Stikkordarkiv: helsepolitikk

Kommentarer

Helseshopping med Høyre

 Vi tåler mer privatisering innen helsesektoren enn det de røgrønne legger opp til, men vi tviler på om velgerne vil hoppe på Høyres eksperiment om behandling basert på stykkprisfiansiert rettighet.

I helgen lanserte Erna Solberg en modell for finansiering av helsetjenester som snur opp ned på dagens system der mest mulig skjer i de offentlige sykehusene. I dag trekkes private tilbydere inn der det offentlige ikke har kapasitet eller de kan gjøre jobben rimeligere. Da skjer det etter anbud.

Høyre ser nå for seg at det er den enkelte som skal bestemme hvor en vil behandles, enten i det offentlige eller på private klinikker. Erna Solberg sier hun vil ha mer mangfold og valgfrihet. På denne måten vil hun sikre ideelle institusjoners rolle. I dag er de i ferd med å bli rasert ut fordi de ikke når fram i de offentlige anbudskonkurransene.

Erna Solberg sier det skal opprettes kvalitetsportaler på nett hvor brukerne kan undersøke ventetider, kvalitet og annet hos de forskjellige godkjente institusjonene for fritt behandlingsvalg.

Tanken om å gi den enkelte rett til å disponere en pengesum ut fra hvilken diagnose eller rett til behandling en har fått, var det i sin til Frp som sto bak. De siste årene har dette vært mest framme i debatten om finansiering av sykehjem.

Tømmes for pasienter

Nå løper altså Høyre linen ut. I prinsippet skal de offentlige sykehusene kunne tømmes for pasienter fordi folk velger private tilbud. Dette vil selvsagt ikke skje. Men meningen er at det offentlige skal møte konkurranse om å levere best og billigst tjeneste.

 Hvordan frivillige organisasjoner skal komme bedre ut at slikt system, er ikke lett å se. De må da konkurrere på et åpent helsemarked der det ikke er garanti for hvor mange pasienter en får. Disse institusjonene har smått med egenkapital og eiere som ikke ønsker å investere i et marked og jage fortjeneste slik andre private, kommersielle tilbydere vil gjøre. Det blir neppe færre ideelle tilbydere som vil overleve i et slikt system.

 For profesjonelle helseaktører blir dette en drøm. Om det blir mer helse for pengene, er det ingen som vet. Det kan ikke dokumenteres at privatisering i seg selv skaper effektivitet i sektorer preges av at det er en som betaler for alt, nemlig staten. I USA klarer de over de høye kostnadene knyttet til helse. Og her er helsevesenet privatisert.

 Den rødgrønne regjeringen har kokketro på at det er best at mest mulig skjer direkte i offentlig regi. Særlig SV er hektet opp i at vi må ha minst mulig private aktører fordi de vil kunne tjene penger på å få utføre oppdrag som kunne vært utført av de offentlige. Vi så den samme aversjonen mot private eiere av barnehager. Her innså Kristin Halvorsen etter at Bjarne Håkon Hanssen hadde laget mye oppstyr om saken, at hun måtte ta to skritt tilbake. Driver private godt med konkurransedyktige priser, kan en ikke forby utbytte.

 Det finnes en rekke tjenester og behandlingsmetoder som private tilbydere står bak. Vi kan ikke ha som prinsipp at den slags skal vi helst ikke benytte oss av, fordi det er drevet av private. Det er viktig å opprettholde et miljø av private aktører innen helse. De representerer innovasjon og et sunt korrektiv til det offentlige. Men vi må  for eksempel regulere strengt leger muligheter for å arbeide deltid i private klinikker dersom der er ansatt i det offentlige helsevesen.

 Oppmykning

 Det er dog et langt skritt å gå fra en oppmykning av dagens system og til en finansieringsordning  basert på den enkelte shopper behandling der det er best og billigst.

 De rødgrønne gnir seg nok i hendene over Høyres utspill. De har ingen ting i mot en ideologisk helsedebatt der de rødgrønne vil spille maksimalt på usikkerhet og frykt for at et rimelig godt helsevesen blir betydelig dårligere. Dette vil neppe bli en vinnersak for Høyre, fordi folk som er syke ikke er så opptatt av muligheten for å sjekke på nettet og selv bestemme hvor en skal behandles.

