Einar Gelius roper for døve ører med sitt krav om at politikerne må gripe inn for å sikre takhøyde i kriken. Saken handler om Gelius som arbeidstaker, ikke om folkekirken. Men ingen kan hindre Gelius i å fremstille seg som et offer.
Einar Gelius slapp ingen bombe i går da han sa opp sin stilling som sokneprest i Vålerenga. En måned i stormen var nok. Han orker ikke en opprivende rettsak i håp om å få beholde stillingen. Han sa opp av hensyn til seg selv om sin familie. Det er så forståelig som det kan få blitt.
Det andre argumentet han framholdt for å si opp, var at han ikke var ønsket av biskop Ole Chr. Kvarme. Det er blytungt å være ansatt dersom du selv og alle andre vet at sjefen vil at du skal slutte. Og i alle fall når man får en så massiv begrunnelse som Gelius har fått. Fortsett å lese Gelius ned fra scenen →
At biskop Kvarme mener Einar Gelius bør trekke seg som prest, er ikke en bombe. Det er ikke det samme som at det er konkludert med at bispedømmet har et arbeidsrettslig grunnlag for å si ham opp.
Med NRK som kilde skriver mediene i dag at sokneprest Einar Gelius kommer til å få sparken. Det er slett ikke sikkert den endelige konklusjonen er trukket. NRK har sannsynligvis dekning for at biskop Ole Chr Kvarme mener tiden er inne for at Gelius trekker seg som prest. Han skal ha sendt ham et brev om det. En biskop har imidlertid ingen myndighet til å avsette en prest. Den myndigheten har Oslo bispedømmeråd. De har ennå ikke fått seg forelagt saken til behandling. Vi kan regne med at biskopen har snakket med lederen av rådet, professor Harald Hegstad. De er nok opptatt av å være på linje. Fortsett å lese Gelius på siste vers →
Om ledelse, politikk og medier