Stikkordarkiv: arbeidsmiljøloven

Ulønnsom arbeidskraft

Når det gir samfunnsmessige tap å importere arbeidskraft, skulle en i det minste tro nordmenn som ønsker det kan få jobbe mer.

Etter at Statistisk Sentralbyrå (SSB) for vel en uke siden la fram en rapport som viser at all form for import av arbeidskraft i det lange løp fører til en minus i samfunnsregnskapet, har vi fått tilløp til en debatt om noen viktige spørsmål når det gjelder utviklingen av det norske samfunn. Da Frp for første gang foreslo at det skulle lages et samfunnsregnskap som kunne fortelle hva innvandringen kostet, ble det er rabalder uten like. I fjor la Brochman-utvalget fram sin innstilling som viste at store grupper innvandrere bidra lite til verdiskapingen og belaster velferdsbudsjettet mer enn nordmenn flest. ”Hva var det vi sa”, kunne Frp si da. Det var nå i ferd med å bre seg den oppfatning at det lønner seg for samfunnet å importere arbeidskraft med høy kompetanse, mens asylsøkere og innvandrere fra den tredje verden gir minus. Når SSB-rapporten konkluderer med at all import av arbeidskraft i det lange løp gir minus, er det fordi de norske velferdsordningene er så pass rause. Fortsett å lese Ulønnsom arbeidskraft

Bomskuddene fra Bjurstrøm

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm hører gårsdagen til. Hun
later til å tro at arbeidskraftskrisen kan løses med flere rapporter, tøffere
pålegg, hardere straffer og uthenging av lojale ledere som lovbrytere. Hun kan gjøre
situasjonen for hjelpetrengende verre.

Det er mye bra i arbeidslivsmeldingen som arbeidsminister
Hanne Bjurstrøm la fram fredag. La det være sagt først. Men når det gjelder
situasjonen i offentlig sektor, leverer Bjurstrøm bomskudd på rekke og rad. Noe
annet var vel ikke å vente. Bjurstrøm har ikke vist seg som en handlekraftig
minister som våger å utfordre det bestående slik  Bjarne Haakon Hansen gjorde. Hun sitter på
LOs fang. En måned før et valg orker ikke de rødgrønne å utfordre LO. De
rødgrønne velger heller å gå i front med LO mot de borgerlige som vil gjøre
endringer i Arbeidsmiljøloven som man rundt om i sykehus og sykehjem vil juble
for. LO har gjort null endringer i arbeidsmiljøloven til en kamp for faglige
rettigheter, mot sosial dumping, for pasientsikkerhet og god omsorg. Det er
godt gjort. Fortsett å lese Bomskuddene fra Bjurstrøm

I de enøydes verden

Når en observerer Norsk Redaktørforenings forvirrede uttalelser om Medieansvarsutvalget innstilling, er det tydelig at de tror det er evnen til enøydhet som skal til for å lykkes som interesseorganisasjon.

I går sendte Norsk Redaktørforening ut et nyhetsbrev til alle sine medlemmer der tittelen på første sak er følgende: Medieansvarsutvalget vil avvikle redaktøransvaret.

Denne tittelen er for eventyr å regne. Det er ikke et eneste medlem i Medieansvarsutvalget, som regjeringen oppnevnte i 2009, som mener noe slikt. Nå er det slik at titler ikke kan dekke alle sider ved en sak. Men i dette tilfelle er nok tittelen valgt for å underbygge det inntrykk Redaktørforeningen ønsker å skape, nemlig at Medieansvarsutvalgets flertall er helt på jordet. Foreningens generalsekretær, Nils E Øy og hans våpenbror og assistent, Arne Jensen, har kastet stridkappen om seg der det er brodert inn «frykten er mitt våpen». De frykter virkelig det kan bære galt av sted når Mediansvarsutvalget mener noe annet enn dem. Fortsett å lese I de enøydes verden

Pleie med tvangstrøye

LO og Sykepleierforbundet vil ha oss til å tro at deres og de pleietrengendes interesser går ut på ett og det samme.  Hadde det vært opp til de pleietrengende, ville de ha skrotet tariffavtalene for lengst

