Stikkordarkiv: Inger Lise Hansen

Kommentarer

Følelser på villspor

 

Desto sterkere følelser, desto større grunn til varsomhet med å utgi i det offentlig rom egne følelser som sannheten om en arbeidsplass, ansatte eller en leder. Følelsene forteller ofte mest om oss selv, våre egne motiv, behov og nederlag, skriver redaktør Magne Lerø.

I forrige uke provoserte BI-rektor Tom Colbjørnsen ved å si at det fikk holde at ledere viste god folkeskikk. Jobben er ikke å løpe rundt som en slags omsorgspersoner og involvere seg i medarbeidernes følelsesliv. Folk som mener å vite bedre, enten de er forskere eller praktiserende innen ledelse, har stått i kø for å ta avstand fra rektorens ubeskyttede utsagn. Det overrasker nok ikke Colbjørnsen. Han ville ha debatt. Han har sett seg lei på en type idyllisering og teoretisering omkring ledelse som ikke harmonerer med det ledere opplever i praksis. Det spesielle med den kritikken Colbjørnsen har fått, er at han kan si seg enig i det kritikerne hevder. Han er for at ledere skal lytte, legge vekt på å opptre samlende, ta hensyn, skape trivsel og la folk få utfolde seg. Fortsett å lese Følelser på villspor →

Kommentarer

Folkeskikk får holde

På BI har de en rektor som synes det får holde at ledere viser god folkeskikk, ikke løper rundt og bekymrer seg for ansattes følelser. Professor Nedkvitne kjemper for å kunne si rett ut hva han mener selv om noen blir krenket og dypt såret.  

 Det har gått for langt, mener Tom Colbjørnsen, rektor ved Handelshøgskolen BI. Ledere skal ikke være omsorgspersoner for de ansatte, ikke løpe rundt for å forvisse seg om at ingen har vonde følelser eller opplever ubehag. Ledere skal lytte, men sørge for å treffe beslutninger selv om noen protesterer. Og de må regne med å bli hengt ut for å være autoritær.

Petter Stordalen synes dette minner om «kondomledelse» – det er den typen ledere som trer beslutninger ned over hodene på folk. Colbjørnsens egne fagfolk har kritisert ham og sagt at den beste form for ledelse, er å få de ansatte med seg, motiver, begeistre og skape trivsel. Det kan ikke Colbjørnsen si annet enn ja og amen til.

I praksis er det ikke så enkelt. Der hersker ikke harmonien. I praksis står ledere rett som det er oppe i beinharde maktkamper.

Med den nye arbeidsmiljøloven har arbeidsgivere fått en omsorgsplikt i tillegg til styringsretten. Arbeidsgiver plikter å legge til rette for et godt psykososialt arbeidsmiljø, og en skal påse at medarbeidere ikke blir dårlig behandlet. Vi hører stadig om ledere som ansatte hevder har en lederstil som ikke harmonerer med arbeidsmiljølovens krav. Som regel fører det ikke til noe mer enn en markering av misnøye.

Følelser mot seg

Ifølge arbeidslivspsykolog Jan Atle Andersen er det en myte at det finne mange ledere som herser med og skriker til sine ansatte. Stort sett er det medarbeidere som rotter seg sammen mot ledere, mener han.

– Mange sier de blir utsatt for mobbing og sier at de er såret. Om man går til kjernen av problemet, viser det seg ofte at personen som mener seg krenket, egentlig bare er sint og furter, sier Andersen som mener at problemet er at folk «føler» for mye i øst og vest. Hvem som helst kan bli anklaget for mobbing, det er nok om noen «føler» seg mobbet.

Vondt i magen

Det opplevde Dagfinn Høybråten i forrige uke. Inger Lise Hansen sa ikke direkte at Høybråten mobbet henne eller er en autoritær leder. Det er imidlertid slik de fleste mediene har tolket det. Det Inger Lise Hansen er helt sikker på, er at hun er blitt utsatt for hersketeknikker. Det er et paradoks at det intervjuet hun ga til TV2, er den reneste studien i hersketeknikk. Den som spiller følesesvåpenet eier arenaen. Hun slo fullstendig luften ut av Dagfinn Høybråten. Han kunne knapt åpne munnen til sitt forsvar. Hva skulle han sagt, at det ikke var hans skyld at Inger Lise Hansen fikk vondt i magen? Fortsett å lese Folkeskikk får holde →

Kommentarer

Når ledere bæres ut

Avgått partiledere holder gjerne fingrene fra fatet etter de har gått av. For Valgerd Svarstad ble det for ille bare å se på at hennes og Kjell Magne Bondeviks utvalgte blir båret ut av KrF-ledelsen mot sin egen vilje.

