Stikkordarkiv: biskop

Kommentarer

Sjef som symbolbærer

De siste ukene har Helge Lund utøvd symbolsk lederskap. Hvis ikke biskopene vil påta seg byrden med å være sjef, blir deres symbolske lederskap etter hvert forvirrende og mindre interessant.

Statoil-sjef Helge Lund er milliardene og den klimabelastende oljen mann, en forsvarsadvokat for oljesand i Canada som hele kirkemøtet mener er noe svineri, et yndet angrepsmål for miljøbevegelsen og til tider en skyteskive for egne ansatte som er misfornøyd med sikkerhet og pensjonsreduksjoner. En kontroversiell sjef, med andre ord.  Så rammet terroraksjonen i Algerie. Da var det en annen Helge Lund som framsto. Han snakket om at det gjorde vondt, om at han er lei seg og bekymret. Flere ganger reiste han for å møte de pårørende. Han ville vise omsorg, være nær, støtte og forsikrede de pårørende at Statoil gjorde alt de kunne for sine ansatte.  Helge Lund styrket sin stilling som leder internt og eksternt gjennom å utvise symbolsk lederskap. Fortsett å lese Sjef som symbolbærer →

Kommentarer

Kvinne-presesen

Det gikk som biskopene planla. Oppslutningen om Helga Byfuglien som preses ble like unison som det gjerne blir når politiske ledere skal velges i land der demokratiet ligger svimeslått eller knapt er påtenkt.

Det gikk ikke slik politikerne hadde tenkt seg. De ville ha minst tre kandidater til jobben som preses i Den norske kirke og en knivskap konkurranse der de selv kunne utpeke vinneren. Men biskoper er ikke født i går. De snakket selvsagt sammen. Flere av dem hadde nok en liten preses i magen. Men det viste seg at det var Helga Byfuglien de fleste av dem ville ha. Og hun var attpåtil kvinne. Hvilken mannlig bisp skulle kunne danke ut en kvinne med størst oppslutning? Ingen bispemenn ville være listefyll. Slikt liker menn dårlig. I alle fall de som fra før av sitter høyt på strå. Derfor ble det Byfuglien i alle kanaler og i alle konvolutter. Fortsett å lese Kvinne-presesen →

Kommentarer

Prest, sex og Kvarme med 10 000

Biskop Ole Chr Kvarme har havnet i en situasjon der en kvinne i 70 årene hevder hun har mottatt 10 000 kroner for å få henne til å la være å anmelde en prest for seksuelle overgrep. Vi tror ikke biskopen og hans rådgivere opptrer så uklokt og uansvarlig.

VG skriver i dag over hele første side at en kvinne i 70 årene hevder at en prest som har vært hennes sjelesørger i 12 år, befølte henne på brystene. Presten nekter. Han regner henne som en venn og mener hun må ha misforstått en klem han ga henne. Da han i ettertid ble kjent med kvinnens reaksjoner på den fysiske kontakten, sende han henne et brev der han ba om unnskyldning for at han hadde opptrådt på en måte som hadde ført til at hun reagerte.

Kvinnen tok saken opp med de ansvarlige i Oslo bispedømme. Om biskopen har snakket med henne, fremgår ikke av VGs fremstilling. Biskopen har en stab rundt seg som håndterer personalsaker. Det skjedde ikke noe etter at hun første gang tok opp saken med bispekontoret. I ettertid sender hun et brev der hun forteller at episoden har gjort henne sliten og deprimert. Det ender med at biskop Kvarme tilbyr henne 10 000 kroner til et rekreasjonsopphold. Det takket hun ja til og dro. Fortsett å lese Prest, sex og Kvarme med 10 000 →

Kommentarer

Sjefer som bæres ut

Når sjefer i organisasjoner og i det offentlige må slutte, vet de i alle fall grunnen. I næringslivet kan en få sparken uten begrunnelse.

Det er som det skal være at noen sjefer får sparken eller at de selv finner ut at de vil trekke seg. Å være leder innebærer å ha en jobb hvor man lykkes og har tillit. En skal oppnå resultater, og både de som har ansatt en og de en jobber sammen med skal være fornøyd med innsatsen en gjør. Hvis man over tid ikke leverer som forutsatt, bør en slutte. Ingen ting er så demotiverende og skadelig for et arbeidsfellesskap som ledere som ikke fungerer godt nok.        

Forrige uke ble preget av et skrekkens eksempel på en leder som svikter grovt på det moralske plan. Biskop Georg Müller fikk sparken fordi han hadde utnyttet en gutt seksuelt. Det var 20 år siden. Det hjalp ikke. Tilliten var brutt. Müller fungerte dessuten elendig som leder. Han var umulig å samarbeide, opptrådte egenrådig og hensynsløst. ”Tilfellet Muller” bør få Den katolske kirke til å skjerpe seg når de velger ut ledere. Fortsett å lese Sjefer som bæres ut →

Kommentarer

Stabukken Bernt Eidsvig

Biskop Bernt Eidsvig går heller i fengsel enn å rette seg etter politikere og eksperters krav om at seksuelle overgrep uansett skal anmeldes. Denne kampen kommer han til å vinne,

For tiden har vi inntrykk av at prester og biskoper som begår seksuelle overgrep er et kjempeproblem for Den katolske kirke. Når støvet har lagt seg, er det ikke sikkert det mediebildet som er tegnet samsvarer med virkeligheten. Biskop Bernt Eidsvig er imidlertid forberedt på at nye og mer belastende saker kan dukke opp. VG listet lørdag opp 12 saker som nå er kjent. En del av dem går tilbake til 50-tallet, noen til 60- tallet, og det er 20 år siden Georg Müller forgrep seg mot en korgutt.

