Stikkordarkiv: konflikt

Når sjefer ikke kan fortsette

Sjefer som er solid skrudd sammen kan orke press og konflikter i lang tid, men når overordnede gjør sjefen til et case, kan det rakne fullstendig. Det er nå i ferd med å skje for rådmannen i Bærum.

Det har stått strid om lederstilen til Marit Langfeldt Ege, rådmann i Bærum kommune, i godt over et år. I en medarbeiderundersøkelse høsten 2010 fikk hun svake resultater på flere områder.  Den gang var svaret at «tiltak var på gang», blant annet ble eksterne rådgivere tauet inn for å få samarbeidet i rådmannens ledergruppe til å fungere bedre. Det har visst ikke hjulpet mye.  Før jul ble en av lederne sykemeldt på grunn av en «uakseptabel arbeidssituasjon over lengre tid». Ordfører Lisbeth Hammer Krogh har også i det siste fått to bekymringsmeldinger som hun betegner som alvorlige. I forrige uke skrev Asker og Bærum Budstikke at striden rundt rådmannens lederstil hadde blusset opp på nytt. Ordfører Hammer Krogh sa da tiden var inne for å snakke med flere av de som er med i Langfeldt Eges ledergruppe. Rådmannen sa det eneste hun kunne si til «Budstikka», at det var «helt naturlig at ordføreren snakket med medlemmene i ledergruppen».  Samtidig sa Langfeldt Ege at de er inne i en god prosess med lederutvikling og at hun tar alle innspill på sin lederstil alvorlig og gjør endringer der hun finner det riktig. Fortsett å lese Når sjefer ikke kan fortsette

Gelius på siste vers

At biskop Kvarme mener Einar Gelius bør trekke seg som prest, er ikke en bombe. Det er ikke det samme som at det er konkludert med at bispedømmet har et arbeidsrettslig grunnlag for å si ham opp.

Med NRK som kilde skriver mediene i dag at sokneprest Einar Gelius kommer til å få sparken. Det er slett ikke sikkert den endelige konklusjonen er trukket. NRK har sannsynligvis dekning for at biskop Ole Chr Kvarme mener tiden er inne for at Gelius trekker seg som prest. Han skal ha sendt ham et brev om det. En biskop har imidlertid ingen myndighet til å avsette en prest. Den myndigheten har Oslo bispedømmeråd. De har ennå ikke fått seg forelagt saken til behandling. Vi kan regne med at biskopen har snakket med lederen av rådet, professor Harald Hegstad. De er nok opptatt av å være på linje. Fortsett å lese Gelius på siste vers

Ballo kastet kortene

 
Ledere må ha tro på at en kan lykkes. Olav Gunnar Ballo ga opp etter ni måneder som sjef ved Rettsmedisinsk institutt fordi motstanden mot det han forsøkte på, ble for sterk.

Tidligere stortingsrepresentant (SV) og lege, Olav Gunnar Ballo, har sagt opp direktørstillingen ved Rettsmedisinsk institutt (RMI) ved Universitetet i Oslo. Han har vært om lag ni måneder i stillingen.

 – Jeg har opplevd arbeidssituasjonen ved RMI som mer krevende enn det jeg på forhånd hadde regnet med. Summen av dette og familiære forpliktelser gjør at jeg har behov for å få redusert den samlede belastningen. Dette er grunnen til at jeg sier opp, sier han i en pressemelding. Det er en grei nok begrunnelse. Han har tydeligvis mistet troen på at han kan lykkes eller funnet ut at han ikke vil betale prisen ved å forsøke å lede fagfolkene ved RMI.

 Lang strid

 Oppsigelsen kommer etter en langvarig og bitter strid om arbeidsmiljøet ved instituttet. Dette er en strid som har pågått siden 2001. Det er både ”gråt og jubel” ved instituttet over at Ballo kaster kortene. Han har støtte fra en del av de ansatte for de grep han tok for å skape et bedre arbeidsmiljøet og endre arbeidskulturen. Fortsett å lese Ballo kastet kortene

Pollestad under beltestedet

Kjell Arild Pollestad og Reidar Voith er eksempler på at sannheten drukner når maktkamper herjer. I NRK lørdag kveld leverte Pollestad et par slag under beltestedet, men styrket sin posisjon.

Reidar Voith har sagt offentlig at pater Kjell Aril Pollestad to ganger har forsøkt å voldta ham. Mer vil han ikke si. Han sier han har forklart seg til Vatikanets Troskongegrasjon og hevder de konkluderte med at hans historie er troverdig. Han har ikke anmeldt forholdet som ligger 15 år tilbake i tid, men har forklart seg for politiet. Politiet skal selv ha tatt initiativ for få brakt på det rene om det kan ha skjedd noe straffbart.

Kjell Arild Pollestad gjorde rede for sitt syn i en artikkel i Aftenposten for vel en uke siden. Han har ikke villet gi flere kommentarer til pressen. Lørdag snakket han ut i NRK. Å la en part i en mulig straffesak komme til orde i en halv time uten at den andre parten får kommentere det som sies, er presseetisk tvilsomt. NRK redder seg imidlertid i land med å opplyse om at Reidar Voith er blitt gjort kjent med det Pollestad sier, men at han ikke vil kommentere saken. Han henviser til at politiet nå har saken til vurdering.

