Stikkordarkiv: klima

Nedprioriterer klimamål

Høyre vil ha oss til å tro at det er pur realisme som gjør at de varsler at klimaforliket kan sprekke. Saken er at Høyre forbereder seg på å regjere sammen med Frp.

Alle partier med unntak av Frp står bak klimaforliket. For to uker siden ble endelig klimameldingen lagt fram. Det miljøbevegelsen er mest positive til er at målet om å kutte to tredjedeler av utslippene innenlands innen 2020 står fast. Det målet hadde både LO og Finansdepartementet advarte om på forhånd, ganske enkelt fordi det blir for dyrt. I meldingen sier ikke regjeringen at de er villige til å betale, koste hva det koste vil, for å nå målet. De holder fast på målet og «tror» de vil nå det selv om de ikke vil betale det det koster. Fortsett å lese Nedprioriterer klimamål

Ap-bom om klimakutt

Hva slags planet befinner Aps fylkesordførere seg på? Selvsagt vil kutt i klimautslippene her hjemme føre til tap av arbeidsplasser. Det gir ingen grunn for å bryte klimaforliket.

Det er snart et halvt år siden LO første gang sa at det kan ramme industrien for hardt om to tredjedeler av klimakuttene skal tas her hjemme. Seinere uttalte Finansdepartementet at det kan bli for kostbart å ta så store kutt innen for våre grenser. Etter det gikk de to ministrene Erik Solheim og Ola Borten Moe en runde i ringen om klima og olje. Det ble etter hvert skapt et inntrykk av at Ap var i ferd med å skrote klimaforliket som Stortinget har vedtatt. Så grep statsminister Jens Stoltenberg inn og sa at det ikke var grunn til noen bekymring for noe som helst, det meste «lå fast». Han ville ha debatten mellom de rødgrønne inn på kammerset. Fortsett å lese Ap-bom om klimakutt

Solheim som bremsekloss

De som vil bygge ut fornybar energi, hevder miljøvernminister Erik Solheim har endt opp i rollen som bremsekloss. Det er god grunn til å be Solheim skjære igjennom og prioritere klima framfor andre naturhensyn og folks vindmølleprotester.

Olje- og energiminister Ola Borten Moe har fått «bad guy»- stempelet i klimapolitikken. Det tar ikke han ikke særlig tungt. Det skal godt gjøres at en minister som er satt til å ivareta olje­- og gassnæringens interesser, unngår kritikk for å prioritere olje og gass framfor miljø. Da Åslaug Haga ble olje-og energiminister forsøkte hun å skape inntrykk av at landet hadde fått en ny miljøvernminister. Det var ikke måte på hvor mye hensyn det skulle tas til miljø, klimautslipp skulle reduseres og det skulle satses på fornybar energi. Det  ble mest prat. Ola Borten Moe har valgt stikk motsatt strategi. Han vil framstå som en realpolitiker og dropper miljøbevegelsens klimaretorikk. Fortsett å lese Solheim som bremsekloss

Rødgrønn klimastrid hardner til

Nå blir det rødgrønn kamp om kull på Svalbard. SV må vinne en seier i klimapolitikken som blir synlig for alle. Ellers må de trekke seg ut av den rødgrønne regjeringen og satse på at de kommer seg til hektene igjen til valget i 2013.

SV legger nå opp til åpen strid med Ap og Sp om kullgruvene på Svalbard. Om få år vil de to gruvene som i dag er i drift, være tomme. Det statseide gruveselskapet Store Norske søker nå om å få åpne en tredje gruve. SV sier kontant nei. De vil ha slutt på gruvedriften på Svalbard fordi de mener det blir umulig å nå målene for reduksjon i utslipp av klimagasser dersom vi fortsetter på Svalbard som i dag. Fortsett å lese Rødgrønn klimastrid hardner til

Borten Moe i miljøkrigen

En skulle tro det ville holde med Per Olaf Lundteigen. Men Sp har også skaffet seg en nestleder som kan tråkke på tær og som er det reneste fluepapiret når det gjelder å tiltrekke seg lett krakilske meningsmotstandere.

