”Money talks” forstår de seg på i USA. Etter gigantiske milliardtap som følge av stormen Sandy, ser det ut til at forsikringsselskapene kan bli en ny alliansepartner for miljøbevegelsen. På dagens Zero -konferanse kan de glede seg over at de kan amerikanske storkapital med på laget, skriver redaktør Magne Lerø
Den store Zero – konferansen åpner i Oslo i dag. Hundrevis av mennesker skal i bli oppdatert om hvor langt vi er kommet i arbeidet med å begrense klimautslippene, hva som er de største hindringene og hva som kan og må gjøres for å overvinne dem. Selv om både Jens Stoltenberg og Bård Vegard Solhjell skal holde foredrag, spørs det om det vil komme så mye nytt med hensyn til våre egne bestrebelser for å begrense klimautslippene.
Situasjonen hos oss er at klimainteressen har dabbet noe av de seinere årene. Det er ikke noe folkekrav at politikerne må iverksette mer drastiske tiltak for å begrense våre egne klimautslipp. Når folket ikke forlanger handling, blir det opp til politikerne hva de vil gjøre. SV og Venstre som har satset sterkeste på miljøspørsmål, har fått lite uttelling blant velgerne. Det ser ikke ut til at klima er en politisk vinnersak. Hvis det er snakk om å øke avgifter eller legge begrensinger på hva folk kan foreta seg, blir bekjempelse av klimautslipp fort en tapersak.
Miljøbevegelsen bør i sterkere grad ta inn over seg at en ikke kommer særlig lenger med politikerne enn det folk er rede til å godta. Til tider kan det bli i overkant av mas på politikerne. Det spørs om ikke miljøbevegelsen i større grad bør henvende seg til opinionen for å skape økt forståelse og press for å redusert klimautslippene.
Ola Borten Moe
De to siste årene har regjeringen, representert ved olje- og energiminister Ola Borten Moe, med større frimodighet stått fram som en olje- og gassnasjon. Regjeringen har så visst ikke planer om å sette på bremsene inne olje og gass. Det trykkes ikke på bremsene for tiden. Norsk økonomi skal bli enda mer avhengig av olje og gass. Utslippene vil øke i årene framover fordi det går alt for sakte med å få til en effektiv Co2-rensing. Det er brukt seks milliarder for å teste ut rensing på Mongstad. Det er langt igjen. Fra seriøst hold er det blitt stilt spørsmål ved om Mongstad vil ende opp som en gedigen feilinvestering og ikke som en månelanding.
Det internasjonale energibyrået la for to uker siden la fram en rapport som konkluderte med at to tredjedeler verdens reserver av kull, olje og gass må bli liggende i bakken dersom målet om at temperauren, som følge av klimautslipp, ikke skal øke mer enn to grader. Den slags er en nesestyver for norske olje- og gassentusiaster som ser for seg fortsatt en omfattende olje og gass- produksjon til over 2050.
Klimabevegelsen kan glede seg over at de kan få en ny viktig maktgruppering med på laget. Orkanen Sandy som herjet USA for et par uker siden, ligger en til å bli verdens dyreste naturkatastrofe i løpet av de siste 20 årene. Skadene Sandy forårsaket kan det koster over 50 milliarder dollar å reparere. Her snakker vi om store beløp som for konsekvenser for amerikanske forsikringsselskap. Sandy har satt fart i klimadebatten i USA. Det er ikke mange årene siden flommen Katarina gjorde skader for milliarder i USA. Fagfolkene spår at denne typen naturkatastrofer vil øke på i tiden framover.
Vi går altså en situasjon i møte der klimakrisen etter hvert vil gigantiske negative konsekvenser for amerikansk økonomi. Forsikringsselskapene vil velte sine tap over på kundene. ”Money talks” forstår de seg på i USA. Amerikansks storkapital er høyrøstet. Miljøbevegslen kan glede seg over en ny alliansepartner.