 Fredag fortalte Dagens Næringsliv historien om utviklingshemmede Helga Tyvold Drange (30) som trenger tilsyn av to pleiere det meste av døgnet. Etter at de i Bergen fikk et års dispensasjon fra de tariffbestemte arbeidstidsordningene, fikk Helga 17 færre pleiere å forholde seg til.  Istedenfor 7 timers vakt og helgevakt hver tredje uke, la de opp til langvakter på inntil 14 timer flere dager på rad, såkalt «Nordsjøturnus». Antallet personer som følger opp Helga er redusert til åtte som jobber hel stilling. Før måtte de ha 25 personer i ulike stillingsbrøker for å få det hele til å gå opp. Foreldrene forteller at situasjonen for Hegla er blitt dramatisk forbedret etter hun fikk færre folk å forholde seg til. Hun lærer nye ting, er tryggere og langt mer fornøyd.

Det er et stort problem for alle som trenger pleie, at de må forholde seg til en bråte med ansatte.  Det er en belastning å måtte forholde seg til flere titalls personer i de mest intime situasjoner i løpet av et år. Fortsett å lese Pleie med tvangstrøye

Bomskudd om helse og arbeid

Å lovfeste rett til heltid og herjing med vikarer er et blindspor. Det er endringer i arbeidstidsbestemmelse som kan gi mer heltid, få redusert antall lovbrudd og bedre forholdene for pasienter og pleietrengende.  

Adeccosaken lå an til å kunne bli en god sak for de rødgrønne. Her skulle det kjøres hva remmer og tøy kunne holde mot brudd på Arbeidsmiljøloven,«bestemor på anbud» og sosial dumping. Så viste det seg at Adecco ikke er en «versting» når det gjelder lovbrudd. I helseforetakene ble det i fjor registrert ti tusenvis av brudd på arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljøloven brytes over en lav sko på kommunale sykehjem.

Nå forsøker en selvsagt å skjerpe seg. De tar ikke sjansen på så mange doble vakter som tidligere. De må forsøke i det minste å få antall grove brudd på arbeidstidsbestemmelsene ned. Og hvordan skal de klare det? Det er begrenset hvor mange vikarer et sykehjem har på sin egen vikarliste. For å få kabalen til å gå opp, må de henvende seg til vikarbyråene som kanskje har folk å tilby.

Men Fagforbundet med støtte fra flere rødgrønne politikere vil ha slutt på den innleide vikarbruken. En rekke eksperter som mandag Morgen har snakket med, regner med det økt vikarbruk framover

Nå kjører kvinnebevegelsen i Ap, SV og Sp fram kravet om rett til heltidsarbeid for alle som ønsker det. Det skal være mellom 70 og 115 000 deltidsansatte i landet som egentlig ønsker å jobbe fulltid. De fleste av disse jobber i helse- og sosialsektoren.

Er det da noe problem? Er det ikke bare å la disse få jobbe heltid istedenfor å leie inn en hær med vikarer? Så enkelt er det ikke. Det kommer av tariffavtalene som pleiepersonalets arbeidstid. Standard er arbeid fra 7 til 15, 14.30 til 22.30 og vakt hver tredje helg. Vaktplanene går ikke opp med kun heltidsstillinger. En må skjøte på med folk som kan ta deltid i form av helgevakter og kveldsvakter. Slik oppstår det er behov for mange deltidsstillinger.

Så lenge arbeidstidbestemmelsene er som de er, vil en lovfestet rett til å jobbe heltid føre til at man må ha flere på jobb på dagtid enn det det er behov for. Kostnadene for sykehjem og sykehus vil øke når ansatte krever sin rett til å få jobbe heltid.

Hvis et slikt krav blir lovfestet, vil det føre til en økning i innleie av vikarer. Da blir nemlig arbeidsgiver opptatt av ikke å ansette for mange i fast stilling som kan komme til å kreve å få jobbe heltid. Vi har sett det samme når det gjelder forbudet mot å ansette i  midlertidige stillinger. Når arbeidsgiver er avskåret fra midlertidige ansettelser, velger en å leie inn vikarer selv om det er dyrere. En tar i alle fall ikke sjansen på å ansette flere i fast stilling.

