Stikkordarkiv: kontroll

Slår tilbake mot Riksrevisjonen

Riksrevisjonen er i ferd med å utvikle seg til et petimeter med tellemani, og Jørgen Kosmo møter sterkere motbør for synsing som ikke holder faglige mål. På tide å skjerpe seg for å unngå vingeklipping.  

«Riksrevisjonen svartmaler bevisst landets sykehus, henger ut ansatte og skaper utrygghet blant pasienter og pårørende». Kraftsalven kommer fra Lars Haukaas, administrerende direktør for arbeidsgiverforeningen Spekter der sykehusforetakene og en rekke statlige og halvstatlige bedrifter og etater er medlemmer. I innlegget i VG arresterer Haukaas  Riksrevisjonen for å ha brukte overskrifter som «Sykehusene trikser med ventelister» og «Pasientene blir lurt» i pressemeldinger de sendte ut i forrige uke i forbindelse med offentliggjøringen av revisjonsrapportene. Fortsett å lese Slår tilbake mot Riksrevisjonen

De forsiktiges kontrollredsel

«Mer kontroll» er tidens melodi. Det fører til at det vokser fram kulturer i offentlig sektor preget av frykt og forsiktighet. Da kan man ikke forvente at PST viser initiativ utover det avtalte når det gjelder å stoppe slike som Anders Behring Brevik for eksempel,

I sin forklaring til 22.juli-kommisjonen sier tidligere PST-sjef, Janne Kristiansen, at PST er preget av en forsiktighetskultur. I rapporten skriver kommisjonen at « organisasjon preges av redsel for kritikk, blant annet som følge av at de lå ned «brukket rygg» i 1996. Mange av de samme medarbeiderne er der fremdeles. Hun synes det er bekymringsfullt at EOS legger seg opp i etterforskningssaker, eksempelvis kamerabruk i en kjellerbod som fikk kritikk». Kristiansen sier rett ut at den måten EOS-rapportene (Stortingets for kontrollutvalg for etterretnings, overvåknings – og sikkerhetstjeneste) offentliggjøres på, er problematisk. Fortsett å lese De forsiktiges kontrollredsel

Kontroll i fri dressur

Stortinget bør skrote sin egen kontrollkomite. Den representerer et sykdomstegn i politikk og forvaltningen og gjør ikke jobben sin.

 Det styringssystemet vi har utviklet over år fungerer ikke som det skal. Byråkratiet er i krise. Fagfolk landet over klager over regel -og rapporteringsåret som er lagt over dem. Det produseres skjerpede krav, mer finmaskede regler og pålegg om dokumentasjon på løpende bånd. Rådmenn står fram og sier de må bryte lover hver eneste dag. Tidligere statsråd Erik Solheim sier det nærmest er blitt slik at en må bryte en lov for å få gjort noe. Revisorkulturen har lagt seg som en klam hånd over forvaltningen. Solheim ber tynt om at «ingeniørkulturen» må komme tilbake, vi må skape, finne løsninger, være kreative, våge nye veie. Etter 22.juli-kommisjonen la fram sin rapport har det steget opp en sukk og et krav fra by og land: Gi oss en ny retning, gi oss nye redskaper, ikke mer av det som ikke-fungerer selv om intensjonene var det beste.

I denne situasjonen er det ille å se hvordan Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité opptrer. I denne situasjonen skulle de drevet med proaktiv ledelse, vist vei ut av uføre, trukket opp nye stier for hvordan vi kan få en ny giv i forvaltningen og våre styringssystemer. Istedenfor gjør de vondt verre. De er blitt et symptom på en sykdomstilstand i vår forvaltning og byråkrati. De er blitt angrepet av «kontrollviruset» og sprer etter beste evne frukt for å snuble i formaliteter og dilldall.

Kontroll -og konstitusjonskomiteen har klart å gjøre seg selv til den viktigste komiteen på Stortinget. Det er de som skaper de sakene som mediene skriver mest om og alle følgelig blir opptatt av. Felles for disse sakene er at det handler om en eller flere personer, fortrinnsvis en statsråd som har gjort noe som er etisk tvilsomt, brutt en lov, satt seg ut over spilleregler eller gjort noe annet kritikkverdig.

