Stikkordarkiv: EØS

Liv Signe Navarsete måtte ha EØS-realitetene inn med teskje av Jens Stoltenberg – og gikk glipp av en god valgkampsak. Det ender med at SV og Sp demonstrerer maktesløshet når de begynner å kjempe kamper de kan vinne

I Nationen i går ville ikke Liv Signe Navarsete bekrefte at Sp ikke ville kreve en reforhandling av EØS-avtalen om de rødgrønne vinner valget i høst. I går kveld måtte hun gi seg. Det skjedde etter at parlamentarisk nestleder i Ap, Martin Kolberg, hadde bedt SV og Sp om en rask avklaring. I går rykket også Jens Stoltenberg ut og gjorde det klart at det ikke ville bli aktuelt å forhandle med SV og Sp om endringer i EØS-avtalen; den ligger fast. Hvis SV og Sp vil være i regjering med Ap, er dette en forutsetning på samme måte som det er en forutsetning at Ap ikke vil søke om medlemskap i EU så lenge de er i regjering med SV og Sp. Fortsett å lese

Kjos flagger ut

Mens fagbevegelsen jubler over at Norwegian ikke får leie inn billig arbeidskraft på utenlandsflygingene, går Bjørn Kjos i gang med å flagge ut store deler av Norwegian. Da er tiden inne for å gråte over tapte arbeidsplasser, skatteinntekter og flyavgifte

Regjeringen vet hva de gjør når de sier nei til at Norwegian kan få leie inn arbeidskraft til asiatiske lønninger på langdistanseflygninger. Det er valgår. Regjeringen hadde fått hele fagbevegelsen på nakken om de hadde latt Bjørn Kjos få det som han vil. Fagbevegelsen har gått i lås på denne saken. Fortsett å lese Kjos flagger ut

Taler Brussel midt i mot

Etter hvert kan det være David Cameron klarer å vekke sovedyrene i Ap og Høyre til å sette EU på dagsordenen igjen

Kong Sverre talte Roma mitt i mot i 1194. Bjørnstjerne Bjørnson syntes fortsatt det luktet så pass mye nasjonal stolthet av den selvbevisste nordmannen som nektet å logre for den mektige pavekirken, at han sørget for at «Sverre den modige» fikk plass i et av versene av «Ja, vi elsker», et vers som riktignok ikke synges særlig ofte. Fortsett å lese Taler Brussel midt i mot

Rødgrønn EØS-hodepine

EØS-avtalen handler om at vi skal sluke rått alt EU vedtar. Meningen er at arbeidslivet ikke skal bli helt som LO-ønsker seg. Det går det ikke an å reservere seg mot eller reforhandle Nå må ikke LO surrer ser bort i tåka. Det er ja eller nei til dagens EØS-avtale det handler om.

Det ser ut til at LO er i ferd med å ødelegge valgkampen for de rødgrønne. Fagforbundet krever nå at arbeidslivsdelen tas ut av EØS-avtalen. Dette blir en hovedsak på LO-kongressen i mai neste år selv om LO-ledelsen ikke har lagt opp til det. Klassekampen har laget en oppsummering av debatten så langt og konkluderer med at EØS-kritikerne har sikret seg halvparten av delegatene til LO-kongressen. EØS-skeptikerne har dessuten vind i seilene. Det vil være mange delegater på LO-kongressen som vil droppe hele EØS-avtalen. Nei til EU jobber åpent og i kulissene for å få fagbevegelsen med på «nei-laget». Å si nei til arbeidsgiverdelen i EØS framstår som et kompromiss. Likefullt er det tåkeprat de lux. Fortsett å lese Rødgrønn EØS-hodepine

I kontroll- og sanksjonsmodus

Regjeringen vil at Nav skjerper kampen mot trygdemisbruk og trygdekriminalitet. I Datatilsynet advarer de mot at Nav opptrer som politi og vil føre oss flere skritt nærmere «Storebror ser deg»-samfunnet. Men når tilliten smulder bort, må det tøffere kontroll til.

Barneombud Anne Lindboe henger seg på en trend når hun i NRK i dag krever at skoler og kommuner som ikke tar mobbing på alvor, blir straffet med dagbøter. Å tro at økonomiske sanksjoner fører til at barn får et bedre skolemiljø, er en skjønn tanke. Men det finnes ikke forskning som viser at straff virker. Et barneombud kan omkostningsfritt foreslå noe slikt. Det viser at hun engasjerer seg og vil ta tøffe virkemidler i bruk. Det gir poeng i viktige kretser, fokus på saken og stjerner i boka.