I Bergen prøver de ut alternative turnuser med stort hell. En har fem nivåer på turnusene. Den lengste turnusen, den såkalte «Nordsjøturnusen», består av 14 timers vakter syv dager på rad, deretter to, tre uker fri. Den milde varianten er to vakter på 14 timer etter hverandre. Det var «Nordsjøvarianten» og enda litt til de svenske sykepleierne fra Adecco fulgte. Problemet var at de ikke hadde fått dispensasjon fra Arbeidsmiljøloven. Da framsto det som et grovt brudd på arbeidstidsbestemmelsene.

Hvis Norsk Sykepleierforbund hadde gått med på la de sykepleiere som ønsket det, få jobbet alternative turnuser, ville antallet heltidsansatte økt. Ingen må tro at arbeidsgivere synes det er spesiell gjevt å ha en stor flokk ansatte i 30, 40 eller 50 prosents stilling. Det er en fordel både for pasienter, beboere, arbeidsgivere og ansatte at flere får økt sin stillingsprosent.

Når SV i dag i Klassekampen durer løs mot Adecco, må vi nesten be de om å gli seg litt bedre i øynene. Adecco Helse er historie. Det er grenser for hvor lenge en skal forsøke på å utnytte andres synder. Se på hva som skjer i statens sykehus og i kommunenes sykehjem. Begynn der. Der er det mest å ta av dersom en er opptatt av at de lovfestede arbeidstidsbestemmelser skal holdes. Vi minne SV om at Helsetilsynet i forrige uke la fram en rapport som viser at det skjer lovbrudd knyttet til pasienters rett til tilsyn og omsorg ved to av tre sykehjem. For sikkerhets skyld minner vi om at det kun er to prosent av sykehjemmene som drives av kommersielle aktører.

Velgerne er ikke dumme. De hopper ikke på SVs forsøk på å dreie debatten bort fra forholdene for syke – og pleietrengende i det offentlige.

Å lovfeste rett til heltid er et blindspor. Det der rødgrønne kan foreta seg for å bedre forholdene ved sykehus og sykehjem, er å myke opp arbeidstidsbestemmelsene. Sykepleierforbundet har ennå ikke kommet seg ut av den vranglåsen de har havnet i. De bør snart innse at ansatte ønsker større fleksibilitet enn i dag med hensyn til når de kan jobbe.

Uten vikarbransjen blir det katastrofe i Helse-Norge.  Vikarbruken innen helse og omsorg økte med 14 prosent fra 2009 til 2010. Den største gruppen helsevikarer kommer fra Sverige. Hvis alle svenskevikarene ikke får jobbe mer enn 7,5 timers dag, vil en god del av dem droppe ut. Og hva skal vi da gjøre? Helse-Norge trenger all de arbeidskraft en kan få, og behovet vil øke radikalt i årene framover. Det haster med å innføre Nordsjø-turnus for de sykepleiere som ønsker det.

Oss lovbrytere i mellom

Lovbryter og lovbryter, fru Blom. Det er visst slutt på den tiden en skal følge alle lover. I alle fall har de sluttet med det i kommunene.

 Politikerne på Stortinget og i regjering kan ikke få snakke seg varme nok om omsorg,- velferds og verdighetsgarantier for eldre og andre som måtte trege det. De skjerper kvalitetskravene, deler villig ut nye rettigheter, pålegger nye plikter og oppgaver til den store gullmedaljen. Kommunene får jobben med omsette vedtakene i praksis. Kommunene er imidlertid segneferdige av alt godt og velment som kommer ovenfra. De vet snart ikke sin arme råd. De har ikke penger nok. Og mange steder mangler de kvalifisert arbeidskraft.

Denne uken startet med at Helsetilsynet svingte pisken over Kommune-Norge. I fjor ble det avdekket lovbrudd ved to av tre eldreinstitusjoner. Eldre får ikke den pleie og det tilsyn de etter loven ha krav på. Videre ble det konstatert lovbrudd ved 45 av 50 Nav-kontorer.     