 Vi tviler på om Høyre i et jafs vil våge en slik omkalfatring av finansiering av helsevesenet som de nå lanserer. De bør gå skrittvis fram.

 En gruppe som ikke får tilfredsstillende behandling i dag, er rusmisbrukere. Gi disse rett til behandling. Så kan private, ideelle og offentlige konkurrere om å gi hjelp til en utsatt gruppe. En kan gjerne henge på noen andre grupper også. Da kan vi se hvordan systemet slår ut.

 Vi er ikke tjent med radikale endringer basert på politiske markering i 2013 som vil bli like radikalt lagt opp om det blir regjeringsskifte igjen i 2017.

 Høyre og Frp tenker annerledes enn de rødgrønne om finansiering av norsk helsevesen. Det bør være grunnlag for forlik, slik det har skjedd når det gjelder klima og skattepolitikk. Det er viktig å bidra til å skape en viss forutsigbarhet for alle aktører, men samtidig må det være rom for å markere tydelige forskjeller.

Kommentarer

Trekker seg fra sykehuskrigen

 Styreleder Helge Aarset trekker seg – det var nok like før han ble sparket. Det er makta som rår i sykehusstriden. Han har i det minste bidratt til å avsløre det politiske spillet og en styring som en ikke blir klok på. 

Styreleder Helge Aarseth i Helse Nordmøre og Romsdal trekker seg etter striden rundt sykehusene i Molde og Kristiansund. Det er en klok og riktig avgjørelse. I en organisasjon må alle ledere forholde seg til at det er makta som rår. Man kan være dypt uenig, mene at ens overordnede er udugelige og uberegnelige og at de gjør elendige vedtak. Vedtaket må en imidlertid forholde seg til. Underordnede kan ikke utad eller innad starte kamper for å hindre at det ens overordnede har bestemt ikke skal gjennomføres. Enten lojalitet og iverksettelse eller protest i kombinasjon med at en trekker seg. Det er det valget ledere står overfor. Fortsett å lese Trekker seg fra sykehuskrigen →

Kommentarer

Økte egenandeler

Tiden er inne for at folk flest skal betale mer for helsetjenester og at de som ikke har rår til å oppsøke lege slipper å betale.

Bent Høie (H), leder av Stortingets helse- og omsorgskomité, mener dagens system for egenandeler på helsetjenester er urettferdig og rammer svake grupper. Han tar til orde for at folk flest må betale mer for legebesøk og behandling. I dag er reglene slik at alle må betale inntil 1840 kroner per år. Hvis legekonsultasjoner og behandling koster mer enn dette, dekkes det i sin helhet av staten. Det var 860 000 nordmenn som brukte mer enn 1840 kroner på legebesøk i 2009 og som følgelig fikk et helsefrikort. Problemet er at en del av de som trenger å  oppsøke en lege ikke gjør det, fordi de ikke har råd. Blant disse er en god del unge, tygdede og rusmisbrukere. Samtidig forteller legene at de bruker stadig med tid på folk som går til legen, ikke fordi de er  spesielt syke, men for å sjekke og ta prøver om noe de tror kan feile dem.

–        Folk flest er veldig opptatt av et rettferdig helsevesen. Jeg tror det til syvende og sist er vilje blant mange til å bidra litt mer dersom endringene fører til at tilbudet blir bedre for svake grupper, sier Høie til Aftenposten. Fortsett å lese Økte egenandeler →

Kommentarer

Bekymringsministeren

Hvis fagfolk skal begynne å si rett ut hvem og hva som ikke blir prioritert når ressursene ikke strekker til, blir det ingen spøk å sitte med det politiske ansvaret.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen er flink til å bekymre seg. Det kommer godt med for en toppolitiker. Folk vil ha politikere som kan bekymrer seg, viser medfølelse, som forstår hvor trøblete ting skal være. I USA kom den analytiske og balanserte Barack Obama skjevt ut i starten på oljekatastrofen i Mexicogolfen. Han bekymret seg ikke nok og var for seint ute. Nå forsøker han å ta igjen det tapte med å skjelle BP-ledelsen huden full og vise folk at han er både frustrert, sint, skuffet og bekymret. Det handler om gjenkjennelse. Folk vil gjerne se at ledere og politikere reagerer slik de selv gjør. Fortsett å lese Bekymringsministeren →