Det ene drar det andre med seg for tiden. Det virker som om Ap tror det tjener pasientsikkerheten at sykehus som har mange feilbehandlinger som kunne vært unngått, blir straffet økonomisk. Tidligere har Frp foreslått at sykehus hvor sykefraværet er for høyt, også bør få en økonomisk smekk. Stadig er det noen som snakker om at tilsynene må få større muligheter til å bruke tøffere sanksjoner.

Denne sanksjonstenkningen er en blindvei. Det fører oss ikke til målet. Økonomisk straff er ikke en medisin som virker. Det ender med at det man vil oppnå, kommer i miskreditt. Å bli hengt ut offentlig er demotiverende, ikke skjerpende.

Sanksjonsiveren

Vi har lite tro på at denne sanksjonsiveren kommer til å få særlig store praktisk utslag. Det er mer realisme i Aps utspill om en «tøffere linje» og mer kontroll.

Dagen før Hadia Tajik ble kulturminister, la hun i egenskap av leder for det velferdspolitiske utvalget i Aps programarbeid, fram forslag om å tvinge syke og uføre ut i aktivitet.

– Vi vil rutinemessig stille krav til aktiv jobbsøking, kvalifisering og arbeidstrening når det utbetales sosialhjelp, sa hun.

Dette har vi hørt før. Ap har i årevis talt varm om arbeidslinjen. Det nye er at man ser for seg å bruke gradert trygd i større grad. For tiden er sykefraværet under rimelig kontroll. Men trygdeytelsene vokser ubehagelig fort. Her vil Ap ta grep, og det er utmerket.

Tirsdag fortalte den nye arbeidsministeren, Anniken Huitfeldt, at hun vil trappe opp kampen mot trygdesvindel. Det er lenge siden vi innså at vi i stadig mindre grad kan basere vårt velferdssamfunn på tillit. Kontroll må til. Det settes av mer penger til økt kontroll i neste års statsbudsjett. Dette er kostnader til inntekters ervervelse, eller rettere sagt, til lavere utbetalinger. I fjor anmeldte Nav 655 personer for å ha svindlet til seg 117 millioner kroner.

Frp er programmatisk opptatt av å markere at de vil bruke kraftigere lut. De er ikke fornøyd med at Nav skal drive mer kontroll. Frp vil ha en egen trygdekontroll -enhet i politiet. Saker som blir anmeldt, havner jo hos politiet. Hvordan politiet skal organisere seg, bør politiet finne ut av selv. Politikerne bør holde finger fra fatet fordi de ikke har spesielt god greie på organisering av politiarbeid.

Skjær i sjøen

Men det er skjær i sjøen når den nye kontrolliveren skal få flere og raskere bein å gå på. I mai pekte Datatilsynets direktør, Bjørn Erik Thon, på at Nav bruker tøffe avhørsmetoder i sin iver etter å avsløre eventuelle trygdemisbrukere. Han synes Navs «forslag til samtaledisposisjon» minner om politimetoder. Han vil ha mer presise regler for hva Nav kan tillate seg. Nav sjekker Facebook, ringer på hos naboer og tar kontakt med arbeidsgiver for å avsløre om folk tusker til seg penger. Om de også gjemmer seg i buskene, finnes det visst ikke beviser på. Men de har utvilsomt personer ansatt som er særdeles ivrige i tjenesten.

Anniken Huitfeldt vil i løpet av høsten legge fram forslag om at Nav skal få økt adgang til å koble ulike registre. I denne sammenhengen hører legitimasjonsplikt hos legen, innhenting av opplysninger fra revisor og rapportering fra utlendingsenheten om blant annet avslag på oppholdstillatelse med. Bjørn Erik Thon kommer nok til å advare mot utviklingen av et «Storebror ser deg»-samfunn, selv om intensjonen er de beste.

Men det må nok tas grep. Det skyldes ikke minst at EØS-reglene om at folk som kommer her for å jobbe, også skal nyte godt av alle velferdsordningene som gjelder for norske arbeidstakere. Gro Smogeli i Oslo politidistrikt sa til Dagens Næringsliv tirsdag at de rause norske velferdsordningene er en «honningskrukke for kriminelle». Det er ingen vei utenom mer kontroll. Noe annet vil være å se igjennom fingrene med at velferdsordninger blir misbrukt.

Politikerne ønsker seg regler som gjør at utlendinger ikke har rett til en del ytelser på norsk nivå, men at de skal tilpasses inntektsnivået i det land familien bor. Det er lov å håpe, men det virker lite sannsynlig at EU vil gå med på å endre regler fordi «rikingene i nord» synes det koster dem for

www.twitter.com/magnelero

Rødgrønne direktivforviklinger

Striden rundt vikarbyrådirektivet viser styrken og svakheten ved Jens Stoltenbergs lederstil. Det blir verre å kjøre over dersom en for lenge later som om en kjører en prosess for å oppnå enighet.