Bestemmelsen om arbeidstid brytes over en lav sko i sykehus og kommuner. Ahus ser ut til å være «verstingen» med 10 000 meldte brudd på overtidsreglene. I Arbeiderpartistyrte Hammerfest kommune har 21 ansatte i gjennomsnitt jobbet langt over det dobbelte av det arbeidsmiljøloven tillater. Slik kunne vi fortsette.

Halvorsens barnehager

Kommunene har plikt til å skaffe barnehageplasser til alle som trenger det. Nå kutter flere kommuner i støtten til barnehager. Det kan føre til at en del private legger ned. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen kjenner den store skjelven. Henne store prosjekt er truet. I forrige uke krevde hun at kommunene skjerpet seg og slo i bordet med lovens krav.

Kommunene har også plikt til å skaffe sykehjemsplass til alle som trenger det. Staten tilbyr rause tilskudd til kommuner som vil bygge sykehjem. Men over halvparten av det som er satt av til tilskudd står ubenyttet. Kommunene vet at skal de bygge nytt sykehjem, må de ha penger til drift. Det har de ikke. Alarmen har gått i Ap. Hvis de ikke får fart på byggingen av nye sykehjem, blir plikten til å skaffe sykehjemsplass fullstendig uthulet.

Det er et styringssystem som knirker i sammenføyningene vi er vitne til. Det hjelper fint lite å pøse på med tilsyn og aviksrapporter.

Politikerne sentralt er fristet til å øremerke midler til eldreomsorg. Da blir det mindre frie midler til andre oppgaver. Det vil kunne føre til at kommuner reduserer antallet barnehageplassser eller at  elever med læringsvansker ikke får den undervisning de har lovbestemt krav på.

Gapet mellom lov og garantier gitt sentralt og det ulike grupper tilbys kommunalt, ser ut til å vokse. Av erfaring vet kommunene det ikke følger tilstrekkelig med bevilgninger med nye oppgaver og plikter staten pålegger dem. Motstanden mot stadig nye underfinansierte oppgaver topper seg nå i kampen mot den nye samhandlingsreformen.

Ledere som lovbrytere

Vi er på ville veier når stadig flere kommunale ledere blir gjort til lovbrytere. Noen får dårlig samvittighet. De orker ikke ha en jobb der de må fronte tjenester som ikke holder mål. Når offentlige virksomheter fremstår som lovbrytere, bidrar det til å undergrave respekten for landets lover. 

Det er en parodi å høre politikere og fagforeningsledere forlange at en skal avvikle samarbeidet med Adecco fordi en «ikke kan samarbeide med folk som bryter loven». Problemet for Adecco er at de opptrer i strid med interessene til fagorganisasjonene. Derfor fremstilles Adeccos lovbrudd som mye verre enn kommunenes lovbrudd. Skal lovbrudd først graders, må i alle fall de som rammer eldre og syke regnes blant de groveste.

De eldre ved Adeccohjemmene var storfornøyde. De merket ikke noe til lovbruddene som skjedde blant de ansatte. Det er et paradoks at i offentligheten fremstår det som langt mer alvorlig at friske arbeidsføre bryter loven med å jobbe for mye enn at det rundt om på sykehjem er så lav bemanning at eldre og syke ikke får den omsorg og tilsyn de har krav på ut fra norsk lov.

 Kommentar i Vårt  Land  16.mars

Flåthens strutseopptreden

Roar Flåthen og Sykepleierforbundet lukker øynene i sin intense interessekamp. Når Arbeidsmiljøloven skal følges til punkt og prikke og vikarbruk avskaffes, kommer det til å gå ut over syke og eldre,

I NRKs Politisk Kvarter i dag forlanger LO-leder Roar Flåthen at stat og kommune slutter med å leie in vikarer. De skal ansette så mange medarbeidere som de trenger. Ferdig med et. Å leie inn en vikar, skal være et unntak, ikke noe en skal basere seg på. Ifølge Flåthen driver nemlig vikarbransjen med sosial dumping. Og når det offentlige leier inn vikarer eller setter bort drift av offentlige omsorgsoppgaver, forsvinner det offentlige midler i fortjeneste. Denne fortjenesten burde heller vært brukt til omsorgsoppgaver.

Slik er Roar Flåthens enkle drømmeverden. Istedenfor å ta virkeligheten inn over seg, borrer han som strutsen hodet dypt ned i sanden.