Ifølge Dagbladet er Inger Lise Hansen for ”vill og sexy” til at de vil ha henne som nestleder i KrF. Det er bare sprøyt. Riktignok fikk noen i KrF fikk hakeslepp da de så henne lettkledd på forsiden i VG, med et blikk som ikke akkurat hører bedehusmiljøet til og med beskjed til at verden at hun liker å kle seg sexy for å provosere. Det er nok av de i KrF som synes det er storveis at de har en nestleder som tar seg bedre ut en de fleste og som er vågal nok til å si det som det er. Det er heller ikke den politiske linje hun står for som gjør at hun ryker ut. Fylkesledere i KrF sier det rett ut: De vil ikke ha Inger Lise Hansen som nestleder fordi hun kjører et sololøp. Hun har flere ganger uttalt seg i strid med KrFs program uten å klarere det med eller informere de andre i partiledelsen. Hun har sagt at de mest konservative i partier gjerne må finne seg et annet part. Man kan tenke det og ønske det. En nestleder kan ikke si det. Inger Lise Hansen har ikke vist den lojalitet som politiske partier kan forvente av en nestleder. Derfor vil 15 av 19 fylkesledere skifte henne ut. Det er så normalt som det kan få blitt.

Skulle vært Sponheim.

Dagfinn Høybråten er blitt anklaget for en kontrollerende og dominerende lederstil. Samarbeidet mellom ham og Inger Lise Hansen har vært anstrengt, men offentlig har tatt på Inger Lise Hansen med silkehansker. Det skulle vært Lars Sponheim, Siv Jensen, Gro Harlem Brundtland, Carl I. Hagen eller Liv Signe Navarsete som hadde hatt en nestleder som gjentatte ganger hadde kommet med overraskende utspill som fikk store deler av partiet til å sette kaffen i halsen. En partiledelse tillater ganske enkelt ikke at nestledere kjører solo.

Inger Lise Hansen har skaffet KrF et problem som Knut Arild Hareide plages med. Han liker ikke at KrF skal bære ut en ung, dyktig politiker som bidrar til å få satt KrF på dagsorden. Det er forståelig. Men som påtroppende leder styrer ikke han KrF slik Lars Sponheim og Carl I. Hagen i sin tid styrte sine partier. Det er mikroskopiske sjanser for at valgkomiteen innstiller en nestleder som fylkeslagene ikke vil ha. Da blåser det opp til strid på landsmøtet.

Takt og tone.

Det er god takt og tone at avgåtte partiledere ikke blander seg inn i hvem som skal lede partiet etter de har gått av. Valgerd Svarstad Haugland klarer ikke sitte stille å se på at hennes og Kjell Magne Bondeviks utvalgte blir båret ut av partiledelsen mot sin egen vilje. Det er et nederlag også for dem.

Valgerd Svarstad opplevde å få så mye kritikk og så liten støtte etter valgnederlaget i 2003 at hun ikke kunne annet enn å trekke seg. Hun ble syndebukken, enda det var den politikken regjeringen Bondevik førte, velgerne tok avstand fra. Valgerd Svarstad Haugland vet hvor bittert det er å få skylden. Hun vil ikke at Inger Lise Hansen skal oppleve det hun opplevde og er overbevist om at KrF vil tape på å ofre Hansen. Om intensjonen er den beste, kan virkningen bli den motsatte, altså mer strid.

Strid og splid.

”Det har vært for mye strid og splid i KrF i det siste. Det skader partiet”, sa Kjell Magne Bondevik til VG i forrige uke. Det finnes ikke er skapning som går i to sko som er uenig med ham i det. Det er ikke godt å forstå hvorfor han sa det. Er det Høybråten eller Hansen han kritiserer eller femti prosent på hver av dem? Uten at det fra hans side var tilsiktet, kan denne uttalelsen fungere som begrunnelse for hvorfor Hansen ikke får fornyet tillit. Hun må ta sin del av ansvaret for striden og spliden.  