Kommentarer

Helsesprik i Ap

Raymond Johansen og Jonas Gahr Støre kritiserer indirekte Anne-Grete Strøm-Erichsen som vil kvele debatten om prioriteringer i helsevesenet. Faktum er at ikke alle kan få eller får all den behandling som er mulig å gi

Den norske velferdsstaten er i finansieringstrøbbel, sier Aps partisekretær Raymond Johansen til Dagsavisen i dag.

–        Vi må omforme velferdsstaten slik at den ikke kneler i kraft av egen tyngde. Vi må bruke mindre penger på noe for å ha mer penger til det viktigste, sier Johansen. Og han fortsetter i reneste Sigbjørn Johnsen stil med å snakke om behovet for å stramme inn og bruke mindre oljepenger. Det neste han serverer er en understreking av at Ap går for den såkalte arbeidslinjen. Folk må jobbe, ikke være syke eller uføretrygdede. De bør heller ikke pensjonere seg for tidlig.

Uføretrygdede

Dette kan alle si ja og amen til. Johansen forsøker å konkretisere. Han vil at folk skal kunne bo lenger hjemme fremfor å flytte på sykehjem. Noen uenige i det? Nei. Og det er heller ingen som er uenige i det siste punktet han nevner, at flere av de 600 000 som lever på trygd må kunne jobbe helt eller delvis. Spørsmålet er hvordan en skal få det til. Det er snart seks år siden Bjarne Håkon Hanssen sa omtrent det samme. Hvis regjeringen vil gjøre noe med dette, vil man oppnå en del ved å gi arbeidsgivere som vil ansette folk som ikke kan yte maks, årlig økonomisk støtte.

Det mest interessante Johansen sier er at helsedirektør Bjørn-Inge Larsen fortjener ros for å ha dratt i gang en debatt om prioritering mellom pasienter i helsesektoren.

–        Det er synd at vi ikke klarer å ta debatter som varer mer enn en dag før man blir kalt uverdig og satt på plass, sier Johansen. Det kan ikke tolkes på annen måte enn kritikk av den måten Anne-Grete Strøm-Eriksen har møtt utspillet fra Larsen på. Fortsett å lese Helsesprik i Ap →

Kommentarer

Rundt grøten om helsekostnader

Det er etisk forsvarlig at samfunnet sier nei til særdeles kostbar medisinsk behandling. Isteden for å ta debatten velger Anne-Grete Strøm-Erichsen, Siv Jensen og Dagfinn Høybråten å gå rundt grøten.

Samfunnet har ikke råd til å gi den dyreste behandlingen for alle typer sykdommer. Eldrebølgen vil tvinge oss til å priorpprioritere og si nei til behandling som blir for kostbar, sa helsedirektør Bjørn-Inge Larsen til Aftenposten lørdag. Han stiller spørsmål ved om det er forsvarlig å bruke millioner av kroner dersom det beste man kan oppnå er å forlenge livet til en til eldre med et år.

Larsen sier vi allerede nekter pasienter med KOLS, kreft og hjertesykdom den mest effektive behandlingen av økonomiske grunner. Han peker også på at om lag 25 prosent av kostnadene til medisinsk behandling går med til å forlenge livet til eldre med et år.

Hjemmerespirator

Aftenposten fulgte opp søndag med en reportasje fra Nøtterøy der 30 prosent av kommunens helsebudsjett går med til en pasient som får respiratorbehandling hjemme. Larsen peker på at vi vil få en diskusjon om en skal tillate respiratorbehandling som krever døgnkontinuerlig tilsyn i hjemmet. Fortsett å lese Rundt grøten om helsekostnader →