Anniken Huitfeldt er ikke overbevist om at det som tjener Schibsted og de største forlagshusene er det som på sikt tjener avisene og bøkene. Derfor gjør hun lurt i å legge seg i ventemodus.
Bokbransjen er entydige på at de ønsker en fastprislov for bøker. De mener til og med at det haster. Kulturminister Anniken Huitfeldt er ikke sikker. Først vil hun vite mer om hvordan markedet for ebøker virker. Det har hatt en særdeles trang fødsel her i landet fordi de store forlagshusene som eier det meste av bokhandleren, ble for opptatt av å sikre bokhandlerkjedene en rolle i salg av ebøker. Slik vil det nok ikke bli på sikt, men det er lov å prøve. Fortsett å lese Smart av Huitfeldt →
Anniken Huitfeldt har vunne fram med sin «vente-strategi». Nå innser avisbransjen realitetene og godtar åtte prosent moms. De rødgrønne kan innføre mediemoms over hele linjen uten at det blir for mye bråk.
I går gjorde VG det klart at de kan leve med at det blir åtte prosent moms på papiravisen hvis momsen på digitale varianter reduseres fra 25 til åtte prosent. VG hadde ikke sagt det hvis det ikke var klarert med Schibsted. Det gikk ikke mange timene før Mediebedriftenes Landsforening (MBL) gjorde det klart at de også kan godta åtte prosent mediemoms. Styret hadde drøftet saken før påske, men de hadde lagt seg på været med hensyn til å flagge sitt standpunkt. I går måtte de på banen. Fortsett å lese Der kom mediemomsen →
Bentein Baardsen er ikke inhabil, men har på seg så mange hatter i norsk kulturliv at det halve kunne vært nok. Det er grenser for hvor mye makt en kulturaktør av det sjeldent dyktige slaget skal tildeles,
Månedsmagasinet Kultmag og Vårt Land har sett nærmere på kultureminense Bentein Baardson som er høyt og lavt i kultur-Norge. Han er rådsleder i Norsk Kulturråd som strør hundrevis av millioner ut over norsk kulturliv. Han er blitt toppsjef i Kilden, Kristiansand storslagne kultur- og teaterhus. Han er styremedlem i Anders Jahres Stiftelse som strør rundt seg med penger til gode kultur- og samfunnsforhold. Han driver også sitt eget selskap der han opererer som frilansregissør i norsk elitedivisjon. Bårdsen er mannen for de store anledninger og trendsettende oppsetninger. Det er ikke mer enn rett og rimelig at han også pleier omgang med de kongelige. Fortsett å lese Kultureminense og maktutøver →
Kulturminister Anniken Huitfeldt viser styringsvilje. Hun vil tvinge de som kjøper TV-rettighetene til OL, til å la alle få se gratis. Denne kampen må og kan hun vinne, ellers demonstrerer hun politisk maktesløshet.
Anniken Huitfeldt har ikke fremstått like styringsvillig på kultur- og medieområdet som hennes forgjenger Trond Giske. Hun er blitt kritisert for å være for sein og for sjelden på ballen. Det ropes titt og ofte på styring fra ulike aktører inne medier- og kultur. En kulturminister må velge sine kamper med omhu. En må vinne de kriger en bestemmer seg for å føre.
I fjor høst lot det til at Anniken Huitfeldt begynte å bli varm i trøya. Vi merket det da hun i usedvanlig klare ordelag ga beskjed om at diskusjonen om det skulle bygges et nytt Nasjonalmuseum på Vestbane-tomten var slutt. Hun aktet ikke lytte mer. Beslutningen var fattet. Innen kunstmiljøet er det en del som har maratonkondis når det gjelder å diskutere de samme tingene år etter år. De fortsetter ufortrødent etter at løpet er slutt til og med. Slik også denne gangen. Klassekampen, av alle, klarte å lage journalistikk og kommentarer på at Frp viste mer forståelse for kunstfagets anliggender enn kulturministeren. Fortsett å lese Huitfeldt tar kampen for gratis-OL →
Huitfeldt beskrivelse av Giske som solopianist og seg selv som museumsleder er treffende. Hun har fått jobben med å ta ned alle ballene Giske spilte opp og bruke mindre penger der Giske brukt mer. Ikke rart at Kultur-Norge ikke er fornøyd.
I 2006 var misnøyen mot Trond Giske stor i deler av Kultur-Norge. De var skeptiske til hva den politiske styring av kulturen han slo til lyd for, ville bety i praksis. Innad i eget departement var han også meget kontroversiell. Skepsisen til hans lederstil forsvant aldri i departementet. Men i Kultur-Norge ble Giske etter hvert en helt. Kulturen opplevde ikke å bli mer styrt enn tidligere. Forskjellen var at nå var det Giske i alle kanaler til alle tider. Det var Giske en måtte komme i kontakt med. For det var han som satt på pengesekken, en pengesekk som vokste år for år.
Ettersom Trond Giske strødde midler over Kultur-Norge, forsvant skepsisen mot ham. Etter de rødgrønnes valgseier i fjor, var det nærmest et krav fra Kultur-Norge at Giske måtte fortsette som kulturminister. Finanskrisen herjet og det var stor usikkerhet om hva dette kunne betyr for norsk handel og næringsliv fremover. Det var ingen områder de rødgrønne hadde surret så mye med den første perioden som på næringslivsområde. Tre ministre hadde forsøkt å gi mening til de rødgrønnes løfter om en mer aktiv næringspolitikk. Nå fikk det være nok. Stoltenberg satte et av sine beste kort, Trond Giske, til å få orden på næringslivspolitikken. Blant ”pengefolket” er Giske blitt tatt i mot med åpne armer. Endelig fikk de en minister fra øverste hylla. Da er det lettere å leve med at det i næringslivet er store skepsis mot den skattekåtheten de mener de rødgrønne lider under. Fortsett å lese Huitfeldt i skyggen av Giske →
Om ledelse, politikk og medier