Det har tatt fullstendig av de siste årene. 2012 ligger an til å bli «all time high». I år har komiteen fått vist seg på sitt aller mektigste, mest høystemte og gravalvorlige. Det er nummeret før de bestiller fotside kapper og parykker de kan ha på seg på møtene.

Saken er at komiteen opptrer med falsk identitet, som troll med to hoder. De gir inntrykk av å drive kontroll med regler og at vedtak blir gjennomført. I virkeligheten driver de et avansert politisk spill som ligner svarteper. Målet er å svekke en politisk motstander.

Det ble tydelig for alle som ikke er politisk svaksynte i vår da komiteen besluttet «å reise kontrollsak», som det så fint heter, mot utenriksminister Jonas Gahr Støre. Han ba ikke om at hans habilitet ble vurdert i forbindelse med at Felix Tschudi, som hørte til i hans vennekrets, stilte seks millioner til disposisjon til et forskningsprosjekt i Nordområdene som også fikk statlig finansiering. Komiteens leder, Anders Anundsen(Frp) og nestlederen Per Kristian Foss (H), kritiserte Støre i kraftige ordelag for å ha brutt habilitetsreglementet lenge før han hadde fått forklart seg. Det ble vårens største politiske sak. Dagbladet skrev over 50 sider om den. Høringen endte opp i en parodi. Her måtte landets utenriksminister svare på hva han pleide å gjøre på 17. mai og hvem han pleide omgang med. Det førte ikke til noe som helst

Det førte heller ikke til noe da Trond Giske måtte forklare seg om hans forsøk på å hindre av TV2 ble solgt. Her ble Giske den store vinneren og «kvitterte for kontrollen» med å gi Harald Norvik sparken som styreleder i Telenor.

Nå skal komiteen igjen til full mediedekning kontrollere hva Giske har foretatt seg i forhold til styre i Entra. Det kommer garantert ikke noe ut av det heller.

I vinter trakk Audun Lysbakken seg som statsråd fordi har innrømmet at han burde har sjekket sin egen habilitet i en sak og fordi en gruppe jenter med tilknytning til SVs ungdomsparti hadde fått 150 000 i støtte i strid med bevilgningsreglementet. I den forbindelse skaper komiteen i allianse med mediene et inntrykk av at det rene kaos rådet når det gjelder bevilgninger. Alle departementene måtte gjøre rede for egen praksis. Det gikk med arbeidstid for mange millioner for å skaffe fram alle mulige slags opplysninger. Det førte ikke til noe som helst. Mediene dekket knapt saken ettersom den etter hvert ikke kunne henges på noen personer.

Komiteens ivrigste medlem, Per Kristian Foss, sitter som ei ugle i treet sitt og ser kontrollsaker over alt. Eks-politidirektør Øystein Mæland fortalte nasjonen forrige helg at han fikk skikkelig vondt i følelsene sine da Grete Farmo presset ham ut av stillingen ved å erklære seg som inhabil uten å snakke med ham. Dette grep Foss begjærlig og sa at det kunne bli aktuelt å reise kontrollsak om Grete Faremos lederstil. Foss er ustoppelig.

Stortinget må selvsagt kontrollere at regjeringen følger opp det Stortinget har bestemt. Når komiteen misbrukes til å drive politikk, er det fordi det ikke kreves med enn at en tredel av medlemmene kan reise en kontrollsak. Det er for så vid greit, men det må ikke skje under falsk flagg. Det handler om politikk. Derfor bør statsråder innkalles til høringer i den komiteen en sak hører hjemme i og nåværende komite bør endre navn til administrasjon- og konstitusjonskomiteen.

Kommentar i Vårt Land 15 okt

 

I kontroll- og sanksjonsmodus

Regjeringen vil at Nav skjerper kampen mot trygdemisbruk og trygdekriminalitet. I Datatilsynet advarer de mot at Nav opptrer som politi og vil føre oss flere skritt nærmere «Storebror ser deg»-samfunnet. Men når tilliten smulder bort, må det tøffere kontroll til.

Barneombud Anne Lindboe henger seg på en trend når hun i NRK i dag krever at skoler og kommuner som ikke tar mobbing på alvor, blir straffet med dagbøter. Å tro at økonomiske sanksjoner fører til at barn får et bedre skolemiljø, er en skjønn tanke. Men det finnes ikke forskning som viser at straff virker. Et barneombud kan omkostningsfritt foreslå noe slikt. Det viser at hun engasjerer seg og vil ta tøffe virkemidler i bruk. Det gir poeng i viktige kretser, fokus på saken og stjerner i boka.

