Stikkordarkiv: Knut Storberget

Faremos ryddesjau

Hun ble selv utsatt for et røvertokt og har nå satt norgesrekord i å skifte ut sjefer i forvaltningen.

På julebordet til Norsk Forsiktighetsforening, som for det meste består av jurister, byråkrater og et knippe angstfylt politikere, vil Grete Faremo i år bli tildelt den store «føre var-medaljen» for korrekt utøvelse av habilitetssjekk. I Stortinget derimot vil vi denne uken kunne observere Siv Jensen og Erna Solberg verkende etter å få sette tennene i henne for måten Øystein Mæland ble avviklet som politidirektør på. Men de kommer ingen vei. Faremo har opptrådt formelt uangripelig. Hun er best i klassen. Med en gang spørsmålet om habilitet ble bragt på bane, gikk hun til departementets avdelingen for «bedømmelse av vennskap og andre snurrepiperier» og fikk som svar at hun ikke var inhabil, men «kanskje nesten». Lovavdelingen hadde nemlig fått med seg at det kunne tenkes av Mæland måte slutte, og da var de to vel nære. Men Grete Faremo bedyret at hun ikke en gang hadde begynt å tenke på om tiden for Mæland var ute. Hverken i departementet eller på Stortinget holder de seg med tankelesere. Så det er ikke godt å vite. Det er omtrent som den som på vei ned fra timeteren i badebukse får spørsmålet om en ikke våget å hoppe, svarer at en ikke hadde tenkt på det, men kun var oppe for å se på utsikten. Fortsett å lese Faremos ryddesjau

Styring ved å holde fingre fra fatet

Hvis ikke Grete Faremo akter å holde fingrene fra fatet i det daglige, kan hun like godt legge ned Politidirektoratet og heller opprette en forsterket politiavdeling i departementet. Uansett må antallet politidistrikt reduseres kraftig,

 Justisminister Grete Faremo varsler full gjennomgang av hvordan politiet er organisert. Hun vil gi politidirektøren en ny instruks, skjerpe kravene og klargjøre departementet og Politidirektoratets ansvar. Det er vel og bra. Foreløpig er det bare ord. En kan jo undre seg over hvorfor dette initiativet kommer først nå. Vi har snart i et år visst at politiets innsats sto til stryk. Forklaringen er selvsagt at regjeringen er nødt til å foreta seg noe etter den knusende rapporten fra 22.juli-kommisjonen. Fortsett å lese Styring ved å holde fingre fra fatet

VG-surret om Storberget

VG er storprodusenter av medieskapt virkelighet. I tilfellet Knut Storberget gikk det over stokk og stein for redaktørene Hanne Skartveit og Elisabeth Skarsbø Moen i jakten på å hente ut sakens emosjonelle potensial.

At mediene beskriver en virkelighet som de det gjelder ikke kjenner seg igjen i, er ikke noe nytt. De som vil være aktører i det offentlige rom må lære seg å leve med det. Det er ikke samsvar mellom selvbilde, mediebilde og virkelighetsbilde. Det som er spesielt er at et medium insisterer på at det mediebildet de skaper er det sanne bildet når aktørene og alle andre medier fremholder et annet virkelighetsbilde.

Knut Storberget gikk av som justisminister fordi han var sliten. I februar gjorde han en avtale med kona om at han skulle gå av. De regnet med det ville bli etter valget en gang. Det er gjerne tiden for å gjøre endringer i regjeringen. Så kom 22.juli. Kort tid etter informerte han Jens Stoltenberg om at han ville trekke seg. Jens Stoltenberg ba han fortsette. Alle så at kritikken for dårlig beredskap og at politiet ikke leverte som forventet, gikk inn på ham. Jens Stoltenberg gjorde det klart i Stortinget at det var han, ikke enkeltstatsråder som har ansvaret for 22.juli. Fortsett å lese VG-surret om Storberget

Storberet i voldtektsbølgen

I VG verker de etter lyst til å ta Knut Storberget. Økningen i antallet overfallsvoldtekter gir ikke grunnlag for at Storberget må trekke seg. I ro og mak bør politikerne sammen med fagfolk finne ut av hvilke tiltak som kan virke, ikke drive utspills og demonstrasjonspolitikk.

 

VG har bestemt seg for rette skytset mot Knut Storberget i enda en sak. Nå gjelder det voldtekter. Politisk redaktør Hanne Skartveit skriver i dag at Storberget må sørge for at det er «nok politi i gatene eller gå av». Hva som er nok politi i gatene, vet de muligens i VG. Nå i helgen ble det satt inn 20 ekstra politi i gatene blant annet for å forebygge voldtekt. Likevel ble tre kvinner overfalt og voldtatt. Om tre kvinner ikke hadde blitt voldtatt om en plusset på med 20 flere polititjenestemenn, er det ingen som vet. Det som skjer i Oslo for tiden, er at det er grupper av menn som bevisst søker opp kvinner de vil voldta. Det er ikke lett å dekke byen med politi slik at de ikke finnes steder en som voldtektsmann våger å slå til. Fortsett å lese Storberet i voldtektsbølgen

Storberget den uforsiktige

Det var i og for seg grunn til å be bistandsadvokater roe seg ned etter 22. juli, men Knut Storberget han burde holdt seg unna. Han gå advokat Mette Yvonne Larsen en flott sak å markere seg på

Justisminister Knut Storberget ringte i august bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen, som representerer flere av de etterlatte etter massakren på Utøya, og ba henne dempe kritikken etter terrorangrepet. Slik opplevde i alle fall Yvonne Larsen det. Storberget sier han har snakket med Yvonne Larsen flere ganger og at han ikke i detalj kan huske hva han har sagt. Bakgrunnen for at han tok kontakt er han krystallklar på. Han reagerte på at både Yvonne Larsen og andre fremstilte det slik i mediene at Storberget og andre i regjeringen ikke møtte de pårørende. Det gjorde de vitterlig til gangs. Fortsett å lese Storberget den uforsiktige

Politisk overstyring

 Det er en tendens til politisk detaljstyring som ikke harmonerer med å gi ledere ansvar for å oppnå resultater.

Det skjer en politisk overstyring som skaper mer forvirring enn klarhet

«Vi har ansvaret i navnet, men i gagnet får vi ikke ta det», sier politidirektør Ingelin Killengreen i dette nummeret av Ukeavisen Ledelse. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen følger opp med å si at «det er en økt tilbøyelighet til kortsiktighet, og dermed også irrasjonalitet blant politikerne».

Politikerne bør høre hva to av sine betrodde toppsjefer. Det skjer en politisk overstyring som skaper mer forvirring enn klarhet. Det blir for dårlig ledelse i praksis når daglige ledere ikke får armslag til å oppnå resultater. Fortsett å lese Politisk overstyring

Varsling om mer politibråk

 Ingelin Killengreen vil ikke ha mer kjeft fra riksrefser Jørgen Kosmo for at hun ikke har orden i IT-sysakene sine. De to milliardene hun trenger, klarer ikke Knut Storberget å trylle fram. Det er duket for mer politibråk. 

 På film er det slik at politiet bare kan trykke på noen taster på PCen, og så vips har de full oversikt over personer, bygninger, historikk og situasjoner. Slik er det så visst ikke i virkeligheten. Det er faktisk et snev av steinalder på teknisk side hos politiet. En del it-servere burde vært på teknisk museum og noen fakser burde vært kastet på dynga. Det vil koste godt over to milliarder kroner å skaffe politiet et it-system som fyller dagens krav til oversikt, effektivitet og pålitelighet. Det er over det dobbelte av den en tidligere har regnet med, og det er det ikke tatt høyde for i det budsjettet som er lagt fram.

Hvert år siden 2006 har politiinspektør Ingelin Killengreen pekt på behovet for en nytt IT-system. Men systemer, vedlikehold, signalanlegg, kjøreledninger og den slags står aldri øverst på politikernes prioriteringsliste. Det må bli krise først. Politikerne med Knut Storberget i spissen vil ha mer synlig politi, sterkere satsing både på det ene og det andre kriminalitetsforebyggende tiltak og høyere oppklaringsprosenter for diverse typer lovbrudd. Storberget er blant de beste i klassen til raskt å si at han vil gjøre noe med de fleste problemer som dukker opp. Han vet at om han ikke føre en såkalt aktiv kriminalitetspolitikk, slår Frp til som en hauk mot sitt utvalgte bytte. Fortsett å lese Varsling om mer politibråk

Infokaos om politibemanning

Politiforbundet dokumenteres at det planlegges å kutte bemanningen med ca. 5 prosent, men Politidirektoratet sier det er ukjent for dem. Går det an? Det virker som om Knut Storberget bare serverer prat når han påstår at det satses på politiet,   

I forrige uke meldte NRK at en stor flokk av avgangskullet ved Politihøgkolen kan komme til å gå arbeidsledige utover høsten. Det virker ikke som om politidistriktene rundt om i landet har råd til å ansette de nyutdannede. Ingen fare, dette ordner seg, politiet har fått økte ressurser, fikk vi da opplyst fra Justisdepartementet. Leder i Politiets fellesforbundet, Arne Johannessen sa at han slett ikke var sikker på at det var plass til alle de nyutdannede ut fra de bevilgningene politiet har fått.

Nå har han undersøkt saken – og har fått rett. VG bringer i dag en oversikt som viser at politidistriktene må kutte 440 stillinger de nærmeste årene. Dette er ukjent for Politidirektoratet, skriver VG. Hvis dette er tilfelle, er det ikke til å tro. Politidirektoratet må da kjenne til disse planene og de kan legge sammen tall.

Arne Johannessen har fått sine opplysninger via de tillitsvalgte. De offentliggjør hvor mange kutt det blir innenfor hvert distrikt. Grunnen til nedskjæringen i bemanningen er at det i år må satses 180 millioner kroner på en forsømt IKT-satsing. Politidirektoratet fikk refs fra Jørgen Kosmo for et par måneder siden for at det somles med å få på plass nye IKT-løsninger som en forventer vil gi økt effektivitet. I tillegg kommer høye kostnader knyttet til nytt nødnett. Med lønns -og prisveksten er det meste av de 1,3 milliardene som politiet fikk ekstra på årets budsjett, spist opp.

MiniminiNav

Arne Johannessen sier at Forbundet blir nedringt av ledere som sier det aldri har vært så vanskelig å prioritere arbeidsoppgavene som nå. Sagt med andre ord: Oppgavene står ikke i forhold til de ressursene som stilles til disposisjon. Dette er Nav i miniminiutgave.

Arne Johannessen, politidirektør Ingelin Killengreen og Knut Storberget har konkurrert i langt tid om å gi den mest dekkende beskrivelsen av tilstanden rundt i landets politidistrikter. Arne Johannessen knyttet dette til en kamp for økt lønn i fjor. Da må det som sies tas med en klype salt.

Etter at Arne Johannessen og Knut Storberget ble enige om en avtale som ga polititjenestemennene god betaling for å jobbe en time ekstra i uka, har situasjonen roet seg ned. Da budsjettet ble lagt fram i oktober, kunne justisminister Knut Storberget stå fram som en av vinnerne. Det skulle bli tusen nye stillinger i politiet. Her skulle det satses.

Arne Johannessen beskriver i dag en annen virkelighet. Hvis Arne Johannessen har rett, blir det meningsløst for Storberget å hevde at det satses på politiet og at vi får mer politikraft.

Hvis Are Johannessen har feil, får Politidirektoratet og Justisdepartementet dokumentere det. Virkeligheten må en greie å beskrive.

Flere studieplasser

Antallet studieplasser ved Politihøgskolen er i år rekordhøyt. Dette kommer som svar på at bemanningen er for lav i forhold til de oppgavene som skal løses. Dette var Arne Johannessens hovedpoeng i fjor. Knut Storberget sender stadig ut signaler og beskjeder om hva som skal prioriteres. Det gir mening å tildele politiet nye oppgaver hvis man samtidig legger opp til økt bemanning – og økt utdanning. Men hvis kronene ikke følger med, blir situasjonen håpløs. Da faller Knut Storbergets påstand om at det satses på politiet, død til jorden.

Ingelin Killengreen ser problemet. Hun har bedt om fullmakter til å effektivisere blant annet ved å slå sammen politidistrikt og være tydeligere på hva som må nedprioriteres. Det viker ikke som om Knut Storberget er klar for å gi henne den friheten hun ber om. Sammen må de nå finne ut av hvordan ressursene skal prioriteres. Og så får en gi tydelig beskjed om det.

Killengreen vil ha mer makt

Vil man ha mer politi for pengene, må Knut Storberget og andre politikere holde fingrene fra fatet. Det mener i alle fall politidirektør Ingelin Killengreen. Hun kan få Liv Signe Navarsete på nakken før hun vet ordet av det.

Politidirektør Ingelin Killengreen ønsker mer makt fra politikerne for å kutte lensmannskontorer og politidistrikter. Hun vil at Politidirektoratet skal få utvidede fullmakter til å avgjøre organisatoriske spørsmål i Politi-Norge.

I går overrakte Killengreen en rekke anbefalinger til justisminister Knut Storberget basert på en analyse av erfaringer fra politi- og lensmannsetaten for årene 2002–2008.

Færre kontorer

Her tas det blant annet til orde for at antall lensmannskontor reduseres og blir erstattet av politiposter, flere av landets 27 politidistrikter slås sammen til større regioner, økt fokus på målrettet kunnskapsstyring og kunnskapsstyrt ledelse, teleselskapene må i fremtiden selv dekke politiets utgifter til kommunikasjonsovervåking og flere oppgaver skal løses av sivilt ansatte uten politihøyskole.

-Det er positivt med et stort engasjement for våre saker, men altfor mye av det organisatoriske løftes opp på et politisk nivå slik at det blir unødig tungvint og lite hensiktsmessig ut fra en helhetstenkning om politiets oppgaver og ressursbruk, sier politidirektør Killengreen.  

Arne Johannessen, leder for Politiets Fellesforbund, har tidligere uttalt at dersom ikke Politidirektoratet får mer makt, kan det like godt legges ned. Fortsett å lese Killengreen vil ha mer makt