 Tydelige politikere er så visst ikke en utdøende rase. I Senterpartiet har de i årevis vært velsignet med Per Olaf Lundteigen. Han kan sette saker på spissen, sette dagsorden og har en egen evne til å erte på seg meningsmotstandere. Slik blir det liv og røre av – og gjerne god velgeroppslutning. Velgere vil heller ha tydelig tale, klar beskjed framfor ull og halvkvedede viser.

Nå ser det ut til at olje- og energiminister Ola Borten Moe er i ferd med å innta rollen som Sps mest omstridte og regjeringens mest utskjelte. Denne uken har han frontkollidert med miljøbevegelsen. Bellonas fremste kommandosoldat, mannen med storslegge og et selvbilde som knapt er dimensjonert for norske forhold, Frederic Hauge, hevder han opptrer som en inkompetent løgner. Han forlanger at Borten Moe pakker seg ut av statsrådkontoret eller i det minste kommer krypende og ber om unnskyldning. Hvis ikke er det slutt på all kontakt med regjeringen for hans del. Som om det var en katastrofe.  Fortsett å lese Borten Moe i miljøkrigen

Kutt og dristigere klimamålene

Roar Flåthen har et poeng når han sier nei til at to tredjedeler av reduksjonen i utslipp av klimagasser skal skje nasjonalt. I så fall bør Norge bla opp flere milliarder til fattige land slik at samlede utslippskutt innen 2020 blir på mer enn 30 prosent.

Da Jens Stoltenberg lanserte målet om 30 prosents kutt i utslippet av klimagasser innen 2020, ble han møtt med stormende applaus. Det var som å høre SV og Venstre på sitt beste når det gjaldt en offensiv klimapolitikk. For Stoltenberg var det imidlertid et vesentlig premiss at en stor del av måloppfyllelsen skulle skje ved at Norge kjøpte klimakvoter. Vi skulle betale for CO2-renseprosjekter i fattige land. Dette skulle vi ta inn i vårt eget klimaregnskap. Diskusjonen bølget en tid om hvor store kutt som skulle skje her hjemme. Da daværende miljøminister Helen Bjørnøy sa at det måtte bli to tredjedeler, fikk hun korreks av statsministeren. Han gjorde oppmerksom på at regjeringen ennå ikke hadde bestemt seg. Men klimaforliket i 2008 endte med to tredjedelers kutt  her hjemme. Alle partiene ble med på forliket med unntak av Frp.

Økte utslipp

For et par uker siden kom melingen om at utslippet av klimagasser økte med 4,8 prosent i fjor.  Det er fint lite som tyder på at de målene som er satt, er realistiske. Det går faktisk den gale veien. Miljøvernminister Erik Solheim sier han vil komme med en ny tiltakspakke i høst i som del av  klimameldingen som kommer i høst. Den har vi hørt før.

I dag tar LO-leder Roar Flåthen bladet for munnen. Det blir for dyrt å kutte to tredjedeler her hjemme, sier Flåthen til Aftenposten. Han vil ha en mer realistisk tilnærming til hvor stor andel av kuttene som skal tas i Norge. Det er nok en rekke politikere fra Høyre og Ap som liker det de hører.  Både Ketil Lund (Ap) og Frank Bakke-Jensen (H)har tidligere uttalt at vi det er grunn til å drøfte sider ved klimaforliket. Ketil Solvik Olsen (Frp) kan nærmest si «velkommen etter» til Ap og H. Mye tyder på at vi igjen ender opp i en situasjon der det blir Høyre, Ap og Frp mot småpartiene.

Flåthen har et poeng når han advarer mot utslippskrav som i praksis betyr at Hydro og Elkem, som er verdensledende på å utvikle teknologi som gir lavere utslipp, må bygge ned i Norge og flytte produksjonen til utlandet. Flåthen trekker også fram det amerikanske selskapet Alcoa som har fått nei til å bygge et aluminiumsverk i Finnmark med mindre det blir full CO2-rensing fra første dag av. Det blir for dyrt. Alt ligger til rette for at Alcoa vil bygge fabrikken i et annet land.

Utslippet av klimagasser er et globalt problem. Det hjelper ikke det fnugg om bygger industrivirksomhet i vårt land og ber de samme bedriftene etablere seg i andre land.