Det ene drar det andre med seg for tiden. Det virker som om Ap tror det tjener pasientsikkerheten at sykehus som har mange feilbehandlinger som kunne vært unngått, blir straffet økonomisk. Tidligere har Frp foreslått at sykehus hvor sykefraværet er for høyt, også bør få en økonomisk smekk. Stadig er det noen som snakker om at tilsynene må få større muligheter til å bruke tøffere sanksjoner.

Denne sanksjonstenkningen er en blindvei. Det fører oss ikke til målet. Økonomisk straff er ikke en medisin som virker. Det ender med at det man vil oppnå, kommer i miskreditt. Å bli hengt ut offentlig er demotiverende, ikke skjerpende.

Sanksjonsiveren

Vi har lite tro på at denne sanksjonsiveren kommer til å få særlig store praktisk utslag. Det er mer realisme i Aps utspill om en «tøffere linje» og mer kontroll.

Dagen før Hadia Tajik ble kulturminister, la hun i egenskap av leder for det velferdspolitiske utvalget i Aps programarbeid, fram forslag om å tvinge syke og uføre ut i aktivitet.

– Vi vil rutinemessig stille krav til aktiv jobbsøking, kvalifisering og arbeidstrening når det utbetales sosialhjelp, sa hun.

Dette har vi hørt før. Ap har i årevis talt varm om arbeidslinjen. Det nye er at man ser for seg å bruke gradert trygd i større grad. For tiden er sykefraværet under rimelig kontroll. Men trygdeytelsene vokser ubehagelig fort. Her vil Ap ta grep, og det er utmerket.

Tirsdag fortalte den nye arbeidsministeren, Anniken Huitfeldt, at hun vil trappe opp kampen mot trygdesvindel. Det er lenge siden vi innså at vi i stadig mindre grad kan basere vårt velferdssamfunn på tillit. Kontroll må til. Det settes av mer penger til økt kontroll i neste års statsbudsjett. Dette er kostnader til inntekters ervervelse, eller rettere sagt, til lavere utbetalinger. I fjor anmeldte Nav 655 personer for å ha svindlet til seg 117 millioner kroner.

Frp er programmatisk opptatt av å markere at de vil bruke kraftigere lut. De er ikke fornøyd med at Nav skal drive mer kontroll. Frp vil ha en egen trygdekontroll -enhet i politiet. Saker som blir anmeldt, havner jo hos politiet. Hvordan politiet skal organisere seg, bør politiet finne ut av selv. Politikerne bør holde finger fra fatet fordi de ikke har spesielt god greie på organisering av politiarbeid.

Skjær i sjøen

Men det er skjær i sjøen når den nye kontrolliveren skal få flere og raskere bein å gå på. I mai pekte Datatilsynets direktør, Bjørn Erik Thon, på at Nav bruker tøffe avhørsmetoder i sin iver etter å avsløre eventuelle trygdemisbrukere. Han synes Navs «forslag til samtaledisposisjon» minner om politimetoder. Han vil ha mer presise regler for hva Nav kan tillate seg. Nav sjekker Facebook, ringer på hos naboer og tar kontakt med arbeidsgiver for å avsløre om folk tusker til seg penger. Om de også gjemmer seg i buskene, finnes det visst ikke beviser på. Men de har utvilsomt personer ansatt som er særdeles ivrige i tjenesten.

Anniken Huitfeldt vil i løpet av høsten legge fram forslag om at Nav skal få økt adgang til å koble ulike registre. I denne sammenhengen hører legitimasjonsplikt hos legen, innhenting av opplysninger fra revisor og rapportering fra utlendingsenheten om blant annet avslag på oppholdstillatelse med. Bjørn Erik Thon kommer nok til å advare mot utviklingen av et «Storebror ser deg»-samfunn, selv om intensjonen er de beste.

Men det må nok tas grep. Det skyldes ikke minst at EØS-reglene om at folk som kommer her for å jobbe, også skal nyte godt av alle velferdsordningene som gjelder for norske arbeidstakere. Gro Smogeli i Oslo politidistrikt sa til Dagens Næringsliv tirsdag at de rause norske velferdsordningene er en «honningskrukke for kriminelle». Det er ingen vei utenom mer kontroll. Noe annet vil være å se igjennom fingrene med at velferdsordninger blir misbrukt.