Om Knut Arild Hareide skal lykkes, er det avgjørende at partiet nå unngår mer spetakkel. Politikk handler om kamp. Det handler også om å kunne gi seg. I KrF må de nå gi seg og snakke seg sammen på kammerset. Når valgkomiteen legger fram sin innstilling vil partiet ha inderlig godt av å høre et samstemmig halleluja. Hvis ikke kan det bære rett utfor stupet.

Kommentar i Vårt Land 6 des

Kommentarer

KrF-Hansen ned fra pallen

Inger Lise Hansen blir ikke vraket fordi hun har opptrådt lettkledd og sexy. Det tåler de i KrF. Hun ryker ut fordi hun har bommet på rollen som nestleder og endt opp som en solospiller og gått i surr med hva det i praksis betyr å være lojal. 

Den fløyen i KrF som i flere år har hatt minst sans for Dagfinn Høybråten som partileder, jublet da unge, friske og utradisjonelle Inger Lise Hansen besteg partiledertoppen som nestleder for tre år siden. Hun hadde støtte, mer eller mindre offentlig, både fra tidligere leder Valgerd Svarstad Haugland og eks statsminister Kjell Magne Bondevik. De og flertallet i partiet innså at KrF trengte en annen profil enn Høybråten for å markere KrF som et moderne og bredt folkeparti. Målet var å vinne tilbake de mange tusen velgere som KrF har mistet siden de var på topp for vel 10 år siden.

Inger Lise Hansen fikk raskt et godt innpass i mediene. Hun ble en av landets mest synlige nestledere selv om hun ikke hadde plass på Stortinget. Inger Lise Hansen fremsto som sterk, modig, direkte og dyktig. Alle spådde henne en lysende fremtid i politikken. Fortsett å lese KrF-Hansen ned fra pallen →

Kommentarer

Modig, sexy og ubetenksom

For noen i KrF er Inger Lise Hansen en ”fristerinne” som man skal ta avstans fra.  For andre er det blitt enda viktigere å markere at det er romslighet i KrF. Her skal det være plass til lekre unge kvinner i korte skjørt

Kvinnelige politikere  som  lar seg avbilde med sexy styling på forsiden av et ukeblad ledsaget av tittelen ”Jeg liker å kle meg utfordrende”, må regne med å bli tatt mindre seriøst. KrFs nestleder, Inger Lise Hansen, kan bli et unntak på reglen. Grunnen er at det hun gjør er så overraskende og provoserende at folk tvinges til å stille spørsmål om hva som ligger bak.

Det blir for billig og enkelt å hevde at småbarnsmammaen Inger Lise Hansen er opptatt av å spille på sex. Når Anita Apeltun Sæle i Dagbladet kaller henne en glamourmodell, er motivet å ramme henne. Ektemannen Finn Jarle Sæle går enda lenger. I en samtale med Vårt Land sammenlikner han Hansen med Alessandra Mussolini som er kjent for å spille på sex og som til stadighet å komme i miniskjørt i parlamentet. Fortsett å lese Modig, sexy og ubetenksom →

Kommentarer

Høybråtens dilemma

Inger Lise Hansen slår seg til ro med å vandre rundt som takhøyde. I praksis kommer Dagfinn Høybråten ikke unna å velge om det er liberalerne med Hansen i spissen eller den konservative del av kristenfolket som skal få større makt i KrF, skriver redaktør Magne Lerø.

I dag rykker Kjell Magne Bondevik ut med støtte til Inger Lise Hansen. Han mener hun har gjort partiet en tjeneste.

–        Det er usedvanlig viktig med takhøyde i et politisk parti. Det må aldri skje at hun blir skjøvet ut av partiet. Det vil være et feilgrep. Vi må heller ta vare på slike folk, sier Bondevik til Aftenposten.

Tidligere KrF-leder, Valgerd Svarstad Haugland,  sa det samme lørdag. Knut Arild Hareide var den første profilerte KRf-politikeren som støtte henne.

I Politisk Kvarter i NRK i dag fikk hun lang på vei den samme støtte og forståelse fra partileder Dagfinn Høybråten. Det må være plass for Inger Lise Hansen i partiledelsen, sa han. Han innrømmer riktignok at han fikk hakeslepp da han ble kjent med Hansen utspill forrige søndag. Hansen på sin side innrømmer at hun ikke visste hva hun satte i gang. Fortsett å lese Høybråtens dilemma →