Like ille i det offentlige

Det Flåthen kaller sosial dumping, ser ut til å være like utbredt i offentlig sektor. Jan Tore Sanner minner i et innlegg i Dagens Næringsliv i dag om at vikarer i Trondheim kommune ifølge Fagforbundet har jobbet 400 timer på en måned. I Arbeiderpartistyrte Hammerfest kommune har 21 ansatte jobbet 9464 overtidstimer. I fjor ble det meldt om mer enn 10 000 brudd på overtidsreglene ved Ahus. Dagbladet skriver i dag om innleide sykepleiere som jobber 16 timers vakter ved intensivavdelingen på Rikshospitalet.

Dagsavisen skriver i dag at det er fast ansatte som har jobbet doble vakter ved Ammerudlunden sykehjem som Adecco nå har mistet driftsavtalen for. De ansatte har fått jobbet så mye som de har ønsket. De fleste ser ut til å ha vært fornøyd med det. I Dagens Næringsliv i dag står to hjelpepleiere fra Sverige fram og sier de helt vil jobbe dobbelt når de er her. De bor i Sverige og pendler til Norge for å jobbe. De er lite interessert i å bli sittende og tvinne tommeltotter når det nå skal ryddes opp i overtidsbruken ved Bøn sykehjem som Incita driver.

Roar Flåthens løsning er å la det offentlige drive alle institusjoner, kun basere seg på fast ansatte og la alle gå på offentlig tarifflønn. Nytt av året er også kravet om at alle som ønsker å jobbe hel stilling skal sikres rett til det. Det må også legges inn i Flåthens modell. Fagforbundet, Unio og Norsk Sykepleierforbund ser ut til å legge seg på samme linje. Har Flåthen med følge ikke kommet på den tanke at den store bruken av innleid arbeidskraft har sammenheng med forbudet om midlertidige stillinger og særdeles stramme tariffavtaler som regulere vaktordninger?

Flåthen bedriver riktignok mest prat. Han går ikke inn for at det han mener skal lovfestes. Fra SV og fagforeningshold er det blitt tatt til orde for det. Realpolitiker som han er, vet han at det aldri vil skje.

For øvrig minner Aftenposten i dag om at EØS-avtalen kan stanse kravet om tarifflønn på alle sykehjem. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm har nedsatt et utvalg som skal vurder hva en kan foreta seg på dette området. Dette arbeidet kommer det neppe mye ut av annet enn en bunke politisk korrekte meninger og oppfordringer.

Hensyn til syke

Det noen etter hvert kommer til å si noe om, er at de frykter dårligere forhold for syke- og eldre dersom helsearbeidere skal arbeide mindre. I Hammerfest sier kommunen rett ut at de noen ganger må bryte loven for å gi omsorgstrengende den hjelpen de har rett til.

Styreleder i Incita, Bengt-Lasse Lund, tidligere generalsekretær i Legeforeningen, sier til Dagens Næringsliv at det er en heksejakt mot private som foregår.

-Pasientrettighetsloven sier at pasienter har krav på nødvendig helsehjelp, men dette er ikke forenlig med arbeidsmiljøloven. Det må politikerne ta inn over seg. Vi må tilpasse lovverket til virkelighet, sier Lund. Han minner om at leger har fått dispensasjon for å jobbe doble vakter og at dette er langt mer problematisk at en kirurg jobber 15 timer enn en hjelpepleier. Lund mener vi ikke har de arbeidskraftressursene som trengs for å gi all den omsorg og tilsyn vi er forpliktet på.

Tiden vil vise at det er dette som er kjernen i saken. Flere steder sliter en med å få den bemanningen som trengs. En leier inn vikarer fra Sverige eller hvor det skulle være for å få turnuser til å gå opp. De fast ansatte som Flåten snakker om, finnes ikke. 

Skal det nå over natten gjøres slutt på all ulovlig overtid, må antallet helsearbeidere økes drastisk.

Det er ingen som ser seg tjent med å sette ord på problemene slik Bengt-Lasse Lund gjør. Nå gjelder det å kjøre sin egen interessekamp. Adecco er fortsatt den store skurken som alle konkurrerer om å ta avstand fra.

