David Cameron kan lykkes med å sette fart i norsk EU-debatt etter hvert. Europabevegelsen vil ha EØS-avstemning Nei til EU-vil samle snakke med Storbritannia. Nytteløst, men Ap og Høyre må snart få hodet opp av sanden.
Statsminister David Cameron har ikke satt EU i spill, men talen han holdt i går, er en så pass kraftig utfordring til lederskapet i Brussel at de ikke kan lukke ørene for Camerons anliggender. I går leverte talsmenn for EU og Frankrike et bombastisk nei til Camerons krav om reforhandling av avtalen mellom EU og Storbritannia som i praksis vil bety at EU må utvikle en egen modell for EU-land som ikke vil innføre euroen. Fortsett å lese Strategen Cameron→
En hel verden ber Angela Merkel tvinge tyske skattebetalere til å redde euroen og sikre verdensøkonomien. Det kommer ikke til å skje med mindre tyskerne mener det er i deres egen interesse.
I dag møtes de 19 landene i verden med sterkest økonomi i tillegg til EU til det såkalte G20-møtet. De kommer til å samle seg om en innstendig oppfordring til Tyskland om å redde euroen. Det samme skjedde på G8-møtet som ble avholdt for vel en måned siden. Da var Barack Obama, Francois Hollande og David Cameron usedvanlig tydelige på at Tyskland har et spesielt ansvar for å sikre at verdensøkonomien ikke rakner. Det de mener, men ikke sier rett ut, er at de tyske skattebetalere skal garantere for at euroen ikke kollapser. Fortsett å lese Alle mot Merkel→
Den folkelige mostanden mot Brussel og alt dets vesen har feid Nicolas Sarkozy og regjeringen i Hellas av banene. EU-lederne holder på å miste kontrollen i et Europa der spenningene øker og splittelsen brer om deg.
Franske sosialister er over seg av begeistring over at Francois Hollande vant over Nicolas Sarkozy. Det er 17 år siden Frankrike hadde en sosialistisk president. Forventningene til Hollande er formidable. Han kommer til å få kjørt seg før han vet ordet av det. Fortsett å lese Splittelse i Europa→
Den folkelige mostanden mot Brussel og alt dets vesen begynner å bli så sterk at det på diverse kammers rundt om stilles spørsmål med om euroen må droppe for å redde restene av EU.
Franskmenn har egentlig ikke godt av valg. Da luller de seg inn i en virkelighet som ikke finnes lenger. Frankrike er ikke lenger en stormakt. Der er et land med store økonomiske problemer og et velferdssamfunn som knaker i sammenføyningene. I en uke til skal Nicolas Sarkozy og Francois Hollande overgår hverandre med å spille på de nasjonale strengene, strø rundt seg med løfter de ikke kan oppfylle og gjøre seg tøffe i trynet overfor EU. Det ender sannsynligvis med at Sarkozy må pakke seg ut av presidentpalasset og la Hollande flytte inn. Fortsett å lese Hardere fronter i EU→
Hellas får låne nye 130 milliarder euro mot å love å ikke bry seg om folkets protester. Verd et forsøk, mener kreditorene og EU, men ingen vet om Hellas er på vei ut av eller inn i tunellen.
Etter 12 timers forhandlinger ble det klokken fire i natt klart at Hellas unngår konkurs, i alle fall i denne omgang. De får et kriselån på 130 milliarder euro, og diverse finansinstitusjoner vil skrive ned deler av gjelden. Men for landet som har gitt oss demokratiet, svir de tiltakene som følger med kriselånet. Hellas blir i praksis satt under administrasjon av EU og Det internasjonale pengefondet. Den greske regjeringen har nøkternt konstatert at en konkurs ville vært langt verre enn de brutale kuttene som nå skal iverksettes. Hellas må leve med at demokratiet langt på vei vil bli satt ut av spill. Det er kreditorene som bestemmer. Pengemakten har talt. Fortsett å lese Det greske kreditorstyret→
Politikerne i Hellas tør ikke annet enn å kjøre seg selv lenger ned i grøfta. Det neste kan bli et sosialt opprør som kommer ut av kontroll, men mindre det presenteres en politisk løsning som kan gi folk håp.
