfunnet, men politiet tror at samfunnet er en fare for ham. Norge er da vitterlig ingen politistat.

-Min oppgave er å sørge for at vi har et lovverk om psykisk helsevern som ivaretar alles sikkerhet, sier helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap). Det høres i første omgang aldeles utmerket ut, nesten omsorgsfullt. I virkeligheten er dette en begrunnelse for livsvarig fengsel som er en rettstat uverdig. Det er Andres Behring Breivik det handler om. Regjeringen vil helgardere seg. Hvis Behring Breivik blir dømt til straff slik han ønsker, er det ikke noe problem. Han regner med å tilbringe resten av sitt liv i fengsel og vil oppfatte seg som en politisk fange. Fra fengselet satser han på å få en posisjon i det høyreorienterte, innvandringskritiske miljøet. Han kan dømmes til fengsel, men ikke til taushet. Fortsett å lese Strøm-Erichsens lex Breivik

Breiviks krav om tilregnelighet

Anders Behring Brevik har gått i allianse med VG, AUF og opinionen mot psykiaterne og påtalemyndighetene som vil frata ham meningen med sin udåd. Han vil være tilregnelig og bygge seg opp som politisk straffange.

Når tiltalen mot Anders Behring Breivik i dag blir kjent, vil den neppe inneholde noen bomber. Bistandsadvokatene vil stå i kø for å kommentere et og annet, og det er sikkert grunnlag for en del kloke ord fra juridisk eksperthold. Det store spørsmålet er om Behring Breivik er tilregnelig eller ikke. Påtalemyndigheten mener «ut fra slik saken er opplyst» at han ikke er tilregnelig og at han derfor skal dømmes til behandling og i praksis fengsel i årevis. De forholder seg til rapporten fra rettspsykiaterne Torgeir Huseby og Synnøve Sørheim som sier de «ikke er i tvil» om at Breivik er paranoid schizofren og at han var psykotisk i gjerningsøyeblikket. Dette førte til at både politikere og andre psykiatere rykket ut med påstander om at de to måtte ta feil. Det hele endte med at retten oppnevnte Terje Tørrisen og Agnar Aspaas for å foreta en ny vurdering av Breivik. I tillegg er en gruppe på 10 personer engasjert for å observere Breivik døgnet rundt. Fortsett å lese Breiviks krav om tilregnelighet

Kampen om Breiviks galskap

Folkemeningen teller ikke i retten. Når riksadvokat Tore Aksel Bush minner om at tvilen skal komme tiltalte til gode i et rettssamfunn, forskuttere han konklusjonen om at Anders Behring Brevik er en sinnsforvirret person som ikke kan dømmes til livsvarig fengsel.

I går valgte riksadvokat Tor Aksel Bush å gi et intervju til NRK der han forskutterte konklusjonene om hvorvidt Anders Behring Brevik er strafferettslig tilregnelig eller ikke. Han minner om prinsippet om at tvilen skal komme tiltalte til gode. Dette gjelder også når det gjelder strafferettslig tilregnelighet. Om en skulle få to nye rettspsykiatere til å undersøke ham, og de to kommer til en annen konklusjon, vil det være faglig uenighet mellom de sakkyndige. Det er i følge Bush nok tvil til at Behring Brevik ikke kan dømmes til fengsel. Han vil bli dømt til psykiatrisk behandling. Fortsett å lese Kampen om Breiviks galskap

Syk og avpolitisert Behring Breivik

Når de to sakkyndige konkluderer med at Anders Behring Breivik er så syk at han ikke kan straffes, må seriøse medier holde seg unna. Man gir da ingen mikrofon til en sinnsforvirret person. Syke meninger bør ikke danne premisser for politisk debatt.

Siden 22.juli har vi hatt en diskusjon om de politiske holdninger som Anders Behring Breivik har begrunnet  sine massedrap med. Forskjellen mellom ham og de andre ekstremister, er at han omsatte sine holdninger til handling. Han var den som ble terrorist for å virkeliggjøre det han trodde på. Nå viser det seg at forskjellene mellom Behring Brevik og andre som befinner seg i det samme ekstreme politiske landskap er større enn som så.

I går slo de to psykiatriske sakkyndige fast at Behring Breivik uten tvil er paranoid schizofreni. Terroren 22.juli er altså en gal manns verk. Massemorderen er så gal at ha ikke kan straffes.

Klassekampen har i dag en reportasje om at ofre fra Utøya og andre fra venstresiden som nekter å avskrive 22.juli-terroren som bare en gal manns verk. De vil tolke terroren som politisk og vil ha en politisk diagnose. De vil beholde Anders Behring Brevik i den settingen han har fungert. Det er i denne politiske settingen ikke minst Anders Behring Breivik selv vil være. Derfor har han skrevet hundrevis av sider om sin politiske ideologi. Han mener selv at han omsetter sitt politiske syn til handling.  AUF plasserte da også Behring Breivik med en gang inn i den settingen han ønsket seg.

Det er neppe mulig å holde ham der. De første som må ta stilling til det, er mediene. En rekke medier har sagt de vil intervjue Behring Breivik når det lar seg gjøre. Han er klar som et egg. Det er ingen ting han heller vil. Det  kan hende at han er så pass tilregnelig at han vil legge bånd på seg og holde tilbake noen av sine mest sprø tanker. Men medier intervjuer da ikke syke personer. Mediene kan ikke på ramm alvor videreformidle en psykisk forvirret mann merkverdige meninger.

