Stikkordarkiv: Dagbladet

Stanghellianismen

Etter at Harald Stanghelle må ha ytret seg nærmere hundre ganger om 22. juli, virker det som om han har ”ment seg inn” i diagnosen «temporær medial politisk hang up».

Harald Stanghelle er en drivende dyktig redaktør og en skarpskodd analytiker. Han begynte å skrive få år etter han kunne stå på egne bein, drev lokalavis som barn og hadde ikke tid til noe annet enn folkeskolen. Som leder for Norsk Redaktørforening er han endt opp som førerhund for landets redaktørkorps og som NRKs mest benyttede kommentator. Fortsett å lese Stanghellianismen

Utenriksminister med «Støre-skip»

Jonas Gahr Støre er en rasjonell og etisk bevisst politiker. Det er ikke nok i møte med den mediestyrte ustyrlige emosjonalitet. Når Støre blir «skipsreder», oppstår det problemer for utenriksministeren som han må leve med eller rydde opp i.

 

I forrige uke ble Jonas Gahr Støre omtalt som «skipsreder». Bakgrunnen er at Støre eier 25 prosent av familieselskapet AS Trestø. Det har han opplyst om i Stortingets register over økonomiske interesser. Trestø eier imidlertid 5 prosent i selskapet Clipper Skagen DA og 1 prosent i Clipper Viking DA som drives av Solvang ASA. De eier gasstankskipene Clipper Harald, Clipper Viking og Clipper Skagen. Det er disse som i mediene nå kalles «Støre-skipene». Fortsett å lese Utenriksminister med «Støre-skip»

Jesuitten i tabloiden

Jesuittene tillot seg å pynte kraftig på sannheten i den gode saks tjeneste. Det er omtrent det samme Marie Simonsen driver med i Dagbladet.

Jesuittene, en katolsk orden som var på sitt mektigste på 1500 tallet, regnes som opphavsmenn til prinsippet om at «målet helliger midlene». Det er for unyansert. Men jesuittene tillot seg unektelig en del som ikke kunne forsvares dersom det ikke ble tolket i lys av en edel hensikt. Sannheten var det ikke alltid så nøye med, i alle fall ikke dersom det handlet om å forsvare troen og kirken. Fortsett å lese Jesuitten i tabloiden

Svikt hos ansatte og sjefer

Svikt hos ansatte og eiere kan være en vel så god forklaring som dårlige ledere på hvorfor det går galt. Det er historien om hva som har skjedd i Dagbladet, skriver redaktør Magne Lerø.

Fyll, sviktet sine kjernelesere og dårlige ledere er forklaringen på at Dagbladet er i alvorlig krise, ifølge Trygve Aas Olsen som for vel to uker siden ga ut boken «Sex, drap og dårlige ledelse» og med undertittelen «Hvordan Dagbladet mistet troverdighet, penger og lesere». Boken er velskrevet og som fortelling er den spennende å lese. Som analyse betraktet er det mye å innvende mot Olsens beskrivelser.

Fyll er ikke noe vesentlig poeng ut over det å selge boka. Det er da også på 70-tallet de beste fyllehistoriene skriver seg fra. Det var ikke slik at de var at de var edru i VG og opptatt av å lage en bedre avis, mens ledelsen i Dagbladet surret rundt i beruset tilstand overbevist om at det var Dagbladet som var best. Olsen påstår heller ikke at det er så enkelt. Antakelig har han rett i at drikkekulturen – og med den mannssjåvinismen – var så pass sterk i Dagbladet at det virket negativt inn på arbeidsmiljøet. Det er nesten som om Olsen legger skylda på redaktørikonene Arve Solstad og Jahn Otto Johansen som bidrar til å legitimere en dårlig kultur. Men det er da vitterlig den enkelte ansatte som har ansvar for sitt eget alkoholinntak. Fortsett å lese Svikt hos ansatte og sjefer

Dagbladets lojale arbeidsmaur

Med tabloide kjerneverdier og anarkistiske sympatier kan det ikke utelukkes at Lars Helle vil lykkes med å levere en ”røveraktig og uærbødig rampejente” hver dag som mange nok vil kjøpe.

Etter over tre måneder i tenkeboksen konkluderte styret i Dagbladet med at det ikke var noe poeng å gå over bekken etter vann. De valgte å satse på vikaren Lars Helle som ny sjefredaktør.