Flåthens argument om at det er for dyrt å legge opp til store kutt i klimautslippene, holder imidlertid ikke. Er det noen som har råd til å bruke mer penger på teknologi og tiltak som kan få ned klimautslippene, så er det Norge.

Mongstad

Vi har forpliktet oss til å bruke diverse milliarder på CO2-rensing på Mongstad. Det er ingen grunn til å sette bremsene på med mindre en konkluderer med at man ikke vil lykkes langs det sporet en har fulgt. I dag skriver Dagens Næringsliv at Aker Clean Carbon er plukket ut til å delta i utviklingen av  CO2-rensing av amerikanske kullkraftverk. Det er et tankekors at de skal bruke den samme teknologien som norske myndigheter mener kan være helsefarlig. Et standpunkt som er omstridt også i EU-sammenheng.  På Mongstad virker det som om det er opptatt av å utvikle en teknologi som er overlegen i forhold til de alternativer som finnes på markedet. De vil utvikle «den unike og imponerende norske løsningen». Hvis de lykkes, kan det vise seg at det er verd en investering på 15 milliarder kroner eller hva det nå til slutt vil koste.

Tyskland har bestemt seg for å stenge atomkraftverkene. De håper selvsagt at de skal kunne basere seg i større grad på klimavennlig energiteknologi. Faren er at de blir mer avhengig av forurensende kullkraftverk. Her kan gass fra Norge være et alternativ. I et globalt perspektiv kan det altså forsvares at Norge satser mer på gasskraftverk selv om det vil føre til økt utslipp av klimagasser innenfor landet grenser.

Hvis Norge skal redusere kuttmålet knyttet til gasskraftverk og industri, kan vi ikke slippe unna kutt knyttet til transport og energiøkonomisering.

Å ta to tredjedeler av kuttene på hjemmeplan, er et standardkrav i EU. Det er mulig å snakke med EU og forklare at Norge er i en spesiell situasjon og at det ikke vil hjelpe Europa å nå sine mål om det kuttes for brutalt i Norge.  Norge må imidlertid ikke få ord på seg for ikke å ville kutte fordi vi ikke vil gå glipp av tapte inntekter fra gass og annen industrivirksomhet.  Det bør vi markere ved å gjøre det klart at vi vil øke våre utslippskutt med 35 prosent innen 2020 og ta halvparten på hjemmeplan. Det betyr altså at vi må si oss villige til å betale betydelig mer for CO2-tiltak i andre land. Det har vi råd til.

Oljemannen Ola Borten Moe

Vindmøller til havs blir for dyrt. Flere fosser i rør, og gjør klar for olje og gass fra Lofoten. Ola Borten Moe frontkolliderer like godt med miljøbevegelsen og SV først som sist.

Det er ikke snakk om noen «hundre dager til å tenke seg om» for Ola Borten Moe. Her er det  tut og kjør fra dag èn av

I realiteten tar Borten Moe til etterretning at SV ikke vil være med i den regjering har ser for seg etter valget i 2013

Standardkommentaren ved skifte av statsråd er at det ikke betyr all verdens, for regjeringens politikk ligger fast. Når det gjelder Ola Borten Moe er det annerledes. Han akter vitterlig å stå for en annen energipolitikk enn det de tidligere Sp-ministrene på denne posten har stått for. Det er nesten som vi hører Jens Stoltenberg og oljegutta i Ap klappe fornøyd i bakgrunnen. Fortsett å lese Oljemannen Ola Borten Moe

Mongstad i stampe

Regjeringens månelandingsprosjekt snubler seg videre og er blitt en flau forestilling. Men når det foreligger en mulig kreftfare, er det uansvarlig av miljøbevegelsen å rope «kjør på».

Bellona-leder Frederic Hauge opptrer som om det mest avgjørende for olje- og energiminister Terje Riis-Johansen, er at Hauge har tillit til ham. Men slik er det jo ikke. Riis-Johansen er ikke avhengig av tillit hos Hauge i det hele tatt.

