Skal Rigmor Aasrud få tre biskoper i prioritert rekkefølge som melder seg på den åpne konkurransen om å bli preses i Nidaros, kan det være de må ta i bruk flasketuten peker på. Eller så kupper de det hele og sier det bare var en frivillig blant oss.

Da det skulle velges ny apostel etter Judas, var det to nominerte: Justus og Mattias. De elleve apostlene ba da en bønn og kastet lodd. Det falt på Mattias som ble den tolvte apostelen. Når Den norske kirke nå skal få sin tolvte biskop, en såkalt ”preses”, blir det nominasjon, men ingen loddtrekning. Kirkeminister Rigmor Aasrud har nå sendt ut et høringsnotatet, i tråd med det politikerne har bestemt tidligere, der det legges opp til at biskopene skal nominere tre kandidater fra egen rekke i prioritert rekkefølge. Så skal både den ene og andre høringsinstans si sitt slik det er vanlig ved bispeutnevnelser. Til slutt er det Kongen i statsråd som utnevner presesen.

Maktdemonstrasjon

En klarere demonstrasjon på hvem som har makten i Den norske kirke skal en lete lenge etter. Det finnes knapt et lederkollegium som hadde funnet seg i en slik behandling. Biskopene er å betrakte som et styre. Det er ikke uvanlig at et styre selv utnevner sin leder. Det er også slik preses i dag velges. En slik  organisatorisk kokkelimonke som det her legges opp til, finnes det ikke paralleller til. søker ikke stillingen som biskop. Man blir spurt om å bli nominert. Det tar seg liksom ikke ut at man skal hige etter et slikt høyt embete i en sammenheng der ydmykhet er et ideal og der det teller mest å være andres tjener, ikke andres sjef. Den prest som går med en biskop i magen, gjør lurt i å snakke minst mulig om det. Men nå forventer Rigmor Aasrud biskopene skal opptre som ivrige elever og rekke opp hånden når det blir spurt om hvem som kan tenke seg å bli preses. Det er nok mer sannsynlig at biskopene må ta flasketuten peker på for å komme opp med tre frivillige . Fortsett å lese Hyrder som lydige lam →