Lars Helle har vært Anne Aasheims høyre hånd, en slags nummer to i systemet. Opplaget har stupt under Anne Aasheims ledelse. Dagbladet er i krise. En del medieeksperter tror Dagbladet som papiravis synger på siste verset. Det er ikke alle bedrifter i dyp krise som ville våget og satset på nummer to i toppledelsen som ny redaksjonell leder. I slike situasjoner kan det alltid argumenteres for at en bør finne noen utenfra som kan se på virksomheten med friske øyne, kan ta grep og gi ny glød og retning. Styret har nok hatt navn på blokken som tilfredsstilte disse kravene. Alle bransjer har noen redningsmenn, folk som blir sett på som usedvanlig dyktige. Det er langt fra sikkert at en storkanon utenfra med rykte av beste sort ville våget å gi seg i kast med Dagbladet. Fortsett å lese Dagbladets lojale arbeidsmaur

Dagbladets lederkrise

Det er ikke særlig mystisk at en redaktør går av når opplaget er nærmere halvert i den periode en har hatt ansvaret. Anne Aasheim er en dyktig leder og så pass profesjonell at hun forsto at tiden var inne for å la andre få forsøke seg med en ny strategi….

De ansatte i Dagbladet gir Anne Aasheim de beste attester for måten hun har ledet redaksjonen på. Styreleder Tore Stangeby sier han forsøkte å overtale Aasheim til å fortsette. Anne Aasheim sier hun har jobbet knallhardt, men avviser at hun har brukt opp alle kreftene sine eller at hun ikke lenger har ideer til hvordan hun skal utvikle Dagbladet videre. Hvorfor slutter hun da?

Hun sier selv at hun slutter på grunn av at opplaget for papiravisen har falt dramatisk den tiden hun har vært redaktør, men minner om at Dagbladet har hatt stor fremgang på nett. Greit, men hun sier ikke alt. Fortsett å lese Dagbladets lederkrise

Sluttpakke all time high

Dagbladet alltid foran. Nå er det slutt på den tiden at en journalist i et mediehus per definisjon er en som aldri blir oppsagt

Dagens Næringsliv har brukt kalkulatoren og funnet ut at de store mediehusene i løpet av 2008 og 2009 har gitt 760 millioner i sluttpakker til ansatte. Det mener Aftenpostens direktør, Kristin Skogen Lund er «helt feil». Det er greit å mene nå når hun slutter om få uker. I Aftenposten har hun vært den store sluttpakkebestyreren. Men når eierne Schibsted vil være raus, så har selvsagt ikke hun hatt noe imot det. Nå uttaler hun seg på prinsipielt grunnlag.

Sluttpakkene som er utbetalt er stort sett fra seks måneder til to års lønn til ansatte. I noen tilfeller er det utbetalt tre årslønner. Sluttpakker er et krav fra journalistene. En journalist i et mediehus er per definisjon en ansatt som ikke sies opp. Hvis det skjer, setter de seg på bakbeina. Det er de nå i gang med i Dagbladet. Der har redaksjonsklubben brutt med ledelsen fordi de ikke får sluttpakker. Dagbladet har drevet med nedbemanning de siste fire årene. I likhet med andre mediehus har de rundhåndet betalt ut sluttpakker for å unngå oppsigelser. Nå er kassen i Dagbladet snart tom. Det er ikke penger til sluttpakker, sier eier og ledelse. Det ville føre til antallet ansatte må reduseres enda mer. Det tåler ikke avisen.

Dette har journalistene og Norsk Journalistlag vanskelig for å forstå. Lederen i Norsk Journalistlag mener «eieren må ta ansvar i saken». Det kan ikke bety annet enn at hun mener eierne bør hive innpå noen titalls millioner slik at journalistene kan få sluttpakker.

Det er en skjønn drøm å tro at Jens P. Heyerdahl og de andre eierne skal gå sammen i et spleiselag for at de journalistene som nå må slutte skal få like store sluttpakker som de som har sluttet.

Dagbladets journalister har i lang tid hatt problemer med å ta virkeligheten inn over seg. Da daværende redaktør Thor Gjermund Eriksen i 2005 startet nedbemanningsprosessen, skar det seg fullstendig. Eriksen ble utsatt for massiv kritikk både internt og eksternt. Det endte med at journalistene konkluderte med at de ikke lenger hadde tillit til sin sjefredaktør. Etter hvert kom de seg videre med prosessene, men det gikk ikke mer enn vel et halvt år før Gjermund Eriksen sa takk for seg. Det ble for surt å være redaktør når journalistene offentlig hadde sagt at de ønsker en dit pepperen gror.

Anne Asheim har ledet Dagbladet i en tid hvor krisen har økt i omfang. Hun får ikke like hard medfart som Gjermund Eriksen fikk. Det virker også som hun er av den typen leder som står rimelig støtt i storm. Fortsett å lese Sluttpakke all time high