I årets lønnsoppgjør sier politikerne at menn og kvinners ulike valg skal utjevnes ved at menn godtar at kvinner får mest. En kunne ikke valgt et dårligere tidspunkt for å demonstrere at det umulige er mulig
Norske lærere har tapt lønnsmessig i forhold til de fleste sammenlignbare grupper siden 2002 da det ble gitt et ekstra lønnsløft for lærerne. Det er førstekonsulent i Statistisk sentralbyrå, Thomas Aanensen, som dokumenterer lærernes lønnsutvikling de siste 30 årene. Lektorene, som har minimum fem års utdannelse, tjener i dag 64 prosent av sivilingeniører i privat sektor, mens de i 1973 tjente 83 prosent.
– Vi står overfor en alvorlig rekrutteringssituasjon som burde bekymre flere enn oss, sier leder i Utdanningsforbundet, Mini Bjerkestrand til Dagens Næringsliv.
Hun konstaterer at lærerne ikke tjener på lokale forhandlinger. Lærerne ble i 2003 overført fra staten til Kommunenes Sentralforbund. De protesterte heftig og hevdet dette kunne føre til en dårligere lønnsutvikling. Det ser ut som de fikk rett. Noe av årsaken kan være at de som forhandler for lærerne har gjort en for dårlig jobb. Det har igjen sammenheng med at Utdanningsforbundet kjemper for en mest mulig lik avlønning av lærere. Det er alltid komplisert å løfte alle på en gang. Det gir en relativt bedre lønnutvikling for en gruppe som helhet, dersom man aksepterer større forskjeller innad i gruppen. Den viktigste grunnen til at lærerne har kommet dårligere ut de siste årene, er sannsynligvis at det ikke har vært krise i rekrutteringen eller spesielt mange som har slutter, slik det var for knapt ti år siden. Fortsett å lese Likelønn på sidespor