Politikere og pengefolk verden over puster lettet ut i dag. Seint i går kveld vedtok det greske parlamentet den innsparingspakken som EU, lånegivere og Det internasjonale pengefondet (IMF) har krevd. Dermed har euroen styrket seg, oljeprisen øker og en kan regne med en viss oppgang på børsene. Krisen er over ennå en gang. Fortsett å lese Vettskremte Hellas→
Mens demokratikjempere i den arabiske verden frykter prestestyret skal ta diktatorens plass og Vladimir Putin utsettes for demokratiske sjokkbølger, forsøker EU å hindre at folkestyret får grepet om utviklingen i Europa.
Det er ingen over og ingen ved siden av det vestlige demokratiet. Det har gått sin seiersgang verden over og skapt vekst, rettferdighet og bedre levevilkår for de fleste. Noe er i ferd med å endre seg. Dette året vil bli preget av at stadig flere i Vesten vil forbinde demokrati med urett og tilbakegang.
Like før årsskiftet opplevde Russlands mektigste mann, Vladimir Putin, en demokratisk rystelse. Nærmere 140 000 mennesker protesterte i Moskvas gater mot Putin og alt hans kontrollvesen. De vil ikke ha ham tilbake som president. Folket krever frihet og reformer. Putin er en hard negl. Alt tyder på at han vil ta grep for å holde demokratibevegelsen nede og sørge for at han blir valgt tilpresident igjen i vår. Det kan bli en dyrekjøpt seier. 2012 vil vise at de demokratriske kreftene hos vår mektige nabo i øst ikke lar seg knekke så lett. Fortsett å lese Kriseår for demokratiet→
Noe er som regel bedre enn ingenting. Det virker som om de både i Durban og Brussel overselger den enigheten som er oppnådd, forståelig nok. Der det er mangel på enighet og handlekraft, skyves alltid kriser lenger fram i tid.
Det hadde vært ille om tusenvis av klimaaktivister, statsledere og diplomater hadde forlatt Durban uten en avtale. Det ville bragt klimaengasjementet i verden ned mot frysepunktet. Man lykkes med å føre videre Kyoto-avtalen, og alle land er med på at det skal inngås en ny klimaavtale innen 2015 som skal gjelde fra 2020. Det betyr at verken USA, Kina, India eller andre store utslippsland vil melde seg ut av prosessen. Det mest sannsynlige er at det blir en avtale om fire år, men ingen aner hvordan en slik avtale til slutt vil bli seende ut. Den kan bli temmelig tannløs. Fortsett å lese Optimisme-produsentene→
EUS politikere er fanget i finansmarkedenes klør. Men ansvarlige politikere kan ikke si ja til å spille lenger på det finansielle kasino der prisen på alle verdipapirer er manipulert. Tiden for en finansielle cellegiftskur som mange av dagens kapitalister ikke vil overleve, nærmer seg.
Finansaktør Øystein Stray Spetalen tror den voksende gjeldskrisen i Europa kan føre til fullstendig kollaps inne bank og finans. Og det er like greit, mener han. For finansmarkedet har vokst til å bli et stort, uregjerlig troll. Før eller seinere må det sprekke.
–Spekulasjonsøkonomien vil dø, ønsker å dø, la den få dø, sier jeg. Men politikerne tør ikke. Politikerne ofrer realøkonomien på finanskapitalens alter, sier Spetalen til Finansavisen i dag. Fortsett å lese Spetalens finansielle cellegift→
Grekerne opplever det omtrent som nordmenn som er blitt lurt til å satse på risikofylte spareprodukter. Demokrati betyr at folket har rett til å rydde opp slik de mener de er best tjent med. Demokratiet gir legitimitet og store muligheter for å velge feil
I natt fikk Georgios Papandreou regjeringen med seg på å legge innstramningspakken fra EU fram til folkeavstemning så snart det lar seg gjøre. Fredag ber regjeringen om tillit i parlamentet. Det kan være at de ikke får det. I så fall blir det nyvalg. Når en regjering går inn for en folkeavstemning, skal det mye til for at opposisjonen svarer med å vise mistillit til regjeringen og legge opp til at folket ikke skal får avgjøre en sak gjennom en folkeavstemning. Det kan velgerne komme til straffa hardt. Fortsett å lese Retten til demokrati i Hellas→