Det er selvsagt surt for de rødgrønne at de igjen får miljøbevegelsen på nakken. Miljøvernminister Erik Solheim forsøkte å forebygge skaden så godt det lot seg gjøre ved å innkalle miljøbevegelsens representanter til et privat møte der han fortalte at CO2-rensingen kunne bli ytterligere forsinket på grunn av fare for kreft som følge av den teknologien som er tenkt brukt. Frps energipolitiske talsmann, Ketil Solvik Olsen, undrer seg med rette i NRKs Politisk Kvarter over at miljøbevegelsen får nyheten før Stortinget. Men Solheim, hardt plaget som han er i denne saken, ville nå forsøke denne noe uvanlige «metoden». Fortsett å lese Mongstad i stampe

Kompromiss som forvirring

Det er ikke noen poeng for Jens Stoltenberg å snekre et lealaust oljekompromiss som maks kan vare to år. Han må si et krystallklart ja eller nei til olje i Lofoten, hvis ikke blir velgerne sprø av manglende beslutningskraft.

 

«Beslutningskraft» er ikke er honnørord som den rødgrønne regjeringen kan smykke seg med. Derimot er «kompromissvilje» en passende betegnelse for Jens Stoltenbergs mannskap. Ingen regjering har ombestemt seg så ofte som denne. Jens Stoltenberg kan så visst ikke beskyldes for at han har latt det gå prestisje i saker. Han er god til å lytte i diverse retninger og snekre sammen levelige kompromisser. Når en tar i betraktning hvor mye større Ap er enn SV og Sp til sammen, er det ikke grunnlag for å hevde at Ap til stadighet overkjører de to småpartiene de regjerer sammen med.

Jens Stoltenberg er en kompromisskunstner slik Kjell Magne Bondevik var det. En statsminister i en samarbeidsregjering må være god til å snekre kompromisser om en skal klare å holde sammen år etter år. Det hører med til bilde at en kompromissvillig statsminister får kritikk for ikke å være tydelig nok, for sein på ballen, for lite djerv med å kjempe igjennom sitt eget syn og at det tar for lang tid før en konkluderer i saker der det er intern uenighet. Fortsett å lese Kompromiss som forvirring

Dagens målelandings-høring

Regjeringen har ikke noen plikt til å informere Stortinget om en utsettelse som kanskje vil skje, i alle fall ikke når SV knapt ville godta det. Verden over er det CO2-prosjekter som ikke klarer politikerne tidsplan.

Stortinget har i alle fall så mye makt at de kan tvinge olje- og energiminister Terje Riis-Johansen til å avbryte sin reise i Kina for å være med på høringen om CO2-rensing som Stortinget i dag skal gjennomføre. Når opposisjonen vil ha ham inn på teppet i dag, er det for å få bekreftet sin påstand om at regjeringen har villedet Stortinget ved å holde tilbake opplysninger om at et fullskala renseanlegg ikke kunne stå ferdig på Mongstad til 2014. Det vil de aldri få regjeringen til å innrømme. Stortinget blir neppe klokere enn de ble etter at statsminister Jens Stoltenberg måtte gjøre rede for månelandingsprosjektets skjebne i Stortinget 5. mai.

SV insisterte

At opposisjonen forsøker å herje så godt de kan med regjeringen i denne saken, er forståelig. Slik er politikken. Men realitetene i saken er det lite grunn til å bråke om. Statoil har fra dag en av sagt at de ikke tror det er mulig å ha et fullskala renseanlegg klart så raskt som politikerne har ønsket det. Det er SV som har insitert på 2014. De sto så knallhard på dette kravet at Jens Stoltenberg oppfattet det som en betingelse for at de ville være med i en rødgrønn regjering. SV mente de kunne kreve dette, for i bakgrunnen hørte de Bellona rope at ”CO2-rensing ikke er noe problem, teknikken finnes, det er bare å legge penger på bordet og gå i gang”.

Gassnova er staten og Statoil redskap for å gjennomføre prosjektet. Først skal det bygges testanlegg, så skal det testes, deretter skal teknologiske løsninger velges, anbud hentes inn og anlegget bygges. Dette skal skje mens det er full drift ved anlegget. Men regjeringens forutsatte at teknikken skulle være så bra at andre land ville kjøpe vår løsning og kompetanse. Vi skulle vise verden hvordan det skulle gjøres.   Fortsett å lese Dagens målelandings-høring