Jarle Kallestad skriver i Vårt Land lørdag at det i perioden 2004–2008 ble anmeldt 15 000 seksualforbrytelser her i landet. Bare i 2008 ble det levert inn 669 anmeldelser for seksuelle overgrep mot barn under ni år. Utvides gruppen til 19 år, er tallet 2200.

20 år siden

Da Georg Müllers overgrep for 20 år siden ble offentlig kjent, fikk Den katolske kirke umiddelbart kritikk for at de ikke hadde anmeldt forholdet. Biskop Eidsvig forklarte at grunnen var at offeret ikke ville at saken skulle anmeldes. Det hjalp lite. Fortsett å lese Stabukken Bernt Eidsvig →

Notater

Løgn om overgrep

Seksuelt misbruk av en altergutt for 20 år siden, var den egentlige årsaken til at den katolske biskopen i Trondheim, Georg Müller, gikk av for ett år siden. Menigheten og offentligheten fikk opplyst om at det var samarbeidsproblemer som lå bak. Dette var altså en løgn, servert fra ledelsen i Den Katolske kirken. Biskop Bernt Eidsvik bør be både menigheten og det norske folk om unnskyldning for å ha løyet om årsaken til at Müller gikk av. Han bør gi en god forklaring på hvorfor de valgte å lyve.

Han har gitt en forklaring på hvorfor de ikke anmeldte forholdet. Det er 20 år siden dette skjedde. Overgrepet er altså juridisk sett foreldet. Det er ingen avgjørende hindring for å gå til anmeldelse. Kirken har imidlertid tatt fatt i saken og konkludert med at Müller måtte fratre.

 Eidsvik har imidlertid et bedre forklaring for hvorfor saken er blitt kjent først nå.

–       Saken har ikke vært offentliggjort fordi offeret i saken ikke har ønsket det, sier Eidsvik.

Det er et godt argument. Når noen står fram og forteller om overgrep, kan det ikke være slik at de skal presses eller overtales til å anmelde forholdet eller bidra til at det blir offentlig kjent. Vi får tro Eidsvik på at det i dette tilfelle var tilstrekkelig for den det gjelder at kirken trodde ham at og at det fikk konsekvenser for den som hadde begått overgrepet.

I januar 2009 ble Den katolske kirke kjent med overgrepene. Seks måneder seinere erkjente Müller forholdet, fratrådte som biskop og forlot landet. Det beste ville vært om Den katolske kirke da hadde sagt rett ut hva som var årsaken. Hvis det stemmer at det var for å beskytte offeret de ikke opplyste om den egentlige grunnen, burde de da sagt at det var personlige forhold som var årsaken. Så fikk folk tenke sitt.

Kommentarer

Biskoper på leit

De sitter litt betuttet og småfrustrert på møtene sine og lurer på hva det skal bli til med dem når statskirken skal begraves.

Hvis ikke den nye bispepresesen innkaller til bispemøter i Trondheim til støtt og stadighet, vil ikke de elleve andre biskopene merke så mye til om den nye presesen slår seg ned i Trondheim. Det er i Oslo det skjer. Men det blir viktig å finne ut av hva den nye presesen skal holde på med. Han skal ikke være sjef for biskopene, bare en ”primus inter pares” , en førstemann blant likemenn. Han skal uttale seg på vegne av Den norske kirke, men de andre biskopene skal kunne si hva de vil om aktuelle saker. Den nye presesen skal først og fremst være en møteløve, en som er nesten like sugen på å lese saksdokumenter som å lese Bibelen, og så man han like å fly. Fortsett å lese Biskoper på leit →

Kommentarer

Veldresserte kirkeledere

Det er merkelig at kirkelederne opptrer som redde lam framfor brølende løver når regjeringen sysler med planer om å gjøre Trondheim til landets kirkehovedstad, mot kirkeledelsens vilje. Før de lærer seg å lage bråk, blir de ikke frie.

Den norske kirke skal få en ny biskop som skal fungerer som en slags erkebiskop. Den offisielle tittelen blir ”preses inter pares”, altså en representant blant likemenn. Alle biskopene står på lik linje, men preses er den som skal representere dem utad og planlegge bispemøtene.

Kirkeadministrasjonen med Kirkerådet i spissen ligger i Oslo. Det er i Oslo alle viktige møter skjer, og det er her de landsomfattende mediene holder til. Derfor har Den norske kirkes øverste organ vedtatt at den nye biskopen må bo i Oslo, ellers må han bo i koffert.  

Senterpartiet har programfestet at den nye biskopen skal installeres bokstavlig talt i Nidarosdomen. De nøyer seg ikke med det. De vil at hele kirkeadministrasjonen skal flytte etter. Regjeringen Bondevik flyttet 11 statlige etater ut av Oslo. De ansatte protesterte kraftig, men det tok ikke politikerne hensyn til. Det er litt verre å overkjøre Den norske kirke. Formelt er det imidlertid ingen ting i veien for at statsmakten overkjører kirkemakten enda en gang. Fortsett å lese Veldresserte kirkeledere →