Ute av kontroll

Det er nå større grunn til å belyse og diskutere hvordan og hvorfor Anders Behring Breivik endte opp som et psykiatrisk tilfelle ute av kontroll. Hva forteller det om det samfunnet vi lever i?

Det er mulig de psykiatrisk sakkyndige vil være uenige i å gi Behring Brevik diagnosen «paranoid schizofren».  Det vil sannsynligvis være psykiatere og andre fagfolk som på generelt grunnlag mener i har gått for langt i å diagnostisere folk som har begått straffbare handlinger bort fra straffeansvar.

Og det kan være grunn til å diskutere om Behring Breivik skiller seg ut for eksempel fra Vidkun Quisling, Josef Stalin, Adolf Hitler, Osama bin Laden og andre som har ansvar for å ha begått de grusomste handlinger. Antagelig vil psykiatere svare at Behring Breivik er i en egen klasse i forhold til de fleste av disse. De groveste terrorister er ikke psykotiske. De kan ha karakterbrist og en være som psykopater å regne, men de er ikke syke. De vet hva de gjør. De er villige til å påføre andre tap og smerte for å vinne en politisk kamp. Anders Behring Brevik har konstruert seg et univers som ikke eksisterer. Han ser på seg selv som en frelser for hele Europa, han er tempelridderen som for alvor setter det store slaget i gang, han er leder for en Orden som ikke eksisterer og ser på seg selv som en leder for et Norge renset for utlendinger.  Dette er ikke ekstremt, sier psykiaterne. Det er så sykt som det kan få blitt. Det er et ødelagt menneske vi har med å gjøre. Han har flyttet inn i en verden som vi andre ikke har del i. Det er schizofrenien vesen.  

Denne saken ligger i rettssystemet. Det vil være den rådende oppfatning her som vil avgjøre Behring Breviks skjebne. Med mindre de ni sakkyndige som nå skal vurdere de to psykiaternes rapport, mener det er tvil om konklusjonen, vil retten ikke dømme ham til straff, men til tvungen behandling. Retten vil ikke ta hensyn til hva de pårørende mener. Aller minst vil de bry seg med hva politikere mener. Den tredje statsmakt skal sørge for uavhengighet i forhold til den utøvende og lovgivende makt. Retten har en oppgave, å sørge for at rettsstaten fungerer.

Sandberg skivebom

Politikerne eller regjeringen kan ikke gjøre noen som helst i denne saken. Derfor  presenterte Per Sandberg (Frp), leder av justiskomiteen, en skivebom i megaklassen da han rett etter at de psykiatriske sakkyndiges rapport var kjent, tok til orde for at «vi kan ikke godta rapporten som den foreligger nå».  Han ville ha to nye sakkyndige til å gjøre jobben på nytt. Knut Arild Hareide (KrF) gikk nesten like langt. De andre partilederene holdt hodet klart og henviste den slags vurderinger til retten.

Hareide og Sandberg må skjerpe seg. Ut fra det Hareide sa i Politisk Kvarter i dag, se det ut til at han alt har innsett at han i går leverte en kommentar som ikke holdt mål.  Som leder for 22.juli-utvalget i Stortinget, får han flere sjanser på å vise at han kan holde tunga rett i munnen. Per Sandberg bør trene seg i å stagge sin trang til å tute med de populistiske ulvene som er ute i alt slags vær.

Den vonde maktesløsheten

To og en halv uke etter 22 juli er det fremdeles maktesløsheten som rår. Det finnes knapt nok svar på alle spørsmålene som stilles og det er tvilen om hva vi skal gjøre for å hindre terror som dominerer, skriver redaktør Magne Lerø.

Når ulykker og katastrofer skjer, forlanger folk, anført av medier og politikere, å få vite hva som har skjedd, hvem som har skylden og hva som kan gjøres for at det ikke skal skje igjen. Anders Behring Breiviks udåd er så grusom, uvirkelig og sjokkerende at «ansvar og tiltak for å forebygge»-debatten har fungert på en annen måte.

Det politiske Norge med statsminister Jens Stoltenberg i spissen, har konsentrert seg om å gi støtte til de rammede og bidra til å holde nasjonen sammen i sorg og håp. De har avvist å gå inn i debatten om «hva gjør vi nå». Det er retorikken som har rådd grunnen. Politikerne våre har imponert en hel verden ved måten de har taklet katastrofen på. Den til tider plagsomme politikerforrakten, er drevet et godt stykke tilbake. Folk og politikere har opplevd en sterk samhørighet. Den som får størst uttelling er Jens Stoltenberg som har frontet sorgen og fortvilelsen mer enn noen andre. Han har vist kvaliteter som statsmann og står nå fram som landets definert landsfader. De første meningsmålingene gir Ap en framgang på 10-12 prosent. Ap har fått en politisk gevinst som vil vare i lang tid framover. Stoltenberg sterke stilling kan få betydning for stortingsvalget om to år. Men vi skal ikke overdrive langtidsvirkningene. Det avgjørende for velgerne er tross alt den politikken som føres. Fortsett å lese Den vonde maktesløsheten