Da Aps landsmøte sa nei til EUs tredje postdirektiv, var det utvilsomt en strek i regningen for ledelsen i Ap. De hadde ikke fulgt godt nok med i timen, eller rettere sagt, det som skjedde i deres eget parti.  Ledelsen stolte på at partiet ville følge deres linje. De undervurderte effekten av at det ble drevet et systematisk arbeid for å skaffe flertall for å legge ned veto mot direktivet. Fortsett å lese Rødgrønne direktivforviklinger

EU-medlem i praksis

I et demokratisk perspektiv er EØS-avtalen håpløs. Men så lenge et flertall av folket fortrekker en selvråderett på papiret som betyr fint lite i praksis, forblir alt som det er. Alternativet er medlemskap.

«Folket er ikke blitt lurt», sier utenriksminister Jonas Gahr Støre som i går fikk den omfattende «Europautredningen» i hendene. Han mener EØS-avtalen har virket omtrent som forutsatt. EU-motstanderne protesterer og hevder at tilpasningen til EU er sterkere enn de noen sinne hadde kunnet forestille seg. Det tror vi så gjerne. To ganger har et flertall i det norske folk sagt nei til å bli medlem. I 1994 sa folket at Norge fortsatt skulle være et «utenforland» og prioritere selvråderetten. Tanken var jo at det skulle bety noe i praksis. Fortsett å lese EU-medlem i praksis

Krøll med posten

Krig og sånn tar Jonas Gahr Støre på strak arm. Men å surre nedi Brussel med å si det stikk motsatte av det han mener om postdirektivet og håpe på et postalt under, skulle han gjerne sluppet.  

Det var intet mindre enn en arbeidsulykke som skjedde på Aps landsmøte i vår. Her har en svelget unna EU-direktiver til den store gullmedaljen i årevis og så skulle det ende med at regjeringen ble tunget til å legge ned veto på det lille og ubetydelige postdirektivet. Men fagbevegelsen hadde jobbet godt i kulissene, og plutselig var saken kommet så langt at ledelsen i Ap ikke fikk stanset «vetorevolusjonen». Nå skulle det markeres hvem som styrer- det er fotfolket på landsmøtet, ikke «de i Oslo». Fortsett å lese Krøll med posten

Frykten for EU-straff

Det er forståelig om politikerne i et hardt presset EU vil ilegge Norge en straff som svir etter et veto mot postdirektivet. Den usikkerhet som er skapt om Aps EU-politikk, vil Høyre kunne dra nytte av.

Det er grenser for hvor mange saker Jens Stoltenberg skal kunne redde i land med sine berømmelige kompromisser. Det gikk greit nok med behandlingen av helsereformen, sykehuspolitikk og retten til heltid, men det skal seg når det gjaldt postdirektivet.

Landsmøtet avviste en kompromiss og låste regjeringen. Jonas Gahr Støre har ikke noe annet å gjøre enn å reise til Brussel og forklare at Norge  ikke kommer til å implementere det tredje postdirektivet. Han vil begrunne det med at Norge ønsker å opprettholde arbeidsplassene i posten, at de som leverer post skal få betalt det de får i dag, at alle skal få post seks dager i uken og at prisen for å sende brev skal være den samme uansett hvor en bor i landet.

Døve ører

Støre vil tale for døve ører. EU-direktivet går ut på at det skal være fri konkurranse. Hvis staten vil subsidiere levering til distriktene, skal det være en subsidiering som flere aktører kan få benytte seg av.

Hadde Norge sagt nei til datalagringsdirektivet, kunne Jonas Gahr Støre opplevd at politikere og byråkrater i EU hadde flokket seg rundt ham. Da ville det ikke handlet om økonomiske særinteresser for Norge, men om personvern. Et nei fra Norge ville gitt liv til debatten om direktivet som det er sterk motstand mot i flere EU-land.

Nå må Jonas Gahr Støre fronte et «direktivnei» som oser av norske økonomiske særinteresser, og det på en området som ligger i kjernen av det EU er opptatt av.

Det er lov å reservere seg mot et EØS-direktiv. Siden det ikke har skjedd, kan vi ikke vite hvordan EU vil reagere. Det kan i beste fall bare bety at Posten i Norge må droppe satsingen i Sverige og holde seg her til lands. Det vil ikke være så dramatisk. Fortsett å lese Frykten for EU-straff