Kjetil Solvik-Olsen (Frp) taler for døve bispeører når han vil ha dem til å holde munn om oljeboring i Lofoten, men en god del velgere, også innen kirken, har sans for at han forsøker å få biskopene til å konsentrere seg om det de virkelig har greie på
Kjetil Solvik-Olsen mangler ikke frimodighet. Nå gir han seg i kast med et å oppdra Den norske kirkes biskoper om hva de kan mene noe om og i hvilke saker de bør holde munn. Han mener definitivt at biskopene bør holde deg unna debatten om oljeboring i Lofoten. Det samme gjelder gasskraft og flyktningepolitikk. Dette er i følge Solvik-Olsen politiske spørsmål der kirken ikke kan utlede et bestemt syn ut fra Bibelen. Abort, ekteskap, homofili handler om verdier som har en eksistensiell side. Her bør biskoper engasjere seg. Også når gjelder rus, men kirken bør ikke ha et bestemt syn på hva alkohollovgivningen. Spørsmålet om Israel ligger i et grenseland, fordi det handler både om politikk og religion, i følge Solvik-Olsen. Fortsett å lese Solvik-Olsens bisperefs →
Biskopene er så overlegent bedre kvalifisert på de fleste områder sammenliknet med Kirkerådet at det ikke er grunn til å be de legge bånd på seg.
Synsing fra biskoperHvis Den norske kirke vil bli mer synlig i mediene, må de som fungerer best i mediedynamikken slippe til. De mediene vil snakke med, bør i alle fall ikke bli bedt om å si skygge unna og passe seg. Kommunikasjonsdirektør Trude Evenshaug har slått inn på en blindvei når hun advarer mot at biskopene «synser for mye i hytt og pine». Det er et problem en må ha lupe for å få øye på. Biskopene bør heller oppmuntres til det motsatte, hive seg utpå og se om de synker eller flyter i mediestrømmen. Fortsett å lese Synsing fra biskoper →
Når det er uklart hvem som har maktovertaket i kirken, er det smart av Kirkerådet å bestille mer samtale på kammerset i håp om å unngå offentlig spetakkel.
Kirkerådet har ombestemt seg. De vil ikke sende «ny organisering» ut på høring før sommeren slik planen var. Grunnen er at så mange er uenige om så mye at en ikke vet hva en skal be kirkefolket mene noe om. Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon (KA) frykter at kirken skal komme bakpå i forhold til politikerne. Det handler nok like mye om at KA er bekymret for at prosessen barker i vei ute at de får en tung nok hånd på rattet. Fortsett å lese Kirkekamp om ledelse →
Den homofilistøyen som Carissimi-prestene lager, er til å leve med. Etter hvert som spenningen i kirken øker på, er det ikke til å unngå at biskoper må plages med en del prester som ikke på vilkår vil innordne seg.
Biskopene har endelig bestemt seg. Det er ikke snakk om å opprette en ekstra tilsynsmann for de såkalte Carissimi prestene som nekter å innordne seg biskoper som aksepterer homofilt samliv. De får forholde seg til biskopen i det bispedømme de er ansatt. Basta.
Det er 152 prester med i nettverket som hevder at homofilisaken er så alvorlig at kirken de facto er splittet. Ikke alle står åpent fram. De løper altså ikke i flokk rundt på kjetterjakt. Strategien er å legge ansvaret på biskopene. Nå må de velge å forholde seg til biskoper de mener er vranglærere eller ta av seg prestekjolen. Hvis de bare mener en biskop lærer vrangt, går det greit. Det er hvis de begynner å lage praksis av sitt syn, det tukler seg til. Fortsett å lese Prester i bispestrid →
Biskopene har vært smarte og kun nominert Helge Byfuglien som preses. Et snedig spark til de rødgrønnes styringsiver og en kirkelig symbolpolitikk som ikke henger på greip.
Politikere og statsråder er vant med at underordnede embetsmenn gjør som de får beskjed om. Nå trosser biskopene i Den norske kirke de rødgrønne ved selv å bestemme at Helge Byfuglien skal bli ny preses.
Biskopene i Den norske kirke har tradisjon for selv å bestemme hvem som skal være deres koordinator og talsmann, eller «preses» som det heter i det kirkelige vokabular. De ba om en tolvte biskop, en «preses» plassert i Kirkens Hus i Oslo der de andre som har makt og myndighet i Den norske kirke holder til. Fortsett å lese Politisk uregjerlige biskoper →
Om ledelse, politikk og medier