De har mistet hodet i Helsedepartementet og Statens Strålevern. Man gir ganske enkelt ikke topp kvalifiserte fagfolk sparken fordi de sier tydelig i fra om at de er dønn uenige med ledelsen. Dette er lojalitetstenkning på villspor.
Kirsten Laake er forsker og ekspert på faren for kreft om man utsettes for ulike typer stråling. Statens strålevern, hvor hun arbeider, hevder at 300 nordmenn dør av radongass i året. Kreftregisteret hevdet tallet ligger på mellom 30 og 100. Laake sier til Dagens Næringsliv at Strålevernet lyver og sprer ubegrunnet frykt.
Striden står også om grenseverdiene for radioaktige avfallsstrømmer. Laake hevder de lave grenseverdiene som Statens Strålevern opererer med, ikke har forskningsmessig dekning. Det har hun informert Olje- og energidepartementet (OED) om. De satte selvsagt pris på opplysninger de ikke hadde fått fra Statens Strålevern. Opplysningene fra Laake førte til at grenseverdiene ble satt høyere enn det lå an til ut fra de offisielle vurderingene fra Statens Strålevern. Hun fikk en mail fra underdirektør Egil Meisingset i OED der hun takkes for bidraget, for «de hadde mistet tilliten til både faktaformidlingen og vurderingene fra Strålevernet i denne saken». Fortsett å lese Forsker kneblet og ryddet unna →
Einar Gelius roper for døve ører med sitt krav om at politikerne må gripe inn for å sikre takhøyde i kriken. Saken handler om Gelius som arbeidstaker, ikke om folkekirken. Men ingen kan hindre Gelius i å fremstille seg som et offer.
Einar Gelius slapp ingen bombe i går da han sa opp sin stilling som sokneprest i Vålerenga. En måned i stormen var nok. Han orker ikke en opprivende rettsak i håp om å få beholde stillingen. Han sa opp av hensyn til seg selv om sin familie. Det er så forståelig som det kan få blitt.
Det andre argumentet han framholdt for å si opp, var at han ikke var ønsket av biskop Ole Chr. Kvarme. Det er blytungt å være ansatt dersom du selv og alle andre vet at sjefen vil at du skal slutte. Og i alle fall når man får en så massiv begrunnelse som Gelius har fått. Fortsett å lese Gelius ned fra scenen →
At biskop Kvarme mener Einar Gelius bør trekke seg som prest, er ikke en bombe. Det er ikke det samme som at det er konkludert med at bispedømmet har et arbeidsrettslig grunnlag for å si ham opp.
Med NRK som kilde skriver mediene i dag at sokneprest Einar Gelius kommer til å få sparken. Det er slett ikke sikkert den endelige konklusjonen er trukket. NRK har sannsynligvis dekning for at biskop Ole Chr Kvarme mener tiden er inne for at Gelius trekker seg som prest. Han skal ha sendt ham et brev om det. En biskop har imidlertid ingen myndighet til å avsette en prest. Den myndigheten har Oslo bispedømmeråd. De har ennå ikke fått seg forelagt saken til behandling. Vi kan regne med at biskopen har snakket med lederen av rådet, professor Harald Hegstad. De er nok opptatt av å være på linje. Fortsett å lese Gelius på siste vers →
Ledelsen sa han var en kranglefant og vant i tingretten. Nå reiser en liten professorhær seg og krever at forskere ikke fratas retten til å ytre seg selv det svir og forsurer
En skulle tro at mennesker som kan dokumentere at de har mer kunnskaper i skallen enn de fleste også burde kunne mye om hvordan en skal opptre i forhold til andre. Slik er det definitivt ikke. Snarere tvert i mot, kan en få inntrykk av etter å ha fulgt debatten den siste måneden om professor Arnved Nedkvitnes triste skjebne. I 14 år har han vært i konflikt med ledelsen ved Humanistisk Fakultet tilknyttet Universitetet i Oslo (UIO). I 2008 var UIO lei spetakkelet og avskjediget sin professor i middelalderhistorie. Noe slikt hadde aldri skjedd før i UIOs 200 år lange historie. Nedkvitne protesterte og brakte saken inn for retten. I seks dager ble saken brettet ut i Oslo tingrett. Retten konkluderte med at Nedkvitne hadde brudd tjenestemannsloven ved å ha vist grov uforstand i tjenesten.
Da våknet en liten hær av professorale kollegaer. Nå ble dette en sak om ytringsfrihet og forskeres rett til å si hva de mener uansett om folk blir såret til tårer og provosert til å skrike i sinne. Fortsett å lese Når kloke hoder krangler →
Om ledelse, politikk og medier