Det er ikke stor avstand mellom staten og arbeidstakerorganisasjonene som er problemet, men at LO og Unio har havnet på hver sin planet når det gjelder beregningsmodeller og hvem som skal få økt lønn.
Lønnsoppgjøret er et spill der det ikke er grenser for hva partene kan få seg til å si for å unngå å bli stemplet som tapere. Noe av den samme retorikken ser vi utspille seg etter at statsminister Jens Stoltenberg har gitt beskjed om at han ville kalle sammen partene for å vurdere årets lønnsoppgjør. Det er ikke måte på hvor positive arbeidstakerorganisasjonen og arbeidsgiverne er til det. Noen har tolket dette som om statsministeren har innkalt partene på teppet. Det er nok ikke slik. Jens Stoltenberg er en del av problemet. LO-leder Roar Flåthen gir i et intervju i Dagbladet i dag staten ansvaret for at det gikk galt. Han mener staten var for stivbeint, la seg for lavt og at det var provoserende at staten i revidert nasjonalbudsjett la opp til at lønnsstigningen i år ville bli på 3,75 og ikke 4 prosent. Fortsett å lese Unio og LO-planeten