Ap er først om fremst opptatt av å utnytte Adecco til et angrep mot konkurranseutsetting av omsorgstjenester. Høyre har interesse av å få fram alle lovbrudd som pågår i offentlig sektor, slik at Adecco-argumentene mister sin kraft. De har ikke tenkt å ligge lavere når det gjelder konkurranseutsetting.

Fagbevegelsen vil ha minst mulig konkurranseutsetting. De vil ha et størst mulig offentlig arbeidsmarked, for her er lønns- og arbeidsvilkårene langt bedre enn i det private. Fleksibiliteten er tilsvarende mindre. Mulighetene for å jobbe mer er større.

Ulovlig arbeidslyst

Adecco er ikke alene. Arbeidstidbestemmelsene brytes over en lav sko. Ny fleksibilitet må til etter hvert som arbeidskraftkrisen brer seg. De som vil jobbe mye, må få lov til det, ellers får ikke beboere den omsorg og det tilsyn de har krav på.

Dagbladet avslører i dag at det kommunale Smedstadhjemmet i Oslo brukte fiktive timelister for å skjule svenske hjelpepleieres dobbeltvakter. De overnattet ikke i bomberommet, men de ble innlosjert på dertil egnet sted på sykehjemmet. Adecco er altså ikke alene om å ha svin på skogen. Fortsett å lese Ulovlig arbeidslyst

Hykleri og spedalskhet

Nå slår berettiget Adecco-kritikk over i hykleri på nivå med at Jan Bøhler går i staver over at Bjarne Håkon Hanssen holder et foredrag for Frp. Stortinget bør klare å holde hodet kaldt og ikke behandle Adecco som spedalske.

Stortingets presidentskap skal i dag avgjøre om Adecco skal vrakes som leverandør av vikartjenester. Flere politikere har tatt til orde for at avtalen bør sies opp.

– I disse dager skal vi inngå en ny avtale med et bemanningsbyrå. Det kan bli Adecco, som er innstilt på førsteplass. SV mener det er helt galt. I tillegg til å avvise Adecco nå, mener vi det er nødvendig å gå gjennom hvordan byrået har behandlet ansatte i den perioden Stortinget har brukt Adecco, sier Inga Marte Thorkildsen (SV) til NTB.

Avtalen byrået har med Stortinget, skal inneholde en klausul som gjør at Adecco kan vrakes som leverandør dersom Stortingets omdømme står i fare. Fortsett å lese Hykleri og spedalskhet

Forbudt lønnsomhet

Jens Stoltenberg vil ikke forsøke å hindre bedrifter innen helse og omsorg å gi utbytte, selv om SV og fagforeninger maser aldri så mye. Men det kan bli mindre lønnsomt å påta seg offentlige omsorgsoppgaver framover.

NHO gir klar beskjed om at dersom private selskaper innen omsorgssektoren nektes å gi utbytte, vil de pakke sammen. Det betyr at stat og kommune selv må overta 5180 omsorgstilbud av ulike slag som Adecco og andre private selskaper i dag driver. Det er regjeringen lite lysten på.

Det kan likevel skje at private aktører trekker seg flere skritt tilbake fordi regelverket skal strammes inn og kontrollen økes. Det kan fort gå ut over lønnsomheten.

Adecco har på få år blitt ledende når det å utføre omsorgsoppgaver på vegne av det offentlige. Noen har undret seg over at de kan vinne så mange anbudsrunder, komme så godt ut på tilfredshetsmålinger og samtidig tjene godt med penger. Høyrepolitikere har smilt lurt og sagt «der ser dere hva de private kan få til». De er best og billigst.

Adecco-metodene

Nå er det avslørt hvordan Adecco har tjent alle millionene sine. De har glatt oversett avtalen med Oslo kommune om å følge tariffavtalte lønns- og arbeidstidsbestemmelser. De ansatte har jobbet langt mer enn Arbeidsmiljøloven tillater, det er ikke betalt overtid og en god del av Adeccovikarene har fått betalt under minstelønnen i Oslo kommune.    Fortsett å lese Forbudt lønnsomhet