Politikerne ønsker seg regler som gjør at utlendinger ikke har rett til en del ytelser på norsk nivå, men at de skal tilpasses inntektsnivået i det land familien bor. Det er lov å håpe, men det virker lite sannsynlig at EU vil gå med på å endre regler fordi «rikingene i nord» synes det koster dem for

www.twitter.com/magnelero

Revider Riksrevisjonen

Detaljfokuset er i ferd med å ta overhånd. Stortinget bør nedsette et uavhengig utvalg som kan gå Riksrevisjonen og diverse tilsyn kritisk etter i sømmene.

Riksrevisjonen er det fremste det norske kontroll- og tilsynssamfunnet har skapt. Utviklingen er ikke til å ta feil av. Politikerne produserer stadig flere lover, forskrifter og retningslinjer. Individer og organisasjoner utstyres med stadig flere rettigheter. Den offentlige forvaltningens plikter øker. Det er stadig flere forhold saksbehandlerne må vurdere og vekte. Det fører til at saksbehandlingstiden øker og byråkratiet vokser. Politisk skjønn blir erstattet med mer detaljerte regler. Poenget er å sikre seg at ingen unytter muligheter til å opptre i strid med forvaltningens ide og grunnleggende forpliktelse. I ytterste konsekvens handler det om å sikre seg mot korrupsjon og misbruk. Fortsett å lese Revider Riksrevisjonen

Støre i klister

Støre blir beundret. Andre synes han er irriterende vellykket og at det er på tide han blir tatt hardt når han ikke bruker både belte og bukseseler.

Jonas Gahr Støre er en politisk stjerne av de sjeldne. Han har i flere år vært regjeringens mest populære statsråd og regnes som Jens Stoltenbergs nærmeste. Legendariske Håkon Lie har for lengst utpekt han til å ta over etter Jens. Støre har skaffet seg en posisjon i internasjonal politikk som knapt noen norsk politiker har oppnådd siden Trygve Lie ble FNs første generalsekretær. I Ukeavisen Ledelses vurdering av nærmere 60 norske toppsjefer, er han på annen plass. Han scorer spesielt høyt på etisk bevissthet, kommunikasjon, evne til å motivere og bygge godt omdømme.

For tre uker siden havnet han i klisteret. Dagbladet avslørte da at han for fire år siden ga seks millioner til en stiftelse som en av hans venner fra barndommen av, Felix Tschudi, var styreleder for og bidragsyter til. Støre var raskt på ballen. Noen timer seinere samme dag inviterte han til pressekonferanse og sa at han ikke var inhabil fordi søknaden kom fra Norges Rederiforbund, at det dreide seg om støtte til forskning i samarbeid med universitetet, at all kunnskap ville være tilgjengelig for hvem som helst og at prosjektet var mitt i smørøyet i forhold til regjerings nordområdesatsing. At en av hans venner var med å finansiere et allmennyttig formål, så han ikke noe galt i. Fortsett å lese Støre i klister

Livsfarlig sikkerhet

Her var det ingen plass for en barmhjertig samaritan. Alle fulgte reglene og ble stående å se på at en mann druknet. De profesjonelle kom for seint.

 

41 år gamle Simon Burgess holdt på å mate svanene i en park i England. Plutselig blåste vinden plastposen hans ut på det lille vannet like ved. Som den veloppdragne mann han var, begynte han å vasse uti for å hente posen. Ute i vannet fikk han et epilepsianfall. Det var andre til stede, så det ble umiddelbart ringt etter hjelp. Kort tid etter kom de noen brannmenn som så mannen ligge å flyte ti meter fra land og på halvannen meters dyp. Problemet var at disse ikke var trent og autorisert til å utføre redningsaksjoner i vann. Det viser seg at redningsmennene som kom til heller ikke var godkjent for aksjoner der det kunne medføre at de måtte svømme. Det var bare å vente til de spesialtrente mannskapene kom. En politimann syntes ikke han bare kunne stå der. Da han gjorde seg klar til å gå uti, beordret sjefen på kontoret ham til å la være. En mann fra en ambulanse ville også hente inn mannen, men han ble kraftig advart siden han ikke hadde skikkelig utstyr. Fortsett å lese Livsfarlig sikkerhet