Stikkordarkiv: klimakrisen

Klimaallianse med storkapital

”Money talks” forstår de seg på i USA. Etter gigantiske milliardtap som følge av stormen Sandy, ser det ut til at forsikringsselskapene kan bli en ny alliansepartner for miljøbevegelsen. På dagens Zero -konferanse kan de glede seg over at de kan amerikanske storkapital med på laget, skriver redaktør Magne Lerø

Den store Zero – konferansen åpner i Oslo i dag. Hundrevis av mennesker skal i bli oppdatert om hvor langt vi er kommet i arbeidet med å begrense klimautslippene, hva som er de største hindringene og hva som kan og må gjøres for å overvinne dem.  Selv om både Jens Stoltenberg og Bård Vegard Solhjell skal holde foredrag, spørs det om det vil komme så mye nytt med hensyn til våre egne bestrebelser for å begrense klimautslippene.

Situasjonen hos oss er at klimainteressen har dabbet noe av de seinere årene.  Det er ikke noe folkekrav at politikerne må iverksette mer drastiske tiltak for å begrense våre egne klimautslipp. Når folket ikke forlanger handling, blir det opp til politikerne hva de vil gjøre. SV og Venstre som har satset sterkeste på miljøspørsmål, har fått lite uttelling blant velgerne. Det ser ikke ut til at klima er en politisk vinnersak. Hvis det er snakk om å øke avgifter eller legge begrensinger på hva folk kan foreta seg, blir bekjempelse av klimautslipp fort en tapersak.

Miljøbevegelsen bør i sterkere grad ta inn over seg at en ikke kommer særlig lenger med politikerne enn det folk er rede til å godta.  Til tider kan det bli i overkant av mas på politikerne. Det spørs om ikke miljøbevegelsen i større grad bør henvende seg til opinionen for å skape økt forståelse og press for å redusert klimautslippene.

Ola Borten Moe

De to siste årene har regjeringen, representert ved olje- og energiminister Ola Borten Moe, med større frimodighet stått fram som en olje- og gassnasjon. Regjeringen har så visst ikke planer om å sette på bremsene inne olje og gass. Det trykkes ikke på bremsene for tiden. Norsk økonomi skal bli enda mer avhengig av olje og gass. Utslippene vil øke i årene framover fordi det går alt for sakte med å få til en effektiv Co2-rensing. Det er brukt seks milliarder for å teste ut rensing på Mongstad. Det er langt igjen. Fra seriøst hold er det blitt stilt spørsmål ved om Mongstad vil ende opp som en gedigen feilinvestering og ikke som en månelanding.

Det internasjonale energibyrået la for to uker siden la fram en rapport som konkluderte med at to tredjedeler verdens reserver av kull, olje og gass må bli liggende i bakken dersom målet om at temperauren, som følge av klimautslipp, ikke skal øke mer enn to grader.  Den slags er en nesestyver for norske olje- og gassentusiaster som ser for seg fortsatt en omfattende olje og gass- produksjon til over 2050.

Klimabevegelsen kan glede seg over at de kan få en ny viktig maktgruppering med på laget. Orkanen Sandy som herjet USA for et par uker siden, ligger en til å bli verdens dyreste naturkatastrofe i løpet av de siste 20 årene.  Skadene Sandy forårsaket kan det koster over 50 milliarder dollar å reparere. Her snakker vi om store beløp som for konsekvenser for amerikanske forsikringsselskap. Sandy har satt fart i klimadebatten i USA.  Det er ikke mange årene siden flommen Katarina gjorde skader for milliarder i USA.  Fagfolkene spår at denne typen naturkatastrofer vil øke på i tiden framover.   

Vi går altså en situasjon i møte der klimakrisen etter hvert vil gigantiske negative konsekvenser for amerikansk økonomi. Forsikringsselskapene vil velte sine tap over på kundene.   ”Money talks” forstår de seg på i USA.  Amerikansks storkapital er høyrøstet. Miljøbevegslen kan glede seg over en ny alliansepartner. 

Miljøajatollah Hauge mot Borten Moe

Er det mulig å få utstyrt Frederic Hauge med en rådgiver som kan gjøre et siste fortvilet forsøk på å få jekket ham ned et par meter? I pur selvsentrering og med krav om at Borten Moe skal krype for ham, stenger «bannbullekaster» Hauge for en tydeligere og bredere miljødebatt.

I går kalte Bellona-leder Frederic Hauge olje-og energiminister Ola Borten Moe en inkompetent løgner. Bakgrunnen var at Borten Moe hevdet at miljøaktører alt for lenge har fått monopol på å definere virkeligheten.

– De kommer ofte med relevante og gode innspill. Men av og til tar de også feil. Og da må man tørre å ta debatten uten at man blir beskyldt for ikke å ha et miljøengasjement, sa Borten Moe til Her og Nå. Han framholdt at fossil energi kommer til å bli en viktig del av energimiksen i Norge. Derfor er det ikke er et spørsmål om vi skal drive på med olje og gass, men hvordan vi kan gjøre det på en mest mulig miljøvennlig måte, argumenterte Borten Moe. Fortsett å lese Miljøajatollah Hauge mot Borten Moe

Kvoteplikt på flyreiser

Frivillighet var et bomskudd. Det er utmerket at regjeringen går hånd i hånd med EU og innfører obligatoriske klimakvoter som vil føre til at prisen på å fly øker.

For et par år siden var det optimismen som rådde når det gjaldt hva nordmenn var rede til for å redusere utslippet av klimagasser. Lars Sponheim sa at hver og en av oss må tenke nøye igjennom hvor mange flyreiser det er forsvarlig å legge ut på i året. Andre var ikke så opptatt av å fokusere på antallet reiser. Det viktigste var at hver og en betalte for det reisene faktisk kostet i form av klimakvoter. Nå skulle hver og en av oss kjøpe kvoter frivillig hver gang vi reiste med fly. Statsministeren kunne fortelle at staten skulle vill gå foran med et godt eksempel og kjøpe kvoter. I nyttårstalen sin oppfordret han alle til å gjøre det samme. Et eget statlig selskap for kjøp av klimakvoter, Klif, ble opprettet. Målet var å selge 70 000 kvoter i 2008. Resultatet ble 1000. Også frivillige organisasjoner, blant dem Fremtiden i våre hender, kan fortelle om en tilsvarende manglende interesse for dette tiltaket. Fortsett å lese Kvoteplikt på flyreiser

Stoltenberg visjoner og motbakker

Månelanding på Mongstad, Norge første land som klimanøytrale innen 2030 og global milliardrulling til rensetiltak i uland- Jens Stoltenberg er blitt mannen med de store visjoner i motbakke og nesten ugjennomtrengelig terreng,

Det ser ut til å bli Jens Stoltenbergs lodd her i livet å måtte bakse med visjoner som det er blytungt å gjøre til virkelighet. I dag er han på plass i Addis Abeba for lede gruppen som skal legge fram forslag til finansiering av klimatiltak i u-land. Målet er at det innen 2020 skal skaffes til veie 100 milliarder dollar årlig. Hvis Stoltenbergs gruppe hadde klart å finne en løsning på finansieringsproblemet, ville det vært kort vei igjen til en global klimaavtale. Men de rike landene står langt ifra hverandre når det gjelder hvordan regningen for klimatiltak skal fordeles.

Jens Stoltenberg kan neppe gjøre seg forhåpninger om noe mer enn å ta noen musekritt i riktig retning. Da han sa ja til å lede denne FN- gruppen, var det større optimisme knyttet til mulighetene for å få på plass en klimaavtale. Nå er det pessimismen som rår. For tiden kan vi bare håpe på at hvert enkelt land gjør sitt for å redusere egne klimautslipp. Men uten en forpliktende avtale og en finansieringsplan blir det ikke skikkelig fart på arbeidet. Fortsett å lese Stoltenberg visjoner og motbakker