Rødvinskatolikkene

Pollestad behersker TV-mediet bedre enn de fleste. Han formulerer seg uanstrengt, treffende, frekt, vittig, oppsiktsvekkende og underfundig, slik mediene gjerne vil ha det. Han sier han er for makelig anlagt for å drive med vold, at miljøer i Den katolske kirke i Norge nærmeste er blitt asylmottak for reaksjonære konverterte lutherske teologer, at han trivdes godt med å være leder for ”rødvinskatolikkene” i Tønsberg, hevder at motstanden mot ham er drevet fram av misunnelse og bekrefter at synet på homofili har vært et stridsspørsmål de siste tiårene. Han mener Reidar Voith er brukt i en kamp for svekke ham og få ham ut av landet. Fortsett å lese Pollestad under beltestedet

Retten til å krenke

Kritikk og harde meningsytringer har sin plass både i samfunnet og på en arbeidsplass.  En leders oppgave er å holde i gang dialogen, sette sluttstrek når nok er nok, ikke primært å beskytte de nærtagende mot opplevelser av å bli såret og krenket.

 Politikere søker makt. Der hvor makt utøves, pågår det til tider beinharde maktkamper.  Alle sier de går for prinsippet om å skille sak og person. Det oppleves ikke alltid slik for den som står midt oppe i det. Harde personangrep hører også med i politikkens verden. Presset og angrepene mot Thorbjørn Jagland, for å få han til å trekke seg som leder i Ap og slippe Jens Stoltenberg til, var så harde at han endte på sykehus. Den uautoriserte biografien om Lars Sponheim, som ble gikk ut for to uker siden, er full av eksempler på harde maktkamper innad. Sponheim brukte storslegga oftere enn andre toppolitikere.  Flere i Venstre følte seg krenket og såret over det Sponheim kunne finne på å si. Det er grunn til å kritisere Sponheim for flere av hans uttalelser, men det var nå en gang han de valgte som leder i Venstre. Han ville være hardtslående og vant de fleste maktkampene innad i eget parti.  De som ville opp og fram i Venstre måtte ta med i beregningen at Sponheim satt på toppen. De  Sponheim ikke mente var dyktige nok, fikk høre det.  Enten måtte de ta opp kampen, eller trekke seg tilbake, skuffet og oppgitt. Nestleder  Olaf Thommessen våget å utfordre Sponheim, men tapte. Fortsett å lese Retten til å krenke

Sjefer i konflikt

Jon Bolstad i Helse Førde er landets mest utskjelte leder for tiden, og ved Rettsmedisinsk institutt har direktør og ekspolitiker Olav Gunnar Ballo fått fagfolkene på nakken. Man kan kun overleve med en omstridt lederstil dersom en får udelt støtte fra sine overordnede, skriver redaktør Magne Lerø.

Det spørs om ikke Jon Bolstad, administrerende direktør i Helse Førde, må regnes som landets mest utskjelte leder for tiden. Han er manipulerer, trakasserer, står for et terrorvelde, preges av sovjet-holdninger, omgir seg med en fryktkultur, syker folk ned ved maktbruk og reprimander, er årsak til at folk blir sykemeldt, noen har endatil vurdert å ta sitt liv etter å ha vært uten for Bolstad. Det er ikke måte på hva NRK i Sogn og Fjordane kan fortelle. Sykepleierforbundet i fylket med 750 medlemmer sier de ikke har tillit til Bolstad og vil ha en ny leder for helseforetaket. Fortsett å lese Sjefer i konflikt

Når kloke hoder krangler

Ledelsen sa han var en kranglefant og vant i tingretten. Nå reiser en liten professorhær seg og krever at forskere ikke fratas retten til å ytre seg selv det svir og forsurer

En skulle tro at mennesker som kan dokumentere at de har mer kunnskaper i skallen enn de fleste også burde kunne mye om hvordan en skal opptre i forhold til andre. Slik er det definitivt ikke. Snarere tvert i mot, kan en få inntrykk av etter å ha fulgt debatten den siste måneden om professor Arnved Nedkvitnes triste skjebne. I 14 år har han vært i konflikt med ledelsen ved Humanistisk Fakultet tilknyttet Universitetet i Oslo (UIO). I 2008 var UIO lei spetakkelet og avskjediget sin professor i middelalderhistorie. Noe slikt hadde aldri skjedd før i UIOs 200 år lange historie. Nedkvitne protesterte og brakte saken inn for retten. I seks dager ble saken brettet ut i Oslo tingrett. Retten konkluderte med at Nedkvitne hadde brudd tjenestemannsloven ved å ha vist grov uforstand i tjenesten.

Da våknet en liten hær av professorale kollegaer. Nå ble dette en sak om ytringsfrihet og forskeres rett til å si hva de mener uansett om folk blir såret til tårer og provosert til å skrike i sinne. Fortsett å